TRADISJONER & SKIKKER
ADVENT
Advent er en kristen årstid som markerer forbindelse til julen.
Det latinske ordet, adventus Domini og betyr Herrens Komme.
Adventstidens farge er fiolett - botsfargen.
Første søndag i advent starter kirkeåret. I den protestantiske og katolske kirke varer adventtiden i 4 uker, mens i den ortodokse kirke varer den i 6 uker. I Storbritania og Nederland er ikke adventstiden høytidelig.
Advent var tidligere en bots - og fastetid. dette gjelder fremdeles i katolske land.
I år, 2011 er 1. søndag i advent 27 november og siste søndag i advent 18 desember.

                                ADVENT
                         av Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.
Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned. For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred, på denne lille jord, hvor menneskene bor.
 

                           ADVENTSANGEN

Nå tenner vi det første lys, alene må det stå.
Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys, da kan vi bedre se.
Vi venter på det lille barn som kommer til oss ned.

Nå tenner vi det tredje lys, det er et hellig tall.
Vi venter på det lille barn, som fødes i en stall.

Nå tenner vi det fjerde lys og natten blir til dag.
Vi venter på en konge stor for alle folkeslag.

LEGENDEN OM DE FIRE LYS
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

                                 ------------

Det første lyset sa: " Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg "
Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.

Det andre lyset sa: " Mitt navn er tro. Men jeg blir overflødig.
Menneskene vil ikke vite om Gud lenger.
Det er meningsløst at jeg brenner" så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme, sa det tredje lyset: " Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske" Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: " Dere skal da lyse og ikke slukne", med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: " Vær ikke redd, så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp"
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

ADVENTSKRANS
Adventskransen ble innført i Tyskland av Johann Heinrich Wichen ( 1808 - 1881 ) grunnleggeren av indremisjonen i Hamburg.
Det er en krans med lys, ett for hver adventssøndag som lages av forskjellige materialer, ofte eviggrønne kvister, pyntet med lys og bånd. Det varierer hvilken farge som brukes: hvitt, rødt eller den liturgiske fargen fiolett. Den katolske bruker 3 fiolette lys og ett hvitt i sin krans.

                        JULENS FARGER

Det er sikkert en del som lurer på hvorfor det akkurat er rødt som er julens farge, men det finnes ikke noe klart svar på. Det sies at rødt var en dyrbar farge å fremstille og at den ble brukt kun ved festlige anledninger.
I det gamle bondesamfunnet fantes det knapt noe rødt til jul, så dette er en tradisjon fra vår egen tid.
Rødt - grønt - hvitt - gull  (sølv)

                                 RØD
Dette er Åndens og martyriets farge og står for ild og for blod.
I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge.

                                 GRØNN
Her er symbolet for natur, ungdom og håpet om evig liv. Det er av denne grunn julen er en fest av håp, med et nyfødt barn som dets sentrale symbol.

                                HVITT
Er det religiøse symbolet som står for lys, renhet, glede og ære.
Hvitt er sett i kappene til jule englene, i julenissens skjegg og som julesnø.

                                 GULL
Står for sollys og utstråling. Det er fargen på julestjernene, glitter, talglys og elektrisk belysning.

                                FIOLETT
Botens, sorgens og forberedelsens farge. Vi møter denne fargen særlig i " forberedelsestiden" advent og faste, men også på bots - og bededag.


Hvitt brukes 1. juledag, nyttårsaften og 1. nyttårsdag.

Rødt brukes også på 2. juledag.

SANCTA LUCIA
13 desember - Lussimesse - Lussinatt.

De fleste forbinder Lucia med en kvinne som led martyrdøden på Siracus i 303. Da hun skulle brennes på bålet. holdt hun en lysende lampe i hendene og derav ble hun trolig lyspiken.
 I norden ble feiringen av Lussimesse vanlig først etter reformasjonen og i folketradisjonen ble hun oppfattet som en del av mørkemaktene, trolig på grunn av navnelikheten med Lucifer. Dagen var noen steder avmerket på primstaven, enten som et bål; hun ble forsøkt brent på bålet, eller som et lys, som henspeiler på betydningen av navnet. Julen tok til denne dagen og det meste av grovarbeidet skulle vært gjort.

                             SANCTA LUCIA

Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys.
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Natten er mørk og stum, med ett det suser,
i alle rum som vinger bruser.
Se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår.
Sancta Lucia, Sankta Lucia.

" Mørket skal flykte snart fra jordens daler"
Slik hun et underfullt ord til oss taler.
dagen skal atter ny, stige av røde sky.
Sancta Lucia, Sancta Lucia.


                       LUSSEKATTER

200 gr. smør
7 dl. melk
2 gr, safran ( gurkemeie kan brukes)
100 gr gjær ( rød pakning til søtbakst )
2 dl. sukker 0,25 ts. salt
2 ts kardemomme
16 dl. hvetemel
vispet egg til pensling
rosiner eller korinter til pynt
40 - 45 stk. gir denne oppskriften.

Smelt smør i en kasserolle og tilsett melk.
 Varm til 37 grader, fingervarm og tilsett safran (gurkemeie).
Smuldre gjær i en bakebolle og hell litt av den fingervarme deigvæsken over, rør ut gjæren før
resten av væsken tilsettes.
Ha i sukker, salt og mesteparten av melet.
arbeid til en glatt deig.
Dekk bakebollen med plast og sett til heving i ca
40 min.
Ha deigen over på et bakebord og del i biter. Form til forskjellige figurer og legg på et bakepapirkledd stekebrett.
dekk med klede og etterhev i ca 50 min.
Trykk rosiner/korinter til pynt på de ferdighevede figurene og pensle med pisket egg.
Stek i midten av ovnen ved 225 gr. i 10 - 12 min.
Avkjøl på rist....

JULENEK
Juleneket var ikke først og fremst til småfuglene, men ble satt opp for å værne livsgrunnlaget på gården.
Nekene skulle være store og ha rikelig med mat.
Det måtte henge høyt - enten på et tre eller en oppsatt stake - slik at de var godt synlige for fugler og folk.
Det var en skam om man ikke fikk opp nekene i rett tid.
Når neket var på plass, gjalt det å legge merke til hva slags fugler som kom og hvordan de oppførte seg. Om spurv, dompap og tertit kom og flokket seg i neket og var glupske og muntre, varslet det om godt kornår- Om de ikke var så mange og de spiste lite, varlet det om uår. Det spådde ikke godt om skjæra og andre store fugler kom i neket, så disse ble jaget noen ganger unna før de fikk satt seg.

JULESTJERNEN
                 JULESTJERNENS SPISSER.

Fire spisser :
Denne stjerna har ofte litt lengre spiss som peker nedover mot stallen og krybben og danner et symbolsk kors.
Den lengste spissen kan også peke oppover. Da symboliserer den jesusbarnets utgang fra himmelen.

Fem spisser:
Kalles et pentagram. Det er denne de fleste kaller Betlehemstjernen.
Den settes ofte i forbindelse med Jesus mor og hennes symboler, men blir også tolket som henvisning til Jesus livshistorie, særlig til hans fem sår på korset; i hendene, føttene og i siden.

Seks spisser:
Kalles seksagram. Dette er Davidstjernen som vi finner i Israels flagg. Seks spisser blir en henvisning til Jesus rot i det jødiske folk og som den messias jødefolket venter på.

Sju spisser:
Vanligst på julestjerner og adventstaker i vinduene, men også i toppen av juletreet.
Syvtallet forener himmelens hellige tall med jordens og skaperverkets tall, nemlig tallet tre med tallet fire.

JULETREET
                 SYMBOLENE PÅ JULETREET

_ Lysene står for Jesus " verdens lys"
_ Stjernen symboliserer stjernen som stod 
   over Betlehem. 
_ Halmfigurer står for halmen i krybben. 
_ Kulene symboliserer jorden og Guds
   kjærlighet til den.
_ Lenkene står for brorskap.
_ Englene var de første som forkynte julebudskapet
   til hyrdene på marken.
_ Hjerter representerer Guds kjærlighet.
_ Fugler står for Den Hellige Ånd.
_ Kurvene med godteri er et bilde på Guds gode gaver.
_ Epler minner om syndefallet.
_ Klokkene viser til kirkeklokker.
_ Glitter skal være strålene fra stjernen.

LYS PÅ KIRKEGÅRDEN
Skikken med å sette lys på kirkegården juleaften kom til Norge fra kontinente i 1920 årene. Dette var opprinnelig en katolsk skikk og en markering av samhørighet med de døde.
At det var en katolsk skikk kan forklare den sterke motstanden lysbruk på gravene ble møtt med mange steder i landet.
I dag er det lenge siden noen lot seg opprøre av gravlys på kirkegårdene julekvelden. Lysene har blitt et viktig innslag i moderne julefeiring, en familietradisjon som pleies med omhu de fleste steder.

--------------------------------------------------------------------------
For min del, er jeg sterkt imot å sette gravlys på gravene, tenk den ene kvelden i året, med unntak av allehelgensdag.
Det er nok flott å se på alle lysene på kirkegården, men jeg oppsøkte en kirkegård 1. juledag for noen år siden. Det var et skrekkelig syn jeg så. Den hvite snøen var svart ved gravene der det var tent  lys ved. Jeg synes for min del, det er vakrere med en drivende hvit snøflate på en kirkegård. Da er det mye bedre å tenne et lys hjemme i sin egen stue og minnes sine døde på den måten. Det er jo mange som har graver langt hjemmefra også.

JULEKVELDEN
                       JULE EVANGELIET

                      ( LUK. 2. 1 - 20 )

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Keisr Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
Denne første innskrivingen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle drod avsted for å la seg innskrive, i hver sin by.
Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt. for å la seg innskrive, sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte han og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.
Med ett stod en Herrens engel foran dem og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg er kommet til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe" Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag"
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre " La oss gå inn til Betlehem for å se om dette har hendt og som Herren har kunngjort oss" Og de skyndte seg avsted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett, alt var slik som det var blitt sagt dem
                     
                             AVE MARIA
                   Johann Sebastian Bach.

Ave Maria, Gratia plena
Maria, gratia plena
Maria, gratia plena

Ave, ave dominus
dominus tecum
Benedicta tu in muli eribus
Et benedictus
Et benedictus fructus ventris
Ventris tuae, Jesus
Ave Maria

Ave Maria
Mater Dei
ora pro nobis peccatoribus
Ora pro nobis
Ora, ora pro nobis peccatoribus

Nunc et in hora mortis
Et in hora mortis nostrae
Et in hora mortis nostrae
Et in hora mortis nostrae
Ave Maria

JULENISSEN
Julenissen, som i Norge ofte omtales som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for julen i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legenden om Sankt Nikolas. Han var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre. Han ble martyr. Han er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og ortodokse kirken.
På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til julenissen.

Jeg tror vår julenisse som kommer på julekvelden med gaver har forbindelse med de tre vise menn som kom med gaver til Jesusbarnet ????

JULEBUKKER/ NYTTÅRSGEITER

            JULEBUKKER OG NYTTÅRSGEITER

Før i tiden var julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år.
Senere ble julebukk/nyttårsgeit brukt om personer som gikk omkring i julen med bukkemaske og en lodden fell på seg. I hvert århundre har julebukkskikkelsen gått over til å bli en barnetradisjon.
Det må gis mat o.l til bukkene ellers tok de med seg jula ut fra huset.


FØRSTE JULEDAG OG ANDRE JULEDAG
Første juledag skulle alle holde seg hjemme hos seg selv og uten lek og støy. Man skulle ikke besøke noen, selv ikke naboen" Ingen måtte gå i annan gard" het det.
Det var stor synd og skam om en gjorde det og det ble regnet som tigging og brudd på julefreden, " et heilagbot" som skjemte ut jula.
Dette var en uskreven lov for hele kongeriket og er det fremdeles for mange.

Første juledasg var den viktigste helligdagen i året og det skulle prege folks adferd fra morgen til kveld. Derfor gjalt besøksforbudet bare etter kirketid. Å møte hverandre på kirkeveg og til den obligatoriske gudstjenesten var en offisiell bekreftelse på at man respekterte den sakrale kollektivtradisjonen og ønsket å tilhøre det kristne fellesskapet i miljøet. Derfor var det også tillatt med et kort grannebesøk tidlig juledagsmorgen for å hilse" Guds fred og god jul.

Andre juledag gikk feiringen inn i en ny og mer lettlivet fase. Da var det skikker og gjøremål som viste at det hellige alvoret var over og lystighet og lek fikk overta.
Det viktigste som skjedde var at folk nå begynte å besøke hverandre igjen og holde åpent hus for slekt og granner.
Deretter gikk det slag i slag med fest og dans helt til trettende- eller tyvendedagen.

GOD JUL
                    GOD JUL OG GODT NYTTÅR

Brasil: Boas Festas e Feliz Ano Novo

Corsika: Bon Natale e Bon capu d`annu

Dansk: Glædelig Jul og Godt Nytår

Tysk:  Frohe Weihnachten und ein gutes Neues Jahr.

Engelsk:  Merry Christmas and Happy New Year.

Finsk :  Hyvaa Joulva or Hauska Joulua

Fransk :  Jooyeux Noel et Bonne Annèe

Island :  Gledelig Jol og Farsaelt Komandi ar

Irland : Nollaig Shona Dhvit

Italia : Boon Natale e Felice Anno Nuovo

Samisk : Buorit Juovllat ja Buorre Oddajah ki

Nederlandsk : Fijne Kertsdagen en een gelukkig nieuw jaar

Norsk : God Jul og Godt Nyttår

Spansk : Feliz Navidad y Propero Ano Nuevo

Svensk : God Jul och Gott Nyttår

Vietnamisk : Chuc Mung Giang Sinh-Choc Mung tan Nien

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Marit | Svar 23.10.2011 15.51

veldig fint gjort Laila.Da jeg ville aldri ha tid og kunskap, nyter jeg hva du kan.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.03 | 22:17

skal be pappa om å tenlisere dene side den er så fin pappa for det sider til å ja plutselig bli populær det er pappas jobb lyketil

...
21.11 | 14:22

??????

...
06.01 | 18:07

Jeg liker denne siden

...
19.10 | 14:20

liker den veldigt mye

...
Du liker denne siden