Fritillaria persica, persisk lilje har 12 store kromosompar undert meiosen. Formen på parene sier noe om plantens arvbare forhold.

Dette nydelige bildet viser andre meiosedeling i Firblad, Paris quadrifolia, en norsk plante med store kromosomer.

I Ornithogalum, en liljeslekt, er det bare tre kromosompar. Bildet viser "metafase II" under meiosen.

Vanlig husdholdningsløk, Allium cepa, har fine mitoser i rotspissene. Bildet er fra et paraffinsnittpreparat og viser tidlig anafase.

Her ser du et senere stadium i mitosen, sen anafase, fra samme løkplante. Anafasen varer ca. 10 minutter i levende celler.

Dette er en anafase fra Afrikansk blodlilje, Haemanthus multiflorus. Denne planten har blant de største kromosomer vi kjenner.

Her er et tilsvarende bilde der alle kromosomene er fullstendig i fokus.

I dette paraffinsnittet ser vi en metafase i øvre cellerekke og en anafase i nedre. De øvrige cellekjernene er enten i tidlig profase eller interfase.

Denne praktfulle første anafase i meiose hos firblad inneholder omfattende genetisk informasjon som kan tolkes av en erfaren forsker.

I støv og på fjær fins ofte midd som lever av "avfall". I sengen din er det sikkert 100 000 minst. De gjør normalt ingen skade.

Belyser man objektet fra siden slik at sentralt lys ikke når frem, har man såkalt "mørkefelt". Ofte kommer flere detaljer frem. (Foraminiferer, Helgoland).

Tradescantia bracteata, en "drivhusplante" var et fremragende objekt for å studere meiosen. Den kan ikke skaffes lenger. Preparatene jeg lagde eksisterer fremdeles. Her ser vi en anafase I. Det er 2n=12 kromosomer.

Dette er første meiosedeling med 6 par Tradescantiakromosomer.

Her er tidlig anafase I. Et kromosompar "somler" og holdes fremdeles sammen som et par med en tynn kromosomtråd.

Dette er et tidlig meiosestadium i Tradescantia. De 12 kromosomene har dannet 6 ringer med mye detaljer.

Denne første meiosedelingen er helt regelmessig, er en metafase I. Merk kromosomenes "centromerer" som trekker datterkromosomene fra hverandre.

Dette bildet viser første meiosedeling, "dyadestadiet" i Tradescantia. Noe er gått galt, det er rester av en bro mellom dattercellene pluss noen fragmenter.

Tiden mellom de to meiosedelingene er svært kort og ofte går datterkromosomsettene direkte over i andre meiosedeling. I så fall er dette en metafase II.

I siste halvdel av 1960 årene utviklet jeg en ny farghemetode som påviste en ny kjernedelingsmekansime i muggsoppen Penicillium. Dette bildet av soppen er fra Professor Warmings lærebok i 1908.

De primitive forholdene når det gjelder cellekjernen i Penicillium fikk meg interessert i generell evolusjon. Dette er en "kjemisk hage" jeg har laget. "Planter" dannes av kjemikalier og vokser.

Jeg har alltid likt å samle. Det ligger til familien. Her et bilde fra Professor Ole Worms museum i Köbenhavn en gang på 1600-tallet.

Her er mitt første elektronmikroskop, bildet er tatt brundt 1976. Moderne mikroskop forstørrer ikke mere, men er lettere å bruke.

Her er et elektronmikroskopbnilde gjennom en termittflagellat. disse mikroorganismene lever i termittarmen og skaffer termitten nødvendig næring ved å delfordøye vedbitene termitten gnager.

Enkelte mikroskopiske alger er utrolig vakre. Denne er en såkalt Conjugatophyce, er encellet grønnalge.

Her er en annen art. Algene kan minne om moderne glasskulpturer. Vitenskapelig sett er de svært interessante.

Og her en en tredje art. I denne algegruppen er cellen innsnørt på midten og cellekjernen ligger i den tynne broen som forbinder halvdelene.

I denne grønnalgen ligger fire og fire celler sammen i et karakteristisk mønster.

Her er en ny art med elegant design.

Små midd er vanlige også ute i naturen. I motsetning til insekter

Denne praktfulle algen er satt sammen av flere delbilder ved hjelp av et "panoramaprogram". Algen var for stor til å fotograferes i et enkelt bilde.

Chaenorhabdites elegans er en nematode som brukes mye i eksperimentalforskning. Her er den fotografert i fluorescensmikroskop.

Hjortelusflua er et økende problem i Østfold. Den angriper elg og rådyr og nyere undersøkeølser viser at den kan smitte med Bartonellabakterien, en farlig blodsykdom.

Denne snøkrystallen falt i begynnelsen av Desember på terrassen min. Jeg har funnet en metode så de kan oppbevares evig ved romtemperatur.

Elaocytter er celler som fins i kroppshulen hos bl.a. mertemark. Legger vi en metemark i saltløsning og setter en 4.5v likestrøm fra et lommelytbatteri på skytes ut millioner av slike celler som kan nstuderes i mikroskop. Dette er et såkalt fluorescensbilde av en slik celle ("kornene" er B-vitamin).

En elg skutt i Østfold høsten 2010 var sterkt angrepet av Bartonellaliknende bakterier (mørke prikker inni de røde blodcellene. Vi mistenker den å være smittet fra Hjortelusfluer.

Dafnier, små krepsdyr i ferskvann har celler med enorme kromosomtall. Kromosomene deler seg gjentatte ganger, men beholdes inni den gamle cellekjernen, såkalt endopolyploidi. Cellekjerner med flere tusen kromosomer kan oppstå. Kjønnscellene har fra 10-12 kromosomer avhengig av art.

I tarmen på termitter fins primitive encellete organismer, såkalte parabasalide flagellater. De har karaktertrekk som utgjør mulige trinn på utviklingen til moderne celler og celledeling. Bildet viser en Calonympha som er dekket med tallrike svinghår, men også spirochetbakterier (nederst). Bege deler fungerer som "padleårer" og bringer selve cellen fremover.

Termittflagellatene spiser vedbiter som selve termitten ikke kan fordøye. Når flagellaten dør er vedmaterialet nedbrutt av enzymer og termitten får næring. Bildet er tatt i polarisasjonsmikroskop, de lysende røfiolette og blå områdene er vedpartikler i ulike stadier av nedbrytning.

Visse sekksporesopp, slik som her Sordaria danner fruktlegemer med 8 sporer i hver. Krysser vi en sopp med mørke sporer med en med lyse sporer får vi karakteristiske mønstre av fargete og lyse sporer som gir grunnlag for beregninger og konklusjoner om hvordan kromosomene oppførte seg under kjernedelingene (her "meiosen"). Var mye brukt før DNA-teknologien overtok.

Visse "primitive" celler "svinger" etter et klokkemønster. Dette gjelder bl.a. slimsoppen Physarum. Fluoreserende partikler festet til cellen som "svinger" er registert på analog film. forsøkene gav senere opphav til omfattende samarbeide med nobelprisvinneren Ivar Giaever.

Midt på 1960-tallet oppdaget jeg en ny celleorganell ("Centriolar-plaque") i muggsoppslekten Penicillium. Den har funksjoner i forbindelse med cellekjernens deling. Dette gav opphav til min doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Oppdagelsen har prinsipiell interesse, men er fremdeles lite kjent.

Denne ciliaten som inneholder (grønne) algeceller i symbiose ble funnet av Jens Ådne Haga på Tryvann ved Oslo.

Denne bananfluen, opprinnelig tegnet av Ingeborg Gjøen, Zoologisk laboratorium representerte genetikkens viktigste forsøksdyr. Nå kan nesten ingen dyrke bananfluekulturer skikkelig. Til et forsøk nylig hjalp jeg en stipendiat med ville bananfluer fra kjøkkenet som jeg oppformerte på råtne plommer. Selve forsøket gikk fint og ble vellykket!

Mitt første mikroskop fikk jeg 10 år gammel av min far som den gang var lege i Tønsberg. Det er et Leitz mikroskop fra 1905. Det fungerte fint til hovedfag i 1964 og er fremdeles i utmerket stand. Kvalitetsmikroskop varer "evig" dersom de blir riktig behandlet, selv ved daglig bruk.

Cellekjernedelinger i muggsoppen Penicillium under sporedannelsen. Penicilliumarter har 4-5 kromosomer, noe jeg slo fast rundt 1970. Først 25-30 år senere ble det bekreftet med moderne DNA-teknikker.

Drøbakksjøpinnsvinet gyter hver vinter omlag 3 uke i Februar. Holder vi temperaturen under 10 varmegrader, kan vi følge de første utviklingsstadiene. Her er et 4 celle stadium. Jeg har fått frem cellekjernene ved hjelp av behandling med kloralhydrat.

Her er sjøpinnsvinegget rett før det deler seg. Den mørke flekken i midten er cellekjernen.

Og her ser vi to-celle stadiet. I videosamlingenen "The Living Cell" har jeg filmet hele prosessen ved å ta et bilde hvert 5 sekund.

Mauren Myrmecia pilosula har en rase med bare 1 (et) kromosompar. Den ble funnet av en forsker i Australia nær Melbourne. Jeg fikk tilsendt noen preparater. Selve funnstedet er nå gått tapt, og maurene er ikke senere funnet igjen. Det eneste som eksisterer er noen få preparater, deriblant dette jeg tok bilde fra.

Firblad, Paris quadrifolia har blant de største kromosomer vi kjenner. Dette bildet har jeg tegnet fra en norsk plante med 20 kromosomer. (Planten er allotetraploid og det er et grunnsett på 5 helt ulike kromosomer).

Dette bildet viser de 68 kromosomene i vanlig blåklokke (småklokke), Campanula rotundifolia. I Norge, spesielt Nord-Norge fins det en annen nærstående art C.gieseckiana med 34 kromosomer. Jeg har undersøkt utbredelsen til formene over hele landet i forbindelse med min hovedfagsoppgave i 1964 og analysert kromosomforholdene.

Foruten å være faginteressert har jeg alltid likt fine biler. Her er veteranmercedesen min som jeg har bygd opp til "ny stand".

Selv om jeg foretrekker veteranbiler er avanserte elektriske biler fremtiden. På sikt vil det trolig utvikles modeller og systemer som oppfyller alle miljøkrav og utviklingen her er trolig bare i sin begynnelse.

NB! De bildene som er lagt ut på nettet er kopibeskyttet. De brukes i forskjellige lærebøker, videoplater og annet jeg lager. De kan derfor, ikke brukes fritt og er elektronisk beskyttet slik at uriktig bruk kan føre til krav eller søksmål via "LINO". Hvis du trenger et bilde til illustrasjon eller kunstformål så kontakt meg. Jeg lager et annet som ikke er publisert. Du kan bruke dette til hva du vil, også endre det.


Litt om kromosombildene:


Kromosomer blir synlige i mikroskop når cellekjernen deler seg. Arvestoffet, DNA fins i cellekjernen og kromosomene som svært lange molekyltråder. DNA-trådene (m. proteiner, RNA, etc.) krøller seg opp i karakteristiske strukturer (kromosomene). Kromosomenes form eller utseende avslører ofte arvbare egenskaper som kan tolkes ut fra formen på dem og måten de arrangerer seg på.
De andre bildene er også digitalt fotograferte i mikroskop med ulike moderne teknikker. Mange av dem representerer ny forskning. En oversikt over forskningen min finner du i databasen "Frida", se Under Universitetet i Oslo. Jeg har skrevet sammen med Dr.scient, Ph.D. Thore Lie læreboken "Moderne Mikroskopi med enkle metoder" ISBN978-82-7477-281-6 , Unipub Forlag 2007. Gjennom Norsk Biologforening, BIO, Postboks 1066, e-mail: post@bio.no kan du få tilsendt "The Living Cell", en CD-rom med videofiler av vanlige cellefenomener.


Foruten kromosomforhold i en rekke planter, dyr og mikroorganismer har jeg forsket på virus- og bakteriesykdommer, dels i samarbeid med veterinærer, zoologer og fysikere.


KLIKK PÅ BILDENE SÅ BLIR DE STØRRE OG DU KAN KJØRE AUTOMATISK BILDEVISNING

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

20.01 | 18:52

Thank you for information. In the mean time I bought a mikroskop and could see spirochaets. Is phase contrast or darkfield the better method for visualising ?

...
07.07 | 13:51

Dear Dr I've noticed that on some occasions blood platelets appear to have attached to RBC's and then on a different occasion they move independently, perhaps

...
25.05 | 13:52

No, they can be detected in the same preparations with species-or strain specific fluorescent strains that only bind Borrelia. Several strains are now known.

...
07.05 | 08:24

Hello,
is the method to find Borrelia in blood a fake?
Best regards
Eberhard

...
Du liker denne siden