Kàri frà Kidafell

26.oktober 2016 tok vi farvel med gamlefar Kàri. Han fikk slippe mett av dage, hele 38 år gammel. Frambeina ville ikke mer, og han trakk seg mer og mer unna flokken. Han har hatt en veldig god sommer hvor han hadde sin plass i flokken. Det virket akkurat som om han var fast bestemt på å nyte sin siste sommer. Ikke visste vi at det ble den siste, men jeg tror han visste det selv. Han var førstemann nederst på jordet når de ble sluppet på det store beitet. Han var en del av flokken, fikk masse kos og ble klødd mye av de andre hestene. Keilir er den av hestene som savner kameraten sin aller mest. Vi har lært utrolig mye av denne hesten, som må ha vært en veldig viljesterk hest i sin ungdom.  Kàri fikk til og med oppleve korte rideturer på fjellet i sommer med minsten (Type fjærvekt)  på ryggen. Han var også med som løshest i fjellet og elsket det.

Kolka fra Dalsmynni

14.10.2015 måtte vi ta farvel med min fantastiske lederhest Kolka. Vel, det var Guro som eide henne, men hun bodde her. Hun var min faste følgesvenn og lederhest på tur med andre på fjellet, og i rideskolen. Hun stoppet alltid når jeg ba om det, var fantastisk lett på foten i fjellet. Hun hadde fire rene gangarter, og hadde en flott hurtigtølt. Kolka savnes hver dag, men har sin faste plass i våre hjerter. Det er mange gode minner sammen med henne. de andre hestene savner henne veldig også, men de forsto nok hvor syk hun var. Kolka sine nyrer sviktet. I følge veterinær, som konfererte med veterinøærhøyskolen, kom dette fra en eller annen skade/betennelse/ sykdom fra tidligere i livet. Nå greide ikke nyrene hennes lenger og hun fikk slippe på kvelden den 14. oktober.