Ja, hvem er jeg?
En kvinne med mange ansikter, ofte er en maske tatt på...
For omverden er jeg som et åpent skrin, jeg har for dem ingenting å skjule...
Men ofte for "MEG" selv, de følelser, de smerter og det jeg sliter med, de saker stenger jeg bak gitter og forgifter meg selv...
Så når livet blir for vanskelig ang de følelser som gjelder "MEG" selv, jeg da så velger å gå inni en fantasi verden jeg ikke selv liker...
Når de vanskelige sakene skjer, så klarer jeg å takle de, jeg velger å sloss med nebb og klør...
Men ikke klarer jeg å sloss eller kjempe med mine egene følelser: JEG BARE TAKLER IKKE Å FØLE PÅ DE...
Den dragen
som sloss for alle og enhver, som sloss for hva jeg brenner for
den forsvinner bare i intet, eller en fantasiverden.
Jeg flykter fra meg selv og mine følelser...
Jeg gråter bare når jeg er for meg selv.
Jeg skjuler hva jeg tenker og føler
Fantasiverdene handler ikke om troll og enhjørninger ...
Jeg rømmer rett og slett i fra meg selv, jeg fantaserer at de ille ting ikke har skjedd eller eksister. Og jeg skjuler meg for meg selv...
som jeg så lever i en glassflaske, og veien ut er for trang og smal...
Fanget i en verden av følelser som er for harde til å få slippe ut...
Følelsen av frihet til få lov til å sloss for meg selv, slippe ut det barnet som har vært innestengt i en verden av fantasier, sorger og smerter jeg så har fortrengt...
La nye blomster få lov til å spire, la nye frø få lov til å spres, la meg selv få lov til å spire og gro...
Lær meg selv til at "MEG" har lov til å sloss for "MEG" .
Lære hva følelser er, la de spire og gro også for den kvinnen som lar masken falle no...
Eva Dahlgren