BBS - Datakommunikasjon med PC over telefonlinje

File: BBSfriends

(Klippet fra en engelsk webside.) Ganske tidlige venner via et tidlig datanettverk og servere.

BBS friends?

The BBSes is dead, long live the BBS-pals.
The Internet does not present itself as an easy discussion forum, or as it is some forums there has the people changed their interest in data and a good discussion that may lead to some kind of friendship. There has been a change in most data users towards a 'me not bother to know' I am just a user situation. Not much interests in anything common with other contacts.
But there are still people remembering the good times with offline readers and Bulletin Board Systems. Only few of the telephone companies did understand that by supporting a BBS system they generated more income. Now when the name is Internet they are keen to give all kinds of services, for a price.
Most have lost contact with their old BBS buddies as the time and cost for a BBS is long due. But don't panic, because a new web-site gives people like you the chance to find their online pals. Acting as a sort of Friends Reunited mostly for the US internet community, BBSmates.com allows users to search for bulletin boards by name or area, or even locate specific users. The site has currently 75,000 registered boards in the system. If you think that this is a big number you are wrong, as there has been a very big number of BBS systems around the world. Some of them formed rings exchanging news and messages one or more times a day to cover bigger areas. One of these was Fidonet with a world covering system. Besides these was huge private networks.

If you have contacts and friends and others from this time, please send some information. It is soon a bit of history gone lost.

 

BACKBONE

Datatransmisjon har ikke endret seg så mye som vi gjerne skulle tro, fra vi bare overførte fem-bits ord ganske i starten for å spare tid, men man har brukt mange triks for å overføre både data og lineær informasjon. Så Marconis patent på radio viste seg å ikke holde vann når den gikk over til en avdød oppfinner; Tesla.

Dette er et av de ordene som svirrer for ørene når det snakkes om Internett, men hva er det? Vi får forsøke oss med en oversettelse og den er jo grei i forhold til mange andre uttrykk på nettet. Ryggrad. Ja, ryggrad, og straks kan vi danne oss et bilde av funksjonen, det er noe som bærer det hele og forsyner systemet med signaler som nervene i ryggraden gjør. En av betingelsene er at overføringen av datasignalene er rask nok og har båndbredde nok til å forsyne systemene som er tilkoplet "ryggraden". Dette er ikke det eneste uttrykket som kan virke noe spesielt og som vi kan finne i gjen i andre sammenhenger. Nå er jo en av årsakene til en del av uttrykkene at grunnlaget for Internett ble lagt så tidlig som starten av 60 tallet, selv om vi neppe kunne kalle det noe åpent nett den gangen.

Vi kan streife innom starten av det som skulle bli Internett og hva fremtiden ser ut til å bringe oss. Brukerne av i dag og fremover behøver å vite lite eller ingen ting for selve anvendelsen av nettet og strukturen i nettet er heller ikke vesentlig for mange brukere. Har du tenkt på alternativet til nettverk for langdistanse forflyttning av meldinger og data - hva fantes? Joda, han Graham Bell oppfant det ubrukelige leketøyet telefon, for hva skulle man med det når man hadde telegrafen og morsekode som var godt innarbeidet. Så kunne man også komme frem dit det ikke var lagt noen tråd med morse på en radioforbindelse. Hvis du vil ha et intrykk av hvor viktig det var for staten Norge å ha kontroll med slike tjenester kan du ta en titt på telegrafloven av 1899. Telegraflinjer og telefonlinjer ble lagt til de fleste steder det var økonomi i å legge dem. For bindende avtaler og meldinger ble telexmaskinen et verktøy som ikke krevde telegrafist. Alle firmaer med respekt for seg selv hadde egen telegramadresse og telekstjeneste. I dag er det e-postadresse og hjemmeside på internett som er viktig. Telekstjenesten var på et sett det første skrittet mot digital kommunikasjon selv om det stort sett var enkel elektronikk og avansert mekanikk som var teknologigrunnlaget. Fem bit Baudotkode krevde at man sendte et spesielt skifttegn før man sendte tall og når man skulle sende bokstaver. En hullbåndstanse og en leser som mekanisk kunne lese hullene i et papirbånd kunne gjøre lagringen og sendingen av meldinger greiere og forkorte selve overføringstiden. Et av de første dataprogrammene jeg kjøpte fikk jeg på et lignende hullbånd av papir. Det første hullokrt med data på var i bruk på 1600 tallet i frankrike, så metoden var ikke ny. Det som trengte på var større datamengder som skulle flyttes fra noen meter og utover til kontinenter. Lagringsteknologien var fremdeles i støpeskjeen og det var kostbart å lagre data. Flere så fordelene i å kunne knytte sammen maskiner og noen så for seg store nettverk som et telefonnett, det fantes jo, men hvordan det skulle løses var uklart. Det krevde datakraft, lagring og teknologi man ikke hadde. Det ble regnet med at dataoverføring over dårlige telefonlinjer ville gi meget lav overføringshastighet.

Husk at databehandling ikke var noen nyhet i 1960 som historikerne vil ha oss til å tro. Du har kanskje lest min artikkel om Kolossus som var i bruk under krigen. Den kunne håndtere inntil fem paralelle datastrømmer. Det har helt fra starten av vært uenighet om hvem som egentlig var opphavet til Internett og sannheten er at det egentlig ikke var noen person men et system, som senere ble grunnlaget for nettets utvikling. Så uten å se på krangelen om personene kan vi forsøke å se på hvor utviklingen startet, og så kan vi gjette på hvor den ender. Underveis lager utviklingen standarder og uttrykk hvor mange nå er begreper.

MIT (Massachusetts Institute of Technology) var kjent alt på starten av sekstitallet for sine ideer og miliø innen elektronikk og data. En utklekkingsanstalt har noen benevnt den. Det er nok stoff til flere bøker. Egentlig skulle nok mange navn vært nevnt i denne sammenhengen, men fordi han senere kom til å være en katalysator i prosessen vil jeg nevne JCR Licklider. Han var i en gruppe som diskuterte muligheten for å skape et galaktisk nettverk av separate datamaskiner med koplinger på kryss og tvers av kloden hvor alle skulle få tilgang til applikasjoner og data uten at det fantes noen begrensninger i form av eiendomsrett. En ganske venstrevridd og anarkistisk ide som ikke er så uvanlig i et slikt miliø. Anarkisme skulle bli et nøkkelord, men det kom senere. Og galaktisk kan vi vel enda ikke kalle internettet, selv med godvilje.

Hvilke praktiske forsøk som ble utført med sammenkopling av datamaskiner innenfor eller med tilknuttning til MIT er det ikke noen klar oversikt over. Det er imidlertid klart at Lawrence Roberts hadde laget et lite nettverk med to maskiner som hadde forbindelse over stor avstand, Massachusetts og California. Formodentlig over en leid telefonlinje. Han fikk jobb hos DARPA som utvikler og forsker.

JCR Licklider fikk også jobb hos US Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA), og tok med seg et sett av ideer som i første rekke tente andre forskere på stedet. Av disse er vi sikker på at Ivan Sutherland, Bob Taylor, og Lawrence Roberts ville støtte hans forslag og se på de relle mulighetene for å skape et nett. Det disse herrene kanskje ikke var helt klar over var at militære interesser våknet fordi de alt hadde et stort opplegg for sikker transmisjon punkt til punkt via troposfæren, et troposcattersystem. Militært er slike anlegg sårbare hvis fienden kan skyte på dem, men de gir en meget sikker trådløs forbindelse. En slik forbindelse koster bortimot et norsk statsbudsjett. Nå har vi satelitter men også de kan skytes ned. Militæret skal gjerne være fremsynte i sin strategi og det kan man si at de var når de sansynligvis fanget opp ideen om et multipunkt nettverk som er verdensomspennende alt på sekstitallet. Jeg er derfor usikker på hvem som dyttet hvem i ryggen for å få til starten på et nettverk, og det er litt mistenkelig at flere av de alierte fikk samme ide omtrent samtidig.

Det ble Lawrence Roberts som satte opp en plan for et datanettverk som støttet av det militære ble døpt ARPANET. Ingen tilfeldighet etter min mening. I England satt forskerne Donald Davies og Roger Scantlebury ved NPL som sies å ha hatt nøyaktig den samme ideen på den samme tiden. Trolig var de ikke de eneste, og hva som egentlig foregikk bak den militære fasade vil vi kanskje ikke vite.

ARPANET var en fysisk realitet med fire offisielle datamaskiner i nettverk, en på UCLA, em på Stanford Recearch Institute, en på UC Santa Barbera og den siste på Utah University. Ikke akkurat noe galaktisk system det nei. Det hører med til historien at systemet gikk på trynet sitt ved den andre bokstaven av kommandoen LOGIN ved første oppstart. Årsaken lå kanskje i at dette også var en kommando som ble tolket av monitorprogrammet (BIOS) i maskinen. Tross en famlende start grodde systemet raskt opp og ble presentert som en viktig forbindelse mellom universitetene i USA og verden over. Norge var et av de første landene som fikk en rask forbindelse direkte til Kjeller. Vi var lenge de beste på elektronisk spionasje og vi var nær knyttet til USA. Hvem som er våre naboer, det vet du. Samtidig var det greit å vise til at dette var et kommunikasjonssystem mellom universitetene, så hvis du hadde en fot innenfor var det store muligheter for at du kunne bruke Arpanet.

Alt i starten var det folk som ville ha æren for at Arpanett og siden når internett ble et faktum. Som i andre sammenhenger er det flere og flere som vil inkassere hele eller deler av æren for en fantastisk utvikling. Til og med Al Gore har vært ute og fortalt CNN at han skapte internett under sin periode i kongressen. Nå har det seg slik at Gore ikke ble valgt før i 1976, og begynte ikke å støtte det som alt eksisterte før han ble varm i trøya, men han var en ganske entusiastisk støttespiller for utviklingen av nettverkets infrastruktur så noe kreditt kan han vel få. Men å si at han oppfant internett er vel å trekke det litt langt.

Andre nettverk ble bygget opp med private og offentlige penger fra en rekke forskningsinstitutter, statlige departementer og forsvarsetablisementer. Også US National Science Foundation (NFS) støttet utviklingsprosessen ved å tilby støtte til den som ville sette opp nettverk knyttet til nettet, men problemer med standarder begrenset evnen til å kommunisere med nettet. Dette medførte at det ble dannet flere separate nettverk. Alle vil ha sin standard, og vi ser rester av dette enda selv innen nettet. I 1984 kom britene med et forslag for høyere undervisningsinstitusjoner med navnet JANET som skulle gi kommunikasjon med alle andre nettverk uansett maskinvare og operativsystem på individuelle noder. Amerikanerne adopterte tanken og gjennomførte den et års tid senere under navnet NSFNet. Kostnadene ble dekket av flere statlige virksomheter og de satte opp styrte sammenkoplingspunkter hvor informasjon fra et nettverk til et annet ble overført. Dette var forgjengerne til dagens Network Access Points, forkortet til NAP's. Hva er en NAP i dag? Det er en kopling direkte til Internett. (Skal ikke forveksles med PoP som er point of presence.)

Gamle folk innen nettbrukerne kan også dra frem MAE i denne sammenhengen, og de mener da Metropolitan Area Ethernet som fungerte omtrent som tidlige versjoner av NAP, skapt av et selskap kalt MFS. Den første MAE ble av en årsak satt opp i Washington, DC. Den andre ble satt opp i California og fikk navnet MAE West.... De som husker denne noe vulgære dama ser at gutta ikke var helt uten humor. Enkelte som bruker uttrykket MAE i dag mener ofte egentlig NAP siden MAE bare er en NAP fra MFS.

Visse likheter finnes jo men bruk og tjeneste er forskjellig slik at NAP er er en funksjon som fungerer som en direkte tilkopling til nettets ryggrad for de som trenger en slik tjeneste, mens PoP er esensielt en tilkopling for individuelle internettleverandørers (ISP) oppkopling mot ryggraden generelt. En NAP har gjerne mange tilkoplinger til ryggraden og ut til internettet, mens PoP har vanligvis mange tilkoplinger inn og bare noen få ut. NAP kan kan oppfattes som en telefonsentral med tilkoplingspunkter for kommersielle nettverk og direkte sammenkopling av disse, mens PoP er steder hvor ISPene er koplet til internettet. (ISP er Internett Service Provider.)

NAPer var oprinnelig satt opp for at de skulle spille to roller. Den første som en sentraloppkopling som gir regionale ISPer tilkoplingsarangementer (Peering). Den andre er transittkjøpspunkt av tjenester. Grunnleggende er enkelte ISPer langdistansetransportører av data med nødvendig båndbredde for andre ISPer eller linjebrukere. NAP fungerer som et eller fler kontaktpunkter for regionale ISPer kan få tilgang til bredbåndsoppkopling mot nettet via en større ISP eller mer direkte. I USA fungerer ofte NAPer brukt som lokale sentralpunkter, hvor internett innen en by behandles som lokal trafikk uten å ta veien om et større nasjonalt nettverk. Man kan likevel forbauses over hvilke underlige veier man rutes til et mål på nettet.

Peering er et uttrykk man kan høre, men hva betyr det i denne sammenhengen? Det ligner jo noe vi har hørt før, men er ikke akkurat det. Det er mer en måte å beskrive hvordan ISPer kan dele resursjer. Uten å gå veien gjennom en NAP kan f.eks. to ISPer komme til en avtale om hvordan de kan dele resursjer, og dette er kjent som peering. Dette gir at en bruker som vil se informasjon hos den andre ISPen får en direktekontakt uten å gå hele veien om internettet. NAP peering tar dette et skritt videre ved å la ISPer utveksle dataruter. Det er to varianter av dette også: MLPA og bilateral. Multilateral Peering Agreement er en full utvekslingsavtale mellom flere ISPer hvor alle bruker NAPen. Bