Sykepleie i 70-årene

1967 var ett spennende år. Valget var tatt, jeg ville bli sykepleier. Det var mange forventningsfulle jenter som
møtte opp i Molde. Vi skulle bo på internat, og heldigvis
fikk min venninne og jeg dele rom. Hver dag måtte vi ha på sykepleieuniformen.Den stive kraven var vond, og den dag i dag har jeg et merke etter knappen som gnagde bak i nakken. Uniformen skulle være på enten vi hadde
undervisning eller var på sykehuset.
Maten spiste vi på internatet sammen med rektor, som vi hadde stor repekt for. Gutter var forbudt på rommet, og vi visste at rektor rett som det var dukket opp for å se om alt var korekt på det området. Vi ble en sammensveiset gjeng, og jeg vet at den dag i dag har enkelte av oss sine sammemkomster.
Mye bedre ble det for oss da vi fikk reise til våre hjembyer og bare var i Molde på lesekurs. Det var veldig kjekt å komme til sykehuset i Kristiansund. Det var der jeg hadde den beste tiden.

Kull 19. Utdannelsen varte fra 1967-70

Mange ting mått vi elever være med på.
Assistere ved oprasjoner slik som feks brokk-oprasjoner.
Helst måtte vi fly rundt å samle blodige komresesser
som kirurgen hadde kastet rundt om, for alt måtte telles så ingenting ble liggende inne i pasienten. Det som var mest spennende var keisersnitt. Ellers løp vi til hånde og hentet ting som trengtes. Vi var plassert rundt på alle avdelinger, og mest spennende var
fødeavdelingen.
Det å oppleve gleden ved at nytt liv kom til verden var fantastisk. 

Vi som var så heldige å komme til Kristiansund sykehus

Denne morsomme tegningen fant jeg tilfeldig en dag blandt gamle papirer.Den er tegnet av en av pasientene
 som så det komiske i situasjonen,
Tegningen er så karakteristisk for  Gamle Med 2.
Det var noe eget ved denne avdelingen. Det var søster Hannas avdeling, og hun hadde kontrollen til enhver tid.
  Selv om hun var borte virket det som om hun visste alt som hadde skjedd, og alt som ikke burde være skjedd.
   Selv opplevde jeg både å være elev hos henne, og senere som sykepleier.
Det var andre tider da vi var elever. Det het ikke studenter da, men vi hadde store fordeler ved det.
Vi både spiste, bodde og fikk lærebøker gratis.
Vi fikk til og med et stipend på 75 kroner i måneden.
Skyllerommsarbeid som f. skure bekken, og gjøre ting
som ikke var så populært var vår oppgave.
Vi fikk en god læremester i s. Hanna.Hun var tålmodig
 med oss elever og med pasientene. Det var sykepleierne hun var strengest mot. Her tåltes ingen feil. Men vi visste
at bak hennes barske vesen banket et varmt hjerte.
     Gamle Medisin 2 var forbundet med det såkalte
"nysykehuset" ved en nivå forskjell, slik at det ble en bakke mellom det gamle og det "nye" sykehuset.
Det hendte ofte det kom øyeblikkelig hjelp opp gammelheisen inn på vår avdeling.
Da ble det hektisk aktivitet. og ett krafttak for komme opp den såkalte bakken. Vi var 3-4 pleiere som tok sats
for å få sengen med pasienten opp, for ofte hastet det.
Stakkars den som sto i veien for oss da.

Vi var 3-4 pleiere som måtte ta sats for å komme oppden bratte bakken-og stakkars den som sto i veien da.

Så i 1970 var læretiden over. Lærebøker og eksamensstress var over. For å få erfaring var vi på forskjellige avdelinger, men jeg valgte til slutt å gå tilbake
 til Med 2. Der var forskjellige sykdommer, og jeg oppdaget snart at lærebøkene var gode å gå tilbake til.
  Vi hadde flinke og koselige leger på den tiden. De tok seg god tid  til pasientene. Den gang hadde landet vårt
råd til å la pasienter ligge opptil flere uker til utredning.
(hvorfor helsevesenet har så dårlig råd i dag, er meg en gåte.) Vi kunne til og med leie inn ekstra hjelp dersom pasienten hadde behov for det.

Eksamenspresset var over! Bort med alle lærebøker for en tid

Når vi ventet legevisitt om ettermiddagen, hørte vi som regel på skrittene ned bakken hvem som kom. Vår kjære overlege fra sunnmøre orket ikke komme helt fram til vaktrommet, men stilte seg ved slutten av bakken og
plystret. Dette tror jeg var en vane, og jeg spurte ham en gang om han trodde jeg var en hund. Da la han hodet bakover på sin karakteristiske  måte og lo." Er du en han da.spurte han". De fleste sunnmøringer kan jo svare for seg. En dag hadde to av oss sykepleiere iført oss buksedresser, noe som var uvanlig på den tiden. Vi så sikkert festlige ut med tilhørende sykepleiehette.
Da spurte den samme overlege om jeg kunne ta imot en ordre fra ham"før jeg dro fra land".
Så ble jeg beordret til Med1, som da ble intensivavdeling.
Dette var nytt, ingen hadde lyst å overta en slik avdeling.
Men den som ikke vil han må var beskjeden jeg fikk. Jeg lovte være til de fikk en annen. Det var spennende og mye å lære også for legene. Men jeg savnet Med 2, og var glad da de fikk en annen avd.sykepl og jeg fikk gå tilbake til Med 2.
Vi hadde det på mange måter bedre i 70-80 årene. Bedre tid til pasientene enn nå. Ingen pc som tok tiden pasienten burde få. Alle skal være effektive i dag, ikke et minutt sløses bort, Men de er flinke sykepleierne i dag, mye flinkere enn vi var, og de har lært mye mere enn oss. men en ting tror jeg vi var bedre i, nemlig psykisk pleie, fordi vi hadde bedre tid.
Det var vemodig da gammelsykehuset ble revet. mange minner i veggene der. Det"nye" sykehuset er flott. Det ble litt komisk for meg da jeg måtte lete etter medisinsk avdeling da jeg skulle på sykebesøk. Men det er en annen
historie. For meg er tiden som sykepleier forbi, men det har vært en fin tid.
opplæring ved hjertestans måtte trenes på ofte

Bilde fra oprasjonstua

Mange små ingrep blir gjort hver dag

Ett lite barn i kuvøse

Etter å arbeidet på sykehuset, arbeidet jeg i 16 år med eldre i psykiatrien

Så ble foreløbig bøkene lukket.

Som pensjonist kan jeg nå nyte en kopp kaffe i fred og ro- føler jeg har gjort mitt i arbeidslivet,

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Marie Gamlem | Svar 25.04.2017 20.31

Så kjekt å lese igjen, Unni! Nå har jeg vært tilbake til studietiden, jeg! Takk for din skildring, så levende! Kjekt å ha kontakt!

Marie Gamlem | Svar 29.05.2013 01.56

Kjære Unni. Kulltreffet nærmer seg og jeg forstår at du ikke kan komme. Men jeg har så lyst til å lese litt fra bloggen fra sykepleietiden. Er det greit?

marie | Svar 14.03.2013 11.11

Ei herlig tid, Unni! Mange gode minner. Håper du kommer til Ålesund 31. mai - 2. juni 2013! Om du ikke orker hele helga så kom fredag kveld hjem til meg!

Solveig | Svar 05.06.2012 01.17

Måtte lese på nytt her igjen..Du er fantastisk flink å formidle ...levde meg inn i alt omtrent her i kveld..

Hilda | Svar 31.05.2012 22.58

Hei Unni. Så kjekt å lese det du har skrevet om tida på Med 2, og gjenkjennbart. Jeg var også der, både som elev og en kort stund som ferdig sykepleier i 1969.

margit | Svar 08.09.2011 23.12

Så flott Unni ! Kjempeartig å lese . Klem

unni 30.10.2011 15.42

Savner nesten den tiden. ja det er moro å tenke tilbake!

Solveig. | Svar 05.09.2011 18.52

Så flott å lese Unni.Nå var jeg ei stund tilbake til de gode gamle dagene i Kr,sund!Herlig tid å tenke tilbake på. Du Med 2 og jeg på Med 3. Sååå flinke vi var!

unni 06.09.2011 14.44

Ja den tiden var noe enestående. Tror aldri vi glemmer hvo kjekr vi hadde det. Det fine er at vi glemmer det negative, men husker bare det positive.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.04 | 20:31

Så kjekt å lese igjen, Unni! Nå har jeg vært tilbake til studietiden, jeg! Takk for din skildring, så levende! Kjekt å ha kontakt!

...
30.05 | 19:32

Takk vennen min

...
30.05 | 14:44

Hei mamma😃❤

Kjempefin side du har! Glad i deg ❤

...
30.08 | 23:42

Fantastisk! Hilsen sondagsskole-for-voksne.com

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE