Her er hjemmesiden min

Sesongen endelig i gang

Endelig vår, selv om været viser sluddbyger

Og konkurransene er i gang. Første forsøk var Fredrikstad halvmaraton, men det ble miss med problemer i hamstringen.
  Nordmørsstafetten forrige torsdag endte med en grei 1500 meter etappe uten å overbevise.

  Tirsdag var det trening mot Holmenkollstafetten, hvor det ble kjørt fartslek med 200 meter full fart i motbakker.
Etterpå var det klart for Gledesrunden. Beina var ok og jeg klarte å løpe greit 3 kilometer litt under 12 minutter i den kuperte løypa.
  Endelig begynner formen å stige, og etter tre uker med fartstrening føles beina gradvis piggere.

Etter kortere intervaller, blir det nå to uker med lengre drag. Jeg skal løpe berg og dal i 4. etappe på Holmenkollstafetten. Den er 1800 meter og jeg trener mot dette fram til 11. mai.
  Deretter blir det fokus på å dra med farten på lengre strekninger, samtidig som lange turer og utholdenhet må trenes mot maraton og lenger utover sesongen.
HERLIG Å VÆRE I GANG IGJEN!!!

Debut på langrenns-konkurranse

Endelig på tide. I en alder av 53 år var tiden kommet for å debutere på skirenn. Med Skienern på Oppdal like ved der jeg har hytta måtte jeg bare prøve meg. I mål kom jeg, og 42 km. gikk unna på 3,25.

Les mer på dagboken til venstre på siden.

På tide med comeback :-)

Snart et halvt år har gått siden hjemmesiden har vært oppdatert. Det har hatt sin årsak, men nå er jeg tilbake igjen på flere områder

På to uker har jeg løpt mer enn det som har vært snittet per måned siden i høst. Sammen med småskader, jobbet på Oppdal og bodd på hytta og motivasjonsproblemer,
Dette førte til liten glød for å skrive noe på hjemmesiden. Det er også et tidsspørsmål. Så mange ting opptar timene.
Med 165 kilometer sist uke og 105 km. uka før der, er jeg på gang igjen. Føler at det å være tykk og lat ikke helt passer meg på sikt.
      
Jeg har ikke vært helt borte kondisjonsmessig, og har deltatt på lokale løp og Bislett 24-timers 1. desember. Men etter det tok jeg helt fri. Først i to uker, men så ble jeg syk og nesten hele desember gikk før jeg var i gang igjen.
Da hadde vekta steget med 6 kilo forhold til normalen. Jeg trodde med trening på nyåret at kiloene skulle rase av meg igjen på et par uker.
Men i starten ble det mest skigåing og et lite avbrekk med en skade. Men etter at jeg kom tilbake til Kristiansund midtveis i januar, har løpingen igjen stått i fokus.

Og gjett om jeg har kost meg. Ene økta etter den andre har glidd unna med stadig større overskudd og glede. Hofta har også vært snill, og det har vært moro å trene igjen.
Klart at når jeg bor på hytta og det er 15-20 minus ute, er det både vanskeligere og tyngre å få trent så mye.
Nå har jeg mølla i huset hjemme, kan trene fart inne i en hall med Norodd, og løpe i 0 grader og nesten snøfrie veier. Derfor var det ekstra hyggelig å skulle ta en tur rundt Frei og Kristiansund igjen. Og det ble søndag litt av en tur med to cm. nysnø og delvis sol. Endelig fikk jeg trent en hel maraton igjen på knapt 4 timer

Selv om jeg en stund har tenkt å satse litt mer aktivt igjen, har jeg ventet med å sette oppkonrete mål og løp jeg skal delta utover sesongen. I fjor ble det ofte slik at jeg hadde lyst på det ene løpet etter det andre, men så ble det problemer med treningen og sviktende motivasjon.
Nå er jeg klart til å sette mine mål og har en fin liste av aktuelle utfordringer.
Hovedmål blir å komme på et bra fysisk nivå igjen, som forbereder meg til neste sesong når jeg kommer i klasse V55

Det som er helt klart er at jeg må få løpt minst fem maraton på norsk jord og tre ultra løp. Fjoråret ble uten noen form for heder for slik deltakelse, Ingen maraton på et helt år er lenge siden sist, men jeg gjennomførte fire ultraløp hvor to var i Norge.
Kommer straks tilbake til mer konkrete planer, men kan røpe at det ligger an til at den første konkurranse blir en debut. Det er ikke med joggesko....

Bildet viser mine nye terrengsko som passer meg ypperlig. De føles som joggesko men har gore-tex og har solid men ikke for stiv såle. De skal bli mye brukt!

Topp med snø på toppen

For andre gang kunne jeg ta på meg den attraktive Finisjer-vesten i Chamonix natt til lørdag. Jeg hadde fullført nok en gang med stil rundt Mont Blanc.

Jeg valgte å starte for tredje gang på CCC, som er den korteste distansen mellom Italia, Sveits og Frankrike i alpene. Kanskje kunne jeg tatt TDS som er noe lenger og krevende, men samtidig trivdes jeg så godt med løypa at jeg ville ta turen en gang til.
  Samtidig ble det kanskje litt mye rutine over planleggingen, og dermed litt mindre giret tidlig på året. Samtidig har det utover sommeren blitt mer og mer tanker om løpet, og de siste ukene ble jeg veldig fokusert.
  Denne gangen ankom jeg og Åse Irene kvelden før. Det ble litt hektisk, og det å sitte på fly og bil fra Zurich en hel dag før løpet er ikke helt topp. Sett i ettertid var det kanskje ikke det lureste.
  Tok siste bussen 08:30 og var på plass under en halvtime før start. Det var sent og lite tid til annet enn å stille seg opp. Kom på å skru på GPS-klokken men den hadde problemer å finne satelitt. Måtte bare starte klokka på startskuddet, og det tok en halvtime før den gikk i orden og målte rett høyde og fart.
  Som vanlig ble det mange som løp raskt i starten, og jeg holdt grei tempo. Det ble raskt bratt, men vi slapp unna første topp Tete de la Trouche p.g.a. snø. Dermed tok det ikke langt å løpe til Arnuva med mye stemning som vanlig.

Litt mat ble det før neste etappe opp på Grand Col Ferret lå foran. Som vanlig var det bratt og både jeg og andre brukte lang tid opp. Lårene kjentes litt tung men leggene fine. Litt småsvimmel mot toppen, kanskje med høyden av været?
  Mot toppen ble det snø og tåke, men det var bare spennende syntes jeg. Hadde tights, skjorte og tynn jakke uten å fryse.
Ned igjen gikk det greit uten så stor fart mot La Fouly. Så fram til lang strekning medover mot Champex Lac, men så var ruten endret noe. Likevel en fin reise i bra driv. Opp til matstasjonen ble det også ny rute og veldig bratt opp.
    Herfra ble det etter noe mat flatt bortover, nedover, før det bar oppover igjen. Så ble det en tøff tur opp lia mot Bovime og stopp inne i et fjøs.
Her var det 5 cm. snø og sørpete lenger nede. Det gikk greit nedover mot Trient og så fram til å møte Åse Irene. Her ble det kvarter stopp og så rett oppover fjellet igjen. Bratt og tungt. Litt hardt, men greit å se høydemeterne gå opp.
Også på Catogne var det snø men greit nok om beina begynte å bli tung. Med lys tok jeg meg til Vallorcine og så snart mål.

Siden siste topp Tete du la Vents ble droppet var jeg spent på løypa. Fra Col des Montets bar det nedover på venstre side av dalen i lett tempo. Men det bar også litt opp og beina ble tyngre. Plutselig sluknet lykta og måtte bruke reserve som var dårligere. Dermed ble det mer gåing for å se på ujevnt underlag. Så Chamonix men så forsvant det igjen. Det tok tid og jeg lot løpere passere uten å stresse. Til slutt hadde vi passert sentrum og tatt ekstra runde. Løp lett uten stort tempo inn til mål og jublet fornøyd over å ha gjennomført.
15,34.24 var greit, og plassering nr 12. i klassen og 295 totalt var bedre enn fryktet. Jeg kunne fornøyd ta på meg den flotte vesten igjen

Klar for nye topper rundt Mont Blanc

Så er jeg klar for tredje runde rundt Mont Blanc. Etter ett års pause er jeg igjen klar som et egg til å gjøre mitt beste, og forberedelsene har vært gode.

Etter å ha sett tilbake på treningen i forkant av suksessen for to år siden, er jeg ikke direkte bekymret.
Selv om treningsmengden denne sommeren ikke har vært så høy som ønsket, er det lagt inn betydelig flere turer som ligger opp mot de utfordringene som møter meg.

Mens jeg for to år siden hadde Rallarvegløpet, en fjelltur opp og ned på 4,5 time og noen kortere fjellturer, har jeg denne sommeren hatt 1-2 langturer i fjellet i uka. Det har blitt en håndfull turer over 4 timer.
Rallarvegløpet er god trening også i år, og det har blitt mange tretimersturer med tildels bratte stigninger.
Samtidig er erfaringene fra to år tilbake nyttig for å kunne få god gjennomføring. Jeg vet hva som møtes av opp- og nedturer, bokstavelig talt.
Likevel var den viktigste suksessen i 2010 min motivasjon, og den utrolige konsentrerte fokus som jeg hadde. Tidligere har jeg strevd litt med fokus og vilje til å gjøre et bra løp.
   Men de siste ukene har tankene gradvis biltt mer og mer blitt preget av viljen til å komme meg gjennom og til mål. Og de siste dagene har lysten til å løpe steget betydelig, og nå kribler jeg etter å løpe.

Siste langtur fredag kveld føltes veldig bra, og etterpå var jeg like opplagt og fin. Selv om det kommer nervøse rykk i rykk, hofte eller andre steder, er dette riktige nervøse trekk som hører med.
Selv om jeg høres veldig optimistisk og positiv ut, betyr ikke det at jeg er for opptatt av tid og resultat med plassering.
Allerede har jeg vist at med å bli nummer 185 av over 2000 deltakere i 2010, har jeg kvaliteter til å kunne hevde meg. Nå blir det forhåpentligvis bedre vær, og ut fra tidene som ble prestert i fjor bør jeg kunne komme i mål noe tidligere enn de 18 timene jeg sist brukte.
  Samtidig kan det godt skje at jeg løper et par timer raskere, men kommer på en dårligere plassering fordi jeg takle de dårlige forholdene sist så bra.

Først og fremst er fokus også denne gangen å gjennomføre med stil og på en måte som gir den gode føleslen slik som sist. Så får tid og plassering bli som det blir

Herlig helg på Rallarvegen med venner

En flott opptur, og så en liten tur nedover! Det er oppsummeringen av årets utgave av Rallarvegløpet. Jeg løp jevnt begge dager, og hadde gode opplevelser. Likevel var det tydelig å merke at dårligere treningsgrunnlag gir dårligere fart og litt mindre styrke til å hevde seg i løpet.
Se mer i dagboken som finnes til venstre på menyen:

Deilig med vår

Etter en lang vinter med mange gleder og sorger, gjør det godt å kjenne sola brenne på kroppen. Det får hodet til å tenke positive tanker, som igjen påvirker resten av legemet. Optimismen er tilbake
 
Tiden går, og snart er det sommer. Våren ble ikke akkurat som tenkt, men hva blir slik vi planlegger?
  Etter en lang vinter med mye skigåing, skulle jeg etter påske begynne å komme i løpeform. Men at søskenbarnet Harry forsvant på fjellet i påsken, og funnet et par uker senere, har satt sitt preg på tilværelsen.
  Å få ta farvel med en slik kjernekar var både sterkt, og godt samtidig.
Samtidig ble forsøk på å komme i løpeform trosset av ulike plager i kroppen. Og oppkjøringen til Ålesund maraton førte til veldig ond hofte. Til slutt måtte jeg bare innse at dette måtte droppes. Surt, men likevel nødvendig.

Samtidig måtte jeg tenke meg om for fortsettelsen. Motivasjonen har vært midt på treet en stund, og nå var den laber. Ønsket nesten å legge joggeskoene på hylla. Derfor tok jeg beslutningen om å ta flere ukers pause fra løping.
  I stedet fokuserer jeg på styrke, spenst og øvelser som gir hele kroppen godt. Samtidig må jeg motivere meg på kommende løp om jeg skal stille.
  Etter hyttetur fra 17. mai med en herlig skitur til Svarthetta med bar overkropp på toppen, har lysten kommet gradvis tilbake igjen.

Etter en legesjekk med tanke på deltakelse i Mont Blanc, er det ikke noe feil med selve kroppen. Når også hofta begynner å kjennes bra ut igjen er det ikke kroppslige ting som hindrer meg. Nå må jeg gradvis bygge motivasjon til å trene nok til å stille opp i Rallarvegløpet og Ultra-trail du Mont-Blanc. 
  Ut uka skal jeg trene rolig alternativt uten løping, før jeg starter gradvis. Så får jeg se på formen om jeg stiller opp på korte lokale løp for å tenne mer gnist, og bruke det som fartstrening. Jeg innrømmer at 52 år er ingen pensjonsalder for en langløper, og jeg trives fortsatt i bevegelse.

Kondis hederstegnet

Med stor ærbødighet, og ikke lite overraskelse ble Helge Fugleseth og jeg oppropt for å ta i mot Kondis hederstegnet under landsmøtefesten lørdag kveld.

Dette var noe jeg ikke hadde tenkt over som noen mulighet, så derfor ble det så overraskende. Riktignok har jeg vært distriktskontakt for Kondis i Møre og Romsdal i minst 15 år og jobbet for organisasjoen en del, men likevel.
  Det ble en hyggelig og minnerik fest med mange kjente venner. Lørdag var det landsmøteløp 6 kilometer. Her klarte jeg 24,31, noe jeg var bra fornøyd med i vind og med lite oppladning med fart.
  Søndag dro jeg alene på en lang løpetur opp til Grefsenplatåen, gjennom Nydalen og mot Sognsvann, før jeg løp videre mot Holmenkollen. Der snudde jeg og løp rett strekning nesten tilbake til hotelle. Det ble nesten 3,5 times tur i fin sol og flotte forhold med stort sett bar asfalt.

Kondis-jubileum med løping

50 år er gått siden Kondis ble startet opp. Jeg var da bare to år gammel. I dag er jeg med på jubileum, og kunne løpe jubileums-løp på 6 kilometer.

To måneder er gått siden sist konkurranse. Derfor var det godt å teste formen igjen. Fredag kveld gikk turen til Oslo og Helsfyr hotell for landsmøte i Kondis.
Lørdag går med til saker og feiring av 50-årsjubileet. Men først må det løpes.
  Siden nyttår har treningen gått jevnt, men med ikke de store mengdene. Ulike årsaker kan være til det, men er er perioder i livet det må jobbes litt ekstra for å få opp mengden.
  Farting til hytta medfører mer avbrekk i uka, og en del skiløping. Det kan gi overgang for å få til løping. Men framover må mengden opp før TEC om snart to måneder.
  Derfor er det greit å møte andre løpere og teste formen. Siden det var litt rusk i starten på uka, ble det 5x 1000 meter på møtte torsdag. Dette ga ny optimisme. Derfor føltes ikke formen så verst likevel lørdag med sol, men noe vind midt på dagen.

  Starten gikk lett og greit, men raskt nok. Motvinden og bakken kjentes, men farten var god. Med to runder ble det litt tøffere ut på andre runde med motvind og motbakke igjen. Men siste 1,5 km. tilbake klarte jeg å skru opp tempoet og kom i mål på 24.31. Normalt skulle jeg klart under 24 minutter, men ut fra forholdene viser det at hurtigheten ligger der i bånn og kan fremkalles med mer tempotrening.

Herlig vinterføre på Oppdal!

Januar har gått unna i en fei. De to første ukene ble det ikke så stor mengde som ønsket. Men de to siste har blitt bedre, og sist helg ble nydelig med vinter ved hytta på Oppdal.
  Etter tre kvelder med times kveldstur med hodelykt, ble det skitur i dagslys lørdag. Søndag ble det enda flottere. Med oppkjørt løype fra Nerskogen til Skaret og Gjevilvatnet, ble det en lang tur på flotte løyper. 
Turen gikk videre oppover mot fjellet og over 1000 meter til Langkjønna og så inn på samme løypa tilbake igjen.
  Nesten som påskestemning med sol og 5 minusgrader. Lysere dager og flotte forhold gir drømmer om mange fine skiturer framover. 3,5 times aktiv skigåing var deilig, selv om det kjennes litt på kroppen.
  Nå blir det noen dager med løping, før det igjen kan bli tur til hytta og skiturer!
Bildet er fra løypa ved Skarvatnet.

Tragikomisk slutt på løpeåret

Ålesund nyttårsmaraton skulle bli en god avslutning på maratonåret. Målet var å prøve på årsbeste. Så endte det i stedet med årsverste og bare tre maratonløp av mine 66 løp som har vært dårligere...
3.49.47 føles nesten som gåfart for meg. Ingen vits å skylde på alder og alt annet. Den direkte årsaken er nok forkjølelse. Julaften morgen kjente jeg litt i halsen.
Utover i jula ble det forkjølelse og dagen før maraton var jeg tett i nesen og mistet all smak i munnen. Verst var det at det ble ingen løping de siste fem dagene, men noen gårturer.
Lurte på om jeg skulle droppe reisen til Ålesund, men fant ut at jeg manglet ett løp for å få fem på norsk jord. Med merket sju år på rad ville jeg ha den åttende.

  Optimistisk håpte det skulle gå brukbart likevel og følte farten rundt 4:30 var grei. Men etter 15 km. var det stopp og beina hadde spenst som to potetsekker. Kneet begynte å verke, ryggen ble øm og lite fungerte.
Farten gikk før halvveis over 5-tempo og etter hvert rundt 6-fart. Det føltes veldig sakte og kjedelig. Det gjaldt bare å ta seg fram. Men kroppen føltes ikke mer syk og jeg prøvde å løpe hele veien. Alene som vanlig. Det var godt å komme i mål, selv om smerter ikke var direkte problem annet enn for det mentale.
Jeg klarte tross alt å bli klassevinner og vant også uttrekkspremie etterpå. Møte med gode venner var også kjekt. Likevel følte jeg at dette bare ble et pliktløp og at gleden manglet litt. Kanskje vart dette løpet et symbol på følelsen jeg har hatt den siste tiden med at løpingen har blitt litt plikt og lite lyst. Lite mengde i desember er nok et faresignal, så nå må det andre boller til på nyåret

Ny herlig fjelltur fra hytta

En ny herlig løpetur i fjellet ble det i dag. 4 timer over 1000 meter er deilig

Med utsikt for at det ble snø til helga, var det ikke så fristende å dra på hytta som planlagt. Da så jeg i stedet på værvarselet at det var strålende sol mandag og tirsdag og uten snø i høyden.
Dermed begynte jeg å leke med tanken. Mandag laget jeg to saker i byen og så skulle jeg til Tingvoll. Da var jeg halvveis på vei til hytta. Tre artikler å skrive ut krever nesten en arbeidsdag. Det kunne jeg jo gjøre på hytta

  Tanken ble til virkelighet, og da jeg fikk oppdrag i Tingvoll onsdag formiddag, var saken biff. Jeg hadde ikke noe å tape, men alt å vinne.
Mandag kveld ankom jeg hytta og fikk varmet den opp mens kaffe og brødskive ble fortært. Tirsdag gjorde jeg litt jobb før jeg ved 11-tiden la i vei oppover fjellet. Det gikk raskt over 1000 meters høyde, og her var det nydelig. Tørt og fint løp jeg fra topp til topp rundt i Trollheimen. Fra Skarvatnet dro jeg mot Gjevilvatnet, men ikke ned mot vatnet. I stedet ble det fra Gråhammaren til Trollkyrkja og over dalføret mot toppen av Høghøa på 1304 meter. Deretter fulgte jeg toppene på rekken mot Nerskogen.
  Nedover møtte jeg på hele tre reinsflokker, og også mange ryper som fløy opp i sin hvite drakt mot høstfarget natur.
Så tok jeg av og krysset dalen mot toppen av Nonshøa på 1205 meter. Så gikk det derfra rett ned mot bilen hvor jeg var på akkurat 4 timer

At jeg løp over tre timer søndag gjorde at beina virket litt tung i starten, men ble bare bedre og bedre. Jeg fikk virkelig løpelyst og koste meg i sola. Litt gåing opp mot de største toppene, men ellers ble det stort sett løpesteg.
Litt småøm i kneet og ene hælen, men ingen problem. Etterpå kjennes det bra og det er kjekt med en del flotte bilder av høyfjellet nesten uten snø 22. november

Hytta gir energiske muligheter

Med hytte på Oppdal blir det muligheter for trening, aktivitet og bruk av energi på mange måter. Både i skogen og på fjellet kan jeg boltre meg!

Etter en ukes pause, var det godt å begynne å trene igjen med utgangspunkt på hytta. Første helga etter Atlanten maraton ble det en to timers tur i ltt snø.
  Så ble det sist helg en tre timer rundtur som virkelig ble flott. Det ble en time på grusvei, før det bar oppover fjellet på stier og lyng. Med sol som ga gul lyng og vegetasjon ble det herlig å boltre seg med løpesko i opp mot 1100 meters høyde.
Jeg kom fram til hytta akkurat på tre timer som avtalt. Det er moro å ta seg fram over store områder og komme fram som avtalt.
Etter den flotte turen ble det mat og så båltenning i måneskinn. Jeg håper på flere flotte turer, men vet ikke om snøen blir neste som underlag.
Også i Kristiansund har det blitt flere fjellturer, og det kan bli flere før vinteres setter inn. Uansett blir det mye terrengløping om det ikke blir ski under beina

Sesongens siste ble til seier!

Så er sesongen over for denne gang. Det endte godt med seier på Atlanten maraton. Men jeg har mer å hente på tider!
Med 3.18.04 ble det en seier med god margin lørdag 29. oktober. Jan Roger Hagen debuterte og la i vei først. Vi var 3-4 som fulgte bak, men jeg hadde god kontroll da Hagen bare hadde en runde ledelse utover.
  Debutanter pleier å få problemer mot slutten, og jeg holdt jevnest mulig fart rundt 4.30 per km. Men det ble litt saktere. Hofta var litt stiv og formen er ikke som den har vært.
  Lysten til å trene har nok skrantet litt. Derfor var ikke forventningene for store, men hadde håp om godt under 3.15. Tidlig så jeg at det ble utfordringer.  
 
  Men jeg holdt motet godt oppe og hadde det egentlig ganske bra med 17 deltakere på startstreken. Som arrangør går det litt krefter til annet enn egen løping. I dagene før løpet fikk jeg litt øm rygg, og utover løpet skulle det kjennes. Med stiv hofte ble ryggen gradvis mer anspent. Etter halvmaraton på 1.35 ble det mer ømt og jeg fikk litt problemer med teknikken. Roet derfor litt ned for å få overskudd til siste 10 runder.
  Ca rundt 70. runde gikk jeg i ledelsen og følte meg derfra aldri truet. Det var løping med full kontroll, selv om det ikke gikk så fort. Forsøk på å presse opp farten mot slutten ble vanskeligere enn ønsket. Først på siste runden klarte jeg å presse meg, og trodde på under 3.18. Men det endte med fire sekunder over.
  Hadde jeg hatt mer kamp mot slutten skulle jeg nok klart ett minutt bedre, men det var greit nok ut fra forholdene. Været var fint med 12 grader og nesten uten regn.
 
Nå starter tankegangen og forberedelsene til neste sesong, hvor jeg har klare formeninger om hva som kan bli bedre

Nesten ny pers igjen

Etter noen dagers usikkerhet, følte jeg kroppen var på vei til noe da jeg møtte til Torvikbukt rundt. Nå var oppmersomheten mest rundt den nye hytta hvor vi var fra fredag til lørdag. Men med startnummer er det fokus på løping.
  Etter god oppvarming ble det noe regn ute og løping inne. Men da løpet startet var det oppholdsvær nesten. Men løypa var våt. I starten på asfalten gikk det som vanlig raskt godt under 4-tempo. Det gikk greit og oppover motbakken holdt jeg jevnt tempo. Også nedover før hoppbakken funket kroppen bra, men følte jeg ikke klarte å strekke helt ut i steget. Oppover løp jeg hele veien uten problem, og på toppen hadde jeg krefter til overs.
  Så på berg og dalbane klarte jeg å gi på uten den helt store toppfølelsen. Men jeg presset på helt fram til siste topp. Nedover måtte jeg ta i for å strekke ut og få opp farten. Men det gikk ganske greit og i mål på 57,12 var jeg passelig godt fornøyd. Problemet var et fall 4 km. før mål som ga øm hofte og rumpe. Uten den ville jeg kommet på 56-tallet. Uansett var det nest beste tid gjennom 19 år og jeg har grunn til å være fornøyd med innsatsen på en middels dag.

Klar for maraton og ferie!

Søndag er det alvor! Oslo maraton har vært et av sesongens hovedmål i år, og nå gjelder det

Opptakten har vel ikke vært helt perfekt. Mye jobbing og andre oppgaver har tært litt på kreftene, men nå er det fullt fokus i fire dager.
  Tidligere i år har fartstreningen og konkurranser bidratt til god tempo i kroppen. Så har jeg 6-timersløpet og flere lange turer som gir utholdenhet. Nå gjelder det å forene fart og utholdenhet.
  Skulle fått trent litt mer på å holde god tempo over tid, men forkjølelse og andre ting har skapt problemer. I stedet for tempo på vei har jeg hatt flere fjellturer for å få sting i muskulaturen (bildet). Nå er ei ond hoft og litt øm rygg det som gjenstår å få bukt med. Går det i orden, håper jeg å holde jevn fart mot under tre timer. Det positive er at vekta taler til min fordel

Men å få medalje i klasse 50-54 år kan bil tøft. Flere meget gode løpere er påmeldt, og som i utgangspunkt er bedre enn meg. Derfor tenker jeg kun på min egen løping hvor jeg må få det til å flyte bra med glede som fokus.
  Og fra maraton går turen rett til Gardermoen og en ukes ferie i Korfu, Hellas med fruen. Etter mye jobbing og travle dager blir det godt med litt fri

Ny hytte gir turmuligheter!

Så har jeg blitt den stolte eieren av en flott tømmerhytte på Oppdal. Litt utenfor sentrum og slalåmbakken, men midt i et eldorado av turmuligheter. Her kan det gåes på ski, løpes på grusveier, lett terreng og topper på over 1600 meter ikke langt unna

Dermed kan jeg få større muligheter til å trene meg opp til god ultra-trail form. Neste år blir det mer fokus på løp som Rallarvegløpet og Ultra-Trail de Mont Blanc, og mindre på maraton og kortere.
  Dette gir også muligheter for treningsopphold med løping. Samtidig ser jeg for meg muligheter for å kunne samle flere til treningsturer

  Nå ser jeg for meg invitasjoner til kanskje en vinterhelg i mars for folk som vil være med på flere lange skiturer.
  Så ser jeg for meg treningsleir ut på våren/sommeren. Om det blir på helg eller flere dager i sommerferien får vi komme tilbake til. Men det er snakk om invitasjon for inntil 6 personer utenom meg og Åse Irene. Brukes det i tillegg telt kan jo flere bli med.
  Da tenker jeg et opplegg der vi kjøper inn mat og drikke som skal til i løpet av treningsleiren, og så betaler deltakerne et beløp som dekker utgiftene.

Her kan vi legge opp til en dag med 3 timers rolig løpetur på grusveier og stier, og så neste dag en 5 timers fjelltur med topper. En fartsøkt er også mulig å legge inn. Dette er bare foreløpige tanker, og tilbakemeldinger om interesse, opplegg og tidspunkt ser jeg gjerne komme

Fjellheimen, her kommer jeg

Nedtur i Freikollen Opp

Å løpe oppover er artig. Men med kroppen fullstappet av masse arbeid og andre tanker i hodet, blir det gjerne litt for stresset. Slik ble det da jeg løp Freikollen Opp. Dilemmaet var at jeg gjerne skulle løpt Trondheim maraton. Men Freikollen Opp gikk samme dag, og som medarrangør måtte jeg stille opp.
  Siden det gikk greit med tidtakingen som Norodd står for, ville jeg løpe selv. De første tre km. flatt gikk greit, selv om et stort felt foran åpnet veldig fort.

Men fra nummer 15 i starten lå jeg rundt nummer 10 da vi begynte på stigningen. Jeg tok igjen en gruppe foran meg og hadde heng på en mulig 3.plass. Likevel innså jeg snart at det ble problemer. Jeg fikk hold i siden og gruppen foran dro fra. Gradvis gikk det saktere, og siste strekningen hvor det er fint å løpe lette steg ble stadig tyngre.
  Derfor måtte jeg bare ta til takke med 9.plassen. Tiden på over 53 minutter er flere minutter svakere enn jeg hadde håpt på. Tror nok det er mulig for meg å løpe under 50 minutter i denne løypa, spesielt om det ikke er så bløtt.
  Etterpå dro jeg på fjelltur på Mælen sammen med kompisen. Så kom forkjølelsen og skapte krøll ei hel uke....

3.plass på Flemstubben

Uten forventninger og med lite opplading, ble det en overraskende 3.plass i Flemstubben. Løpet som starter med 3 km. motbakke, flatt, så lang bakke ned, og bratt bakke opp til mål.
  10 kilometer er ikke langt, men det er artig med slike løyper. Det er tre år siden sist, og usikker på form og dårlig vær ga liten optimisme. Derfor var jeg veldig avslappet. Etter to dager uten trening var beina myk men kanskje litt slapp.

  Men da starten gikk løp jeg lett og uanstrengt oppover. Dro fra lagkompis og tok igjen han som lå på 3.plass ved toppen av bakken. Deretter var det ingen verken foran eller bak å se. Jeg løp mest mulig fornuftig, og prøvde å ha krefter til bakken. Det gikk ganske greit, selv om jeg tok i på vei ned. Første del av bratteste bakke gikk lett, men den er seig og farten vanskelig å holde. Men jeg holdt fin stil til mål og ny pers på 41,09.
  Jeg var fornøyd med å være tredjemann, vinne klassen jeg var alene i ogen god tid. Det viser at jeg har fart i kroppen uten rett oppladning. Så var det å gjøre jobben som journalist og finne andre å skrive om. Også det gikk bra, så dagen var fin

Flott norgesrekord med dårlig innsats

Med 134 personer på startstreken, ble NM 6-timers på Romerike det største ultraløpet i Norge gjennom tidene. Det var derfor hyggelig å være med, men gleden varte stort sett bare et par timer.
  Formen var i utgangspunkt topp, og forventningene bra. Men jeg var likevel forholdsvis rolig ved starten. En litt øm hofte og forkjølelse tidlig i uka var eneste mørke skyer på himmelen.

Etter drøye to timer i 4:45-fart som planlagt, ble jeg med et par løpere i et litt høyere tempo. Kjente jeg måtte ta litt i, og etter tre runder slapp jeg dem. Da begynte kroppen å merke at det ikke gikk så lett. Derfor roet jeg tempoet fram mot 3 timer og var da nede i 5-tempo.

Men overskuddet jeg håpte på skulle komme tilbake kom ikke. Jeg prøvde å holde tempoet oppe og prøvde, prøvde og prøvde på mest mulig riktig løping. Ingen ting hjalp. Gradvis ble det saktere og sjansen for pallplass i klassen så ut til å forsvinne. Etter 4 timer begynte det å haste for å nå over 70 km. og pers. Da et par runder før 5 timer ble passert i tregt tempo, ga jeg opp.

I stedet gikk jeg siste timen med Åse Irene for å hjelpe henne til pers og vel 34,5 km. med positiv opplevelse

Kroppen min var nok preget litt av forkjølelsen tidligere i uka. Først så gir forkjølelse ømheter i hofta som igjen skaper litt feil løpestil. I tillegg gir den en muskulatur som ikke gir respons til å holde så lenge. Gradvis visner beina og jeg makter ikke å holde farta.
  Om jeg hadde løpt siste timen kunne jeg klart ca 68km. Det var ikke nok å kjempe ekstra for mot slutten. Så nå må jeg fokusere på to maratonløp framover og få gjort noe med hofta og unngå forkjølelse før viktighe løp!

Oppkjøring til NM 6-timers!

Sommeren har gått og det går mot høst. Da er det tid for de store konkurransene. I sommer har det vært lite med konkurranser, så jeg hadde lyst å teste meg på 3 km. i Toppidrettsveka.
  To uker med mye jobbing og travelt inn mot helga, førte til en del stress fredag. Utfordringen var at Åse Irene skulle overraskes med selskap, flere uker før 50-årsdagen sin. Det tok mye oppmerksomhet og krefter.
  Derfor ble det nok for mye anspente muskler i løpingen, og en tid dårligere enn i fjor. Dermed røk pallplassen for klasse superveteran over 50 år. Men det er en god gjennomkjøring før viktigste løpet i år.
  20. august gjelder det for alvor. NM 6-timers på Romerike er full fokus, og nå skal jeg roe ned arbeidsmengde, og lade opp psykisk og fysisk. Så er det to viktige maratonløp som følger etter dette

Flott MONSTERUKE-avslutning

Siste dag av MONSTERUKA ble en familietur til Grøvudalen. Vi vikk 1,5 time opp til setra. Etter grilling av pølser, løp jeg nærmere to timer oppover dalen videre. Deretter ble det rømme og kavring, før vi gikk ned igjen.
  En litt rolig og flott avslutning på en herlig uke. 250 km. totalt var i overkant av hva jeg forventet. Alt over 220 km. er bra. Samtidig følte jeg beina var flotte søndag kveld uten stivhet.

Mandag ble fridag, før tirsdag var klart for fartsøkt for å teste beina. Det ble 5 runder i Folkeparken (850 m. runder) som gikk i rekordtempo. Kunne fortsatt men måtte presset meg. Vil vente til senere i uka før jeg kjører mer tempo.
  Samtidig er det viktig med god mengde framover også. En måned er det igjen til NM 6-timers Romerkike. Jeg er i full gang med fysisk og mental trening til dette

Pigge bein på 6. MONSTERDAG!


Tidlig oppe måtte jeg en liten times rolig tur før frokost. Beina kjentes fine ut etter langturen dagen før. Etter hagearbeid og litt mat ble det tid for litt lenger tur på Skorpa.
  Her har jeg rundløypa på 2 km. i fint terreng med stier. I tillegg måtte jeg ut på bergknausene og skue utover havet. Beina virket lett og fin. Til slutt tok jeg 4 drag, og da løp jeg raskere og piggere enn lignende løping i sprint-sesongen tidligere i år

Etter mat og kos på terrassen, ble det tidlig kveldstur en times tid. Den gikk gjennom Folkeparken, og så måtte jeg jo en tur på Atlanten stadion. Her fikk jeg lyst til å teste beina, og tok en 1000 meter. Det gikk jo greit, selv om det ikke ville holdt i fart på 3,55 i så mange runder til i dag.
  Likevel bekrefter dette at lange turer, fjelløping og mye mengde ikke ødelegger beina når det gjelder å kunne løpe kjapt.
Til sammen 43 km. i dag er flott på nest siste dag av MONSTERUKA

Fantastisk fjelltur på 5. dag!

Ingen ting er som å komme seg opp på fjellet. Endelig ble det bra vær, og da var fjellene over naboøya Tustna en ideell utfordring!
Flere fjellkjeder har jeg tatt som utfordring de siste årene. Eide-fjellene, Stemshesten, Mælen til Eide, og Sunndalsfjella er lagt under mine føtter.
  Lenge har jeg drømt om fjellrekken på Tustna. Jeg tok buss til Gullstein på andre siden og satte i vei oppover mot første topp 900 m. Det gikk greit å løpe i starten, men det ble mest gåing oppover. Etter kort tid kjente jeg det bruse i kroppen.

På toppen traff jeg en kar som kunne fortelle litt mer om fjellene. Det bar rett ned 30 prosent til 500 meter, før det gikk like bratt opp igjen. Derfra var det flott løpeterreng som ga kvikke bein og herlig følelse. Flere topper ble tatt, før det var klart for å legge nedover fjellsiden mot ferga tilbake.
  Men det var ikke lett å finne stien og det ble litt gjennom skog og kratt før jeg var nede ved vannet. Derfra var det traktorvei, for så å bli grusvei fra Trollhytta. Jeg ga på og løp 3 km. i fart under 5-tempo, som en test på å løpe bra fart på slutten av 6-timers. Da hadde jeg allerede holdt på i over 4 timer.
Jeg kom fram til ferga på 4,45 og kunne bare glise over flott fjelltur

4. monsterdag med båttur

I ferien er det ikke bare trening som står på dagsorden. Det skal gjøres andre sommer-ting også. Med finvær ble det derfor tur med båten sammen med Åse Irene.
Før frokost tok jeg meg en liten tur og fikk ordnet med båten og fyllt på mer bensin, samtidig med lett jogging.
Så ved 10-tiden var vi klar til avgang med retning Bud. Ved Atlanterhavsveien ble det kjøring på gamle trakter og videre ut mot Farstad. Herfra bar det ut på Hustadvika som var forholdsvis rolig.
  Vel fremme i Bud la vi oss til på gjestebrygga. Bare tilbud om blandaball på bryggen fristet ikke, så vi nøyde oss med kaffe og egne brødskiver i båten.

  Derfra kjørte vi ut til øya Bjørnsund med litt vandring på øya, og så en runde rundt. Så var det tid for å vende nesen hjemover. Da var bølgene litt tøffere og vi måtte kjøre litt forsiktig for å unngå for mye slag.
  En stopp på Hustadvika gjestegård med kaffe og sveler ble det før neste stopp var på Vevang. Så var det rake veien tilbake til Kristiansund hvor vi var før 21. Så var det rett i shorts og T-skjorte for å løpe ute ved havet på Skorpa en times tid mens jeg så sola gikk ned. En vakker og flott dag, selv om det bare ble 23 km. denne dagen.

Fra gråvær til sol og pigge bein!

3. dag av MONSTERUKA startet med regn og nok en gang skuffelse over været. Likevel dro jeg innover mot Freikollen, og det ble opphold. Tåka lå på toppen og jeg løp først halvtimen langs vannet. Beina var litt tunge, men jeg la på vei oppover fjellsiden.

Tungt i starten, men med mer løpeterreng ble det bedre. Etter hvert fikk jeg lyst til til å gi på litt mer og beina ble piggere med mer spenst. Lurte på om jeg klarte 45m. opp som er normal lett tempo. Jeg kom opp akkurat på tiden og var fornøyd. 
  Ned igjen ble jeg enda mer opplagt og hopet og spratt tross mye løping og litt tunge bein. Vel nede fikk jeg lyst til å prøve en flat km. i maratontempo. Det gikk over all forventning og jeg kunne dra fornøyd hjem igjen.

Så var det grillfest med besøk av min bror og familien. Koteletter og tilbehør ble slukt, og etterpå var det masse jordbær og is. Endelig var det sol og nok temperatur til å nyte utelivet.

I kveld ble det en kortere tur, men med kveldssol som gikk mot havet ble jeg mer opplagt enn fryktet. Beina var plutselig lett og jeg spratt bortover berget i havgapet. Jeg var rett og slett pigg i legger og bein ellers. Det ble en liten time og til sammen 35 km. i dag. Totalt så langt i uka er det 10 mil og en fin start på uka

Ikke minst er humøret på topp etter finere vær og positiv løpsfølelse.

2. monsterdag!

Første økt tirsdag ble en 15 km. lett løpetur med en del runder på Atlanten stadion. Så ble det hagearbeid, før jeg litt senere hadde andre økt. Det ble 18 km. på grusveier, gress og diverse.
Hofte som var plagsom i går er bedre. Men kveldsøkta ga litt øm rygg. Kroppen var også litt småtam, men det blir ofte sånn med mange rolige økter. Det trengs litt mer driv inn i mellom. I morgen blir det klatre-etappe, mens det i dag ble 33 km.

Ny MONSTERUKE!

Etter noen dager med roligere trening og fri, er det på tide å trene skikkelig igjen. Og så trene langt. Derfor er dette en uke med så mye trening som mulig. Og da blir det mest rolig trening.

Første dag bestod av en halvlang økt på to mil. Så litt senere en halvtimes sykkeltur, og en kort tur om kvelden. 30 km. er greit nok til starten.

Fra sprint til langløping

Etter 5 konkurranser og like mange fartsøkter på vel to uker, er det på tide å snu litt om. Atlanterhavsløpet gikk ganske bra, med bare et halvt minutt bak persen. Dagen etterpå var det oppløp til Mælen.
Siden april har fokus vært mest på fartsløping og tempo til å løpe alt fra stafetter til kortere løp.
2. juli lå alt til rette for god fart på Atlanterhavsløpet. Det startet godt med tempo rundt 3,50 per km. Også over høybru var tempoet godt og jeg lå fint an.
Jeg tok igjen flere løpere, og håpte på å fortsette fram til en 5.plass totalt. Men fra Vevang med vel 3 km. igjen ble det tyngre og vanskeligere å holde farten. Dermed tapte jeg for mye til ny pers i den fine medvinden. Likevel forteller dette at jeg er nesten like god på tempo som for få år siden.

  Dagen etterpå var det motbakkeløp. Beina var grei, men jeg var spent. 1. kilometer gikk i god tempo 3,50-fart. Men så bar det bratt oppover og det ble mer og mer gåing. Saften i beina manglet, men prøvde å holde god driv. Siste delen ble likevel tyngre enn håpet, og jeg klarte ikke å holde unna alle bakfra, selv om jeg tok igjen folk. 52 minutt er nok flere minutter bak potensialet med friskere bein. På vei tilbake igjen løp jeg meg bort på kjente stier i tåka. Men jeg kom meg ned og kunne feire at sprintsesongen er over

Tunge bein ødela for pers

Håpet om å løpe godt sank ganske tidlig. Målet var for andre helg på rad å perse i Silsetvatnet rundt knapt 10 km. krevende løype. Det ble minuttet bak personlig rekord.
39,39 hadde jeg for seks år siden. Men å slå den tiden går ikke med fartstrening to dager før og styrketrening dagen før. Beina var tunge og seige. Spensten manglet.
  Likevel hang jeg på skiløpere som Kari Vikhagen Geitnes med flere bak suveren vinner Johan Bugge. Først grusvei, så kuppert skogsvei. Jeg holdt stort sett følge helt til like før den bratte motbakken. Da var futten helt borte, men jeg holdt bra avstand selv om jeg gikk i bratta. 

  Kompisen jeg stort sett slår løp foran, men håpte å ta ham igjen. Men myra og videre oppover ga ingen endring. En håndfull løpere lå like foran, og jeg tok inn kompisen før toppen. Men nedover visste jeg han var raskere, så det var å gi tapt, tross at beina var lettere nå.
  Hadde jeg hatt gode bein i dag, skulle jeg nok løpt til pers og nummer tre totalt. I stedet ble det litt dårlig prestasjon og plassering. Nå må jeg få overskudd til neste helgs løping på Atlanterhavsløpet lørdag og motbakkeløp Mælen opp dagen etterpå

Ny pers i Kaptein Dreiers Minneløp

I fjor kom jeg for sent til start og løp alene nesten til rekord. Lørdag hadde jeg god oppvarming og perset med vel minuttet på Kaptein Dreiers Minneløp i Sunndal.

Forholdene var gode for løping i år med 16 grader og skyet. Noen få dråper kom, men vinden var liten. Fra start gikk det i kontrollert tempo litt raskere enn i fjor. Oppover skogen kjentes beina litt småtunge ut.
Tross den helt store spruten prøvde jeg å holde jevn fart og tok igjen et par løpere etter hvert. Fortsatt lå jeg litt foran fjorårets løp hvor jeg ikke rakk å varme opp.

Ved snuing halvveis lå jeg halvminuttet foran men følte ikke jeg hadde kontroll. På grusveien våknet likevel steget litt bedre til enn fryktet. Jeg måkte på uten å slite for mye. Her tok jeg igjen en løper, og prøvde på to til. Men jeg ble liggende halvminuttet bak uten å ta særlig innpå.
3 km. før mål så det ut til at det lå an til rekord, men var spent. Men ved innspurten håpte jeg på å komme under 1.23, hvor jeg hadde 1.24.13 som pers. Mot mål tok jeg nesten igjen en løper, men startet den tøffe spurten litt for sent. Jeg bikket 1.23 med 12 sekunder og var godt fornøyd med 1m. 1s. pers.

Tross den gode tiden var hele løpet et slit på grensen av det ubehagelige. Pulsen var merkelig lav, så det forteller at litt piggere bein hadde ført til enda raskere tid. Litt mye fartstrening de siste par ukene satt litt for mye i beina. Men jeg er lykkelig over å løpe så bra i min 17. utgave av løpet

Fart tærer på kroppen

I løpet av to uker er det hele 6 fartsøkter. Til meg å være er det litt tøft. Da er det tre konkurranser inkludert.

Etter Stockholm maraton (som også var god fart en periode med 4,15 per km.) ble det en uke rolig. Så ble det tempo og styrke med Bruddet Opp 4. juni.
Bare tre dager etterpå (tirsdag) ble det stafettløping med god tempo i 9 drag. Med fart helt ned mot 3-tempo noen hundre meter, er det litt uvant for mine bein.
  Selv om 6 km til sammen med tempo i snitt 3,37 m/km. føltes greit, merket jeg etterpå at det setter seg i muskulaturen. Optimistisk skulle jeg fredag løpe 10 runder i kuppert løype (9 km).
  Jeg startet i rekordtempo og holdt det i 3 runder. Så begynte beina å bli tyngre, og fra 6. runde var det slutt på kruttet. Det føltes akkurat slik som tidligere års treninger med mye tempo og intervaller. Da følte jeg meg pigg i første del av løpskonkurranser, for så å slukne mot slutten.

Dette ble igjen en god demonstrasjon på at jeg må være forsiktig med for mye tempo. Det dreper beina mine. Men god tempo over tid er likevel flott.
  Styrketrening lørdag og to timers rolig langtur søndag gikk greit, men merket at beina ikke var helt topp. Etter fridag mandag, var jeg tirsdag klar for å pigge opp beina før helgas konkurranser. Kaptein Dreiers Minneløp på 19,3 km. er en prioritert konkurranse.
  Jeg fikk med de andre i klubben på å løpe drag på 150 meter i den kupperte løypa. Tre drag per runde. Det gikk i kontrollert, men hurtig tempo. Det føltes fint ut, og etterpå var jeg frisk nok til å kunne tatt flere drag og løpt mer. Likevel kjennes det litt i muskulaturen dagen etterpå. Dette er likevel så korte drag at det skal være god skjerpings foran lørdagen.
  Utfordringen er at jeg skulle løpt Varden Opp søndag. Det er 4 km. oppover mot en liten topp, og så ned igjen mot kaia i byen. Jeg må på jobb, og i stedet løper jeg dette som funksjonærløp torsdag. Det er dristig to dager før viktig konkurranse lørdag, så da blir det i lett tempo.

  Etter denne uka har jeg ennå to korte konkurranser igjen. Det er et 10 km. kuppert løp neste søndag, før det er dobbelt helga etterpå. 2. juli er det Atlanterhavsløpet, og dagen derpå motbakkeløpet 6 km mot mitt hjemlige fjell Mælen på 767 meter. Etter dette har det vært nok tempo for en stund, og det må roligere fart og mer mengde utover sommeren

Fantastisk dag i Stockholm

Å være blant over 16.000 som løper gjennom Stockholms gater med fullt av publikum som står som sild i tønne langs ruta, er bare en opplevelse.
  Lørdag var været perfekt for maraton. Grunnformen var god og dagsformen var heller ikke så verst følte jeg. Men da løpet startet gikk det ikke lang tid før beina føltes litt matt. Jeg mangle spenst nok til å flyte lett. Etter få kilometer innså jeg at det ikke var dagen for under 3 timer, men prøve å løpe så lett og billig som mulig. Fryktet at det skulle gå tyngre, og etter 25 km. begynte farten å gå ned. Siste del ble vel tung, men spurtet inn på stadion og mål på 3.13.02.

  Tiden er 16 minutter bedre enn tidligere år i Stockholm, men likevel et stykke unna målet. I ettertid så er nok årsaken å finne i en lett forkjølelse tidligere i uka. Den fører ofte til at muskulaturen ikke er så myk og avslappet som skal til for å løpe under 4:15. Men når det er sagt, så klarte jeg likevel å gjøre dette løpet til en opplevelse. Ikke minst min Norge-skjorte ga mange tilrop fra svensker som heiet på Norge. Mot slutten måtte jeg nesten le da en ropte: Heia Norge, Heia Northug!

Les mer om løpet på dagboken til venstre:\.



Endelig klar for Stockholm maraton

Lørdag er det fjerde gang jeg løper Stockholm maraton. Første gang ble det mareritt med ryggplager, mageondt og generelt problemer i varmen. De to neste gang ble heller ikke noe særlig med høy varme.
  Denne gangen ser det bedre ut for værforholdene med kanskje under 20 grader

Løpet har jeg tenkt og drømt om i lang tid. Formen har økt jevnt og trutt med bra fart i kroppen. Askesky fra Island, litt forkjølelse og en svak generalprøve til tross. Nå håper og tror jeg på et bra løp. Tre dager før kjennes kroppen og beina fine, og askeskyen er på vei bort.

Fredag morgen tar jeg flyet til Oslo, for så å bli med Kondisbussen til Stockholm. Spenningen er å ikke blir for stiv og støl på så lang busstur. Det gjelder å riste løs når jeg kan.
 Den store fordelen jeg føler nå, er at nervene ikke lenger preger meg slik i mer urutinerte tider. Jeg er avslappet konsentrert. Jeg gjør jobben med forberedelser, har smakt på drikken som blir servert, sett løypa for meg gang på gang og vet hva som kommer utover.

  Nå gjelder det bare å få mentalt godt overskudd og virkelig lyst til å ha det ondt siste halvdel, samtdiig som jeg nyter opplevelsen!!!

Maraton med bølger

Maraton er i seg selv en opplevelse. Når jeg i tillegg tar båten fra Kristiansund over havet til Hitra, blir det ekstra spennende. Flere ganger har jeg tenkt at det må være bedre å kjøre båt enn å kjøre bil rundt en lang omvei 3-4 timer.
  Som sagt så gjort i år med fint vær. Dagene før var det blikk stille på sjøen. Jeg så fram til et par timer med koselig kjøring nordover. Klokka ble 07:40 før jeg startet opp, og mente jeg hadde passelig tid.
  På Hitra hadde arrangøren Rolf Karlsen satt en bil som jeg bare skulle kjøre fram til start fra båthavna jeg fikk legge til. Fornøyd og forventningsfull kjørte jeg over første stykke med havet rett ut. Litt småbølger var det, og kaffekoppen skvulpet litt. Å spise frokost på en 17,5 fot båt med 40hk motor krever balansekunst. Jeg ventet litt.

  Men over til Smøla ble det perioder med litt mer risting på bølger i nærmere 25 knops fart. Mellom Smøla og Edøy var det roligere farvann. Men så var det stykket med åpent hav mellom Smøla og Hitra, begynte det å riste mer. Pakninger løsnet, og et frontvindu falt ut. Ikke problem, annet enn at det ble litt mye luft i mot. I 8 grader og motvind ble det litt kaldere. Tidvis måtte jeg senke farten for å unngå for mye slag.
  Over til Hitra ble det litt roligere, men jeg brukte godt over 2,5 time før jeg la til kai. Derfor ble det litt travelt. Jeg kastet meg i bilen og kjørte til Fillan og kom fram 10 minutter før start. Rask skifte av klær, og minuttet før det smalt var jeg klar.

  Klokka viste at det var lavt batteri, tross at den var ladet for to dager siden. Jeg startet klokka og løp. Etter 1km døde den, og jeg var i ingenmannsland når det gjelder tid. Gudleik Husby la ut i tet, så jeg konsentrerte meg om 2.plassen. Ny løype er 5 km. ut og 5 tilbake. På vei inn mot Fillan ble jeg usikker på løypa. Oppdaget at noe var feil og løp tilbake. Det viste seg at vakta som skulle være i et kryss ikke hadde møtt opp. Flere løp feil. Jeg løp nesten 1km. for langt, og da ga jeg helt blaffen i tid og bare tok det som en tur.
  Uten å vite klokka prøvde jeg å holde jevn fart. Merket på 3. runde at beina var litt stramme etter stafett to dager før. Jeg fikk dokumentert nok en gang at hurtig løping rett før maraton er gift for mine bein. Jeg kan løpe langt og ha mengde uten at jeg påvirkes alt for mye, men farten dreper

Tross alle utfordringene, ble det en fin tur i en kuppert løype. Vinden ble mer plagsom også. På siste runden klarte jeg å øke tempoet litt, føltes slik, og hadde en god opplevelse tross at det langt fra ble et topp løp. 
  En grei gjennomkjøring av kroppen fire uker før Stockholm maraton, uten at beina ble særlig plaget.

Så var det båttur hjem igjen, og da ble det raskt klart at vinden var minst like stor. Men det var unnavind. Likevel tok jeg igjen bølger som skapte utfordringer. Jeg måtte derfor stort sett stå og følge med på bølgene og styre så godt jeg kunne. Nå brukte jeg bare 2t. 10 m. og det var godt å komme hjem til egen brygge, for så å nyte en god middag med kald drikke til

Fra herlig påske til løpesesong!

Etter grå dager ble det tre dager med strålende sol i påsken. Det ga rom for hagearbeid og kos på sjøen. 1. påskedag ble det også tre timers løpetur i terrenget, og så en dukkert i sjøen. Så ble det båttur og lammelår

Nå er påsken over og det er tid for fokus på konkurransesesongen. I dag startet jeg med skikelig fartstrening. 150 meter ganger 15 stk. I rundløype på grusunderlag ble det en frisk økt. Godt å få forsøke på friske bein til torsdag, da jeg skal løpe årets første stafett. Så er det bare to dager til årets første maraton. Hitra maraton har jeg vært med flere ganger, og det blir flott å løpe der igjen. En nye løype denne gangen som innebærer 4 runder

Dette blir en test fire uker før Stockholm maraton. I dag fikk jeg papirer derfra, og det begynner å nærme seg skikkelig. Dette har ligget i bakhodet lenge, så det gjelder å få formen til å komme framover. Hitra maraton blir en litt avslappet test av hvordan formen er nå

Herlig med shortsvær

Endelig er det vår. For noen dager siden løpte jeg en fartsøkt i shorts. I dag ble det langtur på stier og grusveier.
  Med 13 grader og gløtt av sol delvis måtte jeg bare ta på shortsen. Selv om temperaturen sank ned mot 10 grader på de knapt tre timene jeg løp, var det mer enn varmt nok. Det ble 32 km. For det meste i 5,15-tempo, men noe saktere enkelte steder i mer terreng. Beina var litt småstiv etter mye fartstempo denne uka og styrketrening lørdag. Likevel var pulsen veldig lav og jeg holdt farten jevnt. Mot slutten møtte jeg en kompis, og det ble 3 km. under 5-tempo og 4,25 på siste km.

Nå ble det ikke noen kjempestor uke med 150 km. Men med to gode fartsøkter ble det greit nok. Nå blir det en litt roligere neste uke, før påsken er her med stor mengde som siste bolk før oppkjøringen starter for alvor mot konkurransesesongen.
  Nå meldes det om sol utover neste uke og starten på påsken, så det gir muligheter for flere turer med shorts

Vårlige følelser

Så er våren her. Jeg har hatt min første shortstur, og det er under to måneder til Stockholm maraton. Men våren medbringer også smårusk. Halsen har vært litt sår og det har vært litt rusk i kroppen.
   På trening føler jeg ikke at kroppen er syk, samtidig som det ikke helt har vært topp. Tirsdag var jeg oppsatt på å løpe raskt og langt. Det ble med 3000 meter, med hurtig og lett start. Så sluktnet jeg gradvis.

Så ble det noe jogging, før Gledesrunden stod for tur en liten time etterpå. Ville stille opp, og løp greit som nummer to. Farten på første km var 3:45, men så ble det over i lett kuppert løype. Siste km. var jeg under 4 igjen, men kroppen var ikke så pigg som ønsket. Likevel følte jeg meg ikke direkte syk.

Nå håper jeg alt blåses ut og jeg kan løpe som jeg skal videre med bra mengde og fart.

Hurtigruteturen er over

Så er jeg tilbake i Kristiansund etter ni dager på sjøen. Det ble en spennende reise med flere overraskelser og endringer. Vi kom hjem en dag tidligere på grunn av at Midnatsol måtte snu i Honningsvåg. Det har vært mange opplevelser å fordøye, samt mye god mat som også trengs å fordøyes i ettertid.
  Jeg har oppsummert for hver dag på dagboken min til venstre.

Livet er herlig dere!

Her bobler det over av eneri. I Tromsø ble det lang løpetur, og etterpå boblebad på toppdekket med utsikt mot byen mens båten seilte ut. Det ble snøbyger etter en flott dag tidligere. Les mer om dag 4 i hurtigruteturen i dagboken til venstre!

Norge langs kysten

Så er endelig turen Norge langs kysten i gang. I 10 dager drar jeg og Åse Irene fra Kristiansund til Kirkenes og tilbake. Jeg kommer til å legge ut en kort rapport fra hver dag på dagboken til venstre. Så langt har det vært så travelt med opplevelser at jeg ikke har rukket.
  VI startet torsdag kveld fra Kristiansund med MS Lofoten. En gammel og sjarmerende båt med sjel. Luksus er ikke stikkordet her. Men det er liten båt hvor du blir kjent med mannskap og de reisende. Her opplevde vi kontraster med tett snø til flott himmel og hav med landskap inne ved land. Så stoppet vi i Trondheim og fikk en lang spasertur der i nesten tre timer, før turen fortsetter til Bodø. Lørdag gikk vi av og møtte datteren Ingrid som går skole i Bodø. Her ble det omvisning, besøk i leiligheten, og så overnatting hos søskenbarn.

En kjapp tur til Saltstraumen, før vi spiste vafler hos datteren og så tok farvel. Derfra gikk vi ombord i MS Midnatsol, som er den nyeste båten. En stor kontrast til Lofoten, mer som et cruiseskip. Her var føling med vær og vind langt mindre og restauranter med mer i alle retninger. Likevel mangler den sjarmen fra den minste båten.
  Nå er vi på vei til Tromsø, og en stopp på 4 timer med mulighet for lenger løpetur og runde på land. Været er flott med litt sol og stille sjø

Klar for kysten rundt

Så er det pakketid for en spennende reise kysten rundt. Torsdag kveld går jeg og Åse Irene ombord på MS Lofoten, som er den eldste av hurtigrutene. Ferden går først til Bodø, for å besøke datteren ett døgn. Så går ferden videre med Midnattsol, som er den nyeste hurtigruta. Dermed får vi med gammel og ny tid.
  Dette er en reise som datteren vant på Toppidrettsveka i fjor, og som vi overtok mot at hun fikk noen flybilletter til hjemreise

Nå legger jeg opp til mye spennende opplevelser fra Kristiansund til Kirkenes, og tilbake igjen.
  Jeg vil foruten å benytte muligheten til å se gamle og nye steder, jobbe med prosjekter, ta bilder og kose meg, også bruke tid til trening. På den nye båten er det treningsrom med mølle og styrketreningsmuligheter. Her vil jeg kjøre en del fartstrening.

Så er det en del stopp som har litt lenger varighet enn av- og påstigning. Det kan være 3-4 timers stopp. Det gir muligheter for langturer for å se meg omkring.
Jeg ønsker tips til konkrete turer, selv om jeg har en del ideer selv.
Her er reiseplanen og stoppene:
* Avreise torsdag 17.mars om kvelden.
Stopp Trondheim fredag 06-12. Her vil jeg prøve meg på maratonløypa i byen.
* Lørdag blir det mest besøk hos datteren og søskenbarnet og treningsfri. Søndag blir bare tid til mølletrening.
* Mandag stopper vi i Harstad 6:45 og har 1,5 time til en kortere gårunde. Kl. 14:30 og 4 timer er vi i Tromsø, og da kan maratonløypa være aktuell.
* Tirsdag 22. mars kommer båten til Hammerfest med 1,5 time stopp. Her har jeg lyst å se utbyggingen av olje og gass på en løpetur. Senere på dagen er det Honningsvåg med 3,5 time stopp, med muligheter for lenger løpetur.
* Onsdag er vendestasjon Kirkenes med 3 timers mulighet for løpetur. Vardø tilbake igjen gir en time på land.
* Torsdag er det fra 11:15 tid for 1,5 times landlig tur i Hammerfest. Om kvelden er det fra 23:45 1,45 time på land i Tromsø.
* Fredag er Stokmarknes stoppested 14:15 med 1 time til gåtur, mens Svolvær 18:30 gir 1,5 times stopp. (Svolværgeita krever vel lenger tid)
* Lørdag blir Sandnessjøen 1 time stopp kl. 12:30 som eneste mulighet.
* Siste dag søndag 27. mars er det stopp i Trondheim 3,5 time. Her kan det bli en kortere langtur før det gjøres klar for å gå av i Kristiansund.

Endelig fartstrening!

Etter god grunntrening med uker godt over 100 km. i snitt så langt i år, er det på tide med fartstrening. Selv om det har vært litt fart inn i mellom, er det først nå det blir skikkelig tempo. Mengder har jeg, og vil fortsatt kjøre bra med mengdetrening.
  Jeg har lagt slagplan fram til Stockholm maraton. Det skal minst to fartsøkter per uke, og det blir gradvis mer fart, og lengre økter med fart

Startet etter litt forkjølelse med 10 km. på mølla onsdag. Var spent, men satte i gang på 4 m/km. Det gikk lett, så jeg skrudde gradvis opp farten til 3,55 etter 3 kmk. Beina kjentes fin ut og jeg så for meg mulighet under 39 minutt. Tross fine bein, ble jeg litt øm i magen på siste to km, så 3,52 m/km ble raskt nok. Dermed endte jeg på 39,10. Det er jo bedre enn jeg hadde tenkt og fryktet. Med snittpuls på 161, ble det en god terskeløkt.

Så blir det konkurranse på landsmøtet Kondis lørdag, og så forhåpentligvis 5 og 10 km. tempoøkter i Folkeparken og Atlanten stadion neste uke.
   Deretter blir det tempo på mølle, mens jeg er på 10 dagers hurtigrutetur.

Herlig på Bislett med brå slutt

Igjen var jeg tilbake på Bislett, denne gangen for å løpe 12-timers. Etter 24-timersløpet i november var jeg betenkt på å løpe så flatt og hardt underlag. Men jeg kunne ikke la være å bli med på ny fest.
Målsettingen var først og fremst å få en god langtur sammen med gode venner. Samtidig hadde jeg forhåpninger om mange kilometer. Langt over 120 var realistisk.
  Øm hofte siste dagene bekymret. Men ved start skapte ikke den problemer. De første minuttene gikk etter planen med lett tempo litt underkant av 5:30. Slik fortsatte det i et par timer, og optimismen steg. Selv om en håndfull løp veldig raskt, så jeg uten å sjekke resultater at jeg var blant de 10 første.
  Så begynte kneet å murre forsiktig. Men det var ikke noe problem, og farten holdt jeg i 3-4 timer. Jeg koste meg blant ultravenner. 

  Men etter 4 timer begynte kneet å bli mer ømt og delvis på enkelte steg sviktet foten litt. Dette gjentok seg stadig oftere, og jeg dundret flere ganger inn i veggen på venstre-svingen.
  Det var ikke så vondt at det skapte problemer. Men etter timesvis hvor kneet sviktet mer og mer, begynte jeg å innse problemene. Jeg hadde skiftet sko, prøvd å endre løpesteget og gjort andre endringer. Likevel var kneet nærmest konstant problematisk.

Etter hvert innså jeg at det ble vanskelig å fullføre. Tenkte først at jeg skulle prøve å fullføre 100 km. Men etter 6 timer innså jeg det som lite aktuelt, og selv om jeg passerte 6 timer på 63 km. ville det bli lav fart og et dårlig resultat om jeg prøvde å fortsette. Dermed ga jeg meg etter 7 timer uten de store følelsene. I ettertid er det litt ergerlig når jeg uten kneproblemer ser at en 3.plass kunne vært realistisk. Men nå blir restitusjonen kortere og fartstreningen står på programmet.

Ser fram til MONSTERØKT

Ei uke er gått siden jeg hadde monsteruke. Snart nærmer det seg ny MONSTERØKT. Det skjer på Bislett under 12-timers lørdag 26. februar.
Nå har jeg hatt ei litt orligere uke. Bare 100 km. har vært kjekt etter 300 km. forrige uke. Men det er ofte tyngre å løpe rolig uke. Selvfølgelig tar det tid å absorbere så mye trening, så beina har vært litt tung. Men størst problem er motivasjonen for å trene. Jeg kan likevel glede meg over et snitt på 160 km. per uke siden nyttår, som jeg er meget godt fornøyd med. Det er noe mer enn i fjor, og nå håper jeg fortsettelsen også blir bra.

  I fjor fikk jeg sykdom som ødela oppkjøringen i mars-april. Nå blir det en måned til med mengdetrening før farten kommer. 12-timers er i mitt hode tenkt som mengdetrening, hvor jeg skal presse meg mest mulig slik som i monsteruka.
  Fortsatt er hodet mitt fokusert på maraton og 6-timers hvor jeg skal oppnå det beste i år.
  Dette blir en mellomuke med 150 km. Så er det bare å løfte seg opp til minst tre maraton på et halv døgn neste lørdag

MONSTERUKA ER FERDIG

Endelig er jeg i mål. Men det er med litt vemod. Siste dag i MONSTERUKA ble nok en herlig opplevelse:
MONSTERUKAS siste dag er snart over, og jeg planlegger ikke noe mer trening denne uka. Etter 246 km de første seks dagene, lå det an til en solid pers med trening på en uke med god søndag. Stod opp og tok en aktiv gåtur for å få beina i gang. Merket litt småtung kropp, men to aktive gåturer hjalp. Likevel var jeg nervøs for langturen. Klokka 13 sluddet det fortsatt og var veldig surt. Lurte på om jeg skulle ta mølla, men hadde lyst ut. Derfor startet jeg å løpe i søle og gradvis mer slaps. På gangveiene gikk det greit, selv om jeg ble våt. Men så måtte jeg ut på veien, og bilene tok ikke så mye hensyn. Det ble mye søleskvett i 3 km. :oops:
Det merkelige var at fra første km. lå farten på GPS-en på 5-fart. Normalt i slutten av hard uke legger jeg meg automatisk i 5.30-fart, men det ble først i motbakkene. Delvis lå jeg under 5-fart, men bilene som sprutet trigget meg sikkert. Hadde tenkt å løpe rundt øya (24km) men så ikke for meg så mye skvetting fra bil. På vei hjemover ble det mildere, men her ble det skvetting av vann, sludd på veien fra ene foten over på den andre, og hele tiden kaldt vann i skoen. Derfor valgte jeg å løpe hjem for å fortsette på mølla. Jeg ga på litt mot slutten og halvmaraton. Her endte jeg på 3,33,noe som er utrolig godt ut fra litt glatt underlag, søle og mye løping denne uka. Hjem var det å vrenge av seg klærne og skoene, og få på tørt for å fortsette på mølla i 5-fart. :)
I starten ble ryggen litt ond, men beina fungerte bra fortsatt. Halvveis på mølla ble muskulaturen litt mer stram, men kjempet videre mot nye rekorder i mengde. Kvarteret igjen skrudde jeg gradvis litt opp tempoet, og det fungerer bra. Blir trigget av økt tempo, og var nesten nede i 4-tempo inn mot passering maraton :D
Skrudde så farten ned og fortsatte til totalt 45 km i ca 11-tempo. Herlig og deilig endelig å gi alt jeg har uten tanke på neste økt. Jeg er meget godt fornøyd med uka :D
Med dette ble det 300 km. + en danseøkt, en økt zumba og en styrketreningsøkt. Dette er mer enn jeg noen gang har gjennomførtfør, og i høyere tempo mer mer innslag av fart enn noen gang. Nesten alle økter har jeg mot slutten kjørt litt tempo. :arrow:
På fem uker har jeg nå et snitt på 170 km, noe som er et godt grunnlag for sesongen. Men nå må dette omsettes i god løpeform i konkurranser utover sesongen. Først blir det rolig uke, mellomhard uke, før uka med 12-timers blir første test om treningen gir resultater :P

6. MONSTERDAG i snøbyger

Så nærmer MONSTERUKA seg slutten. Lørdag med 6. dag har også gått greit gjennom. Startet med en 15 km. runde ute i vind og sluddbyger i Folkeparken etter frokost. Beina kjentes fine ut og jeg koste meg på stier, grusveier og litt tererng.
  Etter en vel times lunsjpause hvor jeg ikke brydde meg om å dusje, bar det ut på samme området igjen til en ny 15 km. runde rundt omkring. Koser meg i denne løypa som jeg bruker mye, og lar impulsen styre. Litt tyngre i starten, så kort tid etter siste økt, men kviknet til etter hvert. Mot slutten ble jeg så pigg at jeg ikke klarte å styre meg. Måtte bare ta litt Tarzan-sprell med å klatre i trær og sprette over rekkverket for å passere riksveien. Jeg blir jo litt vårkåt av all denne løpingen.
  Så bar det rett til innetrening med styrke og spenst i tre kvarter. Dette gjør Norodd hver lørdag, og det er godt å trene både armer, bein, rygg og alle deler av kroppen. Derfar tok jeg en kort matpause hjemme, før det ble klart for siste og 4. økt i dag
  Mens mørket nærmet seg ute, tokjeg fatt på mølla hjemme. Satte den på 5-fart (12 km/t) og koste meg med skiflygning på TV. Gikk veldig greit utover, men nærmere en time ble det litt tyngre. Skrudde likevel opp farten og løp 2 km. i 4-fart for å få fart på beina. Det er deilig å ta i litt mot slutten og har på de fleste øktene økt tempoet for å få lette og spenstige bein.
'
45 km. er fint på en lørdag og første dag til sammen over maraton. Nå er det bare desserten igjen søndag, med planlagt maraton. Har jo allerede passert antall km. som jeg hadde som et minstemål, så nå kan alt bare bli pluss siste dag

5. dag i MONSTERUKA

Fredag innebar gåtur i Folkeparken for å høre mer fuglesang. Beina var litt småtung men kviknet etter hvert. Så da arbeidsdagen var ferdig, bar det rett på mølla. Ute var det surt med sluddbyger og etter hvert ville det bli mørkt. Derme tok jeg mølla fatt og løp i 5-fart i over 2,5 time. Det gikk veldig greit og det var ingen problemer med beina. Økte som normalt litt farten på slutten, og tok kvelden til 40 km. totalt i dag, og fortsatt godt fornøyd med treningen

4. dag i MONSTERUKA

4. dag av MONSTERUKA ga som resultat 42km. og maraton til sammens. Det er samme som mandag, og jeg er ikke langt bak snitt på maraton daglig. Håp om litt lenger i helga kan gi ukesnitt på maraton. Men jeg tar dag for dag og ser an. Det viktigste er å motivere seg fra trening til trening :)
I dag startet jeg med en time før frokost med fuglekvitter, rådyr og annet oppløftende i Folkeparken i Kristiansund. Jeg møtte folk på vei til skole og jobb. Jeg koste meg i et par plussgrader. I utgangspunktet er jeg ingen morgenløper,men slike times lange turer rett fra senga går bra. Men lenger turerer tyngre å motivere seg for. Men denne dagen ga en oppløftende og lystig følelse på vei til jobb :D
Etter jobben ble det litt mat og avslapping,førjeg ved 17-tiden tok turen ut. Det som har vært fint og nesten vårlig stemning, ble plutselig vendt til sluddbyger og vind. Men det rokket ikke med min lyst til å løpe, så jeg ga meg på vei til Atlanten-området. Der tok jeg turen inn i idrettshall og løp noen runder rundt, før det ble opphold og jeg fortsatte rundt Atlanten stadion en vel halvtime. Jeg er jo egentlig en uteløper og trives best ute når jeg kan. :D
Etter en times løping ble jeg med Norodd-trening inne i hallen. Her ble det mer oppvarming,før jeg løp 15 drag på ene langsiden med tartandekke. Om ikke farten var på topp, ble det lett tempo. Nesten hver økt har jeg så langt økt farten mot slutten og kjørt lett tempo siste minutter. Denne gangen ble det litt mer tempotrening, uten å slite ut beina. Kroppen føler nok at det har vært løpt en del i det siste, men jeg er verken stiv eller direkte tung i beina. Derfor løper jeg også denne dagen hjem til ferdig siste økt med følelse av at jeg kunne løpt mer, mye mer. Det er som sagt i starten av uka mest snakk om mental innsats og lyst til å løpe så mye per dag. 8-)
En ting jeg har klart så langt, er å holde et aktivt løpesteg, og ikke subbe rundt bare for å sanke mest mulig kilometer. Og med en del aktive løpesteg med litt tempo har dette gitt en følelse av god trening hver dag, tross at det er mye trening. Derfor ser jeg optimistisk på fortsettelsen :P

2. og 3. monsterdag

Dagene går raskt og jeg rekker knapt å skrive om all treningen.
Dag 2 i MONSTERUKA ble preget av at jeg også arrangerte Gledesrunden for Norodd. Fikk noen kilometer først på dagen, før jeg startet kveldsøkta klokka 17. Det ble en times løping før det ble litt til og fra. Men som løpende bud fikk jeg også noe trening, og løp delvis sammen med de andre med kamera. Da alt var ferdig ble det en liten times lett løping på egen hånd. Dermed ble det totalt 35 km. denne dagen!

Dag 3 ble unnagjort med hele 4 økter. Først tre kvarters aktiv gange, før det på jobben ble halv time danse-video. Vi spilte inn en videio med Madcoms berømte dans, for å vises på en konferanse. Ble litt svett av dette også.
  Hjem fra jobb og så rett ut på Skorpa med løping på stier i terreng. Mot slutten før det ble mørkt ble det litt brattere terreng med litt berg. Dette gir variert trening. 18 km. ble det før mørket kom. Etter middag og litt avslapping, ble siste økt gjort på mølla med 14 km. Løp i 5-fart, og skrudde opp mot slutten. Siste km. gikk i 4-fart og beina føltes pigg ut. Totalt 37 km. og en opplagt dag

Monsteret er i gang

Første dag av monsteruka gikk over all forventning. Jeg klarte på tre økter hele 42 km. Altså en maraton på tre økter. Det gikk lekende lett
Dag to ble mer utfordrende tidsmessig. Mens jeg første dag løp time mølla morgen og middag pluss lenger kveldstur, ble tirsdagen mer travel. Seks km. på dagtid ble alt, før jeg om ettermiddagen startet på en 3 timer lang økt. Det ble bare avbrutt av litt gåing og ståing forbindelse med at jeg arrangerte Gledesrunden. Så ble det en liten times løping igjen før det var kveld og middag. Beina holder godt, og i dag ble det 35 km, noe som er i overkant av hva jeg hadde trodd og håpt på. Det er bare å tenke positivt videre og stå på

MONSTERUKA I GANG!

Endelig er det klart for monstertrening. Etter at jeg kom med ideen om en monsteruke med mye trening, har dette blitt noe å se fram til.

 Samtidig har mange andre blitt tent av å gjøre litt ekstra for å få opp treningsmengden!

Målsettingen må være å gjøre litt ekstra og sprenge grenser for det vi tror er mulig. For at det skal være mulig å trene mest mulig, blir det litt roligere tempo. Legger en del trening rundt planlagt fart på Bislett 12-timers om fire uker.
  Men litt tempo er bare en fordel for ikke å bli for tung i steget. Samtidig må det gjøres litt spennende ting for å motivere.

Jeg har skrevet slagord på min plass ved godstolen:
"Jeg er heldig. NYT LIVET i bevegelse".

Hver økt skal jeg tenke på noe positivt og glede meg, selv om det kan være tungt og ondt. Det er mest snakk om å bruke hodet, så vil kroppen følge med.
  Et stort poeng ved slike uker er at lavere mengder føles så lett å gjennomføre. Det gjelder bare å innstille seg på det du skal gjennom, og stå på.

Nyttår med mølle-maraton

Nyåret har gitt lyst og målsetting om mer trening og mengder. Første uka endte med 125 km. som var bra. ANdre uka skulle være hard uke, og jeg la opp til 20 km. minst. Så startet jeg med 23 og 23 km. Deretter 25, før det ble over 30. Det gikk bedre enn ventet, og jeg lå an til godt over 150 km. Jeg hadde lyst til langtur søndag, men forholdene ute var elendig med blankis. Dermed måtte jeg ta mølla. Jeg satte i gang med håp om maraton men var usikker.

  Men minuttene og timene gikk med gode bein. Derfor var det enkelt å øke fra 11 km/t de første 2 timene. Med sport på TV ble jeg mer og mer oppildnet. Da jeg nærmet meg 3 t. følte jeg at maraton var uproblematisk. Jeg nærmet meg 13 km/t. og kunne sikkert løpt lenger enn maraton uten å skru opp farten. Men jeg presset farten opp og var helt opp i 16 km/t. siste km. Jeg var pigg og glødet. Med to km. ute og 1 km. nedjogg ble det det ultra på 45 km. Dermed ble det totalt 192 km. denne uka, og en grei test mot monsteruka som kommer

Sesongplanen er lagt

Etter en kortere langtur (32 km) har jeg i hodet fått på plass alt for kommende sesong. Prioritet dette året er maraton og 6-timers.
Etter et år med fokus på fjelløp og lange ultraløp, har jeg lyst til å få fart på kroppen igjen. Derfor er fokus på maraton, hvor jeg også håper å dra med farten opp til 6-timers.
  Men sesongen starter med 12-timers på Bislett. Dette har prioritet2, og er grei etter to måneder med grunntrening som mest blir rolig.

Deretter starter gradvis oppbygging av fart utover våren. Jeg skal løpe Holmenkollstafetten for Norodd og tar det som piff før Stockholm maraton i slutten av mai. Er kroppen bra her håper jeg ned mot 3 timer.
  Så blir det videre bygging av utholdenhet og fart. Kanskje tar jeg med 100 km. i St.Olavs Ultra som grunntrening i sommer, før det blir oppkjøring mot 6-timers Romerike og NM. Her er målet godt over 70 km.

  Deretter blir det NM i Oslo maraton med mål godt under 3 timer.
Kanskje avslutter jeg året med 24-timers på Bislett om det blir, og kan bruke to måneder på rolig langløping. Ellers blir det deltakelse på maraton som trening og kortere løp også når det passer

(Bildet er fra Bislett 24-timers og er et symbol på ønske om en positiv sesong)

GODT NYTT ÅR
ønskes til alle!

Går seirende ut av løpeåret

Etter å måtte stå av halvveis på 24-timersløpet i november, er det godt å gå ut av året med seier på Ålesund nyttårsmaraton. Samtidig var det aller beste den gode følelse, og tross smerter klarte å holde farten oppe og øke mot slutten.
  Med 3.14.40 i mål kom jeg minuttet før mitt hovedmål. Å løpe første og siste del like fort er en stor tilfredsstillelse.
Les mer på dagbogen til venstre:

Delt opplevelse på fantastiske BIslett

Så er 24-timers på Bislett over. Det ble en delt opplevelse, bokstavelig talt. Grunnalget for å løpe så langt så flatt så lenge var nok ikke det beste. Forkjølelse uka før gjorde at som vanlig ble hofta litt øm. Det dro jeg med inn til løpet, og fra start kjente jeg litt ømhet. Etter hvert kom også knesperter. Dette ga negativ utvikling og følelse for å holde i 24 timer. Etter 12 timer valgte jeg å stå av for ikke å risikere skader. Selvfølgelig dumt...
 
...men jeg fortsatte døgnet med å følge de andre. Etter hvert ble jeg mer og mer supporter og heiet fram de som stod på rundt banen. Det ble også en flott opplevelse av et eventyrlig julebord blant mange venner. Etterpå hjalp jeg også til med oppryddingen, hvor jeg bar bord og stoler, tok ned reklame og annet.
 Tross bare 100 km. ble det likevel en utrolig flott helg og mangesidig opplevelse

Jeg skriver mer på dagboken til venstre.

Snart blir det gøy igjen!

To år er gått siden siste utgave av Bislett 24-timers. Endelig er vi her igjen. Neste helg er det full sving på løpebanen under arenaen, og jeg ser fram til å møte de andre og komme i gang med løpingen
  Etter Mont Blanc ble det flere løp uten god uttelling. Jeg tok litt ferie, før det har blitt tre uker med god mengde igjen. Dermed er formen tilbake igjen og jeg føler grunnlaget for å løpe langt er til stede

Nå har jeg flere rolige dager, og da kommer selvfølgelig en liten forkjølelse. Men det tåler jeg. Derfor tar jeg den roligste uken ei uke før løpet. Da kan jeg trene meg litt opp igjen til å føle kroppen ønsker å stå på. Det gir mer kraft både til hodet og beina. Så får vi se hvordan det blir, for nå må planleggingen gjøres og den mentale biten komme på plass fram til avreise neste fredag

Bildet viser en liten plakat jeg hadde med for to år siden. !

På fjelltur igjen!

Sesong med suksess er over

Så er sesongen 2009-2010 over for denne gang. Atlanten maraton markerte siste løp, og nå er det fokus på en ny sesong. Hvilke løp og hva som blir hovedfokus denne gangen er ikke helt planlagt ennå. Men først står 24-timers på Bislett i slutten av november. Etter dette blir det kanskje omlegging til litt kortere løp utover neste sesong, hvor jeg har lyst til å få bedre tider på maraton og 6-timers

Årets sesong var fokus på terreng og fjell. Treningen foregikk mye i naturen, og da var det flott å få et topp løp på Mont Blanc som mitt beste denne sesongen. Men også Rallarvegsløpet og Kristins Runde var vellykkede løp.
  Samtidig hadde jeg flere gode løp på kortere distanser. I flere løp fra 12-19 kilometer var jeg nær personlig rekord. Også 3 kilometer viste god fart, og det er overraskende forhold til hvor lite fart jeg har fått trent. Det forteller at god grunntrening med litt fart hjelper mye.
  Likevel ble det en skuffende maratonsesong. Ikke et eneste skikkelig godt løp er for dårlig. Årsaken er nok litt at jeg hadde for dårlig systematisk fartstrening, og fart over en viss strekning. Likevel kan dette sies å være en vellykket sesong

Vellyket Atlanten maraton

Spenningen var kriblende før Atlanten maraton. Ikke for egen løping, men om hvor mange som kom, og om alt gikk som planlagt. Så dukket det opp hele 15 som ville løpe maraton, bare en færre enn fylkets største i Ålesund.

At Jan Billy satte rekord med 3,02 og vi fikk kvinne med Jana Baldauf som fullførte med stil, var morsomt. Også med tre spreke på halvmaraton, samt maraton nummer 400 for Inge Asbjørn Haugen og 100 for Wiggo Bakken, kan vi konstantere at det ble en suksess. Løperne så ut til å være fornøyd

Eneste utfordring er tellingen. Vi fikk ikke brukt det planlagte telleapparatet, så skal vi arrangere igjen neste år må det på plass. Da kan det bli litt mer avslappet rundt det å holde styr på rundene. Med slik suksess og flere andre som gjerne skulle vært med, kan det ligge an til enda flere neste år om vi setter det på terminlisten. Det får Norodd ta avgjørelse på i høst
  For egen del ble det et maratonløp nesten som ventet. Håpte å kunne løpe halvfort og komme under 3.15. Men det viste seg raskt at formen er dalende og ikke som den var tidligere. Etter Mont Blanc har det gradvis gått nedover. Men jeg depper ikke. Sesongens siste løp er over, og nå fokuseres det på 24-timers i november

Flott maratondag i vente på Atlanten

Sist lørdag var det Torvikbukt rundt. Fra å lure på om jeg skulle løpe i det hele tatt, kom jeg i mål til en god tid. Nå er det maraton på dagsorden. Lørdag er det klart for Atlanten maraton. Her er jeg både løper og arrangør. Det kan bli moro

Til nå er 12 påmeldt til maraton og noen på halv og 10 km. Det blir en oppgave for de som skal telle, og vi håper alle på oppholdsvær. Det ligger an til 5-7 grader og håp om oppholdsvær.
  For egen del håper jeg på å løpe under 3,15. Legger meg nok på en fart i underkant at dette, og regner med at det vil bli litt tyngre på slutten. Hvordan kroppen er akkurat nå vet jeg ikke før jeg begynner å løpe. Selv om dette ikke er noe stort prioritert løp, håper jeg på en fin tid sammen med mange gode løpevenner.
  Så er det tanker fram mot 24-timers på Bislett, etter noen rolige dager

Velkommen til hjemmesiden vår

Dårlig magefølelse i Oslo

Jeg hadde så lyst å løpe i Oslo. Å melde meg på med bakteppe at jeg skulle komme rett fra Tunisia på en ukes ferie og lande søndag morgen like før løpet, var ikke den beste oppladningen. Jeg tok det som det ble.
   Men med lite trening i varmen og mageondt torsdag, ble forventningene enda mindre. Likevel hadde jeg lyst å prøve meg. Før start ble det flere dobesøk med løs mage. Da løpet startet, gikk det ganske greit å følge 3-løperen. Magen holdt seg fin og beina kjentes greit. Men gradvis gikk det tyngre, og etter hvert ble det svakere og mer probemer med magen. Til slutt måtte jeg stoppe helt opp nesten og så vidt karre meg til mål på meget svake 3,37.
   Mer om den dårlige magefølelsen på dagboken, med andre tanker om et slikt løp

Treningsleir før Oslo maraton

En drøy uke før NM i Oslo maraton, er jeg klar for en treningsleir...

Lørdag drar jeg nedover. Langt nedover og over til Afrika. Tunisia er et muslimsk land med økt turisme. Øya Djerba som ikke ligger særlig lenger ned enn sørlige Italia er tre mil lang. Hit drar jeg og Åse Irene i en uke.
  Ferie om høsten er jo fint. I følge meldingene skal det ligge mellom 30-34 grader den kommende uka. Når vi så er tilbake på Gardermoen søndag morgen 06, er det bare 4,5 timer til starten går for maraton. Da håper jeg at det blir varmest mulig...

Selv om det er ferie, blir det også litt trening. Men langt fra noen vanlig treningsuke. Etter flere dager med forkjølelse, er det på tide å få kroppen skikkelig i vigør igjen. En fartsøkt mandag er planlagt. Ellers blir det mest kosetrening.
  Forventningene har ikke vært de største, men når det nærmer seg og det er NM har jeg lyst til å gjøre det så godt som mulig. Håpet er at det skjer med fysisk og psykisk overskudd

På hugget igjen!

Stillheten på hjemmesiden er ikke noe dårlig tegn. Jeg er slett ikke utslått etter Mont Blanc. Etter så lange utfordringer med lang oppkjøring, er det lett å falle litt sammen noen dager etterpå. All oppmerksomheten en slik prestasjon også gir, kan også føre til at du trenger tid for å motivere til neste utfordring

Men ikke for meg. Ikke denne gangen. Har følt meg utrolig fin. Tre dager etterpå løp jeg rolig en time, og var opplagt. Så slet jeg med ømme hofter et par dager, men så ble det flere fjellturer og masse som skjedde. Jeg fikk ikke tid til å sløve, og kroppen har vært fin.

Tirsdag 1,5 uke etter løpet hadde jeg første fartsøkt. Min vante 5 km. i kuppert terreng. Jeg var med litt tunge føtter i nærheten av min nest beste tid. Det lover godt. Etter en rolig kort tur dagen etterpå og hviledag, kjennes beina ut som noe er på gang igjen. Det passer fint, siden jeg planlegger å løpe Trondheim maraton søndag.
  Ja, jeg vet det er kort tid med to uker, men jeg tar det som det kommer. Om kroppen er slik den føles nå, tror jeg det skal gå greit å gjennomføre. Så får vi se hvor raskt det går. Utholdenheten har jeg, så det spørs på farten. Hodet er i alle fall innstilt på å stå på og gjøre en god figur nok en gang

Bildeminner fra Mont Blanc

Opplevelsene begynner å synke inn, og hverdagen melder seg med jobbing og andre oppgaver. Samtidig lever jeg ennå litt i fjellene rundt Mont Blanc mentalt ennå. I dag fikk jeg bilder som fotografer hadde tatt fra løypa. Det stod skilt på forhånd om foto, og jeg smilte og var fornøyd. Men jeg hadde det så bra at jeg ikke trengte å dra opp noe kunstig smil.
  I dag har jeg lagt ut noen av bildene jeg fikk (måtte kjøpes) og andre bilder fra løpet på mitt fotoalbum du finner til venstre.

Minner fra lykkelige dager i Chamonix

Chamonix er tilbakelagt. Mange tanker sitter igjen i hodet, og opplevelser som det tar tid å fordøye. Jeg har skrevet noen tanker om løpet på dagboken du finner til venstre på siden.

ENDELIG er FINISHER vesten min!

Med stolthet kunne jeg løpe inn til mål som nummer 185 totalt og 172 i herreklassen i CCC i Ultra Trail du Mont Blanc. Dermed er den ettertraktede FINISHER vesten min. Jeg har tenkt på vesten og forbereddt meg fysisk og psykisk i ett år til dette. At det kom styrtregn, elver langs løypa og sleipe forhold, klarte ikke å stoppe meg. Som nummer 11 i min klasse kan jeg stolt si at jeg er en skikkelig trail-utraløper

  18 timer og 19 minutter er rundt det jeg satte opp som skjema på forhånd, og med de forholdene med masse regn og kaldt på toppene, er det ikke tvil om at det er mulig å løpe enda fortere. Men hovedmålet mitt var å gjennomføre og få den anerkjennende vesten. At jeg i tillegg kommer så høyt opp blant over 2000 løpere viser at jeg har gjort en del riktig i treningen.
  Men at det var et meget tøft løp under forholdene er helt klart.

Søndag kveld legger jeg ut en nærmere beskrivelse av opplevelsen

6 herlige timer på Romerike

6-timers er spennende konkurranse. Romerike 6-timers i Fetsund skulle bli ekstra spesielt. Åse Irene skulle delta for andre gang, mens datteren Camilla debuterte.
  Jeg skulel løpe maraton og så kose meg noen gårunder for å lade opp til Mont Blanc 6 dager etterpå.
  Jeg løp som avtalt med meg selv løp jeg til maraton. Så gikk jeg flere runder med Camilla, før jeg sjekket hvordan det gikk med fruen.
  Etter litt småproblemer fullførte Åse Irene til 31 km. mens Camilla løp siste halvannen time og klarte 34 km. Imponerende gjort av dem begge.
Jeg kaster hatten jeg ikke har i været for innsatsen

Les mer i dagboken om damenes innsats og om løpet generelt!

Northug er en pyse

Enkelte toppidrettsutøvere er mer pysete enn andre. Petter Northug er en av dem. Han var med i Toppidrettsveka i Aure, men var litt sliten og droppet to dager trening og konkurranser i Kristiansund. Dermed fikk jeg ikke muligheten til å løpe sammen med ham på 3 km. Det kan være like greit. Pysete løpere kan være hjemme. Jeg koste meg med Anders Aukland og co...

Selv Thomas Alsgård kom med mer eller mindre kritikk på TV. Han mente de andre utøverne var like slitne. Men Petter har vel slitt seg ut på poker...

Jeg fikk en fin 3 km. i egne gater. Jeg har den senere tid trent bare fjell, eller rolige turer med Erik Nossum. To 5 km. fartsøkter var i beina siste måned. To dager før var jeg på 2,5 times tøff fjelltur med 4 km på 900 meter stigning opp. Derfor var det herlig å kunne løpe 10,28 på 3 km. med litt bakker. Nå var løypa noen meter for kort, men likevel godt gjennomført, etter lang oppvarming på grunn av nesten to timer senere start enn jeg trodde.

Dagen etterpå var jeg i Sunndal på Kaptein Dreiers Minneløp 19,5 km. Her starter de alltid 14, og jeg kom 13:15. Da hadde starten gått. Jeg hoppet i joggeskoene og løp etter, og var bare 20 sekunder fra pers. Mye motvind mot slutten hindret pers på aleneløpet uten oppvarming, med konkurranse dagen før. I tillegg ble jeg forkjølet dagen før 3 km.-løpet. Men en ultraløper er ikke mer pysete enn at det løpes likevel når kroppen føles grei.

Midt opp i alt dette har jeg ei uke med døgnjobbing på Landsskytterstevnet, og ei uke nå med arbeid og flytting av to døtre. Det bæring av kasser og flyttejobb som oppvarming. Men en ultraløper er vant til å tåle litt påkjenninger, og er ikke som Petter Northug som utenom konkurransesesongen feiger ut når han føler seg litt sliten.
   Mange ultraløpere er av samme sorten som meg, og lærer å ikke feige ut om det er litt motgang eller kroppen ikke føles topp. For meg tror jeg at all påkjenning den siste uka har ført meg opp ett eller flere trinn på stigende formkurve.

Overraskende pokal!

Andre konkurranse på to dager ble annerledes enn tenkt. Jeg hadde ikke fått med at Kaptein Dreiers Minneløp ble flyttet fram en time, og kom for sent. Dermed løp jeg etter de andre og i mosjonsklassen. I ettertid var det greit med nesten pers, og vinneren i klassen et hav foran uansett.
  Men ved premieutdelingen fikk jeg overraskelsen. Da andre premier var delt ble jeg ropt opp og tildelt en svær pokal. Oppmuntringsprisen er for det arbeidet jeg har gjort og gjør for løping i vårt distrikt. Det er fint å ta med seg. Både som journalist, Kondis-medarbeider, arrangør og ivrig på andre måter for å hjelpe til å få interesse for løp er dette en fin oppmuntring

4 konkurranser på 2 uker!

Nå er det alvor i løpssesongen. Etter en uke med lite tanker om løping på Landsskytterstevnet. er det på tide å fokusere for fullt. Men jeg fikk med meg fire korte og lengre løpeturer med Erik Nossum som løper Norge på langs. Det ble et spennende innblikk i en person som realiserer drømmer. Samtidig ga det god ultratrening
Men nå blir det oppkjøring til Mont Blanc. Men det hele starter fredag med Toppidrettsveka i Kristiansund. Jeg skal være med på 3 km. gateløp. Lørdag er det asfalt og terreng på 19,3 km. i Kaptein Dreiers Minneløp i Sunndal. Det blir god fartstrening.
  Så blir det Romerike 6-timers neste helg med fokus på mine to damer som skal gå, mens jeg skal løpe en maraton, og så kose meg noen kilometer til et ultraløp. Det blir siste gjennomkjøring før jeg reiser til Mont Blanc et par dager senere.

I dag ladet jeg opp med litt fart, og løp utrolig raskt 5 km. terrengløype, tross sliten i hodet og trøtt. I morgen blir det langtur i fjellet, før det blir to konkurransedager.
  Samtidig med løping og trening, samt jobbing, skal begge døtrene flytte. Det blir derfor ikke noe hvilehjem i dagene og ukene framover!

To herlige dager langs veien!

Gjennom to dager har jeg fått et innblikk i hvordan det er å løpe 40 dager på rad, Norge på langs. Erik Nossum er godt over halvveis fra Nordkap til Lindesnes, og i Trøndelag møtte jeg ham på fredag. I 21 kilometer fulgte jeg ham på sltten av dagen, og lørdag løp jeg de fire første milene sammen med ham. Det ble en flott opplevelse.

Les mer i dagboken til venstre

Ekte rallar for fjerde gang

Så er et nytt eventyr over på Rallarvegen. Jeg begynner å bli veteran etter min fjerde deltakelse på Rallarvegløpet. 5,17 første dag og 2,04 dag to betyr 10 minutter sammen betyr 17.plass av vel 60 deltakere. At nærmeste i alder er 5 år yngre av de som kom foran meg, betyr det at jeg klarer meg godt tross alder.

Les mer om opplevelsen på dagboken min til venstre på siden!

Legger inn krabbe-giret

Så er sesongen i gang for krabbefisket. Første krabbeteine er hentet opp og 10 krabber er kokt. Men det blir først senere i høst krabbefisket starter for alvor. Nå er det andre krabbe-gir som skal legges inn.

Ei lita uke før Rallarvegløpet er det på tide å finpusse både planer og form. Jeg må tenke ut hver del av løpet. Sko er funnet fram og sekk gjort klart.
  Her skal det løpes lett tempo noen kilometer fra Flåm, før motbakkene starter. Da må det legges inn krabbegir, og det gjelder å holde fin overskuddsfart til toppen av Vatnahalsen. Da starter løpet for alvor

Her gjelder det å få dratt ut steget og holde jevnt tempo, før de lange sugende bakkene blir avgjørende for utfallet. Og så fra høyeste toppen over 1300 meter må steget igjen dras ut og farten øke den siste milen til Finse

Så er det avslapping før neste dags fartsetappe. Dette er som Tour de France med vekslende forhold hele tiden.
  Når jeg kan løypa og kan forberede meg psykisk, er det lettere å gjøre sine tanker om opplegg hele veien. Når jeg samtidig har fått trent i bratte motbakker, lettere terreng og litt fartstrening, er jeg også fysisk bra forberedt til å kunne gjøre det bra

Jeg ser virkelig fram til både krabbe-gir og hjortesprang i fjellheimen

Klatringen har startet!

Fjellturer har stått i kø de siste dagene. Og nå begynner jeg å merke at treningen fungerer. Etter en tur fra Stemshesten ved Hustadvika over 4 topper til Eide (25 km i målt distanse gps) på 4,5 time fredag, testet jeg beina igjen lørdag. De føltes fine ut, og noen runder på banen i 4,30-fart ga positive svar.

Kroppen begynner å absorbere tøff fjelltrening, og allerede dagen etter tre dager med fjelltrening er beina fine. Mange ganger kan det være slik som å ta ett steg opp og ett steg ned igjen i treningen. Nå er det 2-3 steg opp og ett ned igjen, og det oppleves veldig positivt.

Fjellturen var fra 0- 769 meter og ned igjen til 40 meter og så over 800 meter som siste topp. Noen stigninger var bratte, men så ble det lange strekninger med forholdsvis flatt og slakt opp eller ned i lyng og stier. Før siste toppbestigningen løp jeg ned i 4,40 per kilometer, som viser at det uten å ta i så mye går an å løpe fort etter 3 timers tur.
  Og at beina fungerer så godt dagen derpå er positivt med tanke på Rallarvegløpet. Da blir det en liten time lenger løping første dag med betydelig stigninger, og så fartsløping på dag to
 Gjett om jeg gleder meg til siste lørdag i juli fra Flåm til Finse og Haugastøl :-)

Fra asfalt og bruer til fjellet

Fra flate asfaltveien langs Atlanterhavet med bruer, går turen tilbake til fjellet igjen. Selv om jeg oppnådde gode resultater på Atlanterhavsløpet, er det nå fullt fokus på fjelløping. Skulle gjerne vært med på Hornindal rundt lørdag, men det blir for mye av det gode. Spesielt med tanke på Rallarvegløpet om 2 uker

I stedet blir det fjellturer i hjemlige farvann. Først en 2 timers løpetur på Freikollen onsdag, en gåtur med familien på samme fjellet (bildet) torsdag, og fredag blir det noen timers tur over flere fjellpartier. Så blir det et par dager i lavlandet med trening, før det i begynnelsen av neste uke blir trening i Sunndals-fjella

Her er bildet fra løpet på Atlanterhavsveien. På flat asfalt etter å ha passert høybruen som alle turister kommer for å se

Overraskende på Atlanterhavsløpet

Klasseseieren ble sikret med god margin. Da jeg kom inn som nummer 10 på Atlanterhavsløpet lørdag var et hovedmål nådd. Jeg har alltid mål om å komme blant de 10 beste uansett konkurranse.

Med tiden gikk fort mot slutten. Da klokka mi viste 52,40 var jeg rimelig fornøyd med den, etter at jeg merket mine tunge fjellbein siste delen. Nesten uten fartstrening er det ikke lett å holde 4-fart i lengden.
  Men så kommer resultatlisten og forteller at tiden er 51,40. Jeg skjønte ingen ting. Etterpå måtte jeg studere GPS-klokka mer nøye, og fant ut at den hadde startet telling 1 minutt før starten. Dermed er tiden riktig

Med litt motvind og 23 varmegrader er dette en meget god tid for meg ut fra treningsforholdene i år. Jeg har ikke prioritert fartstrening, og i motsatt ende løpt mye i fjellet. Da jeg var 15 år yngre og trene mye fart, løp jeg ikke raskere enn jeg nå gjør som 50-åring med helt annen trening. I fjor var jeg minuttet raskere, men da hadde vi god medvind. Ut fra dette er årets resultat vel så bra med dårligere utgangspunkt. Det lover godt framover

Ferie kan gi overskudd

Så er endelig varmen på vei, og ferien står for døra. Da kan jeg og Åse Irene starte dagen med frokost på terrassen og nyte livet
Jeg er i ferd med å innta ferien også, selv om det er småting som må ordnes. Et par artikler må skrives og flere bilder må tas, men det gjør jeg litt innimellom når det passer slik.
  Med ferie blir det litt mer tid for å få overskudd etter mye jobbing og andre ting som skjer. Men så oppdager jeg at allerede første dag med delvis fri begynner jeg å skrive opp alt som skal og kan gjøres. Det er nok av oppgaver som venter både hjemme og ellers. Og så er det masse turer som skal tas.
  Derfor kan det lett bli litt mas også i ferien. Det gjelder å balansere det å få gjort ting og å nyte livet.

Nå står også et løp på dagsorden til helga. Lørdag er det Atlanterhavsveien, og da gjelder det å få fart på beina. Dagens økt med 5000 meter var ingen god generalprøve. Men med lange fjellturer er det vel ikke beste oppladningen. Men fire dager er langt fram for å bli i litt fartsform

Herlig dag i Kristins Runde

Lørdagen startet grå og småkald. Men ut i terrenget i Nordmarka med Kristins Runde på 81 km. ble det bare bedre og bedre. Selv om jeg etter en time ble løpende alene det meste av den kupperte løypa, ble det en flott dag. Selv om jeg falt to ganger og sekken holdt på å tømmes for drikke ved et uhell, var humøret på topp. 9,06 er nesten 1,5 time raskere enn for to år siden, og 10.plass er jeg godt fornøyd med. Bare litt mer krutt siste to milene kunne medført 6.plass. Men det er godt å fastslå at de andre som slo meg stort sett var smågutter
  Smilet på bildet etter målplassering viser at jeg hadde hatt en flott tur, og at jeg var klar for 50-årsdagsfest for søskenbarnet et par timer senere!
Les mer på dagboken

Snart tid for blomstring!

Snart midtenav juni, og det er på tide å blomstre. Det gjelder både trær, blomster og ikke minst meg selv

Først nå begynner epletrærne og blomstre som de skal. Også Rhododendron, pioner og andre som skulle blomstret i mai er på gang...

Også når det gjelder den mentale formen er jeg litt på etterslep. Ikke at jeg har problemer, men det kalde været virker litt inn på psyken tross alt. Og med mye jobbing, hjelp til jentene med lekser og travle dager, så er livet litt sånn å eksistere, og ikke leve. Men nå er det på tide å våkne for sommeren

Med Kristins Runde neste helg er det på tide å roe ned alt maset og få overskudd til å prestere. Formen fysisk er ikke så verst, men skulle hatt litt mer trening totalt om jeg skulle vært fornøyd. Langturene skulle også vært lenger, men mange fjellturer veier nok opp. Derfor er det bare å skru opp humøret og glede seg til lørdag. Og med nyinnkjøpt GPS-Garmin klokke så har jeg full kontroll på høyde, tempo, puls og alt som trengs for å være orientert underveis.
JEG GLEDER MEG STORT

Venter på blomstringen!

Ultra-kjapp bronse

Mange og lange fjellturer og mye trening mot ultra er ingen hindring for å kunne løpe raskt. Det fikk jeg erfare under det nye Vardeløpet i Kristiansund. 3 kilometer start fra havna og opp til varden 70 høydemeter over, og så ned igjen.
  En del raske løpere stilte til start, flere av dem ganske unge. På forhånd hadde jeg ønsker om å komme på pallen, men kjente at beina ikke var helt pigg etter mye ultraløping og lite fartstrening

Starten gikk og jeg la meg litt bak de første. Men gradvis oppover kom jeg meg opp på 2.plass og var litt overrasket. Han som ledet så jeg begynte å slite, men på vei nedover igjen merket jeg skritt bak meg. Mine seige steg hadde litt problemer med å få fart på seg unnabakke, selv om det gikk greit. Men klubbkameraten som trener mye fart klarte å dra forbi og jeg konsentrerte meg om 3.plassen.

Fornøyd kom jeg i mål, selv om beina ikke var topp til et maksimalt løp. Likevel var jeg overrasket over tiden 15,09. Løypa skal være målt til 4 km. og det er ganske raskt opp og ned. Bronsemedalje smaker godt i en periode med mye langløping. Bare 9 sekunder bak vinneren var jo ikke verst. På en maks dag med mer fartstrening skulle jeg nok kjempet om seieren også

Enda en herlig fjelltur

Enda en gang kom jeg meg på fjellet. Endelig har jeg fått en del fjellturer både for trening og kos. Før Kristins Runde trengte jeg en skikkelig langtur. Men også denne helga ble preget av at jeg måtte jobbe både lørdag og søndag. Tiden presset. Men jeg fikk dratt lørdag ettermiddag. Jeg la på vei oppover fra Hustadvika til Stemshesten, og på ryggen opp på Mælen på 768 meter topp og så bortover og nedover igjen til bilveien. Til sammen 2 timer og tre kvarter mest løping. Så kom kameraten med bil og vi gikk opp til steinhytta på 481 meter med ryggsekk og overnattet. Søndag ble det ny topptur før det gikk ned igjen. Flott tur selv om det lørdag blåste mye og var delvis tåke slik som på bildet.

Skriver mer om turen og treningen framover på dagboken min mandag!

Endelig fjellets konge igjen

På tide å komme seg opp i det høye igjen. Og siste uken har det blitt en del av dette. Etter noen halvrolige dager etter Ålesund maraton, har siste uken vært mer mengde. Derfor ble det godt over 100 km. igjen. Og denne uken starter bra med fjelltur nummer tre på fem dager, og 2,5 time. Dermed håper jeg på enda mer total mengde denne uka. Til helga blir det skikkelig langtur på fjellet med minst 4-5 timer. Dette trengs i oppkjøringen mot Kristins Runde og ikke minst Rallarvegløpet og Mont Blanc

Onsdag hadde jeg første fjelltur på Freikollen. Et par timer med stigninger opp og ned, etter å ha kjørt 2x5 km. tempo dagen før. Så ble det lett sykkeltur torsdag, før ny fjelltur et par timer fredag. Lørdag løp jeg løypa til Kristiansundsløpet i bra tempo med tunge bein. Så ble det altså ny fjelltur i dag, med en time på grusveier som oppvarming. Endelig er massiv fjelltrening i gang
 og jeg ser fram til fortsettelsen!

Ræva-løping etter håp om mirakel

Nå er det helt slutt på å lure seg selv. Nok en gang hadde jeg tro på et lite mirakel, men gikk på trynet i Ålesund maraton

Etter to måneder med dårlig trening etter sykdom, var kroppen tilbake i godt slag den siste uka. Det ga ny optimisme. Jeg trodde på muligheten for å løpe på 3,10 eller litt raskere. 4:30-fart er ikke så fort....
  Og det så lyst ut i starten. Men raskt innå jeg at nesten uten fartstrening er det ikke lett å løpe halvfort i 42 kilometer. At jeg løp alene hele veien og det var surt og kaldt med regn gjorde ikke sakene noe likere. På bildet snur jeg ræva til opp mot mål, sammen med datteren Camilla.
  Tross et dårlig maratonløp, var jeg ikke sur og negativ. I stedet for å vise sin vrede til verden, er det bedre å smile av missen og stå på videre.

Les mer om løpet på dagboken.

Vårkåt til Ålesund maraton

Endelig er det første maraton i år. På tide å få sparke fra seg på asfalten i Ålesund mot Brusdalen. Jeg har satt mine mål, selv om oppkjøringen ikke har vært det beste.
To måneder gikk det med skrantende kropp, før jeg var tilbake igjen.
"Du må huske at du begynner å bli gammel" kommenterte enkelte når jeg klaget på lavere fart på lett løping. Men jeg vil mer, og nå er grunntempoet tilbake igjen. Nå gjelder det bare å få med meg litt tempo. Med tre økter tempo den siste uka håper jeg at noe er latent for å løpe lett tempo.

Jeg har ikke sjanse til 3 timer denne gang. Men nå har jeg et ønske om å sette årsbeste for min klasse (50-54) som er på 3,10. Det er mulig om kroppen fungerer som den skal. To dager før er jeg vårkåt og veldig lysten på en bra opplevelse.
  Dette blir faktisk den første skikkelige konkurransen på norsk jord i år, mens jeg har to i Sverige.

Vendepunkt etter 2 måneder

Starten på mars kom rusk i kroppen. Det har kommet og gått siden, med resultat lite trening og trege bein. Det har nesten vært som å løpe i sirup. Nå er vi i gang med mai, og endelig er kroppen tilbake i normal drift igjen

I dag trosset jeg vinterlige forhold med snøbyger på søndagsturen. Det gjorde ingen ting. Allerede fra første steg merket jeg forskjellen. Løp mer framover på foten. Første passering viste raskere løping enn på lenge. Etter 10 km. var jeg over 6. minutt raskere enn tidligere turer. Plutselig var steget tilbake.
  Farten var raskere og etter to timer var jeg like fin. Traff familien som gikk tur og pratet et øyeblikk. Da ble jeg enda kvikkere og løp flere kilometer i 4:20 og kunne gitt på enda mer. 2,5 time var nok, og så gikk jeg med datteren, Åse Irene, hennes bror og kona en time. Jeg var som ny i kroppen
Dette håper jeg varer framover, og gir ny inspirasjon til kommende løp!!!

VÅRYR men slapp

Langt der inne er det litt gnister av våryr stemning. Men når snøen laver ned og jeg får nok et utbrudd av forkjølelse o.l. blir det litt slapp holdning...

For å si det som det er. Livet er ikke like enkelt å forstå seg på alltid. Vulkaken på Island har forandret en hel verden slik at flyene står.
  50-årsfeiringen varte i 3-4 måneder med god trening, før ting ble snudd på hodet. Siden mars har jeg vært plaget av mer enn bare forlenget vinter...
Forkjølelse og mer til har kommet og gått. Jeg har løpt både 6-timersløp og 50 miles, men i mellom har det vært ruskete med trening. Nå er jeg i gang igjen med enda et utbrudd. Skrøl i halsen og litt småslapp i går kveld. I dag er jeg litt piggere, men dette tar på motivasjonen

Kanskje jeg må krype til korset. Det er vel ikke mer å vente enn at 50 år uten å oppsøke lege for sykdom får holde. En blodprøve vil vel avsløre hva som kan være det stadig tilbakevendende problemet for tiden. Det kan vel ikke bare være alderen....

Bildet er fra en fotballjente som søkte ly under en fargerik paraply under fotballcup jeg dekket i helga...

Og TEC-resultatet ble 7.plass

Etter flere dagers ventetid, er det nå lagt ut oversikt over løperne, som gjør at jeg kan konkludere med at jeg ble 7. beste løper registrert med 50 miles. Med 31 deltakere er jo det en hyggelig plassering på et løp som slett ikke gikk lett, og etter en tids sykdom

TEC ble likevel en opptur

Jeg var påmeldt til 100 miles. Men i tankene hadde jeg tenkt at 50 miles sikkert var nok. TEC i Täby like utenfor Stockholm er et spennende arrangement. Jeg fullførte halve distansen, og det med positive opplevelser tross tunge bein

Ærlig var mitt første stikkord jeg hadde notert før løpet. Og med 1,5 måned med sykom var jeg ærlig nok til å innse på forhånd at 160 km. var i lengste laget. Derfor ble det tross alt en positiv opplevelse å løpe 50 miles på 8,40 med mange gode løpevenner fra Norge og flest svensker

Les mer i dagboka!

