 |
|
|
 |
|
Her kommer det mer om en helt fantastisk hund, beagelen Topsy, som lærte meg alt hva jeg kan om hund. Vi hadde utrolig mye gøy sammen.
Topsy kom til oss 8 uker gammel rett før 1. helgen i advent 1986.
Hun var en kosete valp som ikke sa stort. Elsket å ligge i saccosekken og i senga. Lenge lurte vi på om hun var stum...men nei du. Hun vokste seg til, fikk mål og hadde tenkt seg en tur oppover rangstigen. Det tok litt tid før vi skjønte det så i godt driv der ble det en real fight om hvem som var ledere og hvem som ikke var. En utfordrende tid men helt urolig lærerik. Når det var fixet var saken klar og resten levde flokken i harmoni.
Jeg begynte på valpekurs i Salten Brukshundklubb og så ballet det på seg. Vi trente mye, terping var tingen for henne, vi startet i lydighets og brukskonkurranser (spor). Topsy som hadde mye jaktinnstinkt i seg -gikk ikke en eneste gang av sporet til fordel for vilt. Det er imponerende hvor dedikert det går an å være. Utenom trening. på tur i skog og mark kunne hun godt ta spor og vi kunne høre losen gå. Slik kunne hun holde på i flere timer. Jeg har ikke tall på hvor mange avtaler som måtte avlyses fordi Topsy var på jakt. Og når Topsy var på jakt da var hele familien på "jakt" -dag og natt.
Hun var en herlig stabil og tydelig hund som elsket ligge i sengen, med hode på puta og dyna godt over seg.
Historien om Oak Creek og Carl Herlofson's arbeid for rasen
Vakre vakre Topsy
Matauk
Etter en lag dag på jakt. Da blir man sulten og trøtt. Telefonen ringte og tilfeldigvis var det noen hjemme for å skifte tøy el. Det var en nabo fra der vi hadde bodd tidligere som lurte på om vi savnet en hund. Stemmer det gjør vi. Ja, han kunne da fortelle at hun hadde vært i skapet oppe på loftet, forsynt seg grådig med tørrfor og lagt seg på sofaen. Perfekt dag for en hund!
Matauk II
Om det kommer besøk skal man sette seg fint ved siden av dem, være veldig koselig, distraher dem. Pass på at du ikke setter blikket på bordet, det skal se ut som du aldeles ikke ser i retning av bordet. Vri hodet godt fra bordet slik at det blir utenkelig at du har sett eller har fokus på den maten. Å så...kast deg over den hele gjærkringlen som ligger der (viktig at du får den med deg mens du opprettholder den store farten), løp videre fort som fy...for sannsynligvis har du en av sjefene i hælene. Blir du innhentet er ikke slaget tapt -nå er det bare forsøke å få i seg mest mulig før noen andre kommer å rapper byttet.
Det så helt merkelig ut! Hun var en beagle etter mat
Matauk III
Dette er jo ikke bra, men tilgi oss.
Jeg og Topsy var å snørekjørte på ski. Topsy hadde bra fart opp en bratt bakke, jeg ga på for at vi skulle kunne holde drivet over kneika..merker at lina blir litt slakk på toppen av bakken, men tenker ikke så mye mer over det enn at det er Topsy som bare har litt liten fart over toppen. På toppen blir jeg møtt med en illsindt familie som hadde satt seg ned for å nyte en bunke vafler...den slakke lina var Topsy som var innom å "snebba" en plate vaffel ut av hendene på mora..Topsy var igjen i fullt driv i skiløypa med sikkert en god vaffel i kjeften.
Hva skal en gjøre annet enn å si unnskyld i en slik situasjon, og siden heller ingen ble skadet...ja, da kan jeg fortsatt more meg med det synet vi måtte vært for andre.
Nordenstam
En sommer på trening hos Geir Nordenstam i Trysil skulle vi finpusse fremadsendingen. Topsy gikk på ruten, men ville absolutt ikke gå direkte. Hvordan vi enn vred og vridde på det så måtte hun ta en bue for så å gå inn på linjen i retningen hun hadde fått. Jeg skjønte ingenting, instruktørene skjønte ingenting. Dette måtte en analyse av underlaget til...der om man så med mikroskop fantes det små tynne gressstrå, som det hadde festet seg dugg til. Ekkelt, sånn skal man jo ikke gå gjennom om man ikke behøver.
Vi flyttet retning på fremadsendingen til der hvor vi var sikre på at det ikke fantes slikt ekkelt gress...rett som bare det...
Hurtigbåten
Husker en gang hvor jeg var ute på luftetur med Topsy før vi skulle reise med hurtigbåt en søndagskveld. Det var begynt bli litt skumring og jeg bare måtte slippe henne (jeg måtte ofte det ). Vips der dro bikkja inn gjennom hågen -var ikke sjans å kalle henne inn. En kort los kunne høres -og så ble det stille.
Jeg gikk tilbake til de andre etter en liten stund for å varsle at den hurtigbåten kunne vi bare glemme -og også skole dagen etter. friskt i minne de 14 timerturene hun kunne legge ut på. 10 min før vi måtte kjøre til båten -var det noen som gjødde på trappa. Topsy det vettu
blikkstille
matchende i grønt på tur på Beiarfjellet
En tro venn av Bodømarka:-) Veldig mange timer los i den
|
|
 |