 |
|
|
Nydelige Blomst som vil bli savnet så sterkt!
05.04.09
I dag fikk vi verdens vondeste beskjed. Vår alles kjære Blomst er blitt overkjørt, med verst tenkelige utfall. Hun døde så alt for tidlig, ikke engang 2 år gammel.
Vi har vært så heldig å få bli kjent med henne, og hun vil bli dypt savnet.
Blomst elsket å kose og la seg gjerne på ryggen for å få kos på magen. Virkelig gnidde seg mot deg og nøt med fulle drag. Garp måtte slikke henne i ørene. Da var hun veldig fornøyd med han.
Hun var en racer på spor og kunne tusen triks. Alltid klar for å trene noe morsomt, men hvis hun synes det var nok så var det nok. Men på slutten var hun ett treningsjern.
Hvis hun ikke fikk godbit når hun fortjente det, minnet hun det på oss ved å stemple oss. Full av personlighet i den spreke lille kroppen.
Lå inntil magen min hele natten når jeg passet henne. Men skulle opp og frese når klokken var 08. Morgenfugl!
Var en veldig trygg og god hund med ett gemytt som alle skulle hatt. Brydde seg ikke om andre hunder i noen stor grad, men hilste gjerne på kjente. Men når hun trente, da fikk andre bare slutte å tulle. Da skulle vi trene. Samme hvis Garp ville begynne å leke midt under en tur. Da fikk han beskjed om at nå skulle vi gå tur og ikke leke. Tullegutt. 
Jeg var også så heldig å få stille henne på noen utstillinger. Altid artig og aldri skummelt. Hun var så trygg og god, og en bestemt frøken. På de riktige dagene var hun en stjerne som skinte. Andre dager synes hun du var teit som ett brød, og sto der for å være snill jente og bare fordi hun var oppdragen. Men det var tydelig at hun synes du var teit. Artige snodige snuppa.
Hun var snill som dagen var lang med min frekke lille gutt. Sa ifra, men alltid på en fin måte. Blomst var Garps favorittkompis og han hadde stor respekt for henne. Når de lekte var alltid Blomst på toppen og fikk herje som hun ville. Og ble Garp for hard varslet hun og da var det slutt.
Ord er ikke nok til å beskrive denne herlige jenta.
Hvil i fred vår kjære Blomst. Vi vil alltid savne deg.
spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen
skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din
tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en
tyven tyven
alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest
tyven tyven
tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen
tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
|
|
|
 |