Mitt første møte med Cavalier King Charles Spaniel, var i 1994.
Det var da min bror og svigerinne kom hjem med en nydelig ruby hannhund fra kennel Cacipi.
Jeg ble helt fortapt i denne herlige rasen som de hadde kjøpt, og mindre ble ikke begeistringen da min bror spurte meg om jeg ville bli med han til Porsgrunn, for han hadde bestillt en til. Denne gangen fra Kavalerens kennel.
Som de fleste av oss vet, så blir en cavalier veldig fort til fler.
Tiden gikk, og jeg ønsket meg virkelig en sånn hund, men da jeg jobbet mye den gangen så ble kjøp av hund utsatt.
Så fort jeg hadde anledning, så var jeg på besøk og hilste på de to hjerteknuserne som het
Daico og Dino.
Først i 2002 hadde vi mulighet til å ha hund. Min samboer Bjørn, og jeg så en notis i avisen der det sto cavaliervalper til salgs, og vi ringte med en gang. Vi ønsket oss en tispe.
Vi fikk komme på besøk til Kirsten Sømåen, for å se på hennes valper, der var det ei tricolor tispe til salgs.
Den lille valpen fikk bli med oss hjem og fikk navnet "Karina", Sømaan`s Rose of Heartbreaker. Og vi ble lykkelige eiere av en cavalier. Hun ble vår lille hjerteknuser.
Da det hadde gått en stund, fikk vi lyst til å vise fram denne flotte valpen på utstilling, hun var jo for oss den fineste hunden i verden.
Det ble mange utstillinger, og etter hvert ble det flere cavalierer. Etter Karina, kom Tommy, Alex, Maja og Ricke i rask rekkefølge. Ut i fra forbokstavene til disse hundene, laget vi vårt kennelnavn.
Bjørn ble desverre syk og døde 31. August 2005, savnet etter han er stort både av meg og hundene. "Karina" var den som sørget mest i hundeflokken.
Karina døde desverre av kreft i Mai-09.
En ny liten hjerteknuser flyttet inn til meg i november 2006, denne gangen en Mops.
Mopsebo`s Black Rosita.
Nå var tiden inne for å prøve en ny og spennende rase i tillegg til mine cavalierer. Valget fallt på en av de svarte valpene til kennel Mopsebo, som eies av Gunhild Johnsen. For meg er selvfølgelig Rosita den beste mopsen i verden, alltid blid og fornøyd. Full av pågangsmot og krutt, kom hun inn i cavalierflokken. Det tok ikke lang tid før Rosita fant sin plass i flokken.
Jeg vil gjøre mitt beste for at Rosita skal få en fin framtid sammen med oss, så håper jeg at jeg får mange fine år sammen med henne.
I 2008 kom " Gudrun " inn i heimen.
Jegerbo`s 2A Gudrun.
En strihåret Dachs som jeg fikk lov til å bli kjent med. Tiden var kommet da jeg kunne tenke meg å bli kjent med enda en ny og spennende rase. Jeg fikk komme på besøk til Roger Åsheim, kennel Jegerbo og se på hans valper. Blant de valpene var lille Gudrun som jeg hentet 2 uker senere :) Cavalierene syns nok dette var litt skummelt til å begynne med, for dette var ei "dame" med tæl. De lurte nok egentlig på hvor lenge hun skulle være her, men det tok ikke lang tid før de godtok henne som en av sine :)
Nå har jeg 3 cavalierer, 1 Mops og en strihåret standard Dachs hjemme. Alle hundene lever sammen med meg inne, og har en helt spesiell plass i hjertet mitt.