Rasestandard

Kleinspitz er vakre små familiehunder.
Rasen er hengiven og er en meget trofaste familiehunder
som forsvarer sitt hjem med liv og sjel,
og de knytter seg meget sterkt til sin eier.
De er meget læreneme og er ikke interessert i å streife.
Hundene er intelligente og lydige,
og de er lette å oppdra. Kleinspitz har en brusende myk pels.
De vanligste fargene er sort, brun og ulvegrå, men kan også fåes i hvit og orange.
De sier ifra når telefonen ringer eller når det ringer på døra.
Normalt bjeffer de bare når det er grunn til det,
men det er viktig at man fra begynnelsen av lærer den unødig bjeffing ikke ønskes.
Rasen kan trives i en liten leilighet, men ferdes gjerne i frie omgivelser.
Siden den ikke har jaktinstinkt eller streifer så byr ikke dette på problemer.
De er robuste hunder som ikke lar seg skremme av hverken snø eller kulde.

Standard for rasen:

Hodet er bredt over skallen,
avtagende i kileform mot snutespissen som normalt er sort,
men brun på brune hunder.
Øyeranden og lepper er sort på hvit hund,
på de andre farvevariantene i harmoni med pelsfarven.
De spisse trekantede ørene skal være små og oppstående.
Øynene mørke, middels store, skråsittende og svakt ovale.
Bittet skal være saksebitt, men tangbitt kan aksepteres hos Kleinspitz.
Halsen skal være middellang.
Ryggen kort og rett, men høyest fremme.
Brystet skal være dypt med moderat opptrukket buklinje.
Halen skal være middellang, høyt ansatt og opprullet over ryggen.
Bena skal være kraftig med lett vinklede bakben. Kattepoter.
Fargene er sort, hvit, brun, orange og ulvegrå.
Pelsen skal være vakker, frodig med utstående tykk underull.
På hodet, poter, ytter- og innsiden av for- og bakben skal pelsen være kort og tett,
men på resten av kroppen skal pelsen være lang og tett.
Pelsen skal være rikelig rundt halsen slik at den danner en krage.
De beveger seg flytende og spenstig i ledig trav og med gode fraspark.
Høyde for Kleinspitz er 26 +/- 3 cm.
Forhold mellom mankehøyde og kroppslengde skal være 1:1.
FCI-klasseinndeling:
Går under gruppe 5 (spisshunder)


Helhetsinntrykk:

Rasen fengsler med sin vakre pels,
som står ut fra kroppen takket være den rike underullen.
Særlig imponerende er den kraftige mankelignende kragen rundt halsen,
og den kraftige halen som bæres stolt over ryggen.
Det revelignende hodet med de kvikke øynene,
de små spisse og tettsittende ørene,
gir Kleinspitzen det karakteristiske og kvikke utseende.
Rasen er alltid svært oppmerksom, livlig og hengiven over for sin eier.
De er lettlærte og lette å oppdra.
Typisk for rasene er en pels som står imot vær og vind,
en robust kroppsbygning og lang levetid.

Mulige feil ved rasene:

For flat skalle. Utpreget eplehode.
For store og lyse, utstående øyne.
Kjøttfarget nesebrusk eller øyelokks-kanter.
Diskvalifiserende feil ved utstilling er over- eller underbitt.
Åpen fontanell og vippeører.
Hvite flekker er også en diskvalifiserende feil.

Stell av rasen:

For nødvendig stell trenger du en kam,
en klotang og en god børste (naturbust).
Pelsen er kraftig med god underull,
som gjør at pelsen står ut fra kroppen som “et brus”.
Hunden skal børstes fra haleroten mot hodet.
Pelsen er som regel ikke fullkommen før hunden er 2-3 år.
Den skal ikke klippes eller trimmes, men børstes jevnlig.
Man bør trene valpen med stell av pelsen et par ganger i uken.
Pelsen skal klippes rundt potene, og de skal ha kattepoter.
Ellers skal hårene klippes mellom tredeputene.
Klørne skal klippes ca. annen hver uke.
Vær oppmerksom når valpen er 3-4 mnd, og begynner tannfelling.
Pass på at det ikke sitter igjen melketenner, som kan blokkere de nye tennene.
Aker hunden seg mye på baken kan dette tyde på fulle analkjertler.
Da må disse tømmes. Du bør ta kontakt med en dyrlege for å få dette gjordt.
Hunden trenger ikke å bades ofte fordi pelsen inneholder et smussavvisende fettstoff.
Men synes man den trenger et bad
bør man bruke en mild shampo som ikke uttørker pelsen.
Den kan gjerne fønes tørr.
Hunsk å bruke mild og bestemt hånd når man venner valpen til bading.
Det er eieren som former hunden.
Dette gjelder fra første dag.
Hvis man vil ha hunden til å ligge i sengen hos seg, så ta den opp.
Hvis ikke, la den aldri få komme opp i sengen.
Oppdragelsen skal være 100% konsekvent,
og at man med ros viser valpen hva som er riktig.
Husk at det aldri kan bli for mye ros.
Det er lurt å vende valpen til å ligge på en fast plass som er dens egen.
En hundeseng eller et hundebur er godt egnet til dette formålet.

Mosjon:

Den tyske spitzen er en liten variant av den tyske spisshunden (Goss-Spitz).
Den eneste forskjellen mellom de 2 typene er størrelsen,
utseende og egenskaper er ellers de samme.
Dette er en glad, utpreget intelligent liten hund.
Den er en ypperlig selskapshund, og trenger ikke så svært mye mosjon.
Den passer til å bo både i byen og på landet.
Den er vanligvis sterkt knyttet til sine eiere, og missliker fremmede.
Den har det ikke med å jage sauer,
å være på vakt og beskytte sitt kjære hjem er mye viktigere.
Så denne rasen kan leve glad og fornøyd i et lite hus i byen.

Historie:

Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til denne spisshundvarianten,
for prehistoriske levninger av slike hunder er funnet overalt i Asia og Stillehavsområdet,
og tegninger av liknende hunder ble funnet blant de gamle faraoenes skrifter.
Det fins mange spisshundvarianter, og alle er svært like i karakter og type.
Spitzhundene hører til de aller eldste hundetyper,
og kan føres tilbake til de første hundene menneskene knyttet til seg.
Senere ble de utviklet som jakt- og vakthunder,
og i de kaldere strøk som trekkhunder.
Kleinspitzen oppstod i Tyskland,
og er egentlig den minste av de tyske wolfspitze, som mest er blitt brukt som vakthunder.
Tysk spitz stammer fra steinalderens torvhunder “Canis familiaris palustais Ruthimeyer”,
og gamleboplasser vitner om at spisshundene er Mellomeuropas eldste rase,
og opprinnelsen til flere forskjellige raser.
Det er funnet fossile rester fra disse hundene i Sveits mellom år 12.000 og 10.000 før Kr.
Variasjon i størrelse gjør det lett å tilpasse de ulike spitsvariantene til mange ulike gjøremål.
De er vaktsomme av natur uten jaktinstinkt,
og er derfor gode vakthunder. De er dessuten fine selskapshunder.
På slutten av 1800 tallet og i begynnelsen av 1900 tallet økte interessen av rasen,
og det ble foretatt en oppdeling av de tyske spitsene,
og de forskjellige typene ble etterhvert stabilisert.
Etter den andre verdenskrigen kom det mange eksemplarer til Danmark,
men de ble brukt i pomeranianoppdrett,
og ble derfor ikke betraktet som en ny rase.
Først i 1979 kom den til Danmark som rasen Kleinspits.
I 1990 ble den endelige standard utarbeidet, og underlagt FCI.
Med en vaktsomhet som ingen annen hunderase har.

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE