Søndag den 10.07.11
Nå er det år og dag siden jeg har vært aktiv her inne, men nå synes jeg Garp fortjener noen rosende ord. Han har virkelig blitt en voksen mann som ikke lenger reagerer ved å bli hysterisk. Han er fortsatt Garp, men han takler mye mer enn før og på en mye bedre måte. Det gir de siste 4 årene en mening. All det arbeidet og staheten om at jeg ikke ville gi han opp har gitt ett resultat! Alle de sure og sårende kommentarene om alt fra rødsonehund, kastrering og mye annet har satt sine spor og jeg har blitt mindre åpen mot fremmede (hundemiljøet) og har stort sett holdt meg til de kjente som har tolerert han som har vært. Og de har vært gull verdt de menneskene. En klok sjel sa en gang at hun trodde Garp ville bli voksen sent, ca i 4 årsalderen og jeg tror nok at hun har hatt helt rett. Og den uttalelsen har hjulpet meg til å gi ikke gi opp, men stå på og jobbe videre. Og nå synes jeg at mye har falt på plass.
Ett godt eksempel synes jeg denne søndagen var. Jeg, Maja, Cathrine skulle gå tur i Malvikmarka. Cathrine sine goldengutter har Garp gått tur sammen med når han vært hos Maja, og Maja har skrytt av gutten min. Men en ting er det at han oppfører seg sammen andre, men sammen med meg har han tidligere hatt en tendens til å skulle passe på meg, eller at han tørr å vise hva han har følt. Før om årene ville Garp bjeffet halsen av seg i starten, og i løpet av turen hadde han kjeftet når de hadde kommet for nært og sagt med store bokstaver at de ikke var noe kule i det hele tatt. Det hadde gjort meg sinnsykt stresset, og hadde gitt mange oppgitte/sjokkerte blikk over den grusomme hunden jeg har. Og i alderen 1-2 år hadde Garp visst tenner og hengt i båndet ca 0,5m over bakken også. Meget sjarmerende med andre ord.. Men i går var han mer opptatt av at Circus og Twinki hadde fått 10meters forsprang på han og han tok fram eldgamle kengurutendenser og dro så at han hadde kun bakbena i bakken. Skulle vel ikke bli fragått han vel? Gutta ble godt mottatt med minimalt om ingen lyd. En gang snudde en av gutta seg og kom litt vel nære (min feil og 20cm unna) og da startet Garp på ett brøl men han ble raskt avbrutt av at jeg skvatt og dro han tilbake (dårlig refleks, men det ble da stilt utrolig nok.) Etter det vil jeg si at gutten var eksemplarisk. Han ble litt bekymret noen ganger da det ble litt intense blikk (for Garp) av en av gutta, men det ble holdt på letteste nivå som er bekymringslyden hans. På slutten av turen var han helt ubekymret og kunne ikke brydd seg mindre om gutta. De gikk også tidvis parallelt med mindre enn en meter i mellom seg, og Garp var helt avslappet i ansiktet og kroppen. Vi passerte også 2-4 hunder på turen på trange stier og han sa ikke ett pip! Greit jeg belønner han i fot med pølse, men han er ikke opptatt av hundene, bare meg. Og siste vi passerte greide jeg å gi han all pølsa på en gang før vi hadde passert lagottoen, men Garp kunne ikke brydd seg mindre om hunden. Stolt!!!
Har også fått flere kommentarer om at han begynner å bli voksen av folk som kjenner han godt og er mer enn gjennomsnittlig god på adferd. Og det er så herlig. Er bare spent på hva vinteren vil gjøre med han, da han vanligvis er i dårligere humør på vinteren, men er positiv jeg.
Vi går også Sportshunders agilitytrenerkurs for tiden. Har vært på 2 av3 samlinger. Han har vært litt opp og ned. Første helg var han helt håpløs og skulle bare snuse etter løpetispa og tisse og i hvert fall ikke være sammen med meg. Men han har ikke bjeffet på hunder eller folk da. Dag to var han litt mer oppegående, men ble sterk distrahert av at det ble trent hunder på nabobanen. Men så lenge han ser og ikke bjeffer så er det mer enn godkjent. Siste helga derimot ble han bare bedre og bedre og siste dagen var han som en border collie. Hang i leken og var helt på konstant! Og han tok alt jeg sa og hadde den farta. Og da var det jeg som plutselig var tidenes sinke og ikke han for å si det rett ut. Han sto helt klar til å være med og jeg kunne feile han gang på gang og han var bare klar som ett egg. Skikkelig moro! Fikk tatt en del bilder, men ingen film dessverre. Han var litt er heftig på de ukjente hundene, men det var absolutt innenfor akseptabelt nivå vil jeg si. Han lå også i buret og slappet av veldig godt, tross at alle dørene sto åpne og buret bare delvis var dekt over pga temperaturen. Men han elsker jo varme så det var genialt for hans del.
Ellers har vi jo flyttet inn i enebolig med en liten hageflekk og Garp elsker det. Han er alene hjemme hele dagene og kommer ut godt uthvilt og ikke stresset. Han er glad for å se meg, men peser og stresser ikke. Og på lørdag var han løs inn ei huset alene i 4-5 timer i strekk da jeg var ute og pusset bilden min. Så da er det langsiktige målet om at han kan være løs i huset på dagtid snart i mål. Han kan kanskje aldri være i hele huset fritt, men ihvertfall deler hadde vært drømmen. Han ligger jo løs om natta på garn/hunderommet og det går fint.
Vi var på superkoselig sommertreff til Sylvia her en helg og da fikk Garp komme ut på kvelden og hilse på tispene Lille, Tara, Enya, Thema, Uma og Mocha. Da var han superherlig og gikk bare og snuste for seg selv og tisset en million ganger. Lille og Tara var helt forelsket i Garp og oppsøkte han titt og ofte. Han synes de var litt spennende og deilig skumle på en gang, noe som forsterket at Lille og Tara ble interessert i han. Da var jeg ikke lite stolt av gutten min.