 |
 |
|
 |
 |
Vurderer et kull til på Tiri II. Egentlig på overtid da Tiri blir 9 år, men formen er fin og etterspørselen stor. Har et par gode hanner i kikkerten. Fokus er jaktlyst og Norske linjer, gjerne med Rågg og Igalo/Tell blod i årene.
Etter planen løper hun opp i Desember 2011
Nyttig link her
63 dager - et yrende liv i mørket!
2 til 17 dag
Perioden hvor eggløsningen følges av befruktningen er beskrevet som et zygot (betegnelsen på et befruktet egg) som ligger fritt i egglederne og vandrer ned til livmoren.
19 til 35 dag
Embryperioden begynner ved implantasjonen av zygoten og ender når hovedorganene er ferdigdannet.
35 dag og til fødsel
Fosterperioden er tidsrommet der de kjennetegn som skaper en hund blir dannet og mesteparten av veksten skjer.
Embryostadiet
Embryostadiet starter med utviklingen av hode/hjerne/ryggmarg med start i hodefold, nerveledere, begynnelsen til lemmer, syn og hørselsorganer og fordøyelsesorganer. Noen dager etter at zygoten har festet seg til livmoren, er det innkapslet i fosterblæren (amnion) som vokser over dennes ytre.
25 dag
Embryoet er nå 14 mm.
.
28 dag
De første bendannelser kommer til syne. Over og underkjeve, skalleben og krageben.
30 dag
Forming av øyelokk og innvendig øre, følehår på snute, kinn og øyebryn (værhår). Tarmer forbindes til navlestreng. 5 par brystvorter, tærne på forlemmene er klart synlige. Kjønnsorganene er kommet til syne.
33 dag
Bendannelse av neseparti, fortenner, gane, kinnben og isseben, midtaksen på ribs 4-10. Midtaksen på humerus, radius, ulna, femur, tibia og fibula. Hjørnetenner på tidlig kronestadium, sammensmelting av ganetaket. Tærne på bakpoter klart synlge.
35 dag
Øyelokk utvikles. Brystbenet vokser sammen i midtlinjen. Forbeningen ved tinning/ øye/ tårekanal. Skulderen. Forbening av 2 til 13 ribben i midtaksen.
37 dag
Forbening av occipital, første ribben, 1 til 4 halsvirvel, ben i mellomfot, hofteben i midtaksen.
38 dag
Forbening av neseskilleveggen, mellomøret, forbening av brusken i underkjeven, sentra av ryggvirvler, ribbensbuer, videreutvikling av de små knoker i mellomfot foran og bak.
39 dag
Bla. Forbening av tærne foran og bak.
40 dag
Bukveggen ved navlen vokser sammen. Klørne dannes på alle tær. Hofteben er komplett bruskdannet, men hoftebenets leddskål dannes ikke før flere uker etter fødselen.
45 dag
Fargemarkeringene kommer til syne, og pelsen begynner å vokse. Forkalkninger av de nedre premolarer, videreutvikling av knokler i hvirvelsøyle og bekken.
50 dag
Kroppen er velproporsjonert. Forbening av de siste ben i skallen, ambolten i mellomøret og hvirvelsøylesentra.
55 dag.
Alle melketenner er forkalket, og nedre første molar forkalkes (permanent tann). Skjoldbruskkjertelen, sacralben 1 og 2 (korsben) , alle ribben, virvler og sentra.
57 dag
Forbening av vristbenet, sacralben 3.
Valping, 60 til 63 dag
Fullpelset, øyelokk lukket, mellomhånd ikke ferdig forbenet, mellomfot ikke ferdig, forbenet utenom hælbenet og vristen.
Fosterstadiet
Når embryoet har utviklet seg litt lenger enn halvveis i drektighetsperioden (35 dager) har det fullført utvikingen av hovedorganene. De utvendige kjennetegn gjør det mulig å artsbestemme at det er en hund, og fra og med nå blir det referert til som et foster. Utvendige kjennetegn på fosterstadiet er utviklingen av pigment, veksten av hår og klør, lukkingen av øyelokk, vekst av det ytre øre, forlengelse av kroppen, videreutvikling av kjønnsforskjellen.
Skjelettutviklingen
Selv om vekt og størrelse på embryos og fostere kan variere i et kull, er rekkefølgen av forbeningen snarere lik. Hos hund er fontanellen mellom forreste og bakerste skalleben sammenvokst før fødselen, i motsetning til hos mennesket. Ribs er ferdig utviklet ved 40 dag.
Utvikling av tenner
- har vært studert av Williams (1961) som fant at forkalkningen av alle melketenner var påbegynt ved 55 dagen i drektigheten, ble fullført 20 dagen etter fødselen for kronene, og 45 dagen for røttenes vedkommende. Den enste tannen av det permanente tannsettet som forkalker seg før fødselen er 1 molar i underkjeven som viser seg ved 35 dagen i drektigheten.
Inbilt drektighet
Tispa oppfører seg som om hun skulle vente valper, er rastløs, urolig, graver og vil lage seg seng til å føde i. Mange tisper bærer også rundt på kosedyr og leker.
Juret kan fylles med melk, det tiltar og stanser for det meste opp ved den tiden fødselen skulle ha funnet sted. Det kan være en ganske plagsom periode for både tispe og eier. Innbilte drektigheter går det an å avbryte med et legemiddel. Kontakt veterinæren for nærmere opplysninger.
Melkefeber
Eclampsi (melkefeber, kalkbrist)
Symptomer: Tispa blir anderledes i musklaturen. Blir veldig anspent, kan også bli slapp, ustødig og sjanglete. Puster fort, peser, fråder fra munnen, får kramper, oppkast, diare, store pupiller og kan virke sint. Urolig og rastløs,men uten evne til å vise det fysisk. Blikket kan bli slørete.
Eclampsi, melkefeber eller også kalt kalkbrist er mangel på kalsium. Dette kan oppstå hos ammende tisper ca 2 - 5 uker etter en fødsel. Også under fødselen kan synlige tegn på kalkbrist vises. Oppsøk veterinær umiddelbart! Når melkefeber inntreffer blir tispas kropp stivere og stivere, kramper inntreffer, og til slutt vil hjertet slutte å slå. Alt dette skjer meget fort. Melkefeber som oppdaget i tide kan behandles med en kalsium sprøyte i nakken. Er det kommet enda lenger så tispen har kramper og er nær døden kan dette gis intravenøst,og dette vil da gi resultater umiddelbart. Årsak til melkefeber kan være en tøff fødsel eller at tispa har fått et stort kull.
Ha kalk brusetabletter liggende og gi tispa litt før dere drar til veterinæren. Det kan redde liv! Ta med brusetablettene slik at veterinæren ser hva slags og hvilken mengde tispa har fått.
OPPSØK VETERINÆR UMIDDELBART!
Du kan selv forebygge med melkesyrekalk i små mengder den siste uken før, gjennom og etter en fødsel. Det skal ikke mye til, bare bittelite stødd over maten en gang om dagen.
Husk at for mye kalk kan gi samme symptomer som ved kalkbrist!
Jurbetennelse
Hos hunder er det som oftest de bakerste jurkjertlene som blir betente. Et tidlig tegn på betennelse er hevelse og rød kjertel, men ikke alltid. Matlysten til tispen kan være variabel, og feberen kan stige opp til 42 grader. Melken fra en betent kjertel får en tykkere konsistens enn normalt, og fargen på melken blir rødlig eller gulaktig på fargen. Om valpene blir urolige og sutrer kan det være et tegn på at det kan være noe galt med tispen. Hun vil kanskje også sitte mye, og bli fjern i blikket.
Behandling av en begynnende jurbetennelse er å forsøke å tømme juret med en gang man oppdager betennelsen. Den infiserte kjertelen og spenen masseres grundig. Noen bruker varmt grønnsåpevann, andre litt olje. Det bør gjentas hver time inntil melken har fått normal konsistens og farge. Om det oppdages tidlig nok vil ofte denne behandlingen være tilstrekkelig behandling. Valpene kan suge fra en infisert kjertel, og det er bra å legge til valpene slik at de kan hjelpe til med å suge tom kjertelen.
Etter massasje og tømming forsvinner sprenget slik at tispen selv gjerne slipper valpene til og på den måten får tømt kjertelen jevnlig. Om dette ikke hjelper er et veterinærbesøk og antibiotikakur løsningen. Noen betennelser kan forårsake forråtnelse av vevet, og dette må da skjæres bort. Kjertelen vil da se blålig til nesten svart ut, og vevet vil være kaldt å ta på.
Dersom kjertelen ikke skal skades er det viktig med rask behandling, ellers kan både tispen og valpene dø!
Det finnes flere ting som kan være med på å forårsake en jurbetennelse:
1. Om flere av valpene er dødfødte, eller må avlives rett etter fødselen.
2. Hvis det er få valper i kullet.
3. Det kan være for varmt i rommet, den idelle temperaturen er 20-22 grader.
4. Fuktig og uhygieniske miljø kan være en medvirkende faktor.
5. Valpenes klør kan lage små rifter slik at bakteriene slipper inn.
De bakteriene som vanligvis gir jurbetennelse er stafylokokker, som finnes naturlig på huden til friske hunder. Streptokokker og ecolibakterier, som begge befinner seg i hunders avføring kan også infisere juret. Bakteriene kan finne veien inn i juret via blodet som går opp igjennom melkegangene, eller via små rifter i jurkjertelen.
En tispe som har hatt jurbetennelse en gang er ikke mer disponert til å få det ved senere tilfeller enn andre tisper
Nedenfor følger en generell oversikt over valpens utvikling. Dette kan variere fra individ til individ.
Periode: uke 0-2
Mat, varme, beskyttelse. Tispa og valpene må ha fred og ro.
Periode: uke 3
Kropp og følelser utvikles mer, samtidig som valpen begynner å se, høre og gå. Valpen opplever sinnsstemninger, og sanser skrekk, aggressivitet fra omverden.
Periode: uke 4
Starter med preging og sosial tilpassing. Valpen identifiserer seg med art.
Periode: uke 5
Valpen går inn i en viktig periode hvor kontakt med mennesker er det viktigste. Det hevdes at hvis hunden i denne perioden ikke har den kontakten, vil den bli menneskesky som voksen. Valpen er positiv og begynner å leke.
Periode: uke 6 og 7
Valpens identitet forsterkes og leken blir hardere. Vi kan her se at noen er tøffere enn andre.
Periode: uke 8-12
Lederpreging. Økt flukttendens. Valpen begynner å oppdage verden rundt seg. Valpen begynner å få minnesblider som gir rom for mer varig innlæring. Det er viktig at den som har ansvaret for valpen knytter valpen godt til seg og gir den trygghet og mye kjærlighet. La valpen bli trygg i sin nye omgivelse, før du begynner med trening. Dette varierer fra valp til valp.
Periode: uke 13-16
Produksjonen av maskulint kjønnshormon øker hos tispe og hannhund, hvilket gjør at valpen prøver å klatre på rangstigen.
Periode: uke 17
Rolig periode som passer bra til innlæring. Den lydighet man lærer inn i denne perioden er viktig for senere læring.
Periode: 7-10 mnd
Fysisk kjønnsmodning. Klatring på rangstigen. En alder der problemer kan oppstå.
Periode: 11-16 mnd
Rolig periode. Bruk den til innlæring. Du må også i denne perioden begynne å stille mer krav til hunden. Befest lederskapet ditt skikkelig.
Periode: 17 mnd -
Psykisk modning. Klatrer på rangstigen. Hunden blir voksen. Dominansen kan etterhvert få mer tyngde og kraft. Aggressivitet mot andre hunder og mennesker kan forekomme. Befest ditt lederskap med god kontakt og lydighet.
Men husk at hvordan valpen din blir, er det bare du som har ansvar for.
Alt det hunden gjør i dag på godt og vondt har den lært utfra sine erfaringer
|
|
 |
|
|
|