Født: 14.05.1993

Navn: Beadeline Buzy-Bowie (oppkalt etter sin bestemor Tromaros Beautiful Bowie)

Foreldre: Wirwelvind Rampen Ross og Tromaros Bozita-Scheeba

Meritter: HP-NBFK -93,BIM -NKK 93, 1. Premie valpeshow Norges Hunders Landsforening -93

Diagnose: Middels grad HD med forkalkninger

Sykdommer: Ørebetennelse, Luftveisinfeksjon, Livmorbetennelse 13 år, geriatrisk hodeskakkhet , tics (rullende øyne), urinveisinfeksjon 15 ½ år .

Da Bowie fikk diagnosen HD sammen med 3 andre av sine søsken, var jeg fullstendig knust. Jeg trodde da at dette var ensbetydende med et kort og smertefullt hundeliv. Marianne Gundersen (Tromaros) sa; en hund med HD kan ha et godt og langt hundeliv“. Bowie har vist til det fulle at dette er fullt ut mulig. Hos sin faste veterinær gjennom hele sitt liv, har hun blitt “oppgradert “ fra “det gamle skinnet” til “øk“.

Bowie har vokst opp med sin mor og hadde henne helt til en alder av 12 år. Bowie har også hatt en firebent reservemor/venninne, en riesensnauser. Dette er utgjort “flokken” hennes. Aldri har hun veket fra flokken sin bare gjennom et par uhell. Bowie har hatt liten interesse av andre hunder men har vært veldig opptatt av mennesker. Med hele seg har hun vist stor tillit til alle som hun har fått blikk-kontakt med. Har man sluttet med å klappe henne, har hun forsiktig nappet i ermet etter mer kos.

Bowie har vært en berikelse å ha; sosial, livlig, tillitsfull, lettlært, arbeidssom og utholdende. Hun har i tillegg hatt svært skarpe sanser.

I dag er synet svekket av grå stær og hørselen er også betydelig redusert men luktesansen er fortsatt sterk.

I en alder av 15 ½ år, besteg hun Kolsåstoppen (379 m.o.h.) med litt “sherpa”/bærehjelp. Ned igjen gikk hun for egen maskin, Gjennom særdeles bratte partier kikket hun på meg, så ned og kikket opp på meg igjen flere ganger. Hun valgte å vise hele sin tillit gjennom nedstigningen.

På så mange måter, har “Bowie” vært som et menneske i en hundekropp. Hun har vært så lett å “lese”

Hun er en huslig type med noe orientalsk over seg; tar gjerne oppvasken i oppvaskmaskinen, er med på shopping og bærer lette bæreposer med varer i munnen, er aktiv deltagende på kjøkkenet under matlaging, ligger da som en Sfinks foran komfyren eller opptatt av å kvalitetssikre maten gjennom smaksprøver. Likeledes har hun stått for “støvsuging” av alt hun har definert som spiselig.

Dette har vært den store uenigheten mellom oss gjennom alle år. Ute har hun definert naturen som en eneste stor “buffet” og “ konfliktnivået” har av og til vært svært høyt. Hun har vist seg da å være veldig bestemt og sta.

Sammen med sin riesensnauservenninne Tyra, har hun hatt en forkjærlighet til å skremme/jage “pinglete” fuglehunder. En gang da hun opererte på egenhånd, fikk hun hele tanngarden i underkjeven sparket inn av en hundeeier. Hun gikk i sjokk men vi fikk laget en båre av ski og jakke og fikk fraktet henne tilbake til bilen. På veterinærhøyskolen fikk dyktige veterinærer lappet henne sammen.

Hennes høye alder kan nok tilskrives 2 dyktige veterinærer på Hvalstad Dyreklinikk: Ordin Møller og Torill Malmer. De har også ivaretatt Bowie`s mor Scheeba som også nådde høy hundealder, 15 ½ år

Helt fram til Bowie fylte 16 år, har hun kun gått på kosttilskudd (Cosequin) og Dr. Baddakys Fiskeolje.

I den siste tiden har hun i tillegg fått Karsivan (for økt blodsirkulasjon), Previcox (betennelsesdempende/smertestillende). Hun har også nå hatt 3 behandlinger med akupunktur og fått homeopatmedisin, kiropraktikk hos Toril Malmer. Hun bruker bakbena sine bedre og er nå bedre i stand til å gå i ulendt terreng.

Kostholdet har vært gjennom hennes liv: 1 brødskive med leverpostei, hundefor 2 gulrøtter som “kveldsnaks”, av og til griseører, tyggebein og annen hundesnaks pluss det hun har funnet på egne labber. I godt voksen alder har hun endelig oppnådd idealvekt.

Så lenge Bowie spiser bra og har lyst på tur , er det for meg viktig å gi henne optimal livskvalitet. Mat, tur og ball er fortsatt ord hun reagerer på.

Jeg vet at Bowie kanskje bare har uker maks 2 måneder igjen å leve. Vi tar en dag ad gangen og jeg ser hver dag som en gave med Bowle - en utrolig flott hund som har gitt så mye.