As the days go by

Vi startet prøvesesongen i Dividalen og Leia som er kjent for til tider å være i ytterkant av terrenget gav fører litt hodebry før start. Grunnet ammetåke visste han ikke at han var påmeldt før påmeldingen var sendt. Sporty som han var stilte han til start med moderate forhåpninger om at høyfjellshunden skulle vise seg i skogen. Leia viste seg fra sin aller beste side. Hun viste seg så mye at til og med jeg som dannet partiet bak visste hvor hun var. Leia fikk stand, reis og hun var i ro når det ble skutt og hun hentet apporten korrekt. Senere gikk hun fortsatt glimrende og råskinnet viste seg som en glimrende skogsfuglhund. 

Dagen etter gikk hun en hederlig innsats uten at hun ble belønnet med fugl. Skryt er heller ikke å forakte så vi godtar det nest beste. 

Cali fikk premie samme dag som Leia fikk 1. AK for sitt arbeid på en tiur. Cali forsøkte å få seg en fugl til for å få reist seg til 1. premie, men fuglene var søkk vekk. 

Dagen etter fikk Cali vist en flott reis, men fuglen som vi bare hørte kunne ingen se og slikt blir det dessverre ikke premie av. 

Vi kommer til å stille flere ganger på skog. 

Ser at det er lenge siden det har vært noen oppdateringer her. Det har skjedd store ting. Sam var liksom den hunden det ble satset på i vinter, eller ettervinteren. Vi var mest giret på å få datteren vår i havn og vi brukte en hel del tid  på det. Rundt påsketider begynte derfor Jon å styre med Sam. Det ble tur på tur og noen jaktprøvestarter. Stoltheten gikk til 1. uk fra første dag tross mye tungt føre, men det var det med den sørgelige fuglen. Det var rett og slett veldig lite sjanse for Sam. Vi forsøkte å kvalifisere til Arctic cup, men det endte med at Sam dessverre ødela sjansen til makker. Siste dagen av Altaprøven ble det stang inn og det i siste minutt. En djerv reis og komplett ro var nok til 1. UK og dermed har vi vel bestemt oss for at det nok blir en familietur sørover i høst - eller i verste fall blir det en guttetur på gutta.

Leia fikk en prøvestart og det gikk sånn rimelig. Noen vil si at det var litt tåkete å ta med seg en hund som Jon ikke hadde trent siden nyttår. Jeg og Leia hadde noen turer og hun har hatt noen vakre fuglearbeid i vinter. Fuglearbeidene har kanskje bært litt løfter om at hun begynner å bli voksen, men vi får se hva det blir til høsten.

Cali fikk seg litt tur og hun hadde fuglearbeid med komplett ro. Vi får se hvor det rekkre og til hva. Hun fikk sin utstillingdebut og ble best i rasen. Hun ble stilt med tanke på fremtidig avl. Det er greit å vite at hundene er sånn noen lunde rasetypisk. Cali fikk også den beste hoftebedømmelsen som er gjort på breton etter HQ-systemet ble innført. Det kan bli et spennende år for henne.

Embla er Embla.

 

Noen ganger har man mindre drømmer enn andre ganger, men drømmer kan være så mangt - og i dag fikk jeg mitt høyeste ønske oppfylt for dagen. I dag var drømmen ikke mer enn en liten tur ut på ski sammen med hundene og verdens mest fantastiske mann, men i graviditetsuke 38+3 kan det være ganske mye likevel. Vi kom oss litt sent av gårde og akkurat da vi hadde parkert kom jeg på at resverski i skiboksen ikke er det samme som reservestaver. Så der sto vi med et par staver som vi delte. Det var fint føre og Sam fikk første slipp. Han fikk rikelig kontakt med fugl. Det ble ingen stander, men han respekterte på støkk og var riktig flink.

Cali holdt standen til jeg var på vei ned, men respekterte absolutt akseptabelt. Det jeg lærte i dag var noe om praktisk jakt. Ikke gi deg med en premieringsverdig stopp. Hun skal være helt i ro helt til du kommer fram slik at hun ikke utreder på egen hånd. Mye å tenke på. Cali gikk godt i dag med tanke på at hun ikke har vært i fjellet siden jakta i høst. Hun imponerte meg i dag og var mer enn jeg hadde håpet på. Det ble ikke så veldig lang tur, men noen ganger er det å komme seg ut en seier i seg selv. Vi koste oss sammen med hundene - noe av det beste i livet er tilnærmet gratis. Jaja, alt hvordan man regner.

Det er vinter og vi skulle hatt full oppkjøring til prøvene for å få kvalifisert Sam til høystatusløpene i vinter. Egentlig skulle han ha vært ferdig innkjørt, men det var lite fugl i høst, vi prioriterte litt andre ting, og plutselig er vinteren her og antall fuglearbeid på gutten er færre enn vi håpet på. Det er ikke lett å trene unghund uten fugl. Fuglene virker å ha kommet tilbake, men vi har ikke fått så mange situasjoner som vi håpet på - grunnen til det er primært at vi ikke har vært så mye ute som vi hadde ønske - og til dels er det ikke Sam som har vært ute.

Men vi har kommet i en slags stim, vi prioriterer i alle fall fysisk og mental trening av hundene. Det har vært sparking og det har vært sykling og vi har fått litt bevegelse i både to og firbente. Dessuten har vi fått trent litt dressur og det merkes spesielt på Cali som har tatt store steg dressurmessig. Så nå gleder vi oss til å få prøve det ut i fugl.

 

Kennel Bekkauren ønsker alle lesere en god jul og et godt nytt år. Vi har hatt et begivenhetsrikt 2012 og vi har visse forhåpninger til 2013.

Hundemessig er årets største opplevelse Arctic cup seier til Skaididalen's Prinsesse Leia. Målrettet arbeid gav uttelling - og det er ingen selvfølgelighet, men det hjelper.

Helsemessig har vi fått dokumentert A-hofter på Leia og Cali - Leia har så langt takket være en aktiv røntging i kullet en imponerende HD-index å slå i bordet med. Leia er PRA-fri og har fått status som avlstispe i NESK. Ikke så rent dårlig det.

Sommeren gikk med på trening til derby som ikke gikk så bra. Videre tok vi apporten på de to ungtispene i løpet av høsten.  

Cali og Leia fikk hver sin 2. uk på Børselvprøven i høst og det største med det var at det var Calis første jaktprøvepremie i sin debuthelg. Stort.

Vi fikk en flokkutvidelse med First Bullet Samson Sorensen. Han er en spennende hund som vi gleder oss til å se mye av i framtiden.

Embla er familiens stødige jakthund. Hun visste gode takter på fasan i høst og viste at de eldste er de mest erfarne da vi forsøkte oss på lavland.

Vi har fått gjort en del uten hundene også. En vårtur til Roma satte i gang ryktene om et giftermål i den evige stad, men bryllupet sto i Spania. Vi venter spent på vår nye familieforøkelse denne gang uten hale og med bare to bein.

Takk til alle dere som har fulgt oss på veien i 2012. Vi sees i 2013.

Klem og poting,

Nina og Jon. Embla, Leia, Cali og Sam 

Nyeste kommentarer

23.04 | 18:42

Tusen takk - det var kult

...
22.04 | 23:54

Jättegrattis till segern i Artic Cup.
Pappa Franco och syster Dimma hälsar

...
05.05 | 13:20
Helse har mottatt 1
05.05 | 13:16
Vår hundefilosofi har mottatt 3