Garp som valp/unghund: Jeg er en typisk dp som er full av liv og finner på mye rart og er litt farskete. Menneskemammaen min flirer så hun gråter mange ganger. Ellers sier hun at jeg har mye personlighet. Jeg har heldigvis mistet melketennene mine, så det har heldigvis sluttet å klø så fælt nå. Dvs mindre biting, noe jeg tror menneskemammaen min setter pris på.
Jeg er et enebarn og blir bortskjemt av både mamma og mormor og morfar.
Jeg er ikke så glad i regn og kulde og heller ikke å bli dusjet. Ellers er jeg med på det meste og er egentlig en liten tøffing. Helt til jeg treffer hunder som jeg ikke kjenner. Da er jeg ikke så tøff lengre. Mammaen min har fortsatt troa på at dette går seg til, men det må nok trenes på ja.
Garp som pubertetshund: Mamma synes jeg er veldig flink. Har ikke trent så mye hverdagslydighet, men jeg hører da etter veldig godt. Kommer når hun roper eller plystrer, og slutter når hun sier nei. Unntatt når jeg synes det er litt for kult å være en pøbel da.. Kan jo ikke bare være snill, jeg er jo i puberteten.. Eller er med i hormonerne som mamma kaller det.
Det jeg er flink til er å sjarmere folk. Jeg er gjerne litt sky i starten, men blir fort kompis. Men er litt sparsommelig på kosinga, så når jeg først gir noen kos så smelter de totalt. Jeg er en smart jævel..
Garp 1 år: Når jeg var rundt året begynte jeg å logre og å smile når mammaen min kommer hjem. Jeg liker også bedre å kose enn jeg gjorde en periode, jeg har skjønt at da får jeg oppmerksomhet.
Når er jeg i en litt roligere fase sier mamma. Dvs at jeg bare er på lading til pubertetsrunde nr to. hoho..
Garp 15 mnd: Jeg har nå begynt å synes at livet er mindre skummelt og jeg er ikke lenger like tøff i trynet som jeg var på mitt verste. Tar ting mer med ro liksom. Jeg susser, koser og skjønner mye mer enn før. Jeg hører mye bedre etter. Mamma vet ikke om det er fordi jeg er mer voksen i hodet, eller all treningen som gjør det. Det får hun finne utav selv altså.
Jeg spiser også som en hest for tiden. Masse mat, og med en gang det blir satt ned. Jeg har skjønt hva sporingen går utpå, og jeg har fått selvtillit der. Og når mamma setter meg i bånd inne, så skjønner jeg at det er godbitsøk på gang og venter pent.
Jeg er også full av energi, og vil leke masse og trene. Jeg er ikke stresset, men hyper. De andre hundene gidder ikke alltid leke med meg, men jeg gir meg ikke jeg. Haha.. For plutselig så blir de med allikevel.
Men jeg er fortsatt en type med mye personlighet som finner på mye tull og fanteri. Mamma lurer ofte på hvordan jeg blir som voksen og hvor mange fakter jeg legger til meg da..
Garp 21 mnd: Mamma blir stadig mer og mer fornøyd med meg. Hun synes jeg begynner å bli sånn som hun vil ha meg nå hører jeg hun sier. Er litt fjortis i ny og ne, men kan ikke sammenliknes med sist gang jeg var i den karusellen. Det varierer litt hva som er skummelt så hver dag er like spennende for morsjan. Hva vil jeg ikke like nå? Hva vil sette meg ut? Hva vil jeg klare uten noen reasjon, som i går var skummelt?
Jeg hopper frivillig inn i bilen og buret, og venter til hun sier det er ok før jeg hopper ut av det.
Jeg har plutselig skjønt at når hun sier bli, da skal jeg bli der jeg er. Jeg synes ikke det er kult, men hvis jeg ikke blir så får jeg jo ikke bli med på morroa, som f.eks en agilitybane.
Agility er forresten noe jeg liker supergodt! Men mor kan godt bli flinkere til å handle meg riktig altså. Og så er det litt mye lukter på farmen. Men andre plasser er jeg "på" som bare det. Er jo artig som tusan! Og i sommer skal vi til og med på leir i Sverige!! Mamma gruer seg sånn at hun har mareritt om natta, men jeg skal nok motbevise hennes negative tanker om meg. Igjen. Hun tror alltid at jeg skal skjemme henne ut, eller ikke klare ting, men det motbeviser jeg gang på gang. Når skal hun skjønne at jeg er flink??
Spor er kjempeartig. Har fått gått alt for lite i år synes jeg. Så skal ta morsjan litt i ørene slik at hun får tatt opp blodet og skanken fra fryseren.
Barn har jeg tidligere vært redd og usikker på. Men nå går det supert! Jeg har oppdaget at hvis de blir for intense og springer og hyler, så kan jeg gå litt unna og legge meg der. Da får jeg være i fred!
Smart!
Er fortsatt ikke glad i hannhunder og å passere hunder på gata, men mamma har trent mye sammen meg i det siste på sistnevnte. Så hun tror det blir bra.
Noe jeg har glemt skrive om er Garps prating. Han er veldig uttrykkfull. Ser han noe rart må han lage en slags knurre/brummelyd. Men det trenger ikke utvikle seg noe særlig. Mer "jeg ser deg, og synes du er veldig rar/teit/intens"lyd. Han kan også knurre når vi leker draleker og når jeg klør han på haleområdet. Han har "kom igjen, jeg kjeder meg" knurrebjeff, eller "morsjan-du-er-for-treg"boff.
Han kan også ha desperate bjeff og sinte bjeff. Han kan ha fornærmede bjeff, "ikke se på meg dumme person" bjeff og frustrasjonsbjeff ala "dette er jaggu vanskelig/skummelt".
Nå høres han ut som en fæl bjeffehund, men han er egentlig en lite bjeffete DP. Men han har en del andre lyder da. Synes det er artig jeg. Nok en del av Garps personlighet..
Garp 2 År
Garp har nå passert to år, og er ferdig med siste pubertetsrunde. Jeg måtte i denne perioden kutte ut all trening, unntatt passeringstrening. Han var alt for ufokusert til å gå spor og trene agility, så fant ut at det var best å gi han en pause. Men nå i September er han tilbake i sitt gode vanlige jeg, og har fokus på meg igjen og oppgavene han skal utføre.
Garp har blitt en rolig herremann, som avreagerer på en helt annen måte enn før. Han kan stresse seg opp pver en ting, men når vi snur ryggen til, er det glemt. Han setter seg også ned midt i ståk og støy eller legger seg ned og slapper av. Garp er rett og slett mye lettere å få kontakt med i vanskelige situasjoner. Han setter også mye mer pris på godbiter enn før, og er derfor lettere å trene. Han lar seg heller ikke vippe av pinnen av forstyrrelser mens han trener like lett som før. Gressklipper på agilitybanen feks er helt greit å overse. Det er like motiverende hver gang å trene med han, nesten så det er vanskelig å gi seg mens han er på topp.
Gutten spiser også mer enn før, legger på seg lettere og har blitt tyngre i kroppen. Derfor har han blitt mer satt i bevegelsene sine, og har ett fraspark i bakbena han ikke har hatt før. Siste høydemåling viste 34,5cm, så han har tydelig satt seg i kroppen.
Garp er også blitt en kosegutt, som faktisk kan ha tid til å kose og nesten nyte det. Vi shar stunder der han ikke kan få nok kos, og enkelte ganger der han kan be om kos.
kloklipping har blitt en kosestund, både for meg og han.
Circus-valp har fått en veldig god lekeonkel. Garp er så tålmodig og snill med henne, selv om hun tidvis moser han litt og kan ta tak i båndet hans og dra han med seg. Da er det vanskelig å holde på verdigheten synes Garp. Men han er tålmodig av en annen verden og lar henne holde på. Reiki er også en god lekekompis blitt, men hun er litt mer forsiktig, så Garp går mest og tusler sammen henne. Deilig å se valpene Reiki og Circus herje, mens garp bare sitter og ser på, og hiver seg med å springer sammen de. Da blir jeg ikke lite stolt..
Toppliste over ting jeg liker:-Leke, både med kjente hunder og mennesker
- Leverpostei, pølser, kjøttboller og annen nammis
- Snike meg fram både etter hunder og mennesker og "stemple" de
- Ligge med hodet under dyna, og oppå bena til mamma om natten
- Gå turer i skog og mark
- Stjele undertøy
- Agility, spor og annen hundesport
- Være der det skjer, helst med 1 cm klaring.
- Trene, både triks og lydighetsmomenter
- Kose med mammaen min (på min egen måte.. Dvs knaske ører, susse osv)
- treffe kjente og kjære, både mennesker og hunder
- springe fritt
-Snørekjøring med morsjan
-Trene triks med klikker
-Bære kløv
-Legge meg på ting de brer utover gulvet. (Feks stoff som skal klippes til..)
-Ligge i solen og nyte varmen
-Få en kong med fryst leverpostei