 |
|
|
 |
|
Rotte-dagbok
Her vil jeg skrive litt om hva som skjer med mine rotter angående sykdom, skader ....
22. august 2009
Var på dyreklinikken med en hel haug med rotter i dag.
Alle guttene fikk være med og ble sjekket, og det var kun 1 som ble erklært syk. Det var Flekken 
Han har nå fått lungebetennelse og skal gå på 0,6 ml Bactrim 2 ganger dagllig i minst 8 dager. Skal til kontroll om 9 dager, så han får gå på medisinen så lenge. Håper virkelig jeg får det i ham
Jeg hadde også med meg 4 jenter. Fnysen har jo headtilt pga ørebetennelse. Det lukter fremdeles betent fra øret hennes, men etter 30 dager på baytril så har hun nå gått uten en stund. Almenntilstanden har blitt MYE bedre etter at hun sluttet på baytrilen, og veterinær sa at hun nok har blitt kvelm og uvell av medisin. Hun skal fremdeles gå uten, men skal være med til kontroll samtidig med Flekken.
Nå har også Rulten fått ørebetennelse , så jeg spurte om dette kunne være smittsomt. Det kunne det hvis det var et virus, men Rulten har puss i øregangen på utsiden av øret (dvs. ikke på innsiden av trommehinnen), så dette er bakterielt sa han, og dermed ikke smittsomt. Heldigvis. Hun skal gå på baytril i 9 dager og sjekkes samtidig med de 2 andre.
Rulten og Flekken er søsken og blir 1 år og 5 mnd 26. august.
Fnysen er fra Imazo og er 1 år og 8 mnd.
16. august 2009
Det går fremdeles kjempefint med Mamma-Mus.
Stingene har hun gnaget bort for lenge siden, men alt holdes fint sammen likevel fordi hun ble limt i tillegg til sydd.
Vi har måttet gi henne smertestillende sprøyter under huden fordi hun nektet å spise metacam. Hun fikk 1 sprøyte samme dag hun ble operert, så 1 dagen etter (fredag) og 1 i går (lørdag). Vi har enda en sprøyte liggende (fikk 3 ekstra av veterinær, brukte som sagt 1 fredag og 1 lørdag), men i dag fikk vi henne til å spise Metacamen, så vi har ikke brukt den siste.
Navnet på det smertestillende som hun får under huden er Temgesic.
Det ser ut som om det nå går fint med kun Metacam. Siste dag hun skal ha dette er i morgen i følge plan fra veterinær. Da har hun fått smertestillende på operasjonsdagen og 4 dager etter denne.
Hun får også baytril som jeg drypper på en bitteliten skivebit og så tar jeg jordbærsyltetøy på. Dette er eneste måten det går an å lure i henne medisin på. Hun nekter å spise alt som blir tvunget inn i munnen hennes. Siste dag hun skal ha dette er i dag, da har hun fått baytril operasjonsdaen og 3 dager etter.
I går fikk hun litt selskap inn i sykeburet i noen timer, og akkurat nå har hun besøk av datteren Rulten og barnebarnet Mìra. Det virker som om hun setter pris på litt selskap, for hun kvikner til med en gang hun får besøk.
I dag har hun løpt rundt omkring på gulvet, og i kveld fikk hun flytte inn i det store buret sammen med alle de andre jentene. Da ble hun veldig glad
Her ser dere henne sitte og spise inne i det store buret.
13. august 2009
Mamma-Mus ble operert i dag og alt gikk helt fint
(bildet er fra 16. august, altså 3 døgn etter operasjon)
Bakrunnsinformasjon:
Natt til bursdagen min oppdaget vi at Mamma-Mus blødde fra underlivet og at hun hadde store smerter.
Hun var helt slapp og "borte" i blikket.
Vi fikk da i henne Metacam (smertestillende) og Baytril (antibiotika) og dro til veterinær neste dag.
Det luktet ikke betent fra underlivet.
Veterinæren sa hun hadde livmorbetennelse og at vi skulle gi baytril i 1 uke før vi kom på kontroll og fikk satt opp operasjonstime for fjerning av livmor og eggstokker.
Vi ga metacam i 3 dager og baytril i en uke og gikk til kontroll. Mamma-Mus var pigg og fin 2 dager etter vi oppdaget dette, så hun var i god form til operasjon.
Diagnose:
Det var ikke betennelse, men en stor blodklump oppe i venstre posen.
Dette skyldes ikke en bakterie eller et virus, men hormoner.
Kroppen har laget seg i stand til å få babyer, uten at hun har fått parre seg. Har heller ikke observert løpetid på henne de siste mnd, men det er ikke så rart siden hun er 1 år og 11 mnd.
Det så ut til at hun har hatt det slik en stund, så det var bra at vi fjernet alt nå.
Etter operasjon og hjemkomst:
Mamma-Mus var ganske slapp i hele går. Hun likte ikke å være i det lille buret, så det fikk stå åpent oppe i sofaen og hun gikk/krøp frem og tilbake. Hun ville ikke drikke noe, men jeg fikk i henne litt væske ettert kl. 12 i natt.
Hun gikk/krøp bort i ene hjørnet av sofaen og la seg under en pute, og så gikk/krøp hun bort i andre hjørnet ved siden av buret og la seg under et håndkle.
Hun fikk Metacam i kl. 17.00, men jeg er usikker på hvor mye av det hun svelgte.
Vi hadde også "grenet" oss til å få med en smertestillende sprøyte til henne slik som vi fikk til Bethari. Dette er en sprøyte som skal settes under huden.
Vi fikk den med i tilfelle hun hadde veldig vondt, men dyrlegen trodde ikke det skulle være nødvendig. Kl. 01.00 valgte vi å gi henne sprøyten fordi hun ikke klarte å sove og det så ut som om hun var anspent og hadde vondt.
Etter etter ca 20 min spiste hun litt barnemat, ikke masse, men det var i hvert fall litt.
Kl. 01.45 måtte vi sette henne inn igjen i buret for da skulle vi legge oss. Jeg klappet da på Mamma-Mus uten at hun reagerte, og når jeg løftet henne opp kvapp hun. Hun hadde endelig klart å sove. Dette var nok fordi sprøyten hadde tatt mesteparten av smerten.
I dag tidlig hadde hun spist resten av barnematen og virket mye kvikkere
Vi hadde ikke mer barnemat igjen ford de andre rottene fikk dette i natt, så Mamma-Mus fikk litt fiskepudding og havregryn med melk av meg, noe hun begynte å spise på med en gang. Hun virket som gode, gamle Mamma-Mus, så jeg tror nok hun skal bli helt fin igjen
Beskrivelse av gjennomføring av operasjon og etterpå:
Denne gangen fikk jeg faktisk være inne i operasjonssalen under operasjonen
Jeg satt/sto ved siden av operasjonsbordet under hele operasjonen.
Det hele tok ca 1 time fra hun ble lagt på gass til hun var ferdig.
Først fikk hun halv dose bedøvelse/narkose fordi jeg var redd for alderen og vekten hennes. Hun ble da litt groggy, men hun sovnet ikke.
Så ble hun barbert på magen og deretter lagt på gass.
Etter hun hadde sovnet fikk hun i tillegg lokalbedøvelse.
Operasjonen gikk fint og hun hadde sterk og jevn pust under hele operasjonen
Hun ble sydd i flere lag og limt i tillegg før gassen ble skrudd av.
Etterpå fikk hun puste oksygen, og etter noen minutter fikk hun litt oppvåkningssprøyte.
Det gikk en stund før hun våknet og jeg ble veldig redd en liten stund
Grunnen var at hun begynte å puste sterkere som om hun skulle våkne, og så plutselig sluttet hun å puste i noen sekunder, for så å begynne å puste igjen bare ujevnt.
Jeg fikk da en til å hente veterinæren, men han sa at dette var helt normalt når dyr blir vekket på en kunstig måte med oppvåkningssprøyte.
De begynner da å puste fortere og mer enn de trenger, og så tar kroppen en liten pause før de begynner å puste igjen, og da er det ofte litt ujevnt.
Dette varte heldigvis bare i noen minutter
Før det var gått en time kunne vi ta henne med oss hjem. Vi fikk med Metacam i oppmålte doser og dato på sprøytene (som skal gies i munnen). Dosene var i forskjellig mengde.
Vi fikk også med mer baytril som hun skal få i noen dager for at hun ikke skal få noen infeksjon. I tillegg fikk vi med den smertestillende sprøyten som vi ga henne i natt og en instruksjon med datoer og doser medisin som skal gies i dagene som kommer.
6. august 2009
Mamma-Mus har fått livmorbetennelse og må gå på Metacam (smertestillende) i 3 dager og Baytril (antibiotika) i 1 uke, for å bli sterk nok til å gjennomgå en operasjon.
Dosering Metacam 0,1 ml og Baytril 0,12 ml.
Mamma-Mus veier ca. 480g.
Hun er over gjennomsnittsalderen på 1,8 år siden hun nå er 1 år og 11 mnd, men jeg håper hun kan leve lenge enda. Vi har hatt 1 rotte som ble 2 år og 8 mnd. (Klumpedumpen) og 1 som ble 3 år og 2 mnd (Svarten), så det er håp om at hun kan leve lenge enda .
Vi velger å operere henne på bakgrunn av dette, samt at hun er sterk og sprek for sin alder og størrelse.
Hun har nå blitt satt i et egen bur sammen med Fnys og Rulten som selskap, og Mìra har fått vært på besøk til de.
5. august 2009
Det virker som om jeg har fått en forkjølelses epidemi her hjemme.Nesten halvparten av rottene enten nyser eller får porphyrin ut av nesen.
Det er ikke lyd av lungene så vidt jeg hører, kun av nesen. Flere av rottene er i tillegg sjekket hos veterinær som heller ikke hører annet enn neselyder. Har valgt å sette noen på
antibiotika siden min faste veterinær er på ferie og ikke kan lytte på de. Foreløpig har ikke dette hjulpet, noe som tyder på at problemet ikke er bakterielt, men skyldes et virus.
Håper virkelig de blir bra snart og slutter å lage lyder.
Fnysen har i tillegg fått ørebetennelse og må gå på baytril i 30 dager. Doseringen er 0,12 ml og hun veier 373g.
Hun er blitt mye verre nå, men vi ble advart om at hun kunne bli verre før hun ble bedre. Vi skal på kontroll igjen den 11. august som er dag 30 på antibiotika for Fnysen.
22. mai 2009 Bethari`s komplikasjoner ved fødsel av kull C
Fredag 15. mai.
Bethari fødte 7 babyer. Fødselen tok veldig lang tid og det viste seg at hun hadde flere fostre igjen i magen. Hun blødde litt hele helgen. Til å begynne med var det friskt blod, deretter ble det mørkere og luktet vondt.
Jeg ringte dyrlegevakten og ble anbefalt å vente til mandag og gå til min vanlige veterinær, (Thomas Øyo) på Stend dyreklinikk, så lenge allmenntilstanden til Bethari var bra.
Jeg snakket også med Anne Søfteland.
Her kan du lese mer om hva som kjennetegner at noe er galt under en fødsel.
Her kan du lese mer om normale rottefødsler.
Søndag 17. mai.
En baby var forsvunnet, så den har nok dødd i løpet av natten og Bethari har da spist den opp. Sannsynligvis har den hengt fast i en patte når hun har gått ut av bolet og blitt liggende igjen utenfor. Deretter har den nok dødd av kulde/sult.
Hun fikk Bactrim (antibiotika) 1 gang i frykt for at hun kunne utvikle livmorbetennelse.
Jeg fikk beskjed om at det kunne være eclampsi (svangerskapsforgiftning), og ble anbefalt å gi henne masse kalcium. Dette fikk hun i form av barnegrøt (pære-banan) og soyabasert morsmelkserstatning til mennesker.
Mandag 18. mai.
Det viste seg at min faste veterinær var syk denne mandagen, så jeg fikk komme til Eva Heldal Monsen i stedet.
Vi tok ultralyd og røntgen av Bethari for å se om fostrene levde (trodde vi så hjerteslag under ultralyden), og om de lå i riktig stilling til å komme ut.
Dersom fosteret ligger feil er det farlig å sette i gang rier på nytt. Dette kan føre til at livmoren sprekker og rotten må da operere bort livmor og fostre.
Fostrene lå riktig vei, og Bethari fikk en sprøyte med Oxytocin for å starte riene. Kort tid etter fødte hun en baby som var død og hun spiste opp denne og lot hodet og ryggrad ligge igjen. Det kom ikke ut flere babyer selv om vi jente at det var flere igjen i magen hennes. Hun fikk da en sprøyte til med Oxytocin, men ingenting skjedde.
Bethari fikk være i fred med babyene sine i ett par timer mens hun lot de patte. Deretter ble hun operert og livmor og fostre ble fjernet.
Hun ble lagt direkte på gass, uten narkose, for at hun skulle kvikne til så fort som mulig og være i stand til å ta seg av seg selv og babyene sine. Hun fikk en sprøyte med smertestillende og 1 med antibiotika ett par timer før operasjonen, så hun ikke skulle ha vondt.
Det viste seg at hun visstnok kun hadde blitt gravid i ene posen. Det lå en død fullt utviklet baby igjen, og masse små uutviklede fostre som var begynt å bli mumifiserte. Hun har da hatt 9 fostre i ene posen og ingen i den andre.
Bethari ble sydd og limt i operasjonssåret. Hun våknet med en gang etter operasjonen og jeg fikk vite at hjerteslagene hennes hadde vært stabile og sterke under hele prosedyren. Hun ville med en gang begynne å gnage vekk stingene, så jeg strevet på hele hjemturen for å få henne fra dette.
Da vi kom hjem måtte jeg til slutt la henne få lov til å vaske seg, noe hun gjorde masse. Jeg la henne og ungene i et transportbur, slik at hun ikke hadde mulighet til å gå vekk fra de. Håpet var at hun skulle gi de mat på nytt, og ha noe annet å være opptatt av enn stingene og smerter. Hun fikk i tillegg en dråpe Metacam (smertestillende) i munnen, som virket positivt sammen med den smertestillende sprøyten hun fikk på Stend.
Samme kveld fikk hun mye smerter, så vi ga henne en av de 3 sprøytene med smertestillende som vi hadde fått med oss hjem. Ca 30 min. etterpå begynte hun å slappe litt mer av.
Tirsdag 19. mai.
Denne morgenen fikk hun en ny smertestillende sprøyte og en ny dråpe Metacam.
Hun lå masse inne med babyene hele dagen. Om kvelden fikk hun en ny sprøyte og hun fikk også antibiotika. Hun spiste ikke masse, men hun fikk i seg litt barnegrøt og eggeblomme.
Onsdag 20. mai.
Hun begynte å være mer ute fra ungene. Hun fikk diarè av antibiotikaen selv om vi ga henne biola i tillegg.
Jeg veide babyene og tok noen bilder av de. De var da 5 døgn.
Alle stingene var bitt vekk, men såret var fremdeles lukket siden det også var limt.
Torsdag 21. mai.
Bethari var kvikkere og ønsket å komme mer ut fra buret. Vi koste med henne og ga henne litt hvitost, havregryn med melk og tomatsuppe. I løpet av natten spiste hun opp dette. Hun fikk mer antibiotika for å forebygge infeksjon etter operasjonen.
Jeg veide babyene på nytt, og de var tyngre, så Bethari hadde heldigvis ikke mistet melken etter alt hun hadde gjennomgått. Såret var fremdeles fint.
Fredag 22. mai.
Hun er fremdeles kvikk og fin. Hun ligger litt mer med babyene, og har mer apetitt. Såret er fremdeles fint og babyene fortsetter å vokse.
I dag er de 1 uke, så jeg tok noen flere bilder.
22. april 2009
I dag har Bethari løpetid  .
Hun og Grevlegutt er satt sammen og parring er observert.
Bethari`s vekt ved parring er 292 gram.
Vekten hennes er lavere enn de 300 gram som jeg setter som minimumskrav i min
avlsveiledning
. Jeg har likevel valgt å bruke henne i avl.
Les mer om den avgjørelsen ved å
klikke her
12. april 2009
I går kom jeg tilbake fra ferie. Min søster har passet rottene og fulgt med på om det har kommet noen "skader" blandt guttene.
Ingen har fått et eneste merke og alle virker glade og fornøyde. 
Jeg håper dette fortsetter og at skaden Flekken hadde skyltes et kutt og ikke et bitt.
Dersom jeg hadde fått en bite-rotte ville jeg vel sett noen flere merker på en av guttene nå?. Jeg vil uansett holde øynene åpne i tilfelle.
31. mars 2009
Nå er jeg kommet hjem fra jobb, og jeg ser at det har lukket seg helt fint. Det går ikke an å se det nå nesten.
Flekken virker fremdeles hel fin og såret har ikke fått noen infeksjon.
30. mars 2009
Flekken har fått et rundt sår/kutt oppe i nakken.
Jeg dryppet ham 1 dråpe med advocate (til små katter under 4 kg) 20. mars og vi oppdaget dette i går. Han veier nesten 600 gram.
Kan dette være sår grunnet advocate?
Jeg synes det er rart at det skal oppstå 10 dager etter.
Alternativt kan det være noen har bitt ham, men det er så rart at såret skal være helt sirkelrundt uten at jeg kan se noen tannmerker i det hele tatt. Vi ser rett inn på hinnen under huden hans, og han blør heller ikke i det hele tatt. Hvis en gutt har bitt han så må den gutten ha gått rett bort og hogget til så hardt at han ble kuttet opp med en gang, noe jeg synes er veldig rart  . I så tilfelle må det ha vært Bilal, men det synes jeg også er rart. De gangene han er litt etter Kasai, så "napper" han litt (noe Kasai også gjør), men det er uten at det har blitt et merke. Flekken har hatt ett lite tannskrap merke fra Bilal før, uten at det gikk gjennom huden), men da så vi tydelige merker etter 2 tenner oppe og nede.
Ingen andre rotter har noen merker på seg med unntak av Grevlegutt som fikk et lite kutt i ene fortåen da han klatret på jenteburet for noen dager siden.
Såret til Flekken ser nesten ut som om noen har snittet det opp med en skalpell. Kuttet er på størrelse med et fingertuppavtrykk eller denne figuren  .
Jeg har sett bitemerker på rotter flere ganger før (Snusemus og Sjefen), og dette ligner ikke i det hele tatt 
Et annet alternativ er at han har hengt fast i noe skarpt og kuttet seg. I så tilfelle er dette en hamsterstige i tre med metallkroker som har lagt inni noen reservebur de har klatret på når de har vært ute i de siste dagene.
Flekken virker ikke som han bryr seg om kuttet/bittet. Han løper rundt og koser seg, og klør ikke på det så vidt jeg har sett.
27. mars 2009
I kveld så jeg masse blod på gulvet rundt rotteburene. Guttene var ute, så det var en av de som hadde blødd. Det viste seg at det var Grevlegutt. Noen hadde bitt han i ene tåen på høyre forfot, slik at han hadde fått et kutt der. Han hadd gått inn igjen selv og var veldig lei seg . Grevlegutt blir deprimert og lei seg når han får vondt stakkers. Jeg satt inn skålen med is som jeg hadde spist slik at han fikk sleike den. Da ble han glad igjen .
Enten har en jente gnafset på ham når han klatret på buret, eller så har en annen gutt gjort det. Mest sansynlig er det en jente som har gjort det. Neglen og tåen var inntakt, det var "kun" et kutt på langs av tå nr 2 innenfra.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at Grevlegutt IKKE er noen bløder.
9. mars 2009
Jeg var til veterinær i dag for å sjekke en klump som har kommet bak/ved siden av Mamma-Mus sin høyre fot. Den skyldes mest sannsynlig et fremmedlegeme, så den fjernes ikke med mindre den blir større og/eller plagsom for Mamma-Mus. Det er ikke en jursvulst eller kreftsvulst, så jeg ble veldig lettet  .
Jeg benyttet samtidig sjansen til å ta med 4 jenter til sjekk siden jeg likevel skulle der. Rulten, Pipestrip, Bethari og Fnys. Jeg ville sjekke om noen hadde symptomer på HCM siden Tante-Turbo døde av det, men heldigvis har ingen slike symptomer. Lunger og hjerter til Mamma-Mus, Rulten og Pipestrip var helt fine .
Mamma-Mus er bare blitt litt tykk, så hun får ikke lenger godbiter. Det gjør heller ikke Pipestrip, mens Rulten fremdeles kan få litt  .
Bethari er også helt fin og frisk, men dessverre så er hun fremdeles ganske liten med sine ca 288g. 
Fnys, som alltid nyser og har gjort dette i over ett år selv om hun har prøvd 3 forskjellige antibiotikakurer, skal opp igjen på onsdag. Hun hadde masse lyder fra brystet som gjorde det umulig å høre ordentlig på lunger og hjerte. På onsdag skal vi ta ultralyd og undersøke om nysingen og væsken hun produserer kan ha noen sammenheng med eventuelle hjerteproblemer. Fnysen har sitt opphav fra Imazoo som jeg regner med de fleste kjenner til. Jeg skal samtidig ta med søsteren hennes Grevlus for å sjekke henne. Håper ting blir litt mer avklart etter turen.
Den gamle hamsteren vår Rosakos ble avlivet i dag  . Han hadde fått flere svulster innvendig i buken, så vi valgte å avlive han mens han fremdeles virket pigg og rask. Svulstene var begynt å bli stor for den lille kroppen hans. Rosakosen ble over 2 1/2 år, kan være han var eldre enn dette. Vi fikk ham i 2006. Han var den snilleste guttehamsteren vi noen gang har hatt. Han var aldri hissig mot noen hamstere, og han gnagde aldri på en eneste ledning. Sov godt lille rosakosen vår
8. februar
Lot Kasai væære i et lite bur for seg selv i natt siden han ble så stresset av Bilal.
I dag har Bilal roet seg, men Kasai nekter fremdeles å la seg ligge på rygg. Han jger de andre vekk med piping og skriking 
7. februar 2009
I dag kom vi hjem med lille Kasai som vi hentet hos Sedra i Hokksund. Han veier nå 139 gram. Prøvde å introdusere ham til de andre guttene med blannede resultater.
Kasai nekter å legge seg på rygg for å la seg vaske. Flekken bryr seg ikke om Kasai, Grevlegutten er veldig nyskjerrig og vil snuse masse, men han gir seg når Kasai begynner å pipe. (Han er en piperotte ) Med Bilal går ikke introduksjonen like fint. Han buster seg en del og følger etter Kasai hele tiden, men Grevlegutt går imellom når det blir for voldsomt.
31. desember 2008
Nå er Klumpedumpen blitt 2 år og 7 mnd.
Han ser utrolig våken og ung ut i blikket sitt, men er veldig svak i bakparten sin p.g.a. muskelsvinn. Likevel kommer han seg ut av buret på egenhånd, han går hele veien ned (vi tar ham opp igjen 1 gang om dagen for å forsikre oss om at han drikker), og han komer seg opp i ene hengekøyen.
Det er en del surkling på ham periodevis, noe som har vært i månedsvis, men dette har heldigvis ikke utviklet seg. Det begynte i juli, og jeg har hatt ham med til veterinær flere ganger. Det er noe som sitter i nesen, ikke i lungene + at han lager en del lyd med stemmebåndet sitt i tillegg, akkurat som om han "prater".
Vi har prøvd antibiotika, noe han nå nekter å spise, uten at surklingen har blitt bedre. Vi gav ham sprøyter under huden for å forsikre oss om at han fikk det i seg. Dyrlegen har flere ganger sagt at dette er lyd han lager selv, og at det ikke er noe å bekymre seg for.
Håper han ikke blir dårlig på lenge enda, slik at han lever til han blir over 3 år.
18. desember 2008
I dag fikk Drac hilse på Mamma-Mus, Grevlus og VNR Bethari.
Disse 3 jentene har veldig forskjellig oppførsel og Drac reagerte forskjellig på hver av dem.
Mamma-Mus er han vant med nå, og de går helt fint sammen.
Grevlus har han bøllet seg litt med, men i dag gikk det helt fint. Han trenger bare noen dager på å bli trygg på nye rotter.
Bethari pep, skrek og hoppet for å jage Drac. Han ble stående på 2 bein og så helt forskrekket ut.
Det har ikke vært biting fra noen av rottene, så introduksjonene har vært helt vellykket. Drac er ikke aggressiv på jenter i hvert fall.
17. november 2008
I dag obduserte vi Tante-Turbo, og det viste seg at hun døde av HCM, hypertrofisk kardiomyopati. Dette er genetisk, og genet som forårsaker dette er recessivt.
Hjertemuskelen og veggene vokser seg større/tykkere slik at det ikke blir plass til blodårene, noe som fører til sirkulasjonssvikt og ofte hjerteinfarkt.
Turboen døde infarkt, fargen på nyrene bekreftet dette. Blodflekker i leveren viste at hun har hatt tilstanden over tid.
Dette er ikke uvanlig på katter og det har vært forsket masse på emnet vedrørende arvelighet og dødelighet. Det har ikke vært så mye forsket på dette temaet og rotter, men det er antatt at antall HCM tilfeller hos katt og rotter er ganske like da begge brukes i forskning relatert til mennesker grunnet deres likhet til oss når det gjelder sykdomsforløp og arvelighet. %- messig er det ca. 6-7 % som dør av dette årlig, noen katteraser er mer utsatt enn andre. Selv om det avles masse bare på slekter hvor dette genet befinner seg, øker ikke %-messige dødsfall.
Mamma-Mus trenger derfor ikke å være bærer av dette genet, og det anbefales ikke å ta henne eller hennes avkom ut av avl med mindre det forekommer flere dødsfall i en slik linje. Dette er etter anbefaling fra veterinær. Selv om en slekt med dette genet "masseproduseres" er det veldig sjeldent dødsfall grunnet HMC.
15. november 2008
Grevlus bruker foten sin, men halter fremdeles litt. Det er fremdeles en klump rundt ankelen.
11. november 2008
Hvordan går det an . Nå når den høyre forlabben var fin klarer hun av en eller annen grunn å skade den venstre. Hva er det hun gjør på egentlig.
Hun hadde ikke vært ute i 10 min en gang før hun kom haltende på 3 føtter igjen. Det er bare Grevlus som klarer dette her. Foten er ikke varm denne gangen, men den er hoven. Får følge nøye med fremover.
7. november 2008
I dag tok Grevlus tak i Bethari og dro henne ned fra veggen i buret. Så tok hun og dro henne bortover gulvet i buret og tok henne med inn i ene pappesken .
Når Pinglen og Grevlegutt var ca 4 uker, begynte Grevlus å "stjele" de på samme måte som hun gjorde med Bethari. Den gangen hadde de et Jennybur, og hun tok de da med og seg og la de inn i det ene røret. (Kun de som black banded husky som hun selv). Kanskje hun trodde at de var babyene hennes siden de lignet henne???
6. november 2008
Grevlus bruker foten til å klatre med og går på den masse, men det er fremdeles en hard klump rundt ankelen hennes.
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|