(Foto: Marit Stenen)

Fakta om Islandshesten

Islandshesten kan ha gangartene: skritt, tølt, trav, galopp og pass.Å sitte på en hest som tølter er kjempebehagelig! Det må bare prøves, og det anbefales! Snakker om Salza for stive hofter. For første gang på mange år er jeg myk og fin i hoftene!

Her er litt historikk: Islandshesten kommer fra Island. Det er ikke blitt importert hester til Island de siste 800 år. Derfor stammer dagens islandshester fra de hestene vikingene tok med seg til sagaøya da de bosatte seg der. Naturen som hestene har levd i gjennom århundre, har gjort den hardføre. Samtidig som de har blitt sterke og utrolig sikre på beina gjennom hundreårs bruk som ridehest i et veiløst land. De første islandshestene etter krigen kom til Norge med båt fra Island i 1959.

Rasebeskrivelse
Islandshesten kan brukes av alle i familien. Noen hester roligere og mer beregnet for barn, mens andre er mer egnet for konkurranser. De finnes med andre ord i alle varianter i forhold til behov. Hesten er en utpreget god ridehest til konkurranse samtidig som den er en utmerket turkamerat - ikke minst i skog og fjell siden den er veldig utholdende og stø på beina. Familier, ivrige friluftsfolk og jegere har etter hvert lært å sette mer og mer pris på hesten som en god kløv- og terrenghest. Den er også egnet som kjørehest.

Islandshesten vokser og utvikles langsomt. Innridningen skal derfor først begynne når hesten er 4-5 år. Til gjengjeld kan man regne med å bruke den i 15-20 år. Den eldste islandshesten man med sikkerhet kjenner til, levde i Danmark og ble 57 år! Islandshesten er utrolig sterk, størrelsen tatt i betraktning, og bærer med letthet en voksen rytter over lange distanser.

Islandshesten er nøysom, men ikke mer spesiell enn at fòringsrutiner for mindre hester generelt er gjeldende. Hestene er sosiale og trives best i flokk med mye utegang.

Rasen har flere fargekombinasjoner enn noen annen hesterase. Om sommeren er pelsen kort og blank, men om høsten får hesten den tykke, vannavstøtende pelsen som gjør det mulig for den å gå ute om vinteren

Tølt og pass gjør denne hesten helt spesiell. Foruten de mest kjente gangartene skritt, trav og galopp, behersker islandshesten i tillegg tølt og pass. En islandshest skal minst være 4-gjenger, det vil si den må kunne tølte. Det finnes også mange hester som mestrer pass. Disse såkalte femgjengerne anbefales først og fremst til den mer øvede rytter.

I tølt setter hesten ett ben i bakken om gangen som i skritt, men flytter vekten fra et ben til det neste slik at hesten "ruller" seg frem. På grunn av denne hurtige firtaktsbevegelsen uten svevmoment er denne gangarten meget behagelig for rytteren.
Tølt var for inntil hundre år siden en alminnelig kjent gangart brukt over hele Europa så lenge man reiste til hest. Anlegg av kjøreveier og spesielle militære krav skapte et ønskede behov for trekkhester, og gangarten ble gradvis glemt. Men du kan selv i dag se enkelte fjordhester, nordlandhester og Friesere som kan gå tølt.

Pass er en to-taktig bevegelse hvor hesten flytter begge parallelle par samtidig. Pass i langsomt tempo er uønsket, men sin fulle utvikling blir denne gangarten hos temperamentsfulle hester til flyvende pass - lynrask veddeløpspass på 250 meters bane kan gå unna på under 22 sekunder

Islandshesten kan beskrives med: Kraft - Vilje - Utholdenhet

Kilde: Norsk Islandshestforening som du finner her: http://www.islandshest.no/

(Foto på denne siden: Marit Stenen)