Fra påskekos til utfordring i TEC

Påsken er over etter koselige dager hjemme og litt turer på fjellet. Siste dag med ski på beina og påskesol. Nå er det andre utfordringer

TEC er slett ikke noe barneløp. Vi er noen nordmenn som drar utenfor Stockholm for å løpe, og det var litt av årsaken til at jeg meldte meg på. Alltid hyggelig å møte Olav, Marit, Ellen og de andre.
  Når det gjelder selve løpingen, så er jeg nok like usikker som på 6-times i Skövde for fire uker siden. Jeg har vært plaget med sykdom i godt over en måned, og har ennå litt gørr som kommer opp av og til. Størst problem har treningsgrunnlaget vært. Men forrige uke fikk jeg løpt 121 km. så noe har jeg fått til.

Har en stund vurdert om jeg skal konvertere fra 100 til 50 miles. Men fordi det er mulig å bytte under løpet satser jeg på lengste distansen i utgangspunktet. Det betyr ekstra lav far, og så får vi se hvordan beina er. Største utfordring er nok det psykiske. Med så mye rusk i kroppen blir det mindre med mental opplading. Jeg har likevel vært gjennom det så mange ganger for egen hånd og fulgt andre time etter time, så det gjelder bare å koble inn automatgiret og gjøre det som gjøres skal. Så håper jeg på en trivelig oppelvelse.

Påsketur med utstyrs-testing

Årets påsketur ble gåtur med staver på fjellet. I år blir de lite med skiturer, kanskje en tur andre påskedag. Ellers brukes stadig finere forhold ved have til å oppleve vårens frammarsj.
  Men en overnatting på steinhytta ved Mælen gjør susen, sammen med en kamerat. Det ble ikke så fryktelig lange treningsøkter, men delvis med tung sekk ble det 2,5 timer begge dagene.

  Her fikk jeg foruten hyggelige timer i fjellet testet ut mine nye staver jeg har fått. Med titan er de lett og fin som bare det. De ser ut til å fungere veldig bra. I tillegg ble sko jeg delvis har brukt litt til vanlige gåsko på vinterføre brukt. De fungerer veldig bra med god såle og bevegelig samtidig som de har god støtte.

Så totalt ble dette en liten test før Mont Blanc av utstyr, samtidig med hyggelig selskap og trim. I dag ble det vel en times løpetur i terreng, mens første påsketur må bli en noe lenger tur. Det trenger jeg en liten uke før TEC

Nå kan våren komme!

Ennå ligger det en flekk igjen på plenen. Snøen har ligget der siden 17. mars, men nå er det ikke mye igjen. Med noen regndråper og 8 varmegrader, reiser med at i løpet av palmehelgen er den borte. Da kan jeg feire en rekord som jeg tror vil bli stående. Aldri før kan jeg huske at snøen har ligget i over tre måneder, og fra før jul til påske

Så nå er det klart for hagearbeid. Påsken tilbringes hjemme, med håp om sol på terrassen, og arbeid i hagen. Men det blir også fjellturer med ski, og løpeturer og bra med trening.
  Nå er det på tide å komme seg på beina igjen etter snart en måned med sykdom til og fra. Ennå er jeg ikke 100 prosent, men regner med at det gradvis forsvinner, og at jeg kan trene jevnt framove. 2 uker igjen til TEC er veldig lite, men jeg tar det som det kommer

Nå går det rett på dunken...:-(

Verre og verre, dag for dag
Ting ser litt mørkt ut for tiden, tross lysere tider og vår i emning. For fjerde uke på rad herjer sykdom i kroppen. Etter første uka ble jeg frisk igjen, men så noen dager etter 6-timersløpet fikk jeg tilbakefall. Fire dager etterpå begynte det å bli mer tett i hals og nese. Så ble det verre, og verre. I helga var jeg slapp og lite opplagt. Tross dette jobbet jeg to lange dager lørdag og søndag. Når jeg har tatt på meg oppdrag kan en ultraløper ikke bare bakke ut. Men rutinen hjelper meg til å fokusere når jeg skal. Likevel ble det lang dag lørdag med reise og jobb fra 11-24. Søndag var det jobb fra 10-18:30. Da tok jeg kvelden

Mandag var heller ingen hviledag med avtalte oppdrag, og jobbing fra morgen til 19 om kvelden, bare med en kort middag mellom. Så prøvde jeg å flate ut, men en rastløs kropp her ikke lett for å være rolig.
I dag er det tirsdag i den fjerde uke siden sykdommen kom, og jeg har ruskete i luftveiene fortsatt. Men kroppen ellers kjenens noe bedre. Likevel tror jeg ikke på bedring og at jeg blir bra igjen, før en uke med jevn trening og uten symptomer på sykdom

Nå føler jeg at hele sesongen står i fare. Får jeg ikke trent snart, spøker det for det meste framover. Men jeg har ikke helt gitt opp livet ennå. 50 år er ingen alder, sies det. Likevel har jeg aldri i mitt liv vært såpass skral over så lang tid før...

3 måneders utrolig rekord!

For en uke siden trodde jeg det var slutt. Plenen holdt på å bli fri for snø. Men så kom nye snøbyger, og nå er det igjen 30 centimeter

I dag er det akkurat 3 måneder siden første snøen kom, og som siden har ligget på plenen og andre steder i hagen. Fra 17. desember og til nå. Og det er ikke slutt ennå. Dette er bare en helt utrolig rekord
 
For noen er snø sorg, mens for andre er det glede. Jeg synes det er litt kuriøst og spesielt å sette rekorder. Aldri før har snøen ligget lenge før jul og langt ut på nyåret. I januar og februar har snøen kunnet ligge også her vest. Men aldri kan jeg huske i 3 måneder....

Og om det nå går mot regn, vil jeg ikke se bort fra at snøen varer helt til påske neste helg. Det er jo en sensasjon.

P=.S. Travle dager etter Skövde har gjort at jeg ikke har fått skrevet noe derfra, men nå ligger det en kort beskrivelse og flere bilder på dagboken

Flott i Skövde

Å være tilbake i Skövde ble nok en hyggelig opplevelse. Hyggelig vertskap med familien Hartikainen og fine forhld tross på banen under 6-timers. Forkjølelse og sykdom i nesten to uker på forhånd er ingen god oppladning, og etter et par timer måtte jeg på toalettet etter magetrøbbel. Det førte igjen til at beina ble litt småtung etterpå og jeg slet lenge med å holde farten. Dermed ble det mest en treningstur, selv om jeg spurten nesten som Nortug mot slutten.

På bildet er jeg sammen med vinner Jon Harald Berge og Peter Tubaas.
Mer rapport kommer på dagboken.

Endelig Skövde igjen!

Gode minner strømmer på når jeg ser bildet fra Skövde for to år siden. Da satte jeg pers på 6-timers i mars. Nå skal jeg endelig tilbake igjen, men det har vært usikkert til det siste
 
Forrige mandag startet med forkjølelse og fortsatte slik til torsdag. Da ble kroppen verre, og hele forrige helg var jeg dårlig. Lite trening ble det også denne uka. Mandag løp meg 10 km. på mølle, og følte meg brukbar. Tirsdag ble jeg verre igjen, og onsdag var jeg i stor tvil. Jeg var på nippet til å avlyse turen. Men etter en lang middagshvil og så en test av temperatur og puls, samt en halvtime på mølla ga positivt svar. Jeg er i ferd med å bli bedre. Derfor reiser jeg
Ikke minst det å møte andre norske og ultrafolk fra andre kanter frister. Konkurranselysten er kanskje ikke helt på topp, men jeg føler nå det er en automatknapp som trykkes på hver gang jeg står på startstreken. For lengst har jeg skrevet ned punkter jeg skal huske på forhold til 6-timers, og jeg gleder meg til en skikkelig langtur igjen. Jeg tar dette som en treningstur hvor jeg tenker på de 6 timene jeg løp før jul rundt Averøy med 67 kilometer. Der var det langt mer kuppert, så selv med rolig åpning er det mulig å nærme seg persen om kroppen fungerer

Syk dårlig treningsuke

I forrige uke trente jeg godt over to mil om dagen. Den siste uka har jeg fått notert kun to mil totalt.....

Ufattelig, men sant. Jeg skulle ha litt fridager og rolig uke. Men med forkjølelse mandag, tirsdag og fortsatt ikke bra onsdag, ble det lite trening. Fra torsdag kjentes kroppen verre, og i helga har jeg hatt feber og langt fra vært i stand til å trene. Jeg har fått gått litt og dermed beveget meg noe tross at jeg ikke har løpt i det hele tatt. Søndag kveld er det lysning og håp om bedring...
   Skal jeg løpe 6-timers i Skövde lørdag 13. mars, er det på tide å få begynne å komme i aktivitet igjen. Med lette treningsturer utover uka, kan den siste ukas sykdom likevel kanskje ikke få så stor betydning. Jeg prøver å være optimistisk

SYK

Shortsturen som snødde bort

Tradisjonen tro har jeg hvert år tatt en løpetur ute i shorts i januar eller februar. Men vinterlige varmebølger har vært fraværende i år. Og nå skriver vi mars, og det har bare unntaksvis vært over 0 grader

Fredag hadde jeg vinterens finense skitur med perfekte ski. Lørdag morgen dro jeg til Gardermoen og årsmøte i Kondis. Her startet jeg med en 15 km. morgentur før møtene begynte. Senere ble det 5 km. landsmøteløp. Da hadde det snødd så mye i løpet av dagen at det ble mer vassing i snø enn løping. 23,59 på 5 kilometer er omvendt rekord

Søndag ble det to timers langtur, før jeg vendte nesen hjemover. Der hadde fruen solt seg på terrassen, mens det var grått rundt Gardermoen. Første mars ble igjen en snødag, så vi er ikke ferdig med vinteren.
Bildet viser masse snøhauger som fylles opp

I dag er første fridag fra trening siden før 29. desember. Beina er ganske fine egentlig, men kjenner på hele kroppen at et par rolige dager vil gjøre susen som oppladning til 6-timersløpet neste helg

Tvangsspising

Jeg er en matelsker. Nyter gode brødskiver, en god middag og gjerne noe snacs også. Men når jeg planlegger å spise potetgull, og så ikke orker å åpne posen, betyr det at jeg er god og mett....

Jeg sliter med vekten. Selv om jeg spiser, og spiser og spiser, står den fast. Det er jo egentlig positivt, for jeg er ikke undervektig. Ut fra all styrketrening, ski og skøyter som jeg har trent i vinter, er vel muskelmassen det som utgjør kroppsvekt over det minste jeg har målt de senere årene. Derfor er jeg vel sånn akkurat passe tung nå...
  Men det er ikke noe poeng å bli lettere. Derfor spiser jeg alt jeg kan. Godt gjennom dagen, store middager og peanutter og annet godt til OL-sendinger om kvelden

Akkurat nå er det likevel en følelse av at mat ikke smaker så godt lenger. Det er fordi jeg er tung av trening og kroppen reagerer. Slik skal det være. Blir nesten kvalm med tanke på mer mat, men det må til. Nå er det bare tre dager igjen før vi kommer over i mars måned. Da er det på tide å lette på treningstrykket, og da kommer nok matlysten også for fullt

Vinteren varer og varer

Egentlig er det bare herlig. Likevel begynner det for en vestlending å bli litt ensformig med bare vinterforhold. Men jeg klager ikke.
Etter to dager på Oppdal og til sammen 12 timer slalåmkjøring pluss litt langrenn og løping, kjennes det i beina. Og kulden merkes på huden

  På Oppdal kjørte jeg ned fjellsiden i 100 km/t i 21 minusgrader. Vel hjemme igjen ble jeg på jobb sendt ut på reportasje til vintercamp med minus 15 grader. Herlig når sola skinner

  I går måtte jeg prøve å få litt løping igjen, men med så mye trening i kroppen og så mye slalåm, var beina tunge. Og i dag kjennes det ut som om jeg har løpt 6-timers. Likevel er det en hard uke hvor jeg bare må fullføre med bra mengde opp i 180 km. Så blir det roligere dager og nedtrapping til Skövde 6-timers om 2,5 uke. Nå gjelder det å få til nok trening i helga når jeg skal på Kondis landsmøte og håper å få noen å løpe sammen med også. Det blir jo 5 km. konkurranse innlagt i møtet
 

Hekta på skøyter

Må bare innrømme det. Jeg er litt hektet på skøyter for tiden. Måtte bare innom skøyteisen på lørdag en time også. Hadde tenkt å løpe, men med glatte veier og gangveier ble jeg fristet til isen. Etterpå ble det styrketrening og litt løping. Et par timer denne dagen også
  
Søndag skulle jeg ha langtur på ski. Siden morsdagen måtte feires før fruen dro på kveldsvakt, ble det ettermiddag før skiene ble tatt fatt. Smurte med rød swix. Vått og plussgrader ga livekevel ikke nok feste på skia. Det føltes bakglatt, men jeg snudde ikke. Oppover slake bakker måtte jeg ut av løypa. Men ga meg ikke. 
  På vei nedover var det så vidt jeg klarte å holde meg på beina. Jeg ble mer og mer lei. Derfor snudde jeg og sa takk for meg etter en time. Hadde ikke så lyst å jogge, så jeg dro på skøytebanen. Men etter to runder kjentes et sår på foten som svidde. I hver sving ble det ømt og påvirket gåingen. Derfor hoppet jeg over i joggeskoa for å fullføre ukas treningsmengde
  Nå blir det verken skøyter eller ski noen dager. Med større mengde satser jeg på joggeskoene i dagene framover

 

Fin debut på 5000 meter

Endelig kan jeg kalle meg for skøyteløper. Etter å ha debutert på 5000 meter i offisiell konkurranse, er jeg ikke bare løper lenger. Riktignok var jeg med på Bøkkoløpet tidligere, men det var bare runder uten tidtaking.
Torsdag kveld var 23 utøvere på startstreken. Vi ble delt opp i to grupper og gikk 12,5 runder. Derfor var det ikke indre og ytre bane. Men trivelig ble det 

Les mer om mine opplevelser i dagboken.

Se også reportasjer og bildeserie i Tidens Krav:
http://www.tk.no/sporten/article4857590.ece
(Foto: Rune Edøy, Tidens Krav)

Fire mil på glattisen

Vinteren varer ved. I går var det gløtt av vårstemning med sol, men i dag var det mer rufsete da jeg skulle på helga langtur.
Da jeg kom ut klokka 10 var det speilis på veiene. Det hadde regnet og snøen var blitt til is. Slik ble det også på gangveiene. Jeg lurte på å snu. Men hva var alternativet?
  Jeg ville prøve å se. Men nesten hele den første halvtimen var det mer eller mindre blankis. Prøvde å løpe på kanten og jeg holdt meg på beina. Så ble det litt slaps og hagl som kom på isen og førte til bedre feste. Etter timen så det ut til at gangvei var brøytet, men så viste det seg bare å være noen få meter. Dermed var det bare å løpe i skiløype et stykke.
  Så kom jeg opp på riksveien og nesten bar asfalt. Fikk fart på beina og ble inspirert også videre hvor det var is og snø i blanding. Beina var fin og jeg var opplagt. Tenkte hele tiden på ruta i Mont Blanc. Mot slutten ble hofta litt øm, men jeg var mest spent på underlaget. Strøbil hadde sørget for at isen ikke ble så glatt. Men litt humpete ble det og ingen innspurt som tenkt. Men etter 3,5 time var jeg i mål hjemme. Dermed ender jeg totalt på vel 170 km. denne uka. Derettetter bar det rett til jobb med fotballcup, før jeg kunne ta kvelden

Herlig med vinter!

Vinteren varer og varer. Helt utrolig, spør du meg. Igjen ble det en uke med skikkelig vinter. Med temperaturer i ytre på -8 om natta og ned mot nutt på dagtid med sol, er det stabilt og godt vær
  Derfor valgte jeg å slutte tidlig på jobb i dag, og da datteren også var tidlig ferdig og ville være med var det bare å finne fram skiene. Et kvarters kjøring, og så er vi i flotte oppkjørte løyper
  Temperaturen ligger på -5 til -8 på dagtid, og det gikk greit å gå selv om føret er litt trått. Halvannen times tur gikk greit, selv om jeg ikke kunne kjøre for fullt når Ingrid (18) er litt mer uvant med stavtak. Likevel en fin tur. Så dro jeg rett til isbanen og fikk meg tre kvarter der i tillegg. Isen var litt treg i dag, men en fin tur likevel. Dermed ble det over to timer med bevegelse i dag også, og jeg ligger godt an på ukens trening

Halvt år igjen til Mont Blanc

Planleggingen er godt i gang. Nå er det bare et halvt år igjen til det store skal skje, og jeg har mye å ordne.
Tankene er på gli og forberedelsene kommet i gang. Skal jeg lykkes slik jeg ønsker, er det mange ting som må ordnes. Praktiske ting, mental trening og fysiske forberedelser. Poenget er at jeg er forberedt og har alle ting i ryggmargen!
Siden i høst har reportasje fra fjoråret hengt på veggen på kontoret. Jeg har begynt å skrevet ned mentale mantra på lapper, og jeg er i full gang med å ordne en del praktiske ting.

Les mer i dagboken om mine planer.

Full vinter og full måne

Den tar ingen ende. Vinteren har vart siden 17. desember. Det er sjelden at snøen ligger mer enn et par uker i Kristiansund. Nå har den ligget i 1,5 måned, og værmeldingene viser minusgrader i enda en uke eller to
HERLIG sier nå jeg
Her blir det mer underlag for både ski og skøyter framover. Lørdag var jeg på Smøla, ei flat øy som sjelden har mer enn noen filler med snø. Det var stengte veier og høye brøytekanter. På bildet sees fullmånen som dukket opp på vei tilbake, etter at jeg hadde dekket en volleyballkamp.
  Søndag ble det både løpetid og skitur!

Se månen full og les mer om vinterlige bevegelser på dagboken

Sørvest kuling

Siden 17. desember har snøen ligget. Det kom litt mer i romjula, men siden har den ligget fint og innbydende. Men for et par dager siden kom det regn. Så kom vinden.
  Sørvest kuling var nesten godt å få tilbake igjen. Det er uvant å gå flere måneder både mellom nedbør og vind. Og så gikk det mer over til snø, etter at gatene var ryddet for det glatte element. Jeg hadde håpt på en tur eller to på asfalt, men det spørs.
  I løpet av helga blir det igjen kaldere og vintervær. Utover neste uke kommer kulden igjen, og det blir stabil vinter

Største problem med omslag til sørvest kuling, er hofta som slår ut. Folk kjenner det på gikta, jeg får det i hofta. Den har vært øm, men jeg har trent jevnt likevel. Nå holder den på å roe seg, og det er håp om jevn belastning uten å være redd for at jeg må stå over en økt

På toppen i januar

Å bestige et fjell på 774 meters høyde er ikke all verden, forhold til Mont Blanc. Men det er alltid godt å komme tilbake til Mælen, som er mitt barndoms fjell. Med overnatting på steinhytta som ble bygd for nærmere 20 år siden like under toppen er ekstra hyggelig. Sammen med kompis, pinnekjøtt og tilbehør ble det nok en trivelig tur. Ut på natta gikk vi kveldstur med sigar på det frosne vannet i måneskinn. Turen opp til hytta tar en times tid på ski. Feller gjorde susen. Søndag dro vi opp til toppen som tok en drøy halvtime. Deretter var det å renne ned igjen og hente saken i hytta, og så ned til bilen igjen.
En flott opplevelse med nok en variasjon fra vanlig trening 

På bildet står vi på toppen av Mælen med Stemshesten bakover ut mot havet som vi ser går over fjellet i bakgrunnen. Her blir det mange treningsturer utover sesongen

Chamonix - her kommer jeg igjen

Endelig er svaret kommet. Jeg får lov til å løpe i Mont Blanc også i år!
Drømmen siden august i fjor har vært å få lov til å oppleve Chamonix og området rundt Mont Blanc igjen. Sist var det så spennende at jeg har tenkt mye på muligheten av å få komme tilbake igjen

I går fikk jeg endelig bekreftelsen fra arrangøren. Selv om det var 10 prosent flere som ville løpe CCC enn de som det er plass for, var jeg av de heldige uttrukne. Kanskje er det tendenstrekning for oss norske, for alle vi som søkte kom med ser det ut til...
  Selv om jeg har hatt løpet i bakhode siden sist gang og begynt å trene deretter, er det godt å vite at jeg ikke blir skuffet av at det ikke er plass. Nå er det bare opp til meg selv.
  Framover er det tre fokus som blir viktig fram til 27. august kl. 10:00: Først og fremst må jeg få trent godt og mye. Basisen må være at kroppen tåler å holde på lenge. TEC 100 miles i april blir en fin gjennomkjøring slik.
Så gjelder det å få trent bra med styrke og bakkeløping. Dette er jeg godt i gang med, og trener styrke hver lørdag, pluss litt ellers i uka. Fjelløping og bakker blir det mye av utover våren og sommeren. Jeg skal legge opp til mange og lange fjellturer.
  Til sist gjelder det å forberede seg mentalt på å være sterk, og samtidig fokusert på alle detaljer som må jobbes med under veis i et slikt løp.

Nå ser jeg virkelig fram til vinteren og våren med mye trening og forberedelser

Prosjekt 50 treningsdager

20 dager med trening er passert. Det utgjør en tredjedel av mitt prosjekt med å trene 50 dager i strekk. Nyåret har begynt bra. De to første ukene på nyåret har endt med 120 og 150 km. Ikke imponerende, men bra med tanke på allsidigheten jeg har lagt vekt på
  For det er ikke tvil om at veksling mellom løping, skøytegåing og ski, pluss styrketrening setter systemet på prøve. Men mot slutten av uke føler jeg at kroppen absorberer dette bra. Og i dag var jeg direkte pigg.
Søndag med to timers aktiv skigåing i fine løyper og halvannen times løping ble avsluttet med godt tempo. Jeg har lyst på mer, men må ta en litt roligere uke for å følge planen

Vinterglede har sin pris

Hodet er litt pakket, beina seig og det meste føles litt tregt akkurat nå. Slik skal det være

Vinterens gleder er en utfordring. Som skrevet før har jeg problemer med å velge hva jeg skal gjøre når så mye frister. Derfor blir det litt av det meste.
Løping må jeg jo også gjøre. Inne i andre harde uke kjenner jeg at nesten to timer daglig trening merkes.
Så registrerer jeg at det har vært en eller annen form for trening hver dag siden jeg løp Ålesund nyttårsmaraton 29. desember. Siden slutten av november har jeg kun hatt en dag helt fri...

Annenhver dag har det vært løping, ski eller skøyter. I går ble det halvannen time i minus 10 grader på ski. Men jeg jogger litt først.
  I dag blir det løping, mens fredag vil bli både løping og skøyter. Lørdag blir det vel løping, skøyter og styrketrening. Så må jeg ha en lenger økt enn et par timer søndag for å avslutte den tøffe perioden. Da blir det vel både lenger løpetur og så en skitur i kombinasjon. Håpet er å avslutte med slalåm for å teste også de skia i år

Herlige vinterdager

Alt for mye frister for tiden. Snø og vinter skaper lyst til å gjøre så mangt. Det blir nesten en utfordring å få tid til å løpe
Snøen ligger fin med løyper så langt du vil. Skøytebanen frister fortsatt til skøytegåing. Og slalåmbakken er åpent. Som ikke det er nok, frister det å lage hopp for å se hvor mange meter jeg kommer meg i lufta
  Bra at snøen er så kram at jeg ikke fristes til å kaste snøball også.
Jeg prøver å kombinere løping med skigåing og skøyter. I dag avsluttet jeg uka med å løpe en liten time, før jeg tok en drøy time på ski. Men litt stive bein etter første skikkelige tur fredag kveld kjennes.
  I går ble det løping, skøyter og styrketrening. Det har blitt rundt to timer hver dag denne uka med en eller annen form for trening. Det er moro når stille januar ikke krever for mye av andre oppgaver
  Neste uke er det meningen å trene enda mer enn denne uka. Lysten og mulighetene er der. Det gjelder bare å passe på beina slik at det ikke blir for mye som skaper stivheter

Rapport fra en seier

Nyttåret er kommet. Det er på tide å bli ferdig med Ålesund nyttårsmaraton og min første seier utenfor eget løp på Atlanten maraton. Nå er det et nytt år og jeg må se framover. Ennå er det et par dager med helg og litt kos, før hverdagen igjen inntar oss. Da er det slutt på alt det ekstra gode til mat og drikke, avslapping og soving til nærmere 09 hver dag. Og så er det fokus på trening og jobb.
Men først kommer her en oppsummering av Ålesund nyttårsmaraton
Se i dagboken 

GODT NYTT ÅR TIL ALLE!

Løp seirende ut av jula

Avslappende dager med mye kos, og litt skøytegang ble avløst av løpende glede to dager før nyttår. Jeg stilte som vanlig opp i Ålesund nyttårsmaraton. Dette har blitt tradisjon, og jeg har vært med i de fleste av de 10 årene det har blitt arrangert
  Med snøveier var jeg spent på hvor glatt det ble, men mer spent var jeg på litt stive bein etter mye skøytegåing. Begge deler gikk sånn noenlunde bra. Men farten ble ikke stor. Ikke har jeg hatt fartstrening heller.
Uten Helge Hafsås på startstrek var det mer spennende enn vanlig. Fra 15 km. dro jeg fra Ole Arne Eiksund, og siden så jeg verken ham eller andre borsett fra ved vending. Halvveis hadde jeg 2,5 minutt ledelse, så ble det 4,5 minutt ved siste vending, og i mål over 6 minutter. Dermed kunne jeg juble for min første maratonseier utenfor den jeg arrangerer selv på Atlanten maraton

Etter hvert lager jeg en litt lenger beskrivelse på dagboken min

På bilde smiler jeg og Ole Arne Eiksund (10) etter 7 km, pluss Ove Fremsæter som løp halvmaraton. Foto: Kjell Vigestad, Kondis

Avslappende familiejul

Når vi snart inntar nyttår, er det med en avslappende holdning. Julen 09 ble avslappende og avstressende mer enn kanskje noen gang i voksen alder. Familien har kost seg hjemme, har hatt et familieselskap og ellers bare kost oss

 I tillegg har det vært daglige mosjonsøkter. Gåturer, og ikke minst tur på skøyteisen. Men nå blir det annen bevegelse. Kosen må vike for litt innsats tirsdag. Da er det Ålesund maraton. Her ser det ut til å bli snøveier, men det kan også bli koselig
  Så blir det mer kos med nytt selskap, nyttårsfeiring og hyggelige timer på isen igjen.

Kunsten å være forbilde

- Løp du virkelig 70 kilometer rundt Averøy, spør den gamle damen undrende og beundrende. Oppmerksomhet kan være positivt. Når noen gjør noe ut over det vanlige, skaper det kommentarer, positive oppmuntringer og kommentarer. Som løper med jevnlige innslag i avis og andre media, blir det en del oppmerksomhet, om jeg vil eller ikke. Gradvis begynner spørsmålet om hvordan jeg skal oppføre meg som et forbilde å kverne rundt i hodet...
Til høyre er jeg i tunnelen som åpnet mellom Averøy og Kristiansund

Les flere tanker om temaet i dagboken til venstre.

Løp julen inn rundt Averøy

Halvannen uke før jul var de herlig med en skikkelig langtur igjen. Siden Averøytunnelen åpnes lørdag 19. desember, ville jeg løpe rundt øya og gjennom tunnelen. Jeg fikk lov om jeg stilte på Luciadagen. Dermed var det bare å ta første ferge 8;35 og så starte løpingen før 09. Det regnet, men humøret og løpeformen var på topp. Inn i tunnelen og ned i bunnen på den brukte jeg 5,58 og hadde tilbakelagt 67 kilometer. Det er bare tre km. bak persen på 6-timers
Les mer i dagboken

Luciatoget

SÅ er jeg klar for årets Luciafeiring. Og trolig den mest heftige feiring jeg noen gang har gjort på denne dagen. Jeg skal løpe Averøy rundt ved å ta fergen fra Kristiansund og løpe rundt øya, og så ta veien gjennom den nye tunnelen tilbake igjen. Nede i dypet under fjorden venter masse folk med lucialys, hvor det også er sang og musikk med mange aktiviteter.
  Selv om det er grått og litt mørkt på morgeskvisten, tror jeg det blir en trivelig tredje søndag i advent

Ny karriere på skøyteisen

Lørdag 5. desember ble en spesiell dag. Da debuterte jeg på skøyteisen med mitt offiselt første skøyteløp. 500 meter i Bøkko-løpet.
Det ble også satt norgesrekord. Rund 200 deltakere på løpet, som er det største i Norge på isen. Det ble en spennende affære
Alt var bare for moro skyld. Jeg jobber ennå med å klare svingene godt. Og uten oppvarming var det ikke bare enkelt, men kom meg rundt på en grei måte.
Etterpå ble det styrketrening, og så ble de tre kvarter løping.
Deretter rett hjem til å lage gryte med bacalao, og så baking av lefse før bacalaoen kunne inntas på kvelden
Søndag ble det langtur 2,5 time, og så var det tid for baking av smultringer. Nå er de tre viktigste sortene klar til jul.
  Denne uka ble bra mengde også. 130 km. er ikke verst. Neste uke er det håp om enda mer. Ikke minst neste søndag med lucia-tog gjennom Averøytunnelen, men først skal jeg løpe rund Averøy 65 kilometer

9-timers og 3-timers i helga

Endelig ble det langtur søndag. Men den lengste økta ble det lørdag. Da ble det 9 timer med tråkking og jobbing under datterens 18-årsdag sammen med en venninne. Først halv fem var jeg i seng den natta. Vel fire timer senere var jeg oppe og inntok frokost
  Deretter var det bare å kjøre datteren til buss for at hun skulle til Ålesund og spille håndballkamp (heller ikke hun sløver om det er bursdagsfeiring dagen før), før jeg la ut på en vel tre timers langtur
  Flere ganger har den blitt utsatt av ulike årsaker. Nå kom også snøen, og med 5-10 centimeter ble det mykt underlag og fine forhold. Eneste problem var litt løs snø i skoen slik at det ble vått. Men forholdene var fine og humøret på topp.
Jeg løp til festlokalet fra kvelden før og ble med på oppryddingen halvannen time. Deretter ble det varm dusj og middag med påfølgende adventskos. Med legende lys og fyr på peisovnen ble det en fredfull avslutning på helga

Endelig nytt stål under beina!

I dag kunne jeg stolt bytte løpetreningen med stål under beina. Jeg hantet mine nye klappskøyter, og fikk prøve dem på isen
  Etter nesten ikke å ha gått på skøyter de siste årene, trengs det tid til å venne seg til å balansere på stålet. Samtidig er klappskøyter hvor hælen løfter seg fra skøyta og klapper tilbake når jeg løfter skøyten, noe som må vennes til
  Etter et par runder føltes det greit å gå noenlunde rett frem på vanlig skøyting.
Men svingene er større utfordring. Å korslegge (å legge ene skøyten foran og krysse den andre) har ikke vært min sterke side. Å skulle gjøre det på tynt stål med løs hæl er enda større utfordring. Derfor trenger jeg litt tid før alt sitter. Og det lønner seg å ikke ta det for hardt i starten. Derfor får jeg ta det steg for steg, bokstavelig talt. Derfor avsluttet jeg med en liten løpetur i tre kvarter etterpå

Nå er det slutt på pingle-liv

Tre uker er gått siden jeg begynte å trene meg opp i den nye sesongen. Gradvis oppbygging har vær tingen, og midt i alt dette har det vært 50-årsfeiring og annet fokus.
Nå ser jeg at dette har tatt litt for mye fokus. Jeg har blitt en mental pingle. Så når det kommer ting i veien sånn som jobb, blir det lett å pingle unna. I tillegg har det vært litt for mye tanker om å nyte livet. Det er vel slik 50-åringer skal gjøre. Men alt dette har gjort at det har sneket seg inn en pingle-mentalitet
Denne uke skulle det være økt mengde og langtur i helga. Lørdag hadde jeg bestemt meg for å løpe i 4 timer. Men så kom spørsmål om en volleyballkamp. Men siden den ble kl. 16, rakk jeg å løpe først. Men så ble den kampen avlyst og i stedet måtte jeg ta en annen kamp kl. 12. Da ble klokka 14 før jeg var i gang. Da var lysten borte. Derfor ble det bare en time
  Etter en kosekveld alene med fruen, tenkte jeg på en litt lenger tur i dag. Så måtte jeg igjen ut på jobb 13:30, og skulle løpe en litt lenger tur da. Men så orket jeg ikke. Tok heller en tur på mølla for å se skøyter i stedet.
  En fin og ganske lett tur, men der og da ble jeg sint på meg selv og bestemte meg for å legge fra meg pinglete holdning. Så nå blir det en annen dans

Velkommen til hjemmesiden vår

Deilig helg i fjellet. Fredag gikk jeg og en kamerat opp i mørket med hodelykter til Mælen. 500 høydemeter på 50 minutter og så var vi klar til å innta steinhytta. Her disket vi opp med koteletter og tilbehør. Så ble det testing av ulike typer juleøl, Jeger og sigarer utover natta
  Ettter en god natts søvn våknet jeg i bra form, og tok en frokost før turen gikk videre mot topen av Mælen. Jeg gikk med kameraten, og så løp jeg derfra og nedover og bortover mot Stemshesten. En halvtime bortover og så snudde jeg tilbake igjen til hytta. Med sekken på ryggen bar det nedover igjen til bilen. Totalt 2,5 timer med mest løping.
  Hit skal jeg tilbake og trene mer i månedene framover. Ypperlig til bruk for å legge grunnlaget til Mont Blanc.
Søndag blir det Freikollen som blir fjellet som får besøk. Livet er herlig i fjellet, selv på vinteren.

JIPPI jeg klarte det!

Så er første halvdel av mitt livsprosjekt passert. Og fortsetter det i samme stil, er det vel lite å klage over. Håpet er jo at jeg kan klare negativ splitt på siste halvdel av livet når det gjelder kvalitet
  Nå er det på tide å komme seg ut i sola og vise at 50 år ikke er noen alder. Dermed er det 50 kilometer, og mye fest og moro etterpå

Høydepunkter står i kø

Puh...

Travelt med så mange begivenheter som står i kø. I dag kunne jeg stolt sammen med Åse Irene hente den flotte nye bilen som er bestilt for tre uker siden. En drøm å kjøre nytt
  Nå er den gamle bilen opptatt framover. Datteren Ingrid klarte å ta lappen på 18-årsdagen sin i går, og har overtatt kommandoen på den bilen. Men hun eier ikke bilen. Likevel så blir det kjekt å slippe all kjøring og henting sent og tidlig. Det sparer tid og ergrelse, som i stedet kan brukes til trening, jobbing med nyttige ting hjemme, eller bare kos...
  Nå gjenstår bare en fullspekket dag lørdag. Opp for å løpe 50 kilometer lørdag morgen på Atlanten, kombinert med 80-årsjubileum for Norodd. Etter lettere forkjølet er jeg litt usikker på formen, men jeg tar det slik det kommer.
  Etterpå blir det besøk av Norodd-venner, før selskap om kvelden markerer inngangen til "dødshalvan".  
  Men det er ikke slutt på begivenhetene med dette. For søndag er det også viktige ting som skjer. Da er det tid for cupfinale, hvor jeg er eneste i familien som vil hele på Molde
  Men nå er det på tide å kose seg med bilen, når jobben er gjort. I kveld skal jeg og Åse Irene ut og råne....

Begivenhetsrik uke

Travelt er vel fornavnet på denne uka:
Mandag er det testtime før oppkjøring av datteren. Jobbing og så hjemmearbeid og planlegging.
Tirsdag og onsdag er det travle tider med jobboppdrag som skal utføres.
Torsdag blir datteren 18 pår og skal kjøre opp til førerkort. Eldste datter kommer hjem.
Fredag er det henting av ny bil og planlegging til andre ting som skjer i helga.
Lørdag er det allerede 09 klart for 50 km. og paralelt med dette 80-årsfeiring for Norodd med svømming, løping og sykling. Etterpå er det marsj til isbanen for å gå på skøyter, og feiring med pølser og annet.
Etterpå har jeg åpent hus for venner 15-17, før det blir gjort klart for familie og nære venner om kvelden til et hyggelig samvær på den halvrunde dagen
   Opp i alt dette andre skal jeg forsøke å jobbe og trene også
Var det noen som snakket om grå og kjedelige november

Innvier ny tunnel med langtur!

19. desember blir det en stor dag for Averøy og Kristiansund. Da bindes de to sammen med ny tunnel på 5,4 kilometer. Tidligere i år løp jeg Averøy rundt (61km) og har drømt om å gjøre det på nytt med å ta tunnelen tilbake. Dette la jeg fram for Statens Vegvesen, og nå er det klart:
  13. desember starter jeg ved tunnelinnslaget og løper 2 km. til ferga som går over til Averøy. Derfra går turen rundt øya, og så inn i den nye tunnelen. I bunnen er det samlet masse folk som skal sette verdensrekord med å gå luciatog i den nye tunnelen. Jeg skal komme fram mens det vil foregå masse program der nede under havets bunn. Distansen blir litt i overkant det jeg løpte tidligere, og kan bli en fin langtur som trening

Men først skal jeg trene meg opp, og så løpe 50 kilometer på 50-årsdagen min 7. november mellom 09-13.

Endelig kan jeg peise på!

Nesten to uker har gått siden forrige løpesteg. Atlanten maraton avsluttet sesongen, og siden har det vært ferie fra løping. I stedet har jeg prøvd å gjøre andre ting. Som for eksempel å mure opp fliser og montere peis. Nå er peisen på plass og klar til å varme på 50-årsdagen
  Tiden uten løping har vært grei. Samtidig har etter over ei uke blitt litt slitsomt. Foruten styrketrening og gåturer, har det vært forholdsvis lite bevegelse. Og ingen svetting. Midtveis siste uke merket jeg kroppen var slapp og daff. Jeg begynte til og med å føle litt tristhet og var stadig mer lat. Det er nok et eksempel på at uten trening blir tiden lettere soset bort i latskap. Så nå er det godt å få begynne å trene igjen slik at lysten til å bruke dagene best mulig kommer på topp igjen.
   Nå er det med ny peis på plass og tid for trening fra mandag av bare å peise på. Det blir godt å kjenne svette igjen. Da vil jeg sikkert få sove bedre også, når kroppen er sliten. Nå sover jeg for lett. Tiden framover blir å bruke ei uke på å komme seg inn i treningsmodus igjen, for så å løpe 50 kilometer på bursdagen min 7. ovember

Treningsfri med fjelltur

Endelig har jeg fått ferie fra løpingen. Selv om det er kjekt å løpe og trene, gjør det godt å kunne ta noen dager fri. Ikke minst fysisk tror jeg dette her mer og mer for seg til gamlere en blir. Jeg er vel ingen ungsau lenger, selv om jeg føler meg slik. Derfor blir det to uker uten et løpesteg. I stedet blir det alternativ aktivitet som sykling, svømming, skøytegåing og fjellturer.
  Søndag ble det flott høstvær og besøk fra Stavanger og Kjetil Olsen. Han jobber på oljebåt som nå ligger i byen, og vi avtalte tur på Freikollen. Kjetil ble med på å ta det som gåtur, og fin oppvarming for ham til senere turer når han er i byen. Åse Irene ble med og gikk tur langs veien mens vi labbet oppover. Her pratet vi om alt fra matlaging til løping. Første del gikk på mat, og vi utvekslet oppskrifter på alt fra kylling til klippfisk-retter.
   Så snakket vi om kommende opplevelser som TEC vi begge skal løpe i april Å møte løpevenner på slike turer gir stor inspirasjon i det videre treningsarbeidet. Nå har jeg skrevet treningsplan for neste år med prioriteringer av hva jeg må trene på og hvilke løp jeg skal forsøke å få med meg
   Neste års viktigste begivenheter blir Rallarvegløpet og Mont Blanc. Skal jeg lykkes slik jeg vil, må jeg trene mer styrke og spenst, lange fjellturer og total mengde må opp. Jeg kribler allerede etter å komme i gang, når ferien er over

Spennende sesongslutt på Atlanten

Så er det slutt!
Sesongen er over. Ikke av skade eller andre problemer. Bare av ren planlegging. Nå gjør det godt med litt pause. Å løpe så mange konkurranser gjennom hele sesongen fra tidlig i vår gjør at det blir mindre tid til trening. Selv om lysten til å konkurrere er det, merker jeg at det blir tyngre å motivere meg. Derfor blir det to uker uten et løpesteg. Bare gåturer, sykling, svømming og annet
  Siste konkurranse ble Atlanten maraton som jeg selv er med og arrangerer. Det ble ingen rekordløping, men samtidig en grei gjennomføring på en litt tung dag.

Les mer om løpet i dagboken min.

SKÅL for førsteplass!

Hele 16 ganger har jeg kost meg med kaker og sosialt fellesskap i Gjemneshallen, mens jeg har sett på de andre tatt i mot pokal for klasseseire. Lørdag var det min tur under Torvikbukt rundt
  Jeg skulle bare løpe treningstur i terskelfart. Siste uke har kroppen vært litt rar. Følte sår hals men var ikke syk. Derfor var jeg spent i Torvikbukt. Siden jeg løper Atlanten maraton tirsdag, ville jeg ikke kjøre full tempo. Målet var å starte litt forsiktig og heller gi på underveis. Oppvarmingen føltes tung og lurte på om det likevel hadde vært lurt å løpe på forhånd.
  Som vanlig tok jeg bilder da starten gikk, ga fra meg apparatet og la i vei. Fant raskt mitt felt og selv med is på asfalten i perioder løp jeg fint. Tok igjen flere de første par kilometerne. Så nådde jeg igjen en klubbkamerat, og en anne jeg har konkurrert med lenge. Jeg dro forbi flere og så en i Rindal-drakt vel 100 meter foran. Visste at han var i klassen min. Jeg var tålmodig og pulsen lå nok litt under normal åpning. Likevel viste tiden at jeg løp fort. Spensten var ikke stor, men likevel løp jeg jevn og med fra fraspark.
  På toppen etter den berømmelige hoppbakken følte jeg at konkurrenten nærmet seg. Jeg så han slet oppover, og heller ikke løp så raskt nedover. Da jeg kom til siste bratte bakke ned og opp, tok jeg ham igjen og fosset forbi. Nedover den bratte veien til riksvegen følte jeg at distansen ble ganske god.
  Jeg roet litt to kilometer igjen, men hørte skrittene bak meg. Samtidig så jeg en foran som så ut til å slite. Jeg økte tempoet og hadde kontroll bak. Foran nærmet jeg meg, men jeg ønsket ikke å presse for hardt. 1/2 km. igjen innså jeg at det var greit å ikke kjøre hardere og jeg løp i kontrollert fart forbi publikum og inn til klasseseier
  Deltakelsen er ikke som før. Men likevel klarte jeg med treningsfart å gjøre jobben og få min første klassepremie i dette løpet.
  Og det skjedde på en tid (57,10) som er mitt nest beste noen gang. Det er bare 1,5 minutt bak min pers fra 2006. Hadde jeg kjørt på maks de siste kilometerne, hadde jeg trolig perset. Det på en dag hvor beina kjentes litt tunge ut. Derfor er det håp om at de vil kunne bære meg til under 3 timer på Atlanten tirsdag. Dagens lette joggetur gikk veldig bra. Beina er slik de skal være etter en tempoøkt, selv om den ble litt lenger enn jeg normalt kjører. Pulsen var lørdag 163 i snitt, som er det jeg ligger på når jeg løper 10 km. tempoøkt

Tid for potetferie

Høstferien har kommet til Vestlandet. Mens østlendinger avslutter ei uke, er det her begynnelsen. Og hva er mer naturlig for det vi her kaller for potetferie å gjøre på enn å ta opp poteter? Også gulrøtter skal opp av jorda. 
  Som gammel potetbonde er det gøy og kunne ta opp litt ferske poteter hver dag framover for å ha til middag. Det første måltidet blir i dag med ferske poteter til røkt svinekam
   Etter en kortere langtur på 3 mil er det godt med en god middag. Men først er det håndballkamp med datteren.
  Turen i dag gikk litt småtungt, men det kan være litt av forkjølelsen som ikke helt er borte. I går tok jeg 10 kilometer på mølla, og det fungerte greit om beina ikke var helt pigge. Fredag var jeg litt småskralten, etter å ha kjent litt sårhals og nese i flere dager. Men lørdag var alt borte igjen. En dag holder med forkjølelse. Så blir det oppladning fram til neste helg med Torvikbukt rundt lørdag. Den kjører jeg i tempofart, for ikke å få for stive bein til tirsdag om ni dager. Da er siste konkurranse i år med Atlanten maraton. Fortsatt håper jeg å kunne være i form til å sette ny personlig rekord

Når motivasjonen svikter
Jeg løper ikke Oslo maraton i dag. Årsaken er kort og godt at jeg tidlig i år ikke motiverte meg til nok ei helg borte for å løpe. Nå sitter jeg her uten noen form for misunnelse. Ofte kribler det å se og høre folk delta i de store løpene uten selv å delta. Ikke denne gangen.
  Samtidig leser vi om løpere som mister motivasjonen til å fullføre lange løp. I Spartathlon leser vi om danske Lars som mistet motivasjonen og ville gi seg, men etter 1,5 times gange kom seg videre og tok 2.plasssen
  Akkurat nå har jeg litt problemer med motivasjonen
Les mer i dagboken

Helgen vies Spartathlon

Igjen blir det en spennende kondisjonshelg. Ikke for egen del, jeg skal bare få trent mest og best mulig til maraton på Atlanten om tre uker.
  Nå tenkes det på de som skal til Hellas for å løpe den legendariske distansen i Spartathlon. Dette er et løp jeg har hørt om gjennom flere år og sett på som noe for de utenomjordiske. Kompis Oddbjørn Lomundal hadde drøm om å være med, og bare fortellinger om hva dette innebærer fikk meg til å himle med øynene
  Han fikk ikke oppfylt drømmen. Men så dukker det opp kompiser som har vært med flere gange, og nye som prøver seg for første gang. Da blir plutselig dette så mye mer nært enn det var. Jeg ser fram til å følge de gjennom døgn før de kommer fram til mål, slitne men fornøyde.
  Her kan det bli flere gode prestasjoner, samtidig som jeg håper alle de fem norske fullfører. Både hos herrene og damene er det muligheter for gode plasseringer
  Og uten at jeg skal sammenligne meg med norges beste ultraløpere- jeg må bare innrømme at det begynner å krible litt etter å prøve selv. Etter Mont Blanc og andre lange ultraløp ser jeg at dette likevel ikke er så fjernt som jeg trodde. Det hadde vært morsomt å prøve en gang. Foreløpig ligger det i bakhodet som en drøm, som kunne vært morsom å fått gjennomføre

9 løp på 10 uker

På tide å roe ned litt. Etter å ha telt opp har det vært 9 konkurranser på vel 10 uker. 4 av dem er ultra hvor 2 av dem er over to dager. Tross dette føler jeg meg ikke sliten fysisk. Problemet er at jeg ikke får trent skikkelig. Selv med maraton brukt som trening, blir det ikke det samme. Ikke har jeg fått trent så mye, og tempo har det vært lite av
   Når det gjelder konkurranser er det alltid moro å stille opp. Men med så ofte som de to siste månedene, blir det litt mentalt å yte skikkelig.
   Nå er det fire uker uten konkurranser. Det blir deilig. Å få trent tempo i tillegg blir ekstra fint. Jeg er allerede i gang med to økter denne uka. Målet er å få tempo nok til å kunne løpe Atlanten maraton under 3 timer.
I venstre marg har jeg fått oppdatert mine løp slik at alle er med

To løpere i solnedgang

Du går ut av arbeidsplassen, og plutselig står han der. God dag, sier Stoneman.
Kjetil Olsen er i byen og venter på tur ut til oljefeltet. Hva er da mer naturlig enn å bli enig om en treningstur. Klemt mellom møte og valgsendinger, ble det tid til en drøy times løpetur i Kristiansund
  Jeg var kjentmann og tok ham med fra Hotell Kristiansund gjennom sentrum, til Vågen og inn i Folkeparken. Der tok jeg ham med ut mot havet og bergan som lå badet i kveldssol. Derfor ser vi på bildet to solskinnsgutter fornøyd med å få trene (skjønt med noe forskjellig treningstøy)
  Praten gikk som vanlig heftig og temaene dreide seg alt fra trening og turer til valget som vi varmet opp til

Fuktig og flott maraton i Stemshaug

Å komme tilbake til de faste løpene du stiller opp er noe spesielt. Stemshaug er eneste maraton utenom det jeg selv arrangerer på Atlanten stadion her på Nordmøre. Derfor føler jeg forpliktelse til å stille opp
  Og dette gjør jeg med glede. Selv om det regner, blåser og er få deltakere. Denne gangen var vi bare 7 deltakere på startstreken på maraton. Det er lite. Sjansen for å løpe alene er stor. Denne gangen som vanlig startet Helge Hafsås i sjumilsteg foran. Jeg og Leif Eriksen fulgte så og holdt sammen nesten til Årvågsfjorden. Da vekslet det med opphold, regn, vind med sterk kuling i kastene. Før halvveis ble jeg liggende alene. Men det gikk uten smerter noe sted. Dårlig vær gjorde derfor lite. Jeg koste meg i mitt eget tempo rundt 5-fart
Halvmaraton passerte jeg på 1.46,00. Tenkte at med litt raskere siste del kom jeg under 3,30. Det gikk som på skinner og meget jevnt. Over Dromnessundbrua var det nesten vindstille. Men etterpå kom vinden. Den økte, og så kom kraftig regnbyge. Oppover mot Torsetsundbrua 5 km. før mål blåste det så kraftig at det var vanskelig å løpe. Over brua med vind i mot måtte jeg holde på capsen, og nesten ta tak i rekkverket for ikke å blåse over. Prøvde å presse, men det ble for vanskelig i vinden. Ned mot mål gikk det raskt, og jeg kom inn på 3.31,40. Dermed ble det 20 sekunder raskere på andre halvdel. 2.plass igjen bak Hafsås. Jeg har blitt fast sølvgutt. Men jeg vant jo klassen, og fikk et fint løp uten å slite meg ut, som en god treningsøkt, samtidig som jeg kom ferdigdusjet i mål 

Fuktig fest på Stemshaug

Lørdag er det igjen klart for fest. Fylkets tredje maratonløp arrangeres. Ålesund går nyttår og mai, mens Atlanten banemaraton går 13. oktober.
  Stemshaug maraton blir arrangert for 25. gang og er det eldste her i fylket. Selv om deltakelsen er litt lav, er det alltid en fest å delta. Men det ser ut til å bli en fuktig fest denne gangen. Regnet har høljet ned dag etter dag, med storm i kastene. Håpet er at det ikke blir så ille i morgen, men det ser fuktig ut på værmeldingen. Likevel blir det sikkert en opplevelse
  Jeg tar det som god trening uansett. Her er det liten vits å sette inn maks med krefter. Helge Hafsås er milevis foran likevel etter et par timer. Så igjen blir det å prøve å komme inn som nummer to. Hvis ingen flere tøffe motstandere kommer, så får jeg meg en fin langtur uten å slite meg ut

Fine dager i fjelle

Godt med litt annerledes fokus enn bare konkurranser. Lørdag var jeg med og arrangerte Freikollen Opp, og det ble farting opp og ned fra fjellet for å ta tiden på 24 deltakere. Beina føles sterk ut, og det er moro å hjelpe til for andre. Vinneren brukte 4 minutter kortere tid enn jeg gjorde torsdag. Den tiden er det fullt mulig å slå for meg senere
  Etterpå bar det rett til nabokommunen og mitt hjemlige fjell Mælen. Med en kamerat gikk vi opp med sekk til en steinhytte. Der var det kos med mat og drikke utover kvelden og natta. Søndag ble det så tur på toppen, og rekognosering til en senere tur. Jeg planlegger å løpe over noen av disse fjellene som ikke er så bratt til en god treningstur. Se mer bilde og tekst om dette på dagboken min. Uansett har dette vært en flott helg i fjellet

Opptur uten nedtur

Bare 6 dager etter Ultra-Trial de Mont Blanc, var jeg på opptur igjen. Og det ble ikke noen nedtur. Lørdag arrangeres Freikollen opp for første gang. Et løp som går 3 kilometer flatt bortover grusvei, før det bærer 500 meter oppover på toppen av Freikollen nesten 4 kilometer. Torsdag løp fire av oss i arrangørstaben. Det gikk bra
  I starten tok løpsleder Tom Williams teten og jeg la meg noen meter bak. Beina var myk og fin, men det gikk ikke spesielt fort. Prøvde ikke å presse meg stiv. Oppover gikk jeg mye i bratta. Første topp lå jeg halvminuttet bak, men spiste meg raskt innpå. Midtveis fosset jeg forbi og viste hvem som har utholdenheten.
  For 3-4 år siden har jeg pers oppover på 37 minutter. På de første vel 3 km. brukte jeg 14 minutter. Et varsel om at det ikke gikk veldig fort. Men oppover brukte jeg 40 minutter. Med friskere bein og mer press mot slutten kunne jeg sikkert tatt minutter der også. Derfor har jeg nok rekorden inne.
På bildet ser vi Håvard Utheim til venstre, Tom Williams og meg før start.

Med dette er jeg i gang igjen uten skavanker. Det blir mye slik trening framover, og denne løypa. 54 minutter er ikke allverden på 7 kilometer, men det er samtidig fin tempotrening med bakkeløp. Nå blir det vanlig trening fram til Stemshaug maraton neste lørdag

Eventyret som tok slutt

Hjemreisen tar litt tid fra Chamonix. Det gjør godt å fordøye opplevelsene før hverdagen begynner. Jeg har fått skrevet en rapport om noen av opplevelsene fra dette løpet på dagbogen min som finnes i menyen til venstre:

Nyter livet på toppen!

Om jeg ikke var helt på topp under selve løpet rundt Mont Blanc, har det vært en topp tur i fem dager. Snakk om kombinasjoner av alt som er godt her i verden. For det første å komme til en by med slik entusiasme og positivitet er herlig i seg selv. Her er mye god mat å drikke å nyte. I dag har vi vært på fjelltur oppunder Mont Blanc på 3842 meter. Et imponerende skue som får Sunndals-fjellene til å blekne
  Etterpå var vi tilbake på hotellet for å gå på taket hvor svømmebassenget er med utsikt rett mot toppene. Med 28 grader blir det også sydenferie. Byen har sydet av stemning med show og spennende ting gjennom mange dager. Vi har fått handlet klær. Og opp i alt dette har vi både fått kose oss med store prestasjoner både fra vinnere og de som har gjennomført løpene. Og jeg har fått delta, selv om jeg ikke fullførte. Er det mulig å få mer perfekte dager å innlede høsten med
  (I løpet av tirsdag eller onsdag vil jeg legge ut en lenger rapport om mitt løp og alle opplevelsene rundt dette)

Sharon i mål under 40 timer

Her er Sharon Broadwell endelig i mål, og blir høytidelig tatt i mot med kyss over målstreken og med masse applaus. Det har vært tøffe nesten 40 timer, med både kaldt om natta, hallusinasjoner og drikkesekk som ble ødelagt. Likevel kom hun inn som nummer 30 av damene.
En stolt norsk liten koloni tok i mot henne

Blek, sliten men lykkelig!

Klokka 01:49 i natt kom Runar Gilberg endelig i mål i Chamonix. Da hadde det gått to timer siden han passerte toppen på Vents, og jeg og Åse Irene ventet og ventet. Vi viste det var langt og tøft, selv om det var nedoverbakke, men likevel var det umulig for ham å løpe. Men inn i byen kom han lett trippende med blekt ansikt, forsøk på smil og tross alt lykkelig i mål over å ha fullført som nummer 108 av alle deltakerne. Når en tredjedel bryter, er det å gjøre det så godt en prestasjon, selv om det var mye smerter og problemer underveis

Fantastisk tur rundt Mont Blanc

Så er eventyret over. Det ble en utrolig flott dag i fjellet mellom Italia, Sveits og Frankrike. Det ble litt av den opplevelsen jeg drømte om. Men det ble ikke så ville fjell å forsere som jeg trodde. Det var gresskledde fjell opp i 2500 meters høyde. Men stigningene var desto tøffere.
  Varmen var nærmere 30 grader. Det ble i varmeste laget. Dette gikk ut over ryggen min. Har slitt litt med ømhet i ryggen de siste par ukene, etter at jeg har glemt å ta øvelser jeg bruker. Dermed ble det en litt stikkende ondskap i ryggen fra andre timen. Spesielt i de bratte bakkene oppover ble det ondt og jeg måtte stoppe opp og legge meg ned for å strekke ut. Det ble stadig tyngre og med gnagende ondt hele tiden ble opplevelsen etter hvert dårligere når jeg nærmet meg kvelden. Etter å ha løpt i 7 timer og 37 minutter kom jeg ned til La Fouly med mat og drikkestasjon. Da var jeg ikke kommet halvveis. 
  Jeg så for meg at mye av natten ville jeg måtte bruke, og med den onde ryggen som også gikk ut over løpingen og gåingen turde jeg ikke å fortsette. Jeg hadde likevel opplevd hele dagen i fjellet og den fineste delen av løypa. Derfor var det ingen sure miner å skulle stå av. Tross alt hadde jeg hatt en utrolig flott opplevelse

Herlig i Chamonix

Her er jeg endelig i Chamonix. Alt er forhåpentligvis klart. Men ingen ting kommer av seg selv. Det har vært en litt stressende dag før jeg nå bar har noen timer søvn før jeg setter av sted rundt Mont Blanc.
   Først på flyplassen med lang kø i taxe-free og nesten litt svett over å ikke miste flyet. Ikke problem i utgangspunktet, men når jeg er lett nervøs på forhånd er det lite som skal til. Så fikk jeg heldigvis sitte på med Gunnar Fæhn og slapp å stresse med tok med to bytter
  I Chamonix er det utrolig spennende å komme, og innta hotellet med utsikt rett opp mot Mont Blanc. For noen kontraster. Og gondolbanen går rett opp til 3800 meter like under den store toppen. Hit blir det tur senere.
  Men det er mye som skal ordnes. Oppdaget under lunsjen at mange gikk med sekkene sine. Måtte spørre til slutt, og fikk greie på at vi måtte ha med sekkene for å merkes ved startnummer-utdeling. Dermed ble det full fart å gjøre klar sekken, finne fram til der nummer skulle hentes.
  Videre var det registrering og utdeling av diverse. Så var det bussen. Den skulle vistnok gå mellom 6:30 og 08. Da rakk jeg frokost først. Men så kom beskjeden om at jeg måtte være på plass 6:30. Da var det bare å finne stedet hvor den skal gå fra. Så måtte jeg i butikken å handle inn mat. Frokosten åpnet ikke før 07, så jeg måtte ordne den selv. Men så sier de på hotellet at jeg kunne komme 06 og få mat. Så nå er det i orden.  Masse ting som tar oppmerksomhet, krefter og skaper nerver.
  Nå er forhåpentligvis alt i orden. Det er som Europaløperne snakket om på Eidsvoll. Det er alt det som skal ordnes rundt selve løpet som ofte er mest krevende. Men nå gjenstår kosen, slitet, og eventyret oppe i fjellene, hvor jeg håper å komme hit til Chamonix og mål 100 meter fra hotellet rundt midnatt eller litt senere fredag.
  Jeg ønsker meg selv lykke til   

Mont Blanc- her kommer jeg!

Endelig er jeg på vei til Chamonix. Etter å ha studert både kartet, nesten en bok med instruksjoner om alt jeg skal ha med og ting å huske under løpet, sett bilder fra de som allerede er på plass, er det med en skrekkblandet fryd jeg setter meg på flyet  
   Må bare innrømme at Eidsvoll 6-timers har tatt bort litt av det verste trøkket og fokuset tidligere, og det kan jo bare være bra. Men tirsdag kveld ble alt pakket, alt utstyr kjøpt inn og funnet fram, og den store brosjyren gjennomlest.
   Akkurat alt styret rundt et slikt arrangement er det som skremmer mest. Selve bakkene og utfordringen kan være tøff nok. Men akkurat det er jeg alt for optimistisk til å bli skremt av. Men det er så mange ting som skal kvalitetssikres. Det er ikke bare å slenge noe tøy og et par sko i sekken for å dra på en maraton
Etter påmelding, bestilling av fly og opphold, skulle legeattest skaffes. Jeg måtte ha kvalifisering for å være med og det var stadige brev med informasjoner og ting som måtte ordnes. Og nå har det vært alle detaljene.
  Kamp mot doping, naturvern og mye annet er OK. Men så oppdaget jeg små detaljer etter hvert som jeg leste. Slik som å ha med eget drikkebeger eller lignende for påfyll under veis. Samtidig står det noe om hva det koster å bli hentet med helikopter... Jeg er uansett glad for at jeg valgte den korteste (98km) løypa, og ikke 16,6 som noen av de andre. Nå håper jeg alt er på plass, og satser med frisk mot
DETTE SKAL BLI MORO, slitsomt, og FRYKTELIG SPENNENDE    

NM-sølv og ny pers

Tross litt småtungt det meste av de 6 timene på Eidsvoll 6-timers, kunne jeg lørdag smile fornøyd med sølv i NM. Med hele 17 deltakere i klasse 50-54 år, som den største klassen, var det mange tøffe konkurrenter med langt mer ultra-erfaring enn meg å kjempe mot. Men en for en havnet de bak meg, og jeg stoppet etter 6 timer med håp om pallplass. Jeg hadde ikke full kontroll på alle. Så viste det seg at kun en løper var foran meg. Olav Kragset slo meg med vel en kilometer, mens jeg bare hadde vel 50 meter å gå på til kompisen Per Gunnar Alfheim.
  Mot slutten stod jeg på for å nå 70 km. Jeg peiset meg selv og klarte akkurat å nå skiltet med 1 km i løypa, som tilsa 70 km. Men så kom arrangøren for å måle opp med gps, og da var skiltet 13 meter for langt fram... Dermed ble det bare 69.987 meter. Litt surt å bli lurt på den måten, men det demper ikke min glede over medalje og bra resultat på en middels bra dag

Foruten sølvmedalje, fikk jeg også Hytteplanken for 5 gjennomførte ultraløp i fjor (bildet).
Les mer referat på dagboken

Spennende uker:

På grensen til overtenning!

Nå står jeg overfor noen flotte dager og uker med stor spenning. Og jeg føler meg nesten overtent.
Lørdag er det klart for 6-timers og jeg gleder meg stort
Så går det bare fire dager før jeg vender kursen mot Mt. Blanc

En god treningsuke er tilbakelagt. Litt småtung og daff midt i uka, men lørdag løsnet proppen. Jeg valgte mølla og 20 km. kappgang med slektningen Erik Tysse. Da jeg så innslaget med opp og nedturer som Kjersti Tysse Pletzer har hatt, ble jeg voldsomt oppglødd. Etter 16 km. i 6-timerstempo økte jeg ned mot 3:30 og hadde lyst til å løpe både fortere og lenger
  Søndag var det siste lille langtur med 3 mil. Litt trege bein i starten, så gikk det fortere og fortere. Jeg måtte ta en km. under 4-tempo, uten å ta i noe særlig. Det gikk som en lek i regnet, tross at Kjersti ble tatt ut av kappgangkonkurransen før jeg dro ut.
   Nå kan jeg nesten ikke vente til lørdag. Samtidig har planleggingen til Mt. Blanc startet. Jeg ser på video fra i fjor og er i ferd med å studere kart og terreng. Ei hel arbeidsuke før jeg kan løpe virker langt. Og jeg som ikke skal trene i dag
  Tross at beina føles pigg og klar for nye langturer, må jeg la de få litt hvile utover. Daglige korte joggeturer fra tirsdag til fredag skal holde de i sjakk til jeg sparker fra klokka 10 på lørdag. At det er NM og konkurranse tenker jeg ikke så mye på. Jeg har bare så lyst til å løpe og løpe og løpe, og gjerne løpe fort også 

Klar for innhøsting

Så er høsten her. Ruskevær med regn og vind uler ute i mørket. Men eplene henger ennå på trærne. De første sommereplene er klar for innhøsting, mens høsteplene får vente. Potetene er ennå måneder unna. Jordbæra er i fryseren, mens tyttebæra skal sikres til vinterens delikatesser
   Akkurat som jordens grøde skal høstes inn, er det på tide å høste inn også det jeg har sådd i form av trening. En lang vinter, vår og forsommer er over. Nå må formen toppes for å høste ut gode resutlater. Neste lørdag er det klart for et av årets høydepunkt rent konkurransemessig. Nemlig Eidsvoll 6-timers.
  Etter St.Olavsloppet og Rallarvegløpet har jeg fått god trening i å løpe langt, og delvis litt raskt. Nå gjelder det å foredle formen og gjøre siste finpuss
   Så blir det 6 dager etterpå årets høydepunkt i opplevelse. Nemlig Mt. Blanc rundt alpene 10 mil. Så blir det mest maraton siste del av sesongen. Dette blir som å høste inn av de to velfyllte epletrærne i hagen

Herlig uke blant skyttere

Så er uken over for denne gang. En uke hvert år er litt spesiell. Jeg begynner på jobb igjen med å jobbe nesten natt og dag. Derfor har det vært lite med oppdateringer her på hjemmesiden. Men det er også moro i tillegg til litt krevende
  Evje var stedet denne gangen. Dro med fly lørdag kveld til Oslo og så Kristiansand, før jeg overnattet der og satt på med kolleagaer søndag de seks milene til Evje. Derfra var det jobb sent og tidlig...
   Jeg begynte stort sett klokka 08 om morgenen, og holdt på til nærmere 21 om kvelden. I tillegg var det forberedelser til neste dag, så til sammen ble det stort sett 13 timers jobbing. Alt uten en eneste pause. Rakk så vidt å slenge i meg ei medbragt brødskive eller en vaffel servert på pressesenteret.
   Eneste mulighet for å få trim var å gå opp og ned til arenaen. Det utgjorde 8 kilometer per dag. I tillegg ble det løping fram og tilbake mellom skyttere og pressesenter. Derfor ble det intervall-trening uten å trene. Søndag skulle jeg ha langtur med Rune Akselsen, men måtte avlyse dette fordi jeg var sent ferdig lørdag og kort tid søndag. Derfor ble det en time på Baneheia i stedet. Så får jeg ta igjen treningen og langturene denne uka hjemnme

Kjekt å treffe skytterne

Her er ultragjengen fra Rallarvegen

Hvilken herlig ultra-gjeng er å se på dette bildet. Selv om jeg i blå skjorte snur meg litt til siden, er det ikke tegn på at jeg snur meg bort fra dette flotte miljøet. Opplevelsene fra Flåm til Finse og Haugastøl vil forfølge meg i lang tid framover, og er en inspirasjon for videre satsing. At jeg løp godt er en ting. Det er jo både spennende og gir mot til videre trening. Like viktig er alle de hyggelige folkene jeg treffer. Dette har blitt som en storfamilie.

Les mer om løpet mitt på Rallarvegløpet i dagboken.

På bildet sier vi hele gjengen før start i Flåm. Foto: Kondis.

Les også mer på kondis.no

En herlig ultra-gjeng

Er det ikke en herlig gjeng? Klokka nærmer seg 23 lørdag kveld. Vi andre har spist middag, og går ut på Finse stasjon for å ta i mot de to siste damene på vei til mål i Rallarvegløpet. Vi tar bølgen til to smilende eldre damer
   Løpingen er en ting. Det er spennende å få løpe i dette naturriket. Men minst like kjekt er det å oppleve alle disse koselige ultraløperne i alle kategorier. Her er ung og gammel, veldig rask og litt tregere steg i salig blanding. Denne gangen med mange damer som debuterte, og de gjorde virkelig inntrykk.
  Min egen løping er jeg godt fornøyd med første dag. Da løp jeg i underkant av målet og brukte 5,28 på 54 kilometer. Neste dag var beina fine, og jeg fikk fart fra start og lå i feltet bak de beste. Jeg holdt utrolig bra og kom inn ikke langt bak de beste på 2,02. Dette var nærmest et maksløp og totalt perset jeg med 1 time og 7 minutter fra i fjor. Det var i overkant av hva jeg håpte på og er strålende fornøyd.

Mer kommer på dagboken min.

LIvet er herlig, på fjellet

Så er jeg i mål på Rallarvegløpet. Det gikk enda bedre enn forventet. Første dag fra Flåm til Finse slet jeg litt med ømhet i fotbladet, men klarte å løpe bra likevel. Nådde målet om under 5,30 med to minutts margin. I mål var beina gode uten stivheter. Etter en god natts søvn var jeg klar igjen. og det gikk veldig lett og fint fra Finse mot Haugastøl i 27 km. Tempoet lå rundt 4,30, og det gikk veldig greit og fint i hovedgruppen bak de beste. Etter hvert la jeg meg i tet og klarte å holde godt inn mot mål i fin stil og rundt målet mitt med 2,02. Dermed perset jeg med en time på løpet fra i fjor. HERLIG
Nå feires det med gode venner på Geilo. Kommer tilbake til mer senere

Løper i Tour de France-løypa

Her holder det på å gå galt. Jeg tråkker feil, og tråkker over mens jeg løper på Skorpa.
  Men det gikk bra. Nå er det annen terreng som venter. I dag fulgte jeg Tour de France mens jeg malte stuetaket. Da kunne jeg se syklistene passere flere av stedene jeg skal løpe i Ultra-Trail de Mt. Blanc 28. august. Masse flott natur.
  Og i helga blir det god trening til opp og nedløpingen i Italia, Sveits og Frankrike nær 10 mil. Rallervegløpet blir fin test og god trening. Samtidig er det spennende å konkurrere to dager i fjellet
   To ganger tidligere har jeg løpt fra Flåm til Finse, og så Haugastøl. Første året var en utrolig stor opplevelse, men dårlig løping med problemer. I fjor ble det litt bedre, men likevel tungt på grunn av veldig varmt vær. Denne gangen satser jeg på gode forhold og topp bein som skal føre meg noe raskere opp på 1222 meter. Fotbladet har etter overtråkket vært ganske fin. Litt øm med barfot i dag, men satser på at det går greit. Ellers kjennes kroppen fin ut

Svevende på den idylliske øyen...!

Mange har sine spesielle plasser hvor de lader batteriene, får spesiell oppladning og trent til de store begivenhetene. For meg er det en plass de siste årene hvor jeg koser meg ekstra på trening. Det er på øya Skorpa like utenfor Goma der jeg bor i Kristiansund. Det er en øy som ikke er veldig stor, men som likevel er stor nok til å være litt alene. Det er noen hus der, og så er resten friområde. Nå er det planer om å bygge flere boliger på øya, og ta områder hvor jeg løper 1-2 dager i uka til boligområde

   Nå har jeg et avslappet forhold til planene. Det tar tid før noe skjer. Likevel har jeg de siste fem årene siden jeg flyttet til Goma og enebolig brukt området både vinter, vår, sommer og høst. Det eret område hvor jeg løper 1-1,5 time på myke stier litt opp og ned i en rundløype på et par kilometer. Og når det gror, så er det vakker her ute. Dette ville jeg gjøre noe med i dag. Tok med fruen ut på øya i dag. Hun tok med kamera og bærplukker. Litt vind gjorde at bading på idylliske kulper ikke ble noe av. Men det ble fotografering i mange vinkler med blomstrer og meg i full firsprang. Etterpå ble det blåbærplukking, før vi dro hjem for å nyte naturens frukter...

Ultra-løperen i avisa igjen

Gjennom et løpeår blir det til tider litt skriverier i avisa. Når jeg selv jobber i avis blir det ekstra lett å havne der selv når det skjer noe. Til vanlig prøver jeg å holde lav profil når jeg ikke presterer noe spesielt. Men så dukker det stadig opp noen. Slik som på St. Olavs Ultra hvor jeg visste at tidligere kollega Henrik Aasbø skulle dekke løpet for Tidens Krav. Fokus var Rindals-Troll som gjør det godt i eliteklassen. I to dager var det oppslag om dem. Men fredag ønsket han å skrive om min prestasjon, og i dag på lørdag stod en større sak med stort bilde og tekst. Her ble Rindals-Troll nærmest undersak.
  I dagboken kan neste side med teksten sees.

Lykkelig i mål i St.Olavsloppet Ultra

Glad, litt sliten men lykkelig for å ha fullført 128 kilometer i St.Olavsloppet Ultra, løp jeg fredag ettermiddag i mål i Levanger. Første dag gikk i bra vær, og jeg løp jevnt og meget bra inn til 5,40 i Åre. Beina kjentes grei ut, selv om det var ømt her og der før start i Sandvika. Starten nedover gikk forholdsvis rolig i en gruppe, og vi fulgtes i over tre mil. Litt ondt her og der var det. Men så løste gruppen seg opp mot maraton, og jeg begynte å slite mer. Etter hvert kjentes den gamle skaden i fotbladet, og det påvirket steget som ble tyngre.
  Derfor ble det tungt og ondt i perioder fra Stiklestad. Jeg måtte gå noen meter, stoppet for å ta ut en innlegssåle, og da ble det mindre ondt. De ssite 7 km. løp jeg inn til mål i kontrollert tempo og 6,13. Selv om jeg var litt misfornøyd med å tape over halvtimen siste del dag to, er jeg godt fornøyd med å ha gjennomført på en fin måte, og kom inn som nummer seks totalt.


Mer kommer på dagboken snart.

Varm oppladning til St.Olavsloppet Ultra

Mange varme dager er i ferd med å dabbe av, heldigvis. Kald avkjøling i Grøvudalens elv gjorde godt, og nå ser det ut til å bli litt kjøligere over fjellet fra Åre til Levanger i St.Olavsloppet Ultra.
  Jeg ser fram til å løpe ultra igjen. 3 maraton på to dager blir fint. Jeg har sett fram til dette en stund. Men med ferie og sol er det fort å bli litt daff og bedagelig. Atlanterhavsløpet lørdag ga piff, men så kom mandagen med litt rusk i halsen og ullen følelse. Dermed kom usikkerheten. Men i dag ble det treningstur og kroppen føles fin. Derfor håper jeg at alt fungerer når jeg legger ut torsdag morgen.
  Målsettingen er klart bedre enn for to år siden. Da brukte jeg godt over 6 timer begge dagene, og slet spesielt første dag. Dag to gikk det bedre. Men begge dager bør jeg kunne løpe betydelig raskere. Været ser ut til å bli 15-20 grader og veksling mellom overskyet med mulighet for regn og litt sol. Ikke minst det sosiale rundt dette blir flott. Med fruen og datteren med på lasset håper jeg det blir herlige dager

I medvind på Atlanterhavsveien

Som oppvarming til St.Olavsloppet Ultra i neste uke, ble Atlanterhavsløpet en fin oppladning. Etter noen dager fjellet var det på tide å yte litt ekstra igjen. Atlanterhavsløpet er en fast tradisjon i begynnelsen av juli. For 16. gang stilte jeg opp i løpet hvor jeg løp mitt første offisielle løp i 1988. Denne gangen som flere ganger før de siste årene mest som trening i fart. Etter lenger løpetur i fjellet var ikke beina direkte spretten. Likevel etter god oppvarming gikk det greit. Det vil si at starten gikk med folk som strømmet forbi meg. Jeg lå vel som nummer 18 etter 1 kilometer. Så plukket jeg gradvis løpere, og etter 5 km. lå jeg som nummer 10. Da føltes beina fine, selv om det var problemer å løpe særlig tempo. Jeg så en jeg trodde var i min klasse 1/2 minutt foran meg og prøvde å ta ham igjen mot slutten. Men avstanden holdt seg, så det ble mest snakk om å holde tempoet oppe til mål og håp om under 50 minutter. Men jeg klarte ikke å spurte. Det ble 50,25 og nest beste tid på distansen. Selv om det var medvind, spesielt i første del, var det tross tunge bein et  bra løp som oppvarming til kommende ultraløp fra Østersund til Trondheim, de to midterste dagene!

Herlige dager i fjellet

Tre dager i fjellet uten mobil, PC, TV eller annen påvirkning enn sin egen frue, burde vært obligatorisk for alle i løpet av året. Onsdag dro jeg og Åse Irene inn til Sunndal og opp i fjellet. Fra parkeringsplassen gikk vi 1,5 time til setra vi har vært på siden vi giftet oss i 1988. Denne gangen fortsatte vi dobbelt så langt oppover, med telt, sovepose, liggeunderlag og masse god mat og vin.
  Å ligge i telt ute i naturen der det nesten ikke er folk som ferdes er avstressende. Torsdag gikk vi sammen en time videre oppover, før jeg løp 3 timers tur opp i fjellet og tilbake. Deretter ble det bad i iselva, middag med bål og kos i solskinnet utover kvelden. Fredag gikk vi ned til setra for å fylle opp med rømme og kavring. Deretter bar det videre nedover til bilen og hjem igjen til den siviliserte verden

Herlig sommer med båtliv

HERLIIGE DAGER I KRISTIANSUND

Solen skinner og det er opp mot 27-28 grader. Og jeg har ferie

Allerede torsdag startet Åse Irene på ferien. Og jeg trappet ned, men hadde oppdrag fredag også. Ellers har det vært mye kos og jobbing i hagen med bygging av større terrasse med mer. Da har det blitt lite tid til trening. Siden jeg løp maraton forrige lørdag i Tromsø, ble det ikke trening før en rolig tur torsdag. Så skulle jeg en tur lørdag, men mye spennende jobbing hjemme førte til at det ikke ble noe av. Derfor var jeg spent da jeg i dag skulle løpe en mil i kuppert terreng i Silsetvatnet rundt.
   Med konsert og jubileum på Tahitifestivalen med Dance with A Stranger til klokka 02 i natt, var spenningen ekstra stor. Med over 25 grader var beina myk, men kjente raskt at de ikke var særlig pigg. Tenkte lett tempo og kom greit i gang. Lå sammen med en ivrig 10-åring og presset ikke på for mye. I bratte motbakker løp jeg forbi flere løpere, og nesten tok igjen en kamerat
  Dermed ble det en fin treningsøkt, og samtidig jobb for avisa. Med dette kan jeg endelig ta ferie. Men det må også bli løping, så nå gjelder det å kombinere avslapping og trening. Båttur slik vi her ser bilde fra satser jeg også på i tiden som kommer. Men slike solnedganger hver dag er det deilig med båt

Men deltakermedaljen var jo flott...

Jeg kom til Tromsø lørdag formiddag med håp om å kunne ta medalje i NM maraton, samtidig som jeg igjen ville oppleve byen og den spesielle stemningen under løping om natta...
   Men så reiste jeg hjem med en grei T-skjorte, og en flott medalje som bevis for at jeg fullførte...

   For å si det kort. Medaljen med midnattsola er kanskje den fineste jeg har fått for å fullføre et løp. Derfor er jeg fornøyd med å få med meg den hjem.
   Men resten er jeg lite fornøyd med. Det ble endring fra medaljehåp til å være hare mot slutten
   Enkelt fortalt har jeg slitt litt med ondt i ene fotbuen i det siste. På grunn av innleggsåler har det vært litt små ondt av og til. Fra første steg i Tromsø kjente jeg det ømt, og det ga seg ikke slik det pleier når jeg blir varm. Nå var det veldig kaldt i Tromsø og midnattsolen uteble og erstattet med lette regndråper
  Etter 15 km. kjente jeg stikking bak i hamstringen. Etter hvert ble det som en strekk og før brua tilbake mot passering halvveis måtte jeg bare roe ned. Resten ble bare en joggetur og knapt nok det. Men mot slutten ble det litt bedre, og jeg kunne ta på meg rollen som hare for en kvinne som løp inn til pers og ble norgesmester

Les mer i dagboken om løpet.

KLAR FOR MARATON

Lettere ukonsentrert, litt øm i hofta og vrist som gjør litt ondt!
  Jo da. Jeg er klar for maraton. Da skal det krible litt og kjennes litt her og der. Kvelden før er det ikke de store nervene, men jeg merker at jeg blir litt urolig og lite opptatt av å gjøre andre ting. Slik har det vært gjennom uka. Ofte når jeg nærmer meg en mål jeg har sett fram til over lang tid, blir jeg nesten litt lei de siste dagene og vil bare ha det unna for å begynne å leve normalt liv igjen
  Men slik har det ikke vært denne gangen. Selv tre uker potetgull og andre utskeielser har skapt noe spesielt sug. At jeg har kommet ned på en akseptabel vekt og fått i meg mest fornuftige kalorier er jo positivt. Nå ser jeg bare fram til å konkurrere i NM i Tromsø
  Hvordan formen er kan jeg ikke si så mye om. Har tok fri fra trening søndag og mandag, og har kjent kroppen litt rusten etterpå. Dette fordi jeg reagerer etter fem uker med daglig trening, og så pause. Men utover uka med jevn men ikke  hard trening har gitt gradvis mer overskudd. Målet er at om jeg ikke føler meg pigg ved startstreken, skal formen utløses gradvis utover i konkurransen. Er jeg for pigg og opplagt før start, brenner jeg kruttet før halvveis. Nå satser jeg på en solid og positiv følelse som gjør at jeg løper jevnt og holder farten oppe helt til siste meter
   Allerede klokka 06:30 går flyet, og jeg får en dag i Tromsø før jeg starter 20:30. Da kan jeg også ta en liten hvil før jeg setter i gang.
DETTE SKAL BLI HARDT, SPENNENDE OG GØY

Går på veggen med fridager

To dager med treningsfri er ikke hverdagskost for meg. Det er fem uker siden siste gang jeg hadde en fridag for bevegelse. Det gjør egentlig godt

Jeg har brukt litt av tiden til å gå løs på veggen. Mellom to soverom skal det bli mer isolering. Det er alltid noen oppgaver som venter på meg. Når jeg kommer hjem fra Tromsø blir det flere dager uten trening jeg kan bruke til noe annet.

  Etter 24 kilometer tempo var jeg i fin form, men lørdagens tempoøkt viste at jeg trenger mer overskudd. Med søndag og mandag uten trening, er jeg klar for lett times økt hver dag fram til helgens NM maraton.
   Tirsdag blir det litt tempo for så å løpe rolig terreng i dagene framover. Å få overskudd er positivt. Men for mye rolige dager gir dvaske og tunge bein. Derfor trenger jeg å ha noe løping før en maraton.
   Været ser ut til å bli ganske bra, og det kan se ut til at solen kommer. Det hadde vært strålende med midnattsol, etter at jeg har kommet meg i mål med en fornøyd mine

En flott test før NM



11 dager før NM maraton i Tromsø, ble det en fin gjennomføring og test. Hver sommer før ferien bruker Norodd å samles til en dyst, med etterfølgende mat og kos. Vi løper rundt øya Frei. Det er 23 kilometer rundt, og med en ekstra kilometer ned til sjøen hvor vi samles blir det 24 kilometer
   Denne gangen ville jeg ikke være med på stafetten, men løpe sololøp. Både fordi de andre løper så korte, hektiske etapper på bare noen få hundre meter, og fordi jeg ville ha litt mer langkjør i tempo.
  Meningen var å starte noen minutter før de andre, men det ble til at vi startet likt. Det er to stafettlag, ett hver retning som passerer hverandre midtveis. Dette er løypa jeg ofte løper rolige langturer, og nesten aldri løper særlig raskt.
  Denne gangen ville jeg løpe ganske raskt, litt mellom maraton og halvmaraton i puls. Nå er dette en meget krevende løype med mye bakker opp og ned. Pulsen lå litt over maratonpuls fra start og jeg holdt følge med de tre første etappeløperne før de dro fra. Løpingen gikk veldig greit, tross tunge bein etter mye trening siste 3 uker. Jeg holdt etter hvert snitt på 4,10-fart, og snittpulsen ble 161. Tiden rundt ble 1,38, og med ekstra kilometer ned ble det 1,42. Det dårligste av de to lagene løp på 1,29, så jeg var ikke så langt bak

Etterpå ble det bading og spising. Se mer om det i dagboken

Skikkelig opptur, med musikk til

I dag har jeg vært med på opptur, bokstavelig talt. Nordmøre har gått mann av huse for å være med på Opptur. En aksjon som Tidens Krav og Norodd har arrangert sammen for å samle inn penger til Krisesenteret. På 8 kommuner har det vært arrangement, og jeg ble med på tur til Tingvoll.
  Her ble det en tre timers gåtur for deltakerne. Jeg kom litt etterpå og løp dem i møte opp på toppen. På bildet ser vi gjengen på toppen i Tingvoll.
  Etter oppturen bar det nedover igjen. På veien fant jeg et gevir fra en elg som ble med hjem. Men dagen var ikke ferdig med dette. Neste steg var konsert på gården Åkerfallet. Et kultursted som hvert år har en konsert. Jeg dekket den for avisa, og her var det mye folkemusikk. Sist ute denne dagen var Arve Tellefsen. En storstilt opplevelse. Nå er saken laget og jeg kan ta søndag kveld
Fin søndag med både å kunne jobbe, jogge og oppleve ting

Flyvende følelse hjem fra Paris

Først langtur på vel 6 mil, og så rett til Paris. Herlige dager i verdensbyen med fruen ble en opplevelse. Lange gåturer rundt i byen på sikkert 10 km. daglig ble kombinert med mat og drikke sammen med andre opplevelser
  Dette ble fin restitusjon etter langturen, og nå etterpå ser det ut til å ha vært en flott kombinasjon. Onsdag ble første løpetur vel hjemme, og i dag ble det fartstrening som gikk som en drøm
  Akkurat nå føler jeg formen er flygende, selv om jeg kan være trøtt i det grå været. Med vel 14 dager igjen til NM maraton i Tromsø, er det bare å foredle formen videre med kombinasjon av fart og rolige langturer.
Bildet viser meg flygende ved pyramidene ved Louvre.

Les mer og se bilder fra Paris på dagboken.

En fantastisk ultratur light

Så er turen unnagjort. Averøy rundt ble en utrolig flott opplevelse. 61 kilometer på 5:50 iberegnet 5 minutt foto og colapause
   Turen gikk nærmest på skinner, uten særlige problemer i det hele tatt. Jeg rakk den planlagte ferga tilbake igjen med et par minutts margin på en kontrollert måte
  Rett fra en stressende jobbdag kastet jeg på meg løpetøy og spurtet bort til ferga en kilometer. Så var det bare å roe ned mens ferga tøffet ut til Averøy på 20 minutter. Så klokka 14:42 var jeg klar til å starte. Det gikk som en lek, uten jeg jeg nærmest tok i. Utrolig fine bein, etter to uker med snitt 2 mil om dagen. Da jeg startet skiftet mørke skyer til solgløtt. Den kom fram jevnlig i starten, og etter hvert skinte den hele tiden. Derfor var det bare fint med motvind.
  Vinden ble ganske graftig til tider, men likevel holdt jeg snittfart på 5,30. Etter tre timer hadde jeg brukt 2,45 og så fram til en frisk cola. Etter 4 mil stod nemlig en kamerat klar med kald drikke. Som journalist måtte han jo ta bilder, og det ble fotografering fram og tilbake mens jeg måtte løpe rundt. Det tok 4 minutter før turen gikk videre på de siste to milene med unnavind
  Eneste jeg hadde følt på under veis var en ond fot under fotbuen, som jeg har slitt med siden jeg gikk 17. -maitoget uten mine spesielle såler. Men probleme ble det aldri av dette, bare litt ondt av og til.
  Jeg hadde knapt 6 timer på meg om jeg skulle rekke fergen tilbake jeg hadde planlagt. Distansen var litt usikker før start, men da jeg hadde to mil igjen følte jeg det var full kontroll. Solen førte til 16-17 varmegrader, og jeg måtte timen før mål stoppe og få av meg en underskjorte. Da var jeg kokende varm. Kanskje var det dette som medførte at etter en god slump drikke fikk en mellomting mellom sting og mageknipe. Roet ned litt slik at det etter hvert ga seg.
  Da det var 5 kilometer igjen hadde jeg minst 5 minutter til gode og gikk i den bratteste bakken. Men inn mot fergekaia holdt jeg fin stil og hadde ingen probleme med beina. Jeg ankom samtidig med at ferga la til kai, et par minutter før den skule gå. Snakk om godt beregnet.
  På grunn av mageknipen lot jeg være å spise siste delen. Følte ikke behov for det heller. Tenkte å gjøre det på ferga, men glemte det. Da jeg kom hjem og hadde dusjet, følte jeg plutselig kvalmende følelse. Måtte få i meg mat, og etter en god lasagne er jeg like fin igjen. Vekten som var lavere enn jeg kan huske å ha målt i voksen alder, fortalte at jeg ikke hadde spist nok. Men jeg følte formen var så god at jeg ikke hadde behov. Da er det ekstra viktig å få i seg nok like etterpå. Dette har vær en meget god treningstur, og det blir godt med restitusjon etter to harde uker med gåturer i Paris

Ultratur Averøy rundt

Jeg klarer ikke å holde meg lenger. Bare må ha en ultratur. Å vente helt til etter NM maraton blir for lenge. Derfor tar jeg en tur fredag før pinse. Da står Averøy rundt på programmet. Nabokommunen til Kristiansund som blir landfast med oss om noen måneder...
  Siden jeg og fruen drar til Paris lørdag morgen (fly 6:30) og planlegger kun å gå i de fire dagene vi er der, er det fint å få en lenger tur før avreise. Har kjørt snart to uker med ukesmengde på 150 km. og tar langturen for å toppe det hele.
  Utfordringen er tiden. Jeg har hatt det meget travelt de siste dagene. Rett fra jobb til trening, så jobb eller andre aktiviteter til langt på kveld. Arrangering av Kristiansundsløpet og masse andre har tatt tid og krefter. Midt opp i dette døde en kamerat av kreft, og skal begraves fredag formiddag. Derfor vil jeg løpe denne turen som et minne om ham
  Jeg må jobbe noe i tillegg til begravelsen. Men ved 14-tiden regner jeg med å ta fergen over til Averøy. Deretter løper jeg rundt øya og etter kartet skal det være litt over 6 mil. Regner med å bruke nærmere 6 timer på turen. Tar med sekk med drikkerør og litt ekstra klær og energi. Det er meldt bra vær, så dette kan bli en fin opplevelse
  Så gjelder det å finne fram til klær og utstyr til Paris-turen, for jeg kommer jo ikke hjem igjen før 21-tiden i morgen. Da er det mat og siste ordnings før det blir leggetid. Vil nok legge ut en liten sak om hvordan det gikk før jeg drar til Paris og blir uten nett noen dager
  (På bildet er jeg fra en tidligere tur da jeg løp over Averøy, men fortsatte rundt til Eide og Gjemnes. Dette blir en minitur forhold til en senere planlagt tur Nordmøre rundt).

Anders og jentene

Endelig har jeg fått kameraet mitt fra 17. mai. Her er bildet av meg og jentene. Mens huset frue var på jobb, kunne jeg feire nasjonaldagen med mine døtre. Ingrid og Camilla kunne nyte en flott dag sammen med masse andre folk i byen. Og jeg kunne kose meg delvis sammen med dem og alene.
  Skjærtorsdag ble en annerledes dag. Siden i tidlig ettermiddag har jeg vært alene hjemme. Først ble det en gåtur en times tid før fruen dro på jobb. Så ble det løpetur alene et par turer, med innlagt til sammen 4 km. i maratonfart. Vel hjemme var det klart for skifte fra skyet til sol, og følge med på Molde-kampen fra terrassen. At det ble utligning mot slutten var surt, men slik er det. Etterpå har jeg hatt fotball i bakgrunnen, mens jeg har gjort en del fornuftige ting. Blant annet lagt slagplanen for trening fram til NM maraton i Tromsø om vel 4 uker. Så nå er det bare å trene framover

HERLIG HELG - minus bilde...

For en fantastisk helg. Her skulle jeg ha vist fram flotte bilder fra meg og damene mine. Men så har datteren stukket av med kameraet mitt til Ålesund

Nok om det. Dette har vært en fantastisk helg. Ikke først og fremst når det gjelder kondisjon, men ellers på den private side. Først fredag med 60-årsdag til svogeren. Om jeg var i seng først nærmere 04, var jeg oppe igjen og spiste frokost på solfylt terrasse 09 lørdag morgen. Så var det klart for jobbing med hage og annet som trengs. Riving av kaninbur, og nå er det klart for å sette opp redskapsbod. Muring av steiner og annet ble gjort før en times trening og fotballkamp med KBK. Så var det mer fotball på TV om kvelden mens husets to unge damer dro ut i festlig lag. Melodi Grand Prix ble fulgt til endes, før jeg hentet de to unge jentene, mens fruen hadde lagt seg.
  17. mai hadde fruen dratt på jobb, og jeg var alene med de to andre skjønnhetene. 17.åringen skulle ha bunad, mens 20-åringen valgte kort kjole. Før avgang til toget, var det fotografering. Og det er bilder herfra jeg gjerne ville vist her. Men de kommer nok senere.
  Nasjonaldagen ble fantastisk med flott vær. Jeg kunne for førte gang bare gå rundt og kose meg og nyte livet. Hjalp til med en stafett, før det var klart for å gå for Norodd i borgertoget. Så var hovedfeiringen over, og da var det godt å komme hjem for å få av kystdrakta og på med shortsen. Her ble det deilig middag med vin til. 20-åringen og samboeren dro tilbake til Ålesund, mens 17-åringen sovnet på senga med bunaden på.
   Etter så mye kos og moro, er det på tide å fokusere fullt og helt på treningen framover. Etter ei rolig uke, er det klart for masse trening. Kanskje blir det langtur også

Hvorfor ikke flere i Ålesund?

Dager har gått siden Ålesund maraton. Tankene har også gått siden jeg kom inn som nummer tre av 20 deltakere på lørdag. Foruten det å føle tilfredshet over å kunne løpe bra tempo så langt, har jeg også drodlet en del om selve arrangementet

Mange maratonløp er slik som Ålesund. Her kommer noen vennskapelige råd for å gjøre det enda mer fristende å delta. Når det slik som i Ålesund er 11 av 20 deltakere i maratonklassen som er over 60 år, er det et faresignal

  For det første har jeg stilt meg spørsmålet. Hvorfor kommer det ikke flere og løper? 20 på maraton og noe lignende på halvmaraton er ikke all verden for et maratonløp som har alle muligheter. Løypa er etter min mening en av de beste, og ganske lettløpt. Her er det bare litt stigning opp og ned ved start og mål, samt over brua i Brusdalen. Løypa ellers er fin å løpe på langs vakre Brusdalen. Enkelte liker ikke to runder, men her møter vi de andre gjennom vendinger ut og inn. Dermed blir det litt sosialt, selv om jeg løper alene.
  Hvorfor kommer det ikke flere utenfra for å delta her? Spørsmålet jeg stiller er om det er muilg å gjøre mer ut av arrangementet. De som står bak gjør en flott innsats. Med bare 2-3 ildsjeler er det ikke så lett å få gjort alt som ønskes. Selv opplegget fungerer bra under konkurransen.
   Det jeg ser for meg er en mulighet av å gjøre litt mer sosialt rundt det hele. Ålesund er en vakker by, mesten like fin som Kristiansund. Hva med å lokke folk til Ålesund ei helg, og lage en liten pakke rundt dette. Da kunne jo hotell, en tur på akvariet, og andre opplevelser være med i pakken. Så burde det vært en sosial samling etter løpet
  Slik det er nå, får folk medalje i hånden, pokal for klasseseier, og så rett i dusjen for så å dra hjem hver til sitt.

At ikke alle har tid eller vil samles etterpå er jo greit. Men med en avtale hos en kafé/ restaurant hvor vi kunne fått servert enkle retter, ville det hele biltt en mer total opplevelse
   Ålesund er her bare et eksempel på mange typer løp som kanskje må tenke litt nytt for å få deltakere. Da er den sosiale rammen rundt like viktig som selve løpet. For meg er det å møte andre løpere en viktig del, spesielt på de løpene jeg velger å løpe uten tanke på å sette personlig rekord eller komme langt opp på resultatlisten.
   Trondheim har litt av det samme som Ålesund, selv om deltakelsen er noe større. Likevel er det rart at ikke flere enn rundt 50 personer løper i den flotte løypa som er lettløpt. Hit er det greit å reise fra hele landet. Men når bare to løper under tre timer, viser det at toppnivået ikke er så høyt. Prestisjen for å delta blant de som er blant de 100 beste i Norge er lav. Her er det premieutdeling inne i bygård etterpå og sosialt. Men også her kunne det vært tilbud om bespisning og enda mer tid til prat og hyggelig samvær etter løpet

Kunne vært spennende å fått flere reaksjoner på hva som kan gjøres for å ta vare på maratonløpene vi har i Norge. Vi trenger flere enn stor deltakelse i Oslo maraton. Hva må til for å trekke folk?

Ålesund vurderer å legge helt om løypa. Ut mot havet på øyer. Nå er jeg usikker på hvordan den blir, men i utgangspunktet er jeg skeptisk til akkurat dette, om ikke traseen er veldig spennende. Likevel er innholdet ellers det mest avgjørende, og ikke hvor du løper

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle rundt omkring i landet som står på for å opprettholde disse løpene. Samtidig er det viktig å gi inspirasjon og ideer til å gjøre de enda mer attraktive for å få med nye generasjoner løpere

På sporet igjen med maraton

Her går starten på Ålesund maraton. Se på ansiktet mitt. Jeg smiler. Det var nok et godt tegn på at jeg er tilbake igjen i mitt gode skinn. At det ble 3.plass i løpet og en grei tid er bare et pluss, forhold til den gode løpsfølelsen jeg fikk
   Etter 6-timers har jeg vært litt usikker. Slik som før løpet på Eggemoen har jeg manglet den gode løpsfølelsen. Men i Ålesund lørdag fant jeg rytmen fra start, holdt bra tempo, og fløt greit fram og tilbake. På andre runden gikk det litt tyngre, og manglende fartstrening og løpende alene på 3.plass gjorde andre halvdel litt tregere. Likevel holdt jeg steget og løp jevnt inn til 3,09 og 3.plass pluss klasseseier i vindfullt vær.

Les mer om løpet på dagbogen.

Så er det tid for maraton
Lørdag er det endelig tid for årets første maraton. Siden Hitra maraton røk i påsken etter forkjølelse, blir dette debuten for i år. Er jeg så klar til å gjøre mitt beste?
   Treningen har vel vært sånn noenlunde slik som planlagt. Har kjørt to 5 km. tempoøkter i fart rundt maraton. Den ene gikk lett på lav puls. Den andre på høyere puls på tirsdag. Jeg har vært litt trøtt og daff de siste dagene. Kanskje litt vårslapp?
  I går føltes beina helt død ut i starten og lurte på om jeg var litt syk. Men da jeg prøvde å gi på litt, sprang beina greit nok, uten å være pigg. Det meste ligger nok i hodet. Om det er spesiell årsak til at jeg har vært så trøtt de siste dagene er uvisst. Men jeg prøver å gire opp litt, og håper at startnummer på brystet skal gi litt puls og stå-på-vilje

Været er usikkert, og ellers vet jeg lite om hvem som kommer. Målet må være å komme blant de fem beste, og en tid som ikke er så langt unna tre timer. Så får jeg bare gjøre mitt beste, og håpe at god pleie hos datteren i Ålesund i natt gjør susen

Parodiert av russen

Datteren sendte en il-melding om at jeg skulle vært der. Hun var og så på russerevyen, og så hadde jeg blitt parodiert for min kombinasjon av løper og journalist

  Jeg var litt i tvil om hva det var, men tok det i utngangspunkt som en liten ære å bli pariodiert. Det er stort sett folk som er populær og kjent som får den æren. Senere fikk jeg se det hele via lokal-TV, og jeg kunne konstantere at det var ganske morsomt
   Se innslaget her: http://www.tk.no/speilet/article4294628.ece

I grønne enger

Noen ganger er det all right
Fra en litt kjedelig tirsdag kveld. var det godt å komme seg ut i distriktet og få luft under vingene. Og luft ble det. Med reportasjetur til Smøla og vindmøller, ble det en fin arbeidsdag med sol og varme. På flate Smøla var det noe vind, men likevel fint å være. Tok med treningstøy for å kunne løpe samtidig. Men på grunn av vinden og langt mellom fergene, tok jeg i stedet trimturen på Tustna, som er ei øy mellom Smøla og Kristiansund. Der så jeg en grusvei jeg ikke har fått vært i enden av. Det bar oppover, og raskt kom T-skjorten av. Så havnet jeg på et flatt og stort myrområde. Etter 4 km. kom jeg til et gårdsbruk. Men en annen vei førte til hytter. Og her åpenbarte det seg et utrolig flott terreng rundt et vann. Det endte ut i terrenget før jeg var tilbake i bilen etter nærmere 1,5 time
   En utrolig flott opplevelse med grønt gress, blomster og langt kommet vår. Og beina var ganske bra. Samtidig dukket det opp flere tanker om løping. Blant annet det å kunne løpe Nordmøre på langs. Kanskje med en kompis på sykkel som tar med telt og utstyr, mens jeg løper noen mil hver dag
   Hjemme var det klart for hagearbeid og årets første grilling. Mer om dette kan leses på dagboken min.

Fart uten oppvarming duger ikke

Å arrangere Gledesrunden er i utgangspunktet bare glede. Likevel ble det litt kluss tirsdag, ikke minst med løpingen

Først til selve arrangementet. Her fikk vi en kjedelig avmelding. Frode Alnæs skulle være med og slå ut håret, men han lå i stedet utslått med oppkast og feber. Når arrangementet kom, møtte det opp litt færre enn sist, selv om været var bedre og reklamen var stor. Dette viser at vær og vind ikke er det avgjørende. Folk er så opptatt med så mye annet på denne tiden. På forhånd så jeg denne muligheten, og er derfor ikke overrasket, men likevel litt skuffet over hvor vanskelig det er å få med folk

Når det gjelder løpingen, blir det liten tid til oppvarming når jeg skal være arrangør. Noen meter jogg ble det før vi la ut. Dermed ble det litt tempo, og hang meg litt på Robert Sørlie som er en god mellomdistanseløper. Merket raskt at beina ikke var forberedt, og det ble et slit det meste av løpet. At jeg ikke hang med lederen var greit. Men at jeg ble tatt igjen 5 meter før mål av en annen var mer skuffende. Og ikke nok med det. Jeg ble stiv bak lårene, og kunne ikke trene noe mer denne dagen. Derfor ble det en slukøret tur hjem med skuffelser. Men jeg får lære til neste gang, og lover at nå skal jeg bare tenke på meg selv og egen løping fram til Ålesund maraton neste helg

Drammen perfekt for ultraløp

Jeg må bare innrømme det. Drammen har jeg blitt litt betatt av. Tidligere har jeg vært der og løpt maraton, og det var jo greit og fint det. Men nå har det skjedd mye siden jeg var her i 2003 (hvis jeg husker rett).
  Nå har det blitt flotte promenader med både asfalt og grusveier. Derfor måtte jeg ta en tur i dag for å sjekke nærmere. Og jeg løp i to timer med bare litt av løypa opp igjen. Her er mange kilometer med flotte gangveier. Noe annet enn kupperte Kristiansund. Det må jo være som skapt for løpeturer, gåturer og sykkelturer. Og da slo det meg. Her må det være perfekt for ultraløp
   Jeg fant en løype som er fra sentrum og nordover som fram og tilbake vil bli 1,5 kilometer. Og lenger nord kan det løpes flere kilometer om det ønskes. Tenk å kunne løpe fram og tilbake her med brede grusveier, litt plen ved siden av, og ha fin utsikt, flat løype og ypperlig til langløping. Derfor foreslår jeg 6-timers her, om noen tenner på ideen. Jeg kommer garantert
  Ellers føler jeg to fartsøkter på fire dager, og ny 3 km. under Gledesrunden tirsdag får fart i kroppen min. Det er flott oppkjøring til Ålesund maraton om knappe to uker

Såret, men ikke vonbråten

I dag stilte jeg opp på 5000 meter under landsmøtet i Kondis. Her varmet jeg opp i over en halvtime med varmt vær. Følte meg i fin form, og håpte på en god økt i terskelfart. Fra start av var det litt trangt og det kom litt støv fra grusen. Men etter hvert fant jeg plass og rytmen i god tempo. Følte det gikk fint, men visste ikke farten. Etter vending ble det brått slutt. Jeg løp med en kompis ved siden av, og jeg kom bort i skoen hans på vei ut av gangbanen. Han veltet og jeg veltet. Han fikk det verst med en ond skulder. Jeg måtte vente til å sjekke at det gikk bra med ham. Etter vel et minutt løp jeg videre til mål i fin tempo tross alt. Jeg kom i mål på 20,20. Pulsen lå i rundt terskel og så vidt over mot slutten.
  Jeg passerte halvveis på vel 9,30 og tror nok jeg hadde kommet under 19 minutter om jeg ikke hadde falt. Derfor er jeg godt fornøyd med farten, gjennomføringen og treningen
   Derfor er jeg ikke vonbråten, selv om jeg ble såret med noen skrubbsår...

Landsmøte med heder

I helgen er det landsmøte i Kondis i Drammen. Det åpnet med å hedre to medarbeidere som i lang tid har stått på for mosjonsidrett.
Olav Engen fikk først overrakt plakett for 1000 kilometer ultraløping. Så ble han overrasket med Kondis sitt hederstegn. Deretter ble en enda mer overrasket Rolf Bakken hedret med samme hederstegn. Begge har stått på gjennom lenger tid både som aktive løpere, medarbeidere for å få til løp og ikke minst å viderebringe stoff til Kondis av det som skjer rundt i deres distrikt.
   Slik heder er fortjent og til inspirasjon for mange som står på!
Redaktør i Kondis Kjell Vigestad pekte på at det er behov for flere distriktskontakter, slik som Rolf og Olav.
  For egen del har jeg vært distriktskontakt gjennom en rekke år i Møre og Romsdal. Det er et tidsspørsmål hvor mye tid jeg får til å gjøre arbeid som bør, men det er mye mer å hente med aktiv jobbing.
  Derfor var det inspirerende å kunne bli kåret til månedens verver av medlemskap i Kondig for mars, med fem nye medlemmer. Dette medførte at jeg i dag fikk et par nye Nike joggesko. Også slikt inspirerer til videre jobb for Kondis, i nært samarbeid for det som gjøres for å få med folk på løp

Tilbake på riktig spor igjen

Bare tre dager etter debuten på 6-timers for året, ble det en helt annen løping i dag. Nordmørsstafetten er tradisjon i april, og jeg stilte meg til disposisjon om Norodd trengte hjelp. Det ble hele tre veteranlag, og forsøk på å lage tre likeverdige lag. Jeg skulle løpe andre etappe, som er 900 meter. Starten går på Atlanten stadion, og så ut på veien 500 meter, før det er en bratt bakke opp 200 meter. Så er det flatt, før det går bratt ned til Atlanten igjen og flatt de siste 100 meterne før veksling
  Jeg  brukte lang tid til oppvarming og følte meg ganske lett i beina. Ingen dirkte ømme muskler. Da starten gikk la jeg i vei i fint driv. Også oppover holdt jeg bra tempo og det gikk overraskende bra. På flata før nedløpingen holdt jeg litt igjen, men prøvde å holde bra tempo nedover og inn til veksling. Pulsen viste at jeg ikke tok ut alt. Det var meningen, og jeg følte det greit hele veien. Selv om jeg kunne løpt fortere, ble det en flott økt. Samtidig ble det et bevis nok en gang på at lange løp er som formutløsning for meg. Endelig følte jeg at muskultaruen igjen fungerte bra. Nå blir det mer fartstrening og 5000 meter under landsmøtet for Kondis vil bli en fin fartsøkt. Dermed er definitivt humøret og pågangsmotet på plass igjen, og oppkjøringen til maraton i Ålesund om 2,5 uke er positiv.

P.S. Bildet viser friske jenter fra Straumsnes som løp stafetten og vant.

Pinglete 6-timers


Hvor pinglete går det an å bli...

Gjennom hele vinteren tenkte jeg på Eggemoen 6-timers. Så pingler jeg helt og ga nærmest opp målet like etter starten
   Resultatet med 63,3 kilometer er verken fugl eller fisk. Men når sant skal sies, tenkte jeg tidlig at det ikke ble mer enn maraton, eller 50 km for å få godkjent ultraløpet. Det positive med det hele er at jeg fortsatte helt til fløyta gikk og fikk noen ekstra kilometer. Men 22.plass og antall km. er langt fra hva jeg burde vært bekjent av etter det jeg har lagt ned av innsats
   En ting er sikkert. Slalåm som oppladning til et langt løp er ikke å anbefale. Men det var langt fra bare litt stiv muskulatur som fikk meg til å sitte i dype tanker i sentrum av gråe Hønefoss dagen etter for å tenke

Les mer i dagboken

Årets første konkurranse

Så er det endelig klart for å konkurrere igjen. Siden jeg var syk under Hitra maraton, blir dette årets første

  Eggemoen 6-timers har ligget i bakhodet i mange måneder. Nå gjelder det å ta ut fra den løpsbanken jeg har satt inn i denne vinteren. Men oppladningen har ikke blitt helt slik som tenkt

Les mer i dagboken


(Bildet er fra Eidsvoll 6-timers i fjor)

Fra påskekos til hverdagen

Dagene med kos på hytta og rundt på ski i påsken er over. Med fem dager samlet alle fire igjen, er det litt vemodig når det er slutt. Men samtidig er hverdagen godt å komme tilbake til. Dog, jeg kjenner jo at det har vært noen timer med slalåm i løpet av påsken.
  Torsdag og fredag ble det til sammen 14 timer med slalåm og ltit løping. Lørdag ble det over to timers gange på langrennski, og så 1,5 timers løping. Søndag var jeg igjen på plass i bakkene på Oppdal, og nye 7 timer med slalåm.
Til sammen 21 timer slalåm gikk greit, og jeg var glad for å overleve alle turene opp og ned med enkelte fall. Når jeg fosser nedover fartsløypa i minst 70 km/t på svingete strekninger med kuler og mer, er det godt å kjenne at kroppen er like hel etterpå. Da må jeg tåle litt ømhet i armer og bein
  Nå gjelder det å finne formen til helga. Hjelp, det er jo tirsdag allerede, og bare fire dager igjen. Derfor må jeg få løpe lett og ledig for å finne løpsformen, og få bort stivheter fra påsken

Flott vær med skitur i Oppdal

Så kom sola skikkelig på Oppdal. Etter en litt gråere langfredag, ble det strålende sol på påskeaften. Det ble tur til Skarvatnet 15 km. fra Oppdal sentrum. Men desverre kunne ikke min frue bli med. Hun ble syk og holdt seg i hytta. Dermed ble det jeg og mine to unge damer som fikk en strålende skitur en drøy times gange oppover. Her ble det ved toppen en rast, før turen gikk nedover igjen. Deretter byttet jeg til joggesko, for å løpe tilbake til hytta. Det viste seg at det ble 18 kilometer i en fart under 5-tempo, og flott trening til neste lørdag i Hønefoss. Beina var like fin etterpå, og 14 timer slalom på to dager satte ikke så hardt i. Det lover godt for de siste lette turene i uka som kommer før 6-timers.

HERLIG PÅ PÅSKEFJELLET

Endelig er jeg på påskefjellet. Og endelig begygger kroppen å fungere
   Inntok en fin hytte kort vei fra Stølen skiheis, like under den litt større hytta til Røkke i går kveld. Halve hytta er ei gammel tømmerhytta, og den andre er litt nyere. Dette er ekte hytte, og ikke noe palass. Men vi har alt vi frenger av stue, soverom, kjøkken og bad
  I bakken var familien på fire klar klokka 10 da heisen åpnet. Så var det kjøring time etter time helt til bakken stengte 16:30. Meste av dagen var det sol, men mot slutten kom litt regn/sludd. Ellers en strålende dag. Eneste problemet er at løype blir så oppkjørt. Ikke så lett å komme i 50 km/t over hopp, for så å lande i ei kuleløype... Men jeg unngikk direkte fall 
 
Og etterpå ble det en halvtimes løpetur, den første på ei uke. Det gikk jo greit og forkjølelsen plager meg ikke lenger Nå blir det både slalom, langrenn og løping i dagene framover...
  ... og værmeldingen lover bra fredag og lørdag minst

Endelig løsner det....
En dag gikk, to dager, tre og enda flere. Trodde aldri forkjølelsen skulle slippe taket. Men nå øyner jeg et håp.
   Allerede torsdag begynte jeg å merke litt forkjølelse. Derfor ble dette siste dagen med løping. Fredag og lørdag var det en lettere forkjølelse som ble pleiet, og målet var søndagstur. Men da ble kroppen mer øm, og tur ble droppet. Jeg ble mer slapp, og mandag var jeg lettere skral. Tirsdag så jeg for meg å få trene, men da var jeg skjelven over hele meg. Så tenkte at onsdag måtte jeg være klar for å løpe. Tok en liten sykkel og gåtur med lett løpesteg. Men jeg var fortsatt ikke helt pigg.
  Så var det bare å sette i bilen for å kjøre til Oppdal på ferie med håp om at ikke hele året ryker... Mens datteren kjørte, satt jeg ved siden av og ble gradvis bedre på vei opp. Vel framme i kveld på hytta er kroppen endelig oppegående og klar for fysiske anstrengelser igjen. Litt forsiktig blir det løping, i tillegg til slalom og annen skigåing!!!

Nyter livet med forkjølelse

Kan en forkjølelse være positiv? Er det mulig å kose seg med sykdom i kroppen?

JA
Forkjølelsen ble mye mer kraftig enn jeg hadde trodd. I dag har jeg følt meg svimmel, svett og langt fra opplagt.
   Derfor har jeg bare tatt livet med ro. Etter Paris maraton på TV kom sola, og jeg tok meg en rusletur ut 4-5 km. Så bå sjøen, leverte tipping og bare koste meg. Så kunne jeg nyte livet på terrassen (bildet) og fortsette med et rolig liv. Vel times jobb med å forberede bacalao-gryte ble avløst med ny avslapping før middagen ble inntatt. I kveld er det fotball og bare avslapping
  Å ta det med ro er fullt lov, Bare å kose meg. Dermed lader jeg opp til både fysisk og psykisk lyst til å kunne stå på framvoer. Å ta slike time-out når kroppen sier fra er fornuftig. Så får det heller stå bare knappe 30 km. i treningsdagboken min. Nå er det klart for Oppdal, med ski og løping i dagene som kommer

God påske, med forkjølelse

Så er det tid for påske, endelig. Etter masse jobbing to uker i strekk med helga, blir det godt med påskeferie...

Den skulle jeg innlede med maraton på Hitra. Med varsel om vårvær så jeg fram til årets første konkurranse blant løpsvenner. Men i går kjente jeg øm hals og nese. I dag er jeg verre, og planlagt reise med hurtigbåt ved 11-tiden ble droppet. Jeg skulle kombinere med jobb, men det er så grått at de knapt nok ser møllene som skal fotograferes
  I utgangspunkt dropper jeg maraton. Men en liten åpning er det om kroppen blir bedre utover dagen. Har nemlig flere ganger opplevd å føle forkjølelse på gang, og så forsvinner den like fort. Kan vurdere å ta egen båt lørdag morgen, men mest sansynlig blir jeg hjemme for å bli frisk til det som skjer med 6-timers om to uker

God påske til alle
(Fra onsdag tilbringes den på ski og slalomski på Oppdal)

Svømming, kultur og langtur

Denne helga ble meget travel. Meget variert og travelt ble det. Katharina Stiberg satte fem norgesrekorder i helga under NM i svømming i Kristiansund. Hun tok hele fem norgesrekorder. Aleksander Dale Oen vant også i helga, sammen med Sara Nordenstam, begge sølv og bronsevinnere i OL
  Fredag tok jeg litt tidlig fri fra jobb for å få en joggetur, før bassenget ventet. Jeg var tidtaker til svømmerne. Så ble det annen jobb med kultur før det ble kveld ved 9-tiden.
  Lørdag morgen bar det rett til Åndalsnes og Ungdommens kulturmønstring. En liten løpetur ble det tid til mellom slagene. På vei hjem var jeg innom kirka og tok bilde fra en konsert. Etter middag 21.30 ble det jobbing med bilder.
  Neste morgen fortsatt jeg å skrive fra UKM. Ved 11:30-tiden var det så klart for løpetur. Det ble tid til tre timers tur, før jeg unnet meg litt mat før neste oppdrag. For da ventet først besøk i svømmehallen for å ta bilder for to aviser. Så bar det til ballett og sang-øvinger. To ulike oppdrag som skulle dekkes, før jeg kom hjem om kvelden og kunne ta helg med middag.
  Mandag var det fullt kjør med mer jobbing, men nå håper jeg å flate ut litt. Blir nok bra med jobbing utover uka, men i morgen er det Gledesrunden som krever sitt. Nå er det rolig uke, etter at jeg klarte 16 mil sist uke. Ikke noe topp men greit nok. Lørdag er i fokus. Da er det Hitra maraton, som en test før 6-timers i Eidsvoll

Litt for slapp, egentlig

Bare å beklage. Det har vært litt slapt med skriving her de siste dagene. Jeg har så mange andre oppgaver som må gjøres. Foruten jobb og trening, er det hele tiden ting som skal ordnes. Om kvelden er det alltid ett eller annet som står på vent og skal ordnes. Nå er jeg i ferd med å gjøre ferdig en brosjyre til Gledesrunden
  Men kanskje kommer lite skriving av mangel på spennende ting å skrive om? Jeg må bare innrømme at det kan være en del av sannheten når det gjelder treningen.
  Først måtte jeg stå over ei treningsøkt for to uker siden på grunn av lettere forkjølelse. Så ble også forrige uke preget av at kroppen ikke var helt pigg. Dermed ble hard uke til middels rolig uke. Bare 115 km. er jo alt for dårlig. Dermed må jeg forskyve litt, og tar ei hard uke nå i stedet.
  Når jeg oppdager at det er under 4 uker til Eggemoen 6-timers, er det på tide å stramme grepet og legge riktig slagplan. Neste helg, palmelørdag, er det tid for Hitra maraton. Dit drar jeg for å ta en treningstur. Det blir siste langtur før det virkelig braker løs med sesongen

Dagene går....

Vi har passert midten av mars og tiden går. Bare en måned igjen til årets første store konkurranse. 6-timers på Eggemoen har ligget i bakhodet gjennom lang tid, og vært en pådriver for treningen.
  Men først skal jeg ta meg gjennom en maraton. Det skjer palmelørdag på Hitra. Kombinerer dette med en jobb samme sted, og håper å kunne ta båten over dit. Maraton blir mest som trening og siste gjennomkjøring før 6-timers

  I forrige uke var fikk jeg en lettere forkjølelse. Det førte til avbrudd i treningen en dag, og treningsfri den neste. Men lørdag prøvde jeg meg igjen og da med tempo. Det endte med 10 km. på 39,48 og akseptabel snittpuls godt under terskel. Søndag ble det 3-milstur som gikk litt småtungt mot slutten

  Nå håper jeg beina og kroppen friskner til med siste harde uke så langt i oppkjøringen til 6-timers

På fjelltur i steinhytte

Forrige helg var jeg i Oppdal og kjørte slalom og bodde på hotell. Lørdag til søndag var det en helt annen type fjelltur. I mitt barndoms rike og fjellet Mælen var stedet jeg og en kompis overnattet i. Der ble det for noen år reist ei steinhytte med to sengeplasser.

Les mer i dagboka:

Blåmandag? Så langt i fra!

Fra vinterlige Oppdal til vårlige Kristiansund

Etter så intensiv trening som jeg har hatt siste uke, blir det lett blåmandag. Du har stått på lenge og hatt det travelt med å trene. Når du så skal slappe av, faller du lett sammen.
  Men ikke denne gangen. Beina er ganske bra. Litt øm og tung i morges, men nå i kveld frister det med en liten restitusjonsøkt
  Jeg lar likevel dette ligge i dag. I stedet har jeg laget en stor porsjon baill til middag. Tilbehør er løk, bacon, potet, kålrabi og en liter kulturmelk. Ikke nok med det. Da jeg skulle spise ved 16-tiden kom sola, og med 7 varmegrader måtte jeg bare innta middagen på terrassen
  I min iver etter å trene, planlegge økter og det som skulle skje siste uke, har jeg ikke helt klart å få med meg at vi nå plutselig er inne i vårmåneden mars. Hele uka ser lovende ut, og nå skal det bli vårkåte dager framover

7. treningsdag 42km

Totalt denne uka 240km
+ 10 timer slalom
Les mer i dagboken:

6. treningsdag
I dag med slalomkjøring i tillegg til løpingen.
Les mer i dagboken til venstre.

5. treningsdag 30km
Les mer i dagboken

4. treningsdag 33km:
Se dagboken:

3. treningsdag endte med 33 km.
Les mer i dagboken

2.treningsdag med 36km
Les mer i dagboken

Velkommen til hjemmesiden vår

Treningsleiren er i gang
Følg med i dagboka fra dag til dag hvordan det går...

Oppladning til tøff treningsleir!


Nå lader jeg opp lagrene til en tøff treningsuke. Tidligere i dag laget jeg pizza som vi spist. I kveld er det feiring av fastlavens, og da må det være fastelavensboller. Hos oss er det berlinerboller det gjelder
  Siden ungdomsskolen har jeg laget slike boller med sukker på. Det har vært en slager gjennom alle disse årene.
  Nå er denne uka over. Målet var 150km. og jeg endte på 160 km. I dag ble det 4 mil langtur som gikk lettere enn jeg fryktet. Håper beina er klar til en tøff uke. Det blir masse løping sent og tidlig, og så får jeg se hva det ender på til neste søndag.

Kåret til beste Norodd-utøver

For en overraskelse
På årsmøtet til Norodd i kveld, ble jeg kåret til årets idrettsutøver!!!

Begrunnelsen for å dele ut årets idrettsutøver i laget er normalt gode prestasjoner med medaljer i mesterskap. Denne gangen ville styret ha et unntak, hvor ikke først og fremst medaljer, men andre egenskaper ble ivektlagt. Sølv på 100 km. i NM er en medalje å vise til, men ellers var styret imponert over de mange lange løpene jeg har stilt opp på. Derfor fikk jeg pokalen
  Jeg måtte takke for æren, men sa at det egentlig var ett år for tidlig. Det er denne sesongen jeg skal prestere på topp, også i mesterskap. Først dette året er jeg voksen og stiller i 50-årsklassen
Ikke nok med denne pokalen. Flere pokaler ble delt ut denne kvelden....
Se mer i dagboken.

Herlig med første skitur


Herlig dag. Endelig er det skikkelig vinter, og i dag var det på tide å få en skitur. Først en liten times gåtur. Deretter hjem og skifte for å ta på ski og skisko. Det ble først en haltime i bra tempo. Det er ikke lett å holde igjen på årets første tur
  Deretter ble det vel en times rolig skigange med fruen. Det var et par minusgrader, sol og strålende forhold med blå swix. Var jo redd for å gå meg stiv i ubrukt muskulatur, men det gikk jo bra
  På vei hjem fra Frei ble det 10 kilometer løpetur. Godt å bruke beina slik etterpå for å hindre at det blir noen stivheter. Dermed ble det en bra avslutning på rolig uke med bare vel 100 kilometer.

Vinterbyen Kristiansund

Endelig kom vinteren

Det sier mannen som skryter av å løpe i kort tights i januar
For å være ærlig, så er jeg glad i vinteren. Men i Kristiansund er vi så renslig at vi normalt skifter snøen annenhver dag. Dermed blir det dårlige forhold for trening på to planker. Nå har vi i stedet fått isbanen som er flott å bruke om vinteren.
Men så kom det snø. Etter en periode med stabilt kaldt vær og barfrost, kom snøen før helga. Men det var fint å løpe langtur lørdag og kortere søndag. Men etter helga har det lavet ned med mer snø. I går var det et hvitt inferno i byen. Nå nærmer det seg snart halvmeteren, og forholdene må være fine alle steder for skigåing
  Dermed blir skiene tatt fram. I en rolig treningsuke er det lettere å få til ski- og skøytegåing. Dermed tror jeg det blir alternativ trening i dag, kanskje etter først en løpetur. Og til helga planlegger jeg en lenger skitur

(Jeg er ikke så glad for å slippe snø og vinter som jeg av og til prøver å innbilde enkelte nedsnødde østlendinger)

Endelig i full trening!

Godt å få trent slik jeg vil igjen. Denne uka har jeg testet kroppen slik at jeg føler det ikke er spesielle deler av kroppen som hindrer meg i å trene
Med godt over to år hvor jeg stadig har måtte ta hensyn til problemer med hofta, har det vært mange frustrerende uker og måneder. Når lysten har vært der og planen framover for god porsjon trening, har det vært kjedelig å stadig få avbrudd med dager å ta det med ro fordi hofta har vært ond.
  Å debutere på 24-timers med problematisk hofte er jo ikke bare bra. Men mange løp senere har delvis blitt påvirket direkte med hofta. Men ikke minst treningen har blitt påvirket. Derfor ble sesongen for to år siden langt under 100 km. i snitt. I fjor lå jeg opp mot 100 km og følte det gikk ganske bra utover året. Men først nå er jeg upåvirket, hvor jeg bare glimtvis kjenner noe i hofta. Men det påvirker ikke løpingen.
  Dermed kan jeg siden nyttår notere stadig flere kilometer. I snitt nærmer jeg 140 km på nyåret. Forrige uke 150, da jeg skulle ha 140, og denne uka 180, hvor jeg planla 160km. Nå blir det "hvileuke" med bare 100 km., før det igjen blir mellom- og hard uke med store mengder
  Nå kan jeg sitte her søndag kveld og føle at jeg har begynt å restituere meg bra allerede etter hard uke og 50 km. i går

Trener som gal, men datteren slår meg...

Jeg løper og løper.
Time etter time
Men et par timer daglig er tydeligvis ikke nok. Datteren (17) står på enda mer og kan melde om både 4 og 5 timer trening på en dag
Riktignok er det både håndball, styrketrening og annet inne i dette bildet, men det blir likevel ganske mye. Nå kan vel ikke kilometer løping sammenlignes med ballidrett og annet. Men hun trener jo en del friidrett også, og får dermed ganske mange kilometer i løpet av uka hun også

Nå blir det 2-2,5 mil per dag for meg. I går var jeg litt tung i starten, men etter over to timer hadde jeg nesten ikke råd til å stoppe opp. Det var så herlig. Men mørket tvang meg inn...

Nå ser jeg fram til 5-milsturen lørdag

Ellers har jeg sett på terminlisten framover sesongen. Den ser heftig ut for min del. Les mer om aktuelle løp i dagboken som finnes til venstre:

Velkommen til hjemmesiden vår

INNHOLDSRIK HELG TIL ENDES


Endelig tar jeg helg. Etter å ha fått i meg middag klokka 21, kan jeg slappe av og ta helg. Og det har vært en lang og innholdsrik uke, og helg. Hver dag denne uka har jeg løpt 15-20 km. og lørdag ble det hele 45 km. Søndag ble det så 15 km. og dermed totalt 150 km.
   Neste uke er hard uke, så da blir det enda mer
Helga har vært travel. Fredag jobb, så begravelse av katta, løpetur 2 mil, litt mat, høre på konsert med fruen, deretter rett på jobb med DDE til midnatt. Lørdag morgen skrive ferdig sak fra DDE, før langturen til Frei og ut i terrenget. Hjem igjen 16 var det klart for mat, før halv seks var jobb med foto av opera. Så kom jeg hjem til middag og kos ved 20-tiden.
  Søndag morgen var det tidlig ut igjen, og klokka 10 var det kjøring til Surnadal. Dekking av ski og skyting. Hjem igjen først klokka 19, og da rett på tredemølla en times tid. Deretter ble det middag og så litt avslapping før dattera kommer med bussen 01. Mandag morgen er det tidlig opp igjen for ny arbeidsdag- og uke
   Her er det ingen hvile på laurbær man ikke har

KONGER PÅ ISEN

Her ser vui flere konger på isen. Både Knut Kuppern Johansen, Hjalmar Hjallis Andersen og Fred Anton Maier var i Kristiansund på åpningen av ny kunstisbane i helga. Der var selvfølgelig jeg. Her ser dere meg på andre siden av sleden med kongene, et bilde tatt av Tidens Krav.
  Jeg var der som fotograf og fikk oppleve de gamle heltene sammen med en del lokale gamle og nye helter. Mange fra Norodd var til stede, og framover vil det bli flere turer på isen.

TØFF TRENING

Andre harde uke er passert midtveis. Jeg løper nesten to mil om dagen, og det har gått bra. Mens jeg i forrige uke hadde stive legger, går det lettere nå. Men jeg har fått en rar følelse i venstre lår. Det er prikking i huden, som føles øm og litt rar. Hofta fungerer bra når jeg løper, men kanskje kommer det en form for stråling derfra som påvirker nedover låret.

Satser på at det går over, og at det blir mye bra trening også mot helga. Lørdag blir det langtur, og da er det ventet plussgrader og fine forhold igjen. Men shortsvær tror jeg ikke på

Vårlig løpetur med lange strømper

Datoen er 10. januar
Ikke rart enkelte blunket med øynene da de så meg komme med kort tights i dag. Men det var to gode grunner. Da jeg gjorde meg klar til treningsøkt, steg temperaturen. Helt opp i 10 grader. Dermed kunne jeg ikke dy meg. Samtidig kom jeg på kompresjons-strømpene jeg skulle teste. Med litt stinne legger de siste dagene, ville jeg prøve dem. Og etterpå må jeg bare si at det var en herlig treningsøkt. Først 18 km. ute i vårlig vær, og så en liten time med styrketrening.
Om det var vårlige tilstander eller strømpene som gjorde utslaget, skal være usagt. Men det ble etter hvert en trippende rolig treningstur ute i dag og bedre bein enn på lenge. Om enkelte synes det er dumt å løpe med bar hud i januar, ble det en svett tur for meg, som samtidig gir litt ekstra kick i hverdagen

Det er lov å ha det gøy når en trener

På glattisen i det nye året!

Et nytt er tatt i bruk, og bak lukene som dukker opp dag for dag kan det bli mye spennende å oppleve

Andre nyttårsdag ble det endelig debut på skøyter. Med ny kunstisbane er det alle muligheter til å balansere på knivseggen på isen. Etter halvannen time var det nok for denne gang. Motvind, mye folk i banen og litt skjelvende føtter i starten gir utfordringer. Og i tillegg må skøytene slipes. Men det var moro
  Nå håper jeg med snø det også kan bli sesongdebut på ski. I tillegg skal det nok bli løping også. Men jeg vil så sant det er mulig prøve å få drive med alternativ trening i vinter. Det gjør godt for kropp og hode

GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE

Slapp avslutning før 50-klassen

Litt moro var det å kjempe med ungdommen som bare løp halvmaraton i Ålesund tredje juledag. Men resten av løpe var stort sett bare sorgen
  Mitt siste løp i klasse 45-49 år ble den motsatte opplevelsen forhold til Bislett. Der var det høy stemning, fine forhold, mye jubel på sidelinjen, spennende løping og skikkelig avslutning etter god gjennomføring ellers.
   Denne gangen ble de tross bart og forholdsvis flat løype, grått med yr og ingen heiing fra sidelinjen. Vi løpere hadde bare oss selv. Og selv om jeg prøvde å løpe jevnt og terge litt de unge som løp halv, ble det raskt konstantert at mitt løp ikke var mye å skryte av. Etter kort tid kjentes beina grei ut med halvveis bra fart. Men det gikk strålinger nedover venstre lår, hofta ble litt øm og det kjentes flere steder etter halve løpet. Deretter mistet jeg både steg og alt annet. Det ble bare å ta seg greit gjennom for å fullføre.
  Men mot sluten så jeg de to unge brødrene som hadde passert meg, og jeg tok de igjen i siste bakken og dro fra. Men så hørte jeg på vei nedover mot mål noen harde skritt bak meg, og den ene kom spurtende forbi selv om jeg holdt bra fart. Like før mål kom den andre, og sørget for at det ble ingen positive målsettinger som var nådd for meg. Men det var hyggelig for dem.
  3.34.00 er ikke særlig å skryte av. Klart at 24-timersløpet ennå ikke er helt ute av kroppen. Men like viktig er det at jeg ikke har fått trent tempo på over to måneder. Det ble uvant å løpe litt fart, selv om det lå litt under normal maratontempo. Likevel er det greit med en liten trøkk, for å mobilisere seg fram til neste sesong.
NÅ SKAL DET TRENES DE NESTE MÅNEDENE  

Slik blir løpeåret 2009:

Mange ultraløp og noen maraton

Godt å ta litt ferie fra konkurranser etter en lang sesong. Men så begynner neste år å ta form i mine tanker. Etter å ha gjennomført Ålesund nyttårsmaraton på en grei og trivelig måte, blir det måneder med herlig trening
Så har jeg en plan for løp 2009:
Ultraløp:
Eggemoen 6-timers i april
St.Olavsloppet i juli
Rallarvegløpet i juli
Eidsvoll 6-timers i august
Bergen Ultra i oktober
Bislett 12/24-timers i desember
I tillegg vurderes Tour du Mont Blanc i august
Skulle gjerne vært med på Kristins Runde, 6-timers Skõvde og flere
Maratonløp:
Ålesund maraton i mai
Midnight Sun Marathon NM i juni
Trondheim maraton/ Medoc marathon september
Stemshaug maraton i september
Oslo maraton i september
Atlanten maraton i oktober
Ålesund nyttårsmaraton i desember

I tillegg en del sprintløp opp mot halvmaraton
Puh.... det blir travelt å komme i 50-årsklassen....

Sterk opplevelse som julenisse

Kontrastene står i kø om dagen. Etter å ha brukt hele november på å lage reportasjer om forberedelser for jula til avisen, ble det helt andre takter å løpe i 24 timer på Bislett. Så vidt jeg klarte å absorbere den opplevelsen, og så bar det lørdag til Tallinn med juleflyet. Jeg fulgte folk fra Kristiansund som har samlet inn masse gaver som ble delt ut til barnehjem og fattige ute i slummen.
Dette ble en sterk opplevelse for mange av de som var med. Jeg tok blant annet et bilde av et do i en falleferdig liten leilighet. Vurderte å bruke det i avisen, men fant ut at det var for sterkt. Fortellingen om 17-åringen Ida Karoline (bildet) som bor på ungdomshjem i Kristiansund og fikk gi gaver til barnehjemsbarn i Tallinn var sterk nok i seg selv. Samtidig med elendighet, fikk vi se at hjelpen nytter og at barn blir tatt vare på, gitt skolegang og får en ny tilværelse.
  Et slikt perspektiv er fint å ta med seg når vi nå går inn i julen. Nå handler det om igjen å prøve å skape julestemning og gjøre unna det praktiske. I kveld blir det husvasking, etter at julebakten er i havn og innkjøp av det meste av julemat er klar

RAPPORT FRA BISLETT

Nå begynner det å synke inn. Hva jeg har vært med på i helga. Samtidig begynner de verste smertene med blemmene under føttene å gi seg, og jeg har fått laget en liten oppsummering av løpet i dagbogen som du finner til venstre:

LYKKELIG, SLITEN OG FORNØYD KAR


Etter 24 timers utrolig opplevelse på Bislett, sitter jeg igjen med masse tanker, følelser, smerter og gratulasjoner fra folk.
  Ennå er jeg ikke helt tilreknelig og trenger tid til å fordøye alt før jeg kan komme med en nærmere rapport etter hvert jeg får summet meg. Men jeg kan si så mye at
Jeg er kjempefornøyd med gjennomføringen og nesten 18 mil på ett døgn

BISLETT:

ER JEG KLAR FOR 24-TIMERS?

Svaret får du i dagboken min....

Kalde føtter? Nei, varm bakst

Nei da, jeg har ikke fått kalde føtter før Bislett...
Bildet viser årets første julebakst. Med føtter som kakemenn er jeg i riktig modus. Og i tillegg er det gode energikaker som kommer godt med under løpet. De kalles vel opprinnelig cokies, men en spesialversjon med mange gode kalorier.
  Pakkingen har startet og menyen begynner å komponeres. Løpeklær er vasket og nå gjenstår bare finpuss på mitt timesskjema før det meste er klar for pakking til Oslo.
  Drar med fruen på første fly fredag morgen, i motsetning til de to foregående årene hvor jeg tok morgenflyet lørdag. Dermed får jeg kose meg og lade godt opp, og stå opp litt ut på formiddagen på løpsdagen.

   Trenger vel ikke å si at jeg gru-gleder meg stort   

Sånn går da dagan!

Tiden flyr og det nærmer seg Bislett. Nå kan jeg si at det er neste helg, og da føles det straks mye nærmere, og ganske nært forestående. Dagene går så fort, spesielt når jeg har det så travelt
  Sjekket faktisk i boken min, og fant ut til min lille forskrekkelse at jeg har jobbet hver helg siden midten av august. Selv da jeg løp 100 kilometer i Bergen, måtte jeg hjem og jobbe søndag.
  Men nå er det bare ei helg igjen med jobbing. For garantert skal jeg ha fri neste helg. Håper jeg er så utslitt etter 24-timers at jeg ikke er i stand til å jobbe når jeg kommer hjem søndag ettermiddag
  Nå blir det travel uke for å gjøre ferdig den andre juleavisen, og så håper jeg det balanserer ut med mindre trening framover

Nye sko klar for Bislett

Bare tre uker igjen til det store på Bislett 24-timers
På tide å starte den mer detaljerte planleggingen. Mentalt har jeg jobbet lenge og i slitne stunder gjennom jobben, ser je for meg situasjonen klokka 07 om morgenen hvor det ennå er en del igjen får mål.
  I dag fikk jeg nye sko. Som i fjor oppdaget jeg at de gamle skoene er på tide å skifte ut om jeg skal være sikker. På hjemlig bane var det umulig å få tak i sko. G-sport forhørte seg i hele Norden i sitt system, men alt var utsolgt. Så var det bare å ringe den tidligere norgesmesteren på 400 meter fra Kristiansund Frank Fiske. Han jobber på Løpslabbet i Trondheim og fant riktig nummer på lager. Nå er skoene hos meg, og da er det bare å ta treningsturer med skoene for å få innkjøring. Søndag blir det langtur, hvor deler av turen går med disse skoene

Den største gaven ga jeg meg selv

Ikke for å si noe galt om bursdagsgavene jeg fikk. Den største gaven har jeg gitt meg selv. Nemlig en langtur
  Og hvilken langtur det ble i dag. Da jeg kjørte hjem fra jobb før 14, viste måleren 12 grader. Dermed ble det kort shorts, og luftig ellers i bekledningen. På forhånd var jeg spent på langturen, som jeg bevilger meg hver bursdag. Hofta har vært litt plagsom de siste dagene, etter å ha vært fin ei hel uke.
  Da jeg satte i gang ved 14-tiden, var beina litt treg, men ellers fin. Det gikk unna kilometer for kilometer. Plutselig hadde jeg løpt i over en time, og beina var like fin. Jeg ble i stadig bedre humør, og følte meg priviligert. Det ble en utrolig herlig langtur, og hofta var like fin. Omtrent uten problemer kom jeg i mål, og kunne innta hjemmet før 18 etter 40 rolige kilometer. Dermed var det bare å sprette vinflaska, lage god middag, og kose meg resten av kvelden.
  Om jeg ikke er så opptatt av egen bursdag, er det deilig med slike dager hvor jeg kan nyte livet i lange drag

(På bildet sees jeg med ny type drikkeflaske. Det er Nathan som lanseres i Norge, og jeg har fått tilsendt ulike flasker, sekker med drikkeslange og annet som jeg skal teste ut. Det kommer jeg tilbake til etter hvert)

ENDELIG LANGTUR IGJEN

Så deilig å komme til denne dagen igjen. Få lov til å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det er min dag. Da gjør jeg som jeg vil.....
   Tar fri fra jobb litt tidlig, og drar på meg joggesko og treningsklær. Da bærer det rundt flere øyer for å løpe en maraton. Så langt har jeg ikke løpt siden Bergen. Starter ved 14-tiden, og kommer hjem igjen når det begynner å bli mørkt nærmere klokka 18
  Da blir det en lang og god dusj, før jeg setter på steikepannen for å steke en god elgbiff med mye godt tilbehør. Mye vin er innkjøpt. Mens resten av familien jobber, kan jeg rolig av avslappet i eget selskap nyte livet, og feire at det ennå er ett år igjen før jeg kommer inn i dødshalvan (50)

Den grå hverdagen  

Så mye skjer hele tiden. Det er på tide å søke til den grå hverdagen, med trening og jobbing...

Konkurranser, følge med på andre ultra-løpere rundt i den store verden som presterer, maraton på TV, fotball og mange andre begivenheter tar oppmerksomhet. Det skaper store øyeblikk, samtidig som det kan bli for mye av det gode. Selv egne prestasjoner er det enkelte gang lett å henge seg opp i. Derfor søker jeg nå til den grå hverdagen, hvor det å jobbe og trene er det som skal drive meg framover
  November blir en slitsom, travel men spennende måned. På jobb er det to store avisbillag som skal lages. I tillegg er det nok av andre spørsmål om jobber både i uka og helgene. Nå har jeg jobbet hver helg i over en måned. Det kan bli slitsomt i lengden
  Samtidig er det på tide å legge ned masse mengder i løpingen. Kjøre på kilometer for kilometer. Nå skal grunnlaget legges til neste sesong, samtidig som jeg skal bygge opp til Bislett 24-timers. Heldigvis passer det bra å ta grunntreningen til neste sesong som trening for rolig løping på Bislett.

Helt grå hverdag blir det ikke. Datteren har bursdag onsdag og jeg på fredag.  Litt må vi forvente utenom grå hverdag da. For egen del ser jeg fram til en maraton treningstur fredag, før jeg skal kose meg om kvelden

Kondisjonert helg

Jobb mye av lørdag, fri hele søndag. Det er jo en trivelig helg.
Det ble tid til litt styrke og spensttrening i dag. Ellers følger jeg med på Halden Ultraintervall, hvor jeg gjerne skulle ha vært. Men jeg får bygge meg opp til Bislett 24-timers.
  Søndag blir det langtur, før godstolen inntas med New York Marathon på TV. Deretter blir det innspurten i fotballen. Altså en kondisjonert og sportslig helg igjen

Endelig ny sesong i gang!

HIPP HURRA!

Endelig er det klart for ny sesong igjen. Etter en uke uten en løpende meter, skal det bli godt å komme i gang igjen. Samtidig har det vært naturlig, og deilig med en liten pause. Både for muskulaturen, og for hodet.
Pausen har jeg brukt til å rense kroppen, med en forkjølelse. Deilig å være litt syk av og til, med god samvittighet.
Fra onsdag fram til i dag har jeg hanglet litt, men ikke verre enn at jeg har vært på jobb hele uka. Onsdag tok jeg det litt rolig om kvelden. Torsdag var det full jobb, og så full aktivitet med tapetsering av stua. Fredag var det tapetsering og fest i Norodd. Lørdag var det hele dagen med tapetsering, bare avbrutt av litt styrketrening. Og om kvelden var jeg på jobb til midnatt. Søndag formiddag var det litt jobb, tapetsering, og så jobb fra 12-20. Men jeg klarte ikke å dy meg, det ble litt tapetsering før jeg la meg om kvelden. Om jeg både har jobbet mye for å tjene penger, og få det fint i hjemmet, har det ikke vært noe stress. Årsaken er nok at kroppen gradvis får overskudd etter forrige helgs 100 km.

Nå skal det trenes til Bislett!

Hva er drivkraften i lange løp?

Hvorfor fortsetter jeg når smerten stikker, eller hva gjør at jeg håper på ondt et sted i kroppen for å ha unnskyldning for å stoppe

  På maraton og enda lenger løp er det så mange ting som spiller. Av og til er det meget kort vei mellom det å fortsette, og å bryte når det grå tungt. Etter Bergen ultra med NM 100 kilometer, begynte jeg å tenke på noe som ble sagt på radio nylig om hvordan selvmordskandidater har det. Her ble det sagt at de som sliter tungt psykisk kan ha tunge og lette dager. Derfor er det viktig at de ikke på tunge dager har lett tilgjengelige våpen som kan gjøre slutt på smertene, og livet. Slik er det nesten på lange løp også.

Les mer om mine erfaringer i dagboken.

Stolt sølv-vinner i NM

Før NM i 100 km i Bergen Ultra hadde jeg satt smertemestring i fokus. Og det ble det med rette. Likevel kan je stolt melde om at jeg tok sølv i klasse 45-49 år.
Jeg er stolt og glad. Å debutere på den vanskelige distansen 100 km. med vel gjennomført løp til en godt akseptabel tid, gjør meg fornøyd og lykkelig. Mest lykkelig over å ha tatt en utfordring, møtt på problemer, og taklet dem
  På forhånd hadde jeg tenkt at mellom 9-10 timer var realistisk dersom ting fungerte noen lunde. Håpet var å krype underkant av 9 timer på en god dag. I ettertid ser jeg at det langt fra er urealistisk.
  Kort fortalt så fikk jeg ondt i hofta allerede etter første runde på 20 km. Tenkte at jeg måtte bryte ved maraton, men prøvde å fortsette, hadde lyst å løpe lenger og fortsatte. Til slutt ble det til at jeg tok runde for runde, og så var jeg i mål uten større problemer enn jeg kunne takle

Les mer i dagboken om løpet

Tid for utfordring

Så er det igjen klart for den store utfordringen

100 km. i Bergen Ultra er min debut på distansen. Det gir litt spenning og usikkerhet. Men jeg brukte minst like lang tid i Kristins Runde som var en meget kuppert 81 km. I tillegg har jeg erfaringer fra Bislett og 24-timer.
  Jeg har satt et lite fokus for lørdagens utfordring: Smertemestring

Jeg stiller med optimisme, og spenning om hvor langt jeg klarer å holde farten oppe. Målet må være å komme i mål før det blir skikkelig mørkt. Da kan jeg også rekke premieutdelingen. Nå er det først og fremst det å gjennomføre som står i min fokus. Men nå ser jeg at flere i min klasse som i utgangspunkt er bedre, hangler litt.

La meg si det slik:
Lykke er ikke nødvendigvis ikke å sitte å nyte et stille fjellvann, men å ta en utfordring, for så å føle gleden over å mestre det

(Bildet er fra Eidsvoll 6-timers som var mitt siste ultraløp før Bergen.)

Rosende omtale

Tross høstlige stormer med masse regn, priser jeg naturen!!
  Og jeg gleder meg over roser som ennå blomstrer i hagen. Samtidig kan jeg nyte rosende omtale også for løpingen.
  Lørdag var det Torvikbukt rundt. Fire dager før var det Atlanten maraton med en del oppmerksomhet. 9 dager før det igjen var det bra løping i Oslo maraton. I garderoben i Torvikbukt var det noen kommentarer til all løpingen min. Spesielt når jeg kan fortelle om 100 km. i Bergen neste helg
  Når det er sagt, så føler jeg meg i god form nå. Allmenntilstand er fin, og føler beina virker bra. Har vært litt bekymret for stivhet bak lårene etter Oslo, som jeg kjente på Atlanten. Men etterpå har de vært fine. I Torvikbukt kjente jeg ikke noe før mot slutten, selv i bra tempo. Nå gikk det ikke så fort som maks løp, men det skulle bare mangle når jeg ikke er oppladet for et slikt kort løp. 58,48 er ikke så langt unna det beste jeg har løpt med mye friskere bein. Jeg kunne nok gitt på enda mer, men det var tenkt som terskelløping
   Nå er det bare å foredle formen ei uke til. Det har begynt å gå opp for meg at 100 km. er ganske langt...

Fine maraton-forhold på Atlanten

For tredje gang kunne jeg og andre løpe maraton på Atlanten stadion i Kristiansund
  Å arrangere maratonløp kan være spennende i seg selv. Mest spenning på en 400 meters bane er rundetellingen. Her hadde min  frue Åse Irene gjort en stor innsats i flere år. Også denne gang, sammen med andre.
  Forholdene var fine, og jeg skulle løpe i 3.30-fart. Med Oslo maraton 9 dager før og 100 km. i Bergen 11 dager etterpå, var rolig løping det beste.
  At vi var hele 7 som startet var positivt. Jeg startet litt etter de andre, og prøvde å ta litt inn på. Nå gikk det litt tyngre midtveis enn tenkt. Muskulaturen bak på lårene var litt ømme, og hofta ble ond etter et par timer. Men mot slutten gikk det lett og greit, og nå etterpå er kroppen like fin igjen. Jeg løp akkurat på tiden jeg skulle og hadde en fin kveld med løpevenner.
  Nå er det bare å være tålmodig og komme i god langdistanseform til Bergen.

Klar for rekord på Atlanten

Så er dagen kommet for maraton på Atlanten igjen. For tredje gang skal jeg løpe så langt her. Det har gått litt fram og tilbake om hva som bør gjøres med løpet som er et lite stunt. Det er ikke lett å få med andre lokale folk til både å løpe og hjelpe til. Derfor lurer jeg på om det bør arrangeres flere ganger.
Men så kommer tankene om å gjøre noe annet neste år. Kanskje flytte det til 7. november, slik som det første året. Det er på en lørdag, og da er det helt andre forhold enn på en mørk kveld. I tillegg drodler jeg om å kunne arrangere ultra med det samme. Altså ta med 50 km. sammen med maraton og kortere.
Nok om det. Nå er det på tide å ønske løperne velkommen til Atlanten stadion og sørge for en koselig kveld med fint vær. Solen titter farm og det er meldt om 8-10 grader. Hva er bedre forhold for en lang løpetur med venner?

