As the days go by

Vi er veldig fornøyd med Sam, nesten skummelt fornøyd med ham. Det gjør at han også er hund vi har forventninger til. Hva vi ikke forventet var en lystapportør av rang. Jeg trodde ingen kunne overgå Cali som lystapportør, men Cali endte sine dager som lystapportør da hun ikke ville apportere det jeg ville hun skulle apportere. Nå er hun tilbake i lystapportørmodus, men det som gjør Sam til en enda bedre lystapportør er det galante bittet hans. Det kan være litt frustrerende i blant, jeg innrømmer at det har vært ganger vi ikke har funnet skoene våre fordi han har bært rundt på dem, men når man ser en slik apportglede er det vanskelig å la være å smile. Vi får se hva vi driver det til apportmessig. Det er ikke til å komme bort fra at vi ikke trener apport på samme nivå som søta bror, den apporten vi trener har vi trent med det jaktlige for øyet og ikke nødvendigvis konkurranse. Men han er en utrolig spennende hund, så fremtiden vil vise.

Sennalandsprøven ble ikke den triumfen det var da Leia stilte i fjor. Hun ble funnet i stand i lørdag, hun hadde den djerveste reisen den dagen, komplett rolig i fugl, men aberet var bare at hun tjuvreiste. Da reiste hun seg ut av konkurransen uten premie. Hun hadde dog fått apportbeviset dagen før.

Cali tok også sitt apportbevis - noe vi er godt fornøyd med. Cali hadde sjanse lørdag, men det ville seg ikke helt.

Klubbmesterskapet gikk uten vår deltakelse. Det ville seg bare ikke.

Børselvprøven høst ble Cali's triumf. Hun gikk bedre enn Leia første dag, men ingen av dem kom seg til fugl, det vil si Cali var nærmest og hva som skjedde kan vi vel bare tenke vårt om. Hverken jeg eller dommeren så situasjonen godt, jeg var forsåvidt mest opptatt med å hjelpe makker som stilte på prøve for første gang.

Neste dag var vi mer skjerpet. Embla stilte i finalen, men det ville seg ikke. Cali hadde litt startproblemer, men fikk seg to herlige støkker. Den ene gangen til vill og hemningsløs ettergang. Jeg husker vagt at jeg ba dommerene om unnskyldning for lydnivået. Den annen gangen støkket hun inn i kratt og var komplett i ro takket være krattet. Neste slipp var mot Leia, og jada, Cali blr den første som slo Leia på fugl etter Arctic cup-triumfen. Vi dro i land et herlig fuglearbeid uten reis, etter at jeg hadde alarmert dommerene med et noe høyt lydnivå. Cali komplett i ro da skuddet gikk og vi kom oss derfra med premie. Leia fikk sine sjanser hun også og med et arbeid uten reis fikk hun også 2. UK. Vi var godt fornøyd da vi dro hjem, dog hadde vi gjennom helgen registrert en formidabel formsvikt på Leia som gjorde at vi hadde bange anelser for derby.

Vi tror i ettertid at det var løpetiden som felte Leia i derby. Det var ingen andres feil enn hennes egen. Vi visste da vi startet sørover at vi ikke hadde en hund som var god nok på det tidspunktet vi kjørte. Hun ble bedre og bedre, men det holdt ikke til avansement. Leia var ikke i nærheten av det hun kan så sett i lys av det var det like greit.

Det er med delte følelser vi drar til Børselv høst. I fjor hadde vi tre hunder med og stilte 1. I år har vi fire og stiller to, men kjempesnille Idar P stiller Embla så da får Embla også stille. Den eneste som ikke får stille er Sam. Sam satt bom ned på 140 m i går i god konkurranse med Leia. STOLT!

Blandede følelser fordi i fjor var vi på retur innen en time etter starten. Da var Embla kastet på hodet ut fordi hun fant fugl, men Jon fant ikke hunden. Samarbeid er essensielt. Denne gangen stiller vi to hunder i UK så vi satser på å være med lenger enn første slipp,  men det var Børselvprøven 2011 som skulle bli Leias jaktprøvedebut, men jeg måtte bite i det sure eple og innrømme for meg selv at jeg hadde en hund som ikke var klar. På søndagen samme helg hadde Leia sitt første fuglearbeid som var verdt en 1 UK, og resten er historie.

Når vi pakker bilen og drar til Børselv så smaker jeg nok litt ekstra på skuffelsen det var og ikke kunne stille Leia i Børselv i fjor, men jeg hadde en hund som ikke var klar. En hund som hadde stort potensiale til å ødelegge for seg selv og makker, og som ingen kunne stoppe på det gitte tidspunkt. Da var drømmen om den komplette fuglehund langt borte. Drømmen om en hund i det hele tatt var vel begynt å anta et aldri så lite mareritt. Jeg ser på Leia nå og vet at vi har vært gjennom en utrolig reise. Leia er så mye. Det er som å være litt bipolar - nedturene og oppturene med Leia er utrolige. Ingen hadde trodd på seier i Arctic cup. Da hun var valp var deltakelse en fjern drøm, men ambisjonene var til stede, for vi hadde ikke trodd da at hun ikke skulle være startklar til Børselv 2011. Men sånn er dette hundelivet. Det gjelder å stikke fingeren i jorden og lese den hunden man har til enhver tid. Ønsk oss lykke til.

Vi har deltatt på fuglehundtrening med instruktør Mathias Westerlund fra hundskolan Visjon i helga sammen med gode venner fra fuglehundklubben.

Det var Leia og Cali som fikk være med på dressurøktene og felttrening. Cali imponerte stort og søket var godt. Hun viste god selvstendighet, dessverre fant vi ikke fugl i går. Vi fikk noen bevis på at dressuren ikke sitter godt nok så frem mot prøvestartene satser vi på mer trening både dressur, kondisjon og søk.

Leia var seg selv. Jon og Leia imponerte med tidvis fantastisk dressur. Hun gikk i sitt sedvanlige tempo i marka. Etter et singelslipp på over 5 minutter var det merkeligste at hun ikke var andpusten. Dessverre ingen fugl på henne heller.

Særlig Nina fikk en vitamininnsprøytning i løpet av helgen. Vi gleder oss stort til høsten.

Nyeste kommentarer

23.04 | 18:42

Tusen takk - det var kult

...
22.04 | 23:54

Jättegrattis till segern i Artic Cup.
Pappa Franco och syster Dimma hälsar

...
05.05 | 13:20
Helse har mottatt 1
05.05 | 13:16
Vår hundefilosofi har mottatt 3