Fra elveløping til innebowling

Søndagen skulle starte med en rolig tur på halvannen time. På værmeldingen var det meldt en stor sol fra klokka 11. Tiden gikk og to skjorter under løpedressen ble tatt på mens jeg ventet på sola. Den kom ikke og jeg løp ut i 4 grader.
  I starten nesten opphold og det så lysere ut. Men så kom regnet mer og mer. Til slutt fosset det fra himmelen, og veiene var som elver. Jeg ble kaldere og kaldere, og med litt sårhet bak begge lårene valgte jeg å nøye meg med en time.
Inne i dusjen fikk jeg varmen, og turen var verdt det om det var surt. Så var det å sette seg i bilen og kjøre til Ålesund for å besøke datteren. Her fikk vi servert middag, før vi dro på bowling. Her ble det seier over resten av familien

Igjen klart for maraton på bane

Så vidt har jeg klart å riste Oslo maraton av meg, før det er på gang igjen.
Her går det unna. Stemshaug maraton to uker før Oslo maraton. Så er Atlanten maraton 9 dager senere. Deretter blir det kun 4 dager til Torvikbukt rundt (13,5 kupperte kilometer), før det igjen er ei uke til Bergen Ultra
  Dette programmet kan skremme en og hver
Men ikke meg
Fordi jeg planlegger nøye hvordan jeg løper, er dette ikke noe spesielt tøft program. Stemshaug var rolig løping som maraton som trening. Dermed gikk Oslo veldig fin to uker etterpå. Etter Oslo har jeg tatt flere fridager, syklet litt, og hadde første halvtimes løpetur i går. Stivheter er i ferd med å gå ut, og lørdag er jeg igjen klar for mer aktiv løping. Men det blir forholdsvis rolig fram til tirsdag og Atlanten maraton på bane i Kristiansund...
  Også her legger jeg opp til rolig løping i 5-tempo, som en rolig langtur. Kanskje gir jeg på litt mot slutten. Har jo lyst til å kjøre et hardt løp her for å teste om det er mulig så kort tid etter Oslo. Men det vil nok gå ut over programmet videre.
Neste lørdag blir det terskelfart i Torvikbukt rundt, før det blir rolige dager fram til Bergen Ultra og NM på 100 kilometer. Jeg ser fram til dette løpet selv om det er ukjent mark med distanse. Tenker mentalt som om dette er min lengste langturen på vei som trening

Fornøyd tross medaljens bakside

Jeg har vel egentlig grunn til å smile og være fornøyd
Ja jeg velger å være positiv og fornøyd med 3.05,44 på Oslo maraton
Fikk mange positive tilbakemeldinger fra andre om at jeg løp bra. Det kommer nok litt av at jeg de siste par årene ikke har vært i nærheten av slike tider på maraton. Skade og ultra-prioritering har gjort at tidene på maraton har vært dårlige. Men nå ville jeg ha et bra resultat. Og da var pers målet. Det ble ikke så langt unna
  For å si det slik det var. Før start var jeg mer avslappet og i bedre form enn på veldig lenge. Hadde ut fra trening tro på at jeg kunne løpe under 3 timer. Det gikk ganske bra lenge. Men så kom det jeg visste om på forhånd. Hofta begynte å kjennes litt øm. Det påvirket ubevisst litt steget og det gikk litt saktere fra halvmaraton. Var likevel veldig målbevisst og holdt det gående. Selv om tiden gikk ned, følte jeg løpingen var bra.
  Den siste sløyfen på 8 km. fra Rådhusplassen prøvde jeg å øke farten igjen, og jeg to igjen rundt 10 løpere inn til mål. Derfor var det med positiv følelse jeg spurtet inn. Tiden var ikke god nok til pallen, men etterpå var det litt surt at det bare var ett minutt fra 7.plassen jeg fikk til 5.plass i klassen. Med mindre problem hadde bronse vært realistisk
Nå med oppdatert beskrivelse av løpet i dagboken

Min hemmelige oppskrift

Dette skal få meg gjennom lette og tunge stunder i Oslos gater på søndag. Det er ikke bare snakk om å bruke beina. Så kan dere jo spekulere i hva dette skal bety:

G lød
L idenskap
A drenalin
D ristig

Pizza og ris til oppladning

Så er det klart for Oslo maraton. Endelig et løp jeg håper å kunne prestere over middels på. Oppladningen har gått over en måned
Jeg hadde tenkt å få et bra maratonløp i år. Først tenkte jeg på å gjøre det bra i Ålesund i mai. Så var NM i Jølster det store målet. Begge røk med glans. Sykdom og problemer har skapt problemer i år på maraton.
  Nå er det på tide å prestere. Og oppladningen har vært ganske bra
For å nå målet mellom viktige ultraløp, har det vært viktig med to ting. Å få opp farten, og få kontroll på vekten. Derfor har jeg de siste ukene kjørt kontrollert på matsiden med stort sett bare fornufige kalorier. Det har gitt litt nedgang i vekt og positiv følelse på grunn av lite sukker. Nå er det på tide å hive innpå. Derfor ble det skikkelig kost torsdag kveld. Da fruen hadde funnet fram pizza fra fryseren, valgte jeg å spe på med en haug med ris. Dette ble pyntet med tyttebær, fetaost, hvitløksaus, krydder og mer, ble det et herlig måltid med full mage og vel så det
Jeg har fått kjørt en del tempo, og føler at fart og puls begynner å ligne på noe. Men det skal løpes, og det på en fornuftig måte gjennom tre timer. Så nå gjelder det å fullføre planen, og kunne klokkes inn til ny personlig rekord før klokka 13:30 på rådhusplassen i Oslo søndag

Eplekjekk oppladning

Sunn og god

For tiden har jeg i meg sunn mat så det tyter ut av ørene. For å si det som det er. De siste par ukene har jeg satset på en sunn livsstil. Det vil si at jeg til vanlig lever forholdsvis sunt. Men det blir jo litt potetgull, brus, søte kaker og diverse her og der. Nå har jeg tenkt å få i meg bare sunne matvarer for å få god nok næring i det jeg har i meg. Derfor har det blitt mye frukt de siste dagene. Flere epler om dagen. Plummer, druer og annet godt, i stedet for mer tomme kalorier som kan friste.
  I dag var datteren ute og rensket epletreet rent for røde frukter. Det var på tide å ta innhøstingen. Og de smakte fortreffelig
  Nå håper jeg ikke å bli for eplekjekk og tro at 2-3 uker med ekstra sunn livsstil gjør underverker til maraton i Oslo om 9 dager. Likevel kan jeg konstantere at jeg har gått ned 2-3 kilo på et par uker på grunn av dette. Det kan bare være en fordel for å prestere best mulig. Samtidig føles det som om hele kroppen er ekstra pigg. Om det er treningen eller inntaket av kalorier som er viktigst skal være usagt. Men det føles behagelig for tiden, så får jeg håpe det varer noen dager framover

Tarzan med høydetrening

Noen ganger er det all right..
Herlig å leke litt Tarzan igjen
Å bli sterk og god til løping, er ikke bare snakk om å trene jogging
I utgangspunktet er all bevegelse for kroppen god trening. Det er viktig å minne oss selv om. Men alt skal ikke dreie seg om trening. Slik som dette vi ser på bildet. Å krabbe høyt oppe i et tre. Det trengs jo litt høydetrening også
  Når jeg sitter på terrassen og solen skinner som den har gjort siden mai, selv midt i september, blir jeg lett irritert når jeg ser at skyggen kommer om ettermiddagen. Mens jeg slapper av etter middag skygger trær for sola. Da er jeg raskt oppe i treet med sag og tar ned en del greiner igjen. Gjerne en meter eller to. Det vokser og gror noe utrolig. Så kan jeg igjen nyte sola helt fram til etter 18 selv så sent på året. 
 
Når Barne-TV begynner, er det likevel tid for å trene.
Hver tirsdag litt før 18 er jeg i joggeskoene. Nå er det full fokus før Oslo maraton. Etter lørdagens Stemshaug maraton gikk det veldig lett og fint å løpe nesten to mil på trening i dag.
To km. i maratonfart, og så 5 km. på 19:45. Veldig lett i starten, men litt seig mot slutten. Helgas langtur trenger litt mer tid å komme ut av systemet. Men jeg føler kroppen responderer på treningen, og jeg føler meg optimistisk
  Nå gjelder det denne uka å trappe ned mengde, og få opp farten. Så blir det rolig trening med stigningsløp hver dag neste uke mot søndag

Når maraton blir en nytelse

Går det an å løpe maraton som ren nytelse?
Ja mener jeg klart. Det er mulig å løpe så langt og nyte livet. Det gjorde jeg på Stemshaug maraton 13. september.
  På forhånd hadde jeg tenkt å stille opp til maratonløpet med tanke på trening fram til Oslo maraton om to uker. På forhånd var jeg urolig og skeptisk. Hofta var ond og ryggen har vært øm den siste tiden. Torsdag var jeg frustrert da jeg skulle løpe litt tempo. Men fredag tok jeg en sykkeltur i stgedet forløping. Jeg har trent bra mengde denne uka.
   Om sant skal sies. Stemhaug maraton ble en ren nytelse. Jeg åpnet i fint tempo bak Helge Hafsås og Hellansjø på 2.plass. Jeg løp mitt eget løp. Jeg fokuserte på egen teknikk og løping. Slik ble det utover, selv om Leif Eriksen tok meg igjen. Jeg løp i egen tempo og tanker. Alt gikk som en drøm. Først etter en tid ble det litt ømt i hofta. Men den plaget meg ikke. Jeg løp i 5-tempo og passerte halvmaraton på 1,45. Det gikk lett og greit. Beina ble egentlig bedre etter hvert. Siden det var mye opp og ned dro jeg på nedover og flate strekninger. Det ble gjerne 4,45 på flatere vei. Så  ble det 4,30 siste strekning før brua, og jeg slapp beina litt løs mot slutten. Uten å ta i gikk det raskere
Mot slutten ga jeg på litt uten å presse. Dermed ble det under 3,30 og raskere på siste halvdel forhold til den første. Jeg kunne gitt på mye mer, om jeg hadde ønsket. I mål kom jeg i fin form, og etterpå var beina like fine. En god avslutning på to uker med bra mengder, selv om det kunne vært enda mer.
  Nå blir det noen roligere dager med mengde, samtidig som det fokuseres på mer tempo fram til Oslo maraton.

Fjelltur med varm avslutning

Hva er bedre enn en flott fjelltur på 1500 meters høyde og så avslutte med et herlig bad. Sist helg var jeg i Innvik og besøkte min bror som hadde sølvbryllup. Alle fem søsken var samlet og det ble en trivelig fjelltur lørdag. Så avsluttet vi med badestamp ved sjøen. Den hadde vedovnfyring og fikk meget høy temperatur. Det var derfor godt å veksle mellom varmt bad og kald sjø. Det ble et par timers tur i fjellet hvor jeg la inn en ekstra løpetur opp mot toppen. Utover kvelden ble det mye god mat og prat til langt ut i natta. Godt å kombinere besøk med fysiske utskeielser

O2-test og konkurranse

Her går det unna med fartstreningen. Skal jeg bli god til å løpe maraton, må jeg få litt fart i kroppen. Men det kommer kanskje litt kjapt.
Fredag tok jeg en ny 02-test. Det gikk litt lettere å løpe enn sist da beina var litt seig, men fortsatt var jeg ikke helt i toppslag på fredag heller. Gikk greit, men manglet litt trøkk til å stå på helt inn. Da jeg begynte å slite mot slutten, slo jeg av maska, og jeg måtte stoppe. Kanskje hadde jeg klart noen sekunder til.
Resultatet var likevel bra. Stigning fra 60-62 i oksykenopptak. Bra, og er like under snittet på spillerne i eliteserien i fotball. Men har mer å gå på. Med mer fart vil nok også disse verdiene stige mer.
Mest overraskende var terskelen. Den ble høy sist med 172, som var langt over forventet. Så hadde den steget denne gang til 176
Utrolig, og litt rart. Jeg får trene høyere tempo. Det gjorde jeg under løpet i Flemstubben søndag. Da skulle jeg presse mer. Men beina etter testen var litt småtunge, og med 2 km. stigning, flatt, bratt ned og så bratt opp igjen mot slutten, var det vanskelig å presse særlig over 170. Tok ikke ut alt og det ble en fin treningsøkt.
Nå gjelder det å få mengde og fart i kombinasjon et par uker

Når oppgjørets time er kommet

Kjærligheten kan være til så mangt. I dag var det tid for rydding i hus og garasje. For å få plass til alle familiemedlemmers joggesko, fant jeg ut at det var på tide å rydde litt. Noen par sko har det blitt gjennom årene. Noen ganske utslitt, andre lettere brukt.
  Så dukket det opp noen par sko som jeg lurte på om det var på tide å kaste. Minst 6 par var ganske slitt og lite brukt den senere tiden.
Men så var det ene paret ikke så utslitt under likevel. Og et annet par sko er innesko, og langt fra så mye brukt. De kan brukes til vinterens styrketrening i helsestudio.
Dermed ble det fire par sko som var på tide å kaste. De er godt brukt som mengdetrenignssko, og ikke så aktuelt å bruke mer. Men et par var det vanskelig å kaste. Et par DS Trainer som jeg har hatt veldig mye glede av og som fortsatt i utgangspunktet ikke var utslitt under sålen. Men de var utslitt over og holdt på å rakne helt. De er en av de beste Trainer-skoene jeg har hatt under beina, og det er litt sårt å kaste de. Likevel er det ikke så mye å samle på når de ikke kan brukes lenger

Her er dagens helt

Jeg løp og kom meg i mål på 6 timer på en fin måte. Men det var en annen helt som kan kåres på Eidsvoll 6-tomers lørdag.
Nemlig fruen. Åse Irene har trent aktiv gange i tre måneder etter lenger tids sykefravær med belastningsskade. Og så stiller hun opp på 6 timers og holder det gående hele veien til slokka ringer. Det vil si, den siste timen fikk hun problemer med hoftene. Hva gjorde hun så? Jo begynte å løpe og klarte hele 32 km. Hun går foran og viser vei. Dersom du setter deg et ambisiøst mål, er det fullt mulig å gjennomføre det
  For egen del ble resultatet sånn passelig bra. Var veldig usikker på forhånd med ruskete treningsgrunnlag. Så fikk jeg torsdag igjen ruskete hals og halvveis forkjølelse. Det førte til hofteproblemer som varte helt til start lørdag. Men da jeg begynte å løpe gikk det lett i tempo 4,50. Hofta merket jeg litt av etter hvert. Jeg koste meg og hadde det gøy. Etter et par timer ble hofta litt mer følbar, men holdt fortsatt stilen og farten.
  Etter tre timer merket jeg på tempoet at smerten i hofta medførte lavere fart. Ble skeptisk til å klare over 70 km. Passert maraton gikk jeg par hundre meter. Så løp jeg litt forsiktig og det gikk bedre. Etter hvert klarte jeg å løpe jevnt, bare med noen få meters gange for å løse opp hofta. Men den siste timen ble det lettere, og mot slutten ga je full pinne rundt. Det var herlig, og endte til slutt på 68,220 meter. En kilometer unna pers. Hadde jeg visst etter maraton at det skulle gå så greit, hadde jeg økt tempoet tidligere og trolig klart over 70 km.
  Likevel er jeg veldig fornøyd med stemningen, gjennomføringen og opplevelsen blant nesten 100 glade folk i bevegelse

Klar for 6 morsomme og tøffe timer

Nå er det klart for avreise. Fredag morgen 06:30 er jeg og fruen på flyet til Gardermoen. Så bærer det til besøk i Oslo, før vi tar en liten handletur og så drar til Rica Gardermoen hotell. Her blir det oppladning og soving før det er klar for 6-timers.
  Selv om det er delte følelser på forhånd, er det med glede og forventning jeg og Åse Irene er klar til start
  Hun er litt spent på det ukjente, men har likevel ikke lagt opp til for store forventninger til seg selv. Mest ser hun fram til det sosiale etterpå med middag og det hele
  Jeg har visse forhåpninger om hvor bra jeg har lyst å løpe. Ikke plasseringer, men først og fremst jevnt løp med god rytme.
  Nå har kroppen vær opplagt denne uka, og lysten til å gjøre det bra har vokst dag for dag. Men i dag ble det et lite tilbakeslag. Halsen var rusten og kroppen ikke helt som den skulle da jeg tok en rolig treningstur. Litt svett og det hele. Men jeg bryr meg ikke om det. Er målbevist og fokusert på hva jeg skal gjøre, så får kroppen lørdag vise hvor langt det rekker
  Uansett skal det bli utrolig gøy å stille blant over 100 ultraløpere

Premiert på en dårlig dag

Kaptein Dreiers Minneløp er et av de faste løpene jeg bare må ha med meg. Men formen de siste dagene har ikke vært helt topp. Derfor var ikke forventningene spesielt høye. Tok det mest som trening før 6-timersløpet
Etter lite trening de par siste dagene var leggene og beina litt bedre. Oppvarmingen var bedre enn fryktet, men kjente det ikke var noen spreke bein. Starten gikk greit uten for tøff tempo og puls før skogen. I terrenget kjente jeg beia ikke var helt topp, og etter hvert føltes de som om spensten manglet helt. Likevel holdt jeg greit tempo, selv om jeg ble liggende bak en gruppe jeg burde vært med.
Jeg løp verken fort eller sakte. Prøvde å holde jevnt tempo, og begynte å plukke løpere. Men det tok tid. Selv om jeg ga på, gikk det ikke fort nok. Først etter 14 km. ble beina lettere, og et øyeblikk var det som om beina frigjorde seg fra resten av kroppen. Jeg fikk større pågangsmot og det gikk raskere. Likevel rakk jeg ikke å ta igjen klubbkompisen før siste terrengbiten. Dermed klarte jeg ikke å ta igjen de siste 15 sekundene jeg lå bak og måtte gi opp den kampen. 1.26,35 var flere minutter bak pers og greit nok på en tung dag.
Derimot ble det en overraskende premie på vei ut. Fin plakett for 15. gangs deltakelse.

Fruen blomstrer fortsatt

Etter å hatt en generalprøve før Eidsvoll 6-timers, er fruen på beina fortsatt. Sant nok må det innrømmes at hun har fått et par blemmer under beina og kjenner at det har vært lang tur, men ellers blomstrer hun fortsatt
Også hagen blomstrer for tiden. Rosene står i sin fineste pryd foran huset. Selv om enkelte blomstrer begynner å merke en lang og solrik sommer, har vi mye som gir farge i hagen fortsatt.
  Når det gjelder treningen så har fruen tatt det litt med ro etter søndagen. Det er nok nyttig. Men i dag har hun tenkt å trene allsidig et par timer.
  For egen del så går det litt i rykk og napp. Slik har det vært hele sesongen egentlig. En dag er jeg fin og lett med lav puls. Andre dager er det tungt, tregt og akkurat som at noe ikke helt fungerer. I går var en slik dag med lav fart og høy puls. Jeg skylder på tordenværet som kom like etter at jeg kom i hus. Det gjør vel noe med kroppen.
  Tross alt har jeg lang erfaring og kjører mitt løp, samtidig som jeg prøver å ta daglige hensyn til hvordan formen føles. Nå er det Kaptein Dreiers Minneløp lørdag. Her har jeg ingen ambisjoner om annet enn å gjennomføre på en fin måte. Det blir terskelløping i det vel 19 kilometer lange løpet. Det kan kanskje være med og gi formutløsning til neste lørdag

Imponerende oppladning

I dag skulle vi ha en siste lange oppladning før 6-timers på Eidsvoll. Åse Irene og jeg hadde planlagt 4 timers langtur i ei løype mest med grus og litt asfalt. Vi satte i gang klokka 13 i dag, og været ble varmere etter hvert med sol og 20 grader. Jeg merket etter hvert småondt i hofta, men det gikk greit å løpe. Beina var ikke helt topp, men ikke problemer.
  Åse Irene gikk og gikk og gikk uten stans. Etter nærmere tre timer ble hofta mer ond. Samtidig hadde jeg fått telefon om bilde som manglet i avisa. Dermed ble det til en halvtimes avstikker med bil, mens Åse Irene fortsatte å gå. Jeg måtte si til henne at etter tre timer hadde 18 kilometer. Hun ble overrasket, men det skulle bli enda mer...

Les mer i dagboken

Hard uke som gikk på skinner

Årets hardeste arbeidsuke er over
Men det er nesten synd det er over. Tross 12-13 timers arbeidsdag fra søndag til lørdag, er det artig å jobbe når grøtfatet står foran deg. Det er bare snakk om å komme opp om morgenen, og være klar klokka 08. Deretter går det slag i slag med skyttere som er i ilden.
  Først nærmere 21 har jeg vært på hotellet igjen. Da har det vært liten tid til spise. Det har vært et rundstykke e.l. i hånden på vei inn eller ut. Trening har det også vært lite av. Det vil si jeg har jo løpt fram og tilbake på arenaen i Førde. Dette har vært en perfekt overgang fra Rallarvegløpet.
  Jeg startet med å kjøre direkte fra Haugastøl og andre dag av Rallarvegløpet. Fire timer senere var jeg på plass og begynte å jobbe. Beina og kroppen var ikke så verst. Mens kroppen etter hvert får gradvis mer hvile og får overskudd utover uka, blir hodet litt mer sliten av all jobbingen, folk, skyting og stress. Det merkelige er jo at disse to tingene veier opp for hverandre.
  Mentalt var jeg veldig god etter løpet. Fire timers kjøretid fikk meg til å koble av etter løpet. Dermed har jeg vært i balanse utover uka. Det er som en vektskål. Kroppen startet litt tung og stiv på ene siden. Den ble lettere etter hvert, mens på andre siden av vektskålen ble jeg litt mer mental sliten. Men totalt sett ble det balanse. Dermed kunne jeg dra hjem og føle meg opplagt allerede i dag søndag
   Også søndag gikk mye med til jobbing for å gjøre meg ferdig med oppsummeringen til flere aviser. Siden jeg ikke har trent siden forrige søndag, var det på tide med en tur i dag. Det endte med mølleløping i kveld siden det regnet sånn. En tim var grei start. Så er det full trykk fra i morgen og 14 dager framover. Så er det nedtrapping til Eidsvoll 6-timers. Har allerede laget en liste av punkter med tanke på trening og oppkjøring til dette løpet, som er et av årets høydepunkt

Spennende tur over fjellet

Så er nok en flott opplevelse i fjellet unnagjort. Det var en glede å ferdes over fjellet fra Flåm til Finse og Haugastøl. Rallarvegløpet ble en opplevelse.
  Selv om det ble både varmt og rent sportslig ingen stor suksess, er det mange hyggelige minner jeg sitter igjen med. Å se fjell, vann, snø og natur mens svetten siler er en spennende naturopplevelse.

Se mer i dagboken.

(Foto: Bjørn Johannessen, Kondis)

Endelig en herlig fjelltur!!!

 For en herlig dag
Endelig ble det vær nok til å dra på fjelltur. Og hvilket vær det ble. Det som jeg trodde skulle blir overskyet og 15 grader, ble bare sol og bar overkropp i seks timer på fjellet.
Jeg tok samme tur som jeg hadde for tre år siden. Da brukte jeg to dager og overnattet. Nå skulle jeg ta samme turen på en dag. Men jeg valgte andre siden av siste fjell til nedtur. Startet med å jogge oppover slag motbakke en halvtime. Så bar det oppover. Bratt og tungt rett opp til første topp nærmere 1000 meter. Deretter bortover og ned til 4-500 meter. Så opp på neste topp, før det bar ned igjen like langt. Tre slike opp og nedturer før jeg var på siste og høyeste topp.
  Jeg hadde med en stor rumpeveske med litt klær, drikke og energi. Kanskje drakk jeg litt for lite, for på siste topp kjente jeg meg litt tom etter all klatringen. Etter nærmere 50 graders stigninger, var det igjen nesten like bratt ned. Derfor ble det ikke så mye løping som ønsket.
  Etter 6 timer var jeg nede ved bilen, etter å ha blitt kjørt til startpunktet flere mil unna. Siste nedturen ble lett joggende, og beina virket fine.
En herlig løpetur som oppladning til Rallarvegløpet!
Les mer på dagboken

Rallar-kosten er klar, men....

Her er en del av kosten som er gjort klar til Rallarvegløpet. Energi-gel, energi-bar, sportsdrikke, rosiner, lefse, salt-tabletter, energi-tabletter, cola og mer til. Planleggingen mentalt har startet for lenge siden, og de praktiske tingene begynner også å komme på plass. Togtabeller og kjørerute er sjekket. Derfor føler jeg meg klar til angrep
  Men så er det enkelte ting det er verre å ha kontroll på. Nemlig helsen. Nok en gang kommer forkjølelsen tilbake igjen med sår hals, og redusert kropp når jeg presser meg litt

Les mer om det i dagbogen:

Herlig maraton med laber innsats


Været var flott, løperne var mange og stemningen i løypa var flott.
 Bare så synd da at ikke kroppen fungerer skikkelig.

NM i maraton i Jølster lørdag ble både en flott opplevelse, og en nedtur. Etter forrige lørdags Kristins Runde på 81 km. var jeg litt spent på beina. Men så viste det seg at det var mer enn beina som spilte en rolle. Først på torsdag begynte lårene å bli bra igjen, og det ble liten tid til å finne maratonform.
  Lørdag morgen våknet jeg opp til gruggen hals igjen. Det kom klumper ut og det var nesten som forrige lørdag. Da kjente jeg ingen ting før beina ble stive i lårene.
  Denne gangen gikk det forholdsvis greit i starten uten at beina var helt pigg. Det gikk i fart rundt 4,15. Men det bikket opp mot 4,20-25. Optimismen steg litt og jeg holdt meg med flere bra løpere foran meg som jeg prøvde å ta igjen.
  Men etter 15 km. begynte beina å bli litt tyngre, og gradvis skjønte jeg at noe ikke stemte. At beina var litt tunge var en ting. Men at det etter hvert skulle gå så tregt opp mot 6min. per km. forteller at forkjølelsen ikke var helt ute. Kom meg i mål på 3,32.
Tross dette var det en flott opplevelse på en fin dag. Været var opp mot 30 grader på slutten. Men varmen var ikke det som føltes mest plagsomt denne dagen.

Lang dags ferd i skog og li

Opplevelsesrik tur i Nordmarka ble det på lørdag. Lenge var jeg i tvil om jeg skulle velge Kristins Runde eller St.Olavs Ultra. Valget falt på en tur i Nordmarka. Med litt mangel på mengdetrening siste ukene og forkjølelse uka før, ble forventningene mest å fullføre som en fin tur og god trening.
  Slik ble det også etter hvert. Litt tungt til tider, feilløping og mer forhindret likevel ikke at det ble en trivelig tur. Ikke minst å få lov til å være sammen med så mange trivelige folk en hel dag.

Les mer på dagbogen

Herlig fjelltur


Livet er herlig. Spesielt når jeg får bruke kroppen, og oppholde meg i fjellet. Med begge ting samtidig er det ekstra deilig. Lørdag dro jeg opp til 495 meters høyde til en fjellvann under Mælen sammen med en kompis. Der er det en steinhytte. Den var opptatt, så det ble overnatting under åpen himmel. HERLIG
Søndag ble det tre timers løpetur mot Stemshesten, som er et landemerke på Hustadvika, og tilbake over toppen på Mælen og ned til bilen.
Se mer i dagboka

Griller formen

På tide å grille formen snart til kommende konkurranser. Nå er det nydelig vær, og samtidig må jeg pleie formen. Tirsdag tok jeg også en test for å sjekke 02-opptaket. Med maske foran munnen og full pinne på tredemølla, fikk jeg sjekket formen. Det ble flere uventede resultater.

  For å ta det første først. Målingen av oksygenopptaket viste 60,5. Det er superioder med god margin i alle årsklasser (over 55,9). Resultatet er like under snittet på spillerne i eliteserien i fotball. Men jeg var ikke i toppform denne dagen, og har muligheter til å nå enda høyere.

  Like spennende var sjekk av terskel. Her viste det seg at jeg klarte å komme opp i 182 i toppuls, men jeg tror jeg har et par hakk til å gå på. Når det gjelder terskelen for melkesyre, så var det overraskende resultat. Jeg har ment jeg har ligget rundt 166, men så viser siste måling før jeg får melkesyre hele 169. Dermed er terskelen trolig rundt 170. Dermed har jeg mer å gå på i treningen i tempo framover for å komme i enda bedre form
På bildet står jeg fornøyd og glad med blomster rundt og grillen med laks som ble middag til kvelds.

Mye liv med Norodd

Norodd er i vinden for tiden. Mye skjer på idrettsbanen, ikke bare med meg. Sist tirsdag ble Kristiansundsløpet og Gledesrunden arrangert. Jeg har gjor mye av arbeidet og skaffet alt fra sponsorer til mange praktiske ting rundt markedsføringen. Det har tatt tid, og til tider vært litt slitsomt. Men det er også morsomt å få til noe. Ønsker jo først og fremst å få andre folk i aktivitet. Det er ikke enkelt for en som folk flest ser på som supersprek. Når 112 stilte opp tirsdag, er det et bevig på av vi er på riktig vei. Men jeg ser det er mye mer som kan gjøres for å få med flere.
   Opp i alt dette prøver jeg å få løpe nok selv også. Les mer om treningen og planene mine framover på dagbogen.

På bildet ser vi mange fra Norodd som fikk en fin dag, med servering av frukt som et av elementene.

Bevegelige dager

Om det er travelt på jobb, uansett vær, rusten kropp eller ting som tynger i livet, er det alltid godt å være i bevegelse. Nå er ikke disse beina mine... men...
  Og jeg kan bare si det. Jeg misunner de som drar til Bornholm for å løpe denne helga. De tøffeste starter fredag for å løpe 48-timers. Skulle gjerne løpt 6-timers der.
  I stedet får jeg konsentrere meg om andre ting. Det er på tide å arrangere Kristiansundsløpet og kombinere det med Gledesrunden. Har jobbet veldig mye med arrangementet. Det er mye som skal ordnes. Etter at alle sponsorene er på plass, er det artikler forhånds, annonsering, plakater, brosjyrer og mye mer som skal på plass. Nå er det stort sett kontroll, selv om jeg gjerne skulle hatt mer program med underholdning i tillegg til løpingen.
  Så prøver jeg å få trent også. Selv om både rygge og hofta skrangler litt, legger jeg opp til en normal løpeuke. Satser på en langtur i helga også. Så må det bli enda mer trening utover fram til mine neste konkurranser i sommer.

En strek(k) i regningen

Lørdagens maratonløp i Ålesund ble vårens vakreste eventyr
og nedtur
Alt lå til rette for et godt løp. Sol og sommertemperatur, og en form som virket så bra. Men etter første halvdel i fint tempo, var det noe som lugget i leggen. Svakt i starten, men så gradvis mer. Tenkte å stoppe for å massere, men valgte å kjenne etter. Til slutt ble det bare jogging for å fullføre. I dag kjenner jeg fortsatt leggen, og er skuffet over et så dårlig løp.
Les mer i dagboken

Artig med stafett igjen

Å løpe stafett er litt uvant for en maraton-ultra-kropp. Likevel er det litt morsomt. Om du gjør det på en fornuftig måte, kan det bli krydder i det øvrige programmet.

Nordmørsstafetten er fast takst i april, og jeg løp en etappe på 900 meter. Jeg fikk pinnen noen meter foran 2.laget fra Norodd veteraner. Åpningen gikk lett og raskt, men så ble jeg så opptatt av heiarop fra en kompis som stod vakt at jeg holdt på å løpe feil. Var på vei inn i en rute som datteren løp like før. Jeg klarte å snu riktig vei like før det var for sent, og tapte ikke så mye. Men kompisen kom like bak meg og holdt følge bortover og oppover en bratt bakke. Like før nedstigningen mot Atlanten stadion igjen, kjente jeg han prøvde å komme forbi, men jeg økte på nedover og holdt ham bak meg. 2,57 på kuppert 900 meter var greit nok.

Jeg var ikke særlig sliten etterpå, og det ødela ikke formen min senere. Derfor var det en fint krydder før maraton i Ålesund neste lørdag.

Kan endelig nyte sola og personlig rekord

Etter noen dager med jevnt fint vær og sol, kan jeg endelig tirsdag nyte sola. Etter noen dagers slit på jobb og andre ting nærmest natt og dag med stort press, er det godt å kunne trekke pusten. 
  Som sant er, så har det vært noen meget stressende dager. Nå håper jeg på mer overskudd og tid til å fokusere på trening og konkurranser igjen.
  Etter jobb i dag kunne jeg nyte sola med bar overkropp på terrassen sammen med gode brødskiver. Etter hvilen var det klart for trening. Her skulle jeg igjen løpe 10 runder som er nesten 10 km. i en kuppert løype. Var bekymret på forhånd på grunn av stress, og en plutselig ond hofte igjen. Men det gikk mye bedre enn fryktet. Med shorts og skjorte løp jeg inn til ny personlig rekord, forhold til mitt beste i løypa for to år siden. Det lover bra og at tross litt for lite mengde kan oppnå gode resultater på maraton. Derfor lar jeg livet igjen smile til meg.

Avreagerer med båttur

Når det går skitt med løpingen, er det godt å nyte finværet på sjøen. Turen til Hitra ble ikke slik som håpet. Det var tenkt som en trening, men hadde også litt håp om en middels god tid. Men etter bare 2-3 kilometer kjente jeg det stikke bak ene låret, så det andre. Etter hvert knytte det seg i hamstringen, og etter få kilometer fant jeg ut at det var lite å satse på.
  Ville ikke gi opp med det samme, men ville prøve halvveis. Nærmere 20 kilometer ble det så tungt at det var ingen vits å fortsette lenger enn halvmaraton. Ingen vits å risikere skader  på et slikt løp som ikke var prioritert.
  Derfor var det fin avveksling å ta båten ut i finværet søndag, sykle litt, og ellers jobbe.

Ikke langt unna bronse, men

NM i halvmaraton var ikke noe seriøst satsing. Likevel håpte jeg på en brukbar tid. Men da vi våknet til 4 grader og regn i Fredrikstad søndag, var ikke forholdene de beste. Men likevel håpte jeg å løpe jevnt og bra løp rundt 1,25. Prøvde å åpne i 4-fart, og holdt det i begynnelsen. Men etter hvert krøp det noen sekunder over i perioder. Med litt vind og kaldt regn gikk det ikke lett. Først og fremst var det ømhet i muskulaturen som førte til problemer. Holdt likevel jevn fart, men klarte ikke å henge på de jeg skulle. Tok imidlertid igjen 7-8 løpere mot mål, og var passelig fornøyd. Tiden 1.27,10 var imidlertid noe under målet. Da jeg så at det bare var to minutter opp til bronse i NM, var det litt surt at formen ikke var litt bedre. Likevel var det en fin gjennomføring og god trening.

Klar for NM

Så er det igjen helg og jeg er klar for NM på halvmaraton i Fredrikstad. Målsettingen er først og fremst å komme inn på en tid som er offisiell personlig rekord. Sist jeg løp halvmaraton var på Svinesundsløpet for 3 år siden. Da løp jeg feil og løypen var for kort. 1,25 var derfor bare sånn ca. Målet nå er å løpe noe raskere enn dette. Været er ikke det beste, men 3-5 grader og litt regn må jeg kunne klare å løpe i. Før løpet oppholder jeg meg i Fredrikstad. Har først besøkt min bror, før jeg bruker lørdagen til Kondis landsmøte.

Livet er herlig dere!

 Den glade løpergutten ønsker å gi et lite innblikk i hvordan livet er i bevegelse. Samtidig som det kommer rapporter om trening og konkurranser, ønsker jeg å vise bilder og tekster fra mitt øvrige liv sammen med familien.

Ukens oppdrag


Ukens program er klart. 2. påskedag består av to elementer. En løpetur på et par timer gjennom snøen, og så forberedelser til kommende ukes store oppdrag. Rive og bygge opp nytt bad

Hektisk aktivitet på badet

Treningen har minket litt fokus et par dager. Nå er det badet som får mest aktivitet. Har revet ut alt og er i ferd med å bygge opp igjen med nye staver, plater og paneling i taket. Verst er arbeidet med å få bort flisene og betong i gulvet for å gjøre klar til nye. Når helgen er over, håper jeg det meste er klart til at flisleggeren kan starte arbeidet med å gjøre grunnarbeidet med støping og så legging av flis.
  Kombinert med dette arbeidet, og vanlig arbeid på dagtid, har kroppen vært litt rusten. Derfor tok jeg to dager fri. Men i dag måtte jeg ut en time og vel så det. Det ble fartsøkt på 10 km på vel 40 minutt. Dette skjedde rett fra 4 timers arbeid på badet, og etterpå rett i jobbklærne igjen. Søndag er det lenger tur.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

123hjemmeside.no | Svar 22.11.2009 20.51

Gratulerer! Du er nå i gang med kommentarer på hjemmesiden din. Husk å fortelle om dette til alle dine bekjente. Riktig god fornøyelse
Mvh. 123hjemmeside.no

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.11 | 20:51

Gratulerer! Du er nå i gang med kommentarer på hjemmesiden din. Husk å fortelle om dette til alle dine bekjente. Riktig god fornøyelse
Mvh. 123hjemmeside.no

...
22.02 | 20:06
Min beste side har mottatt 5
25.07 | 15:06
Dagboken har mottatt 4
01.05 | 12:49
Mine løp har mottatt 1
Du liker denne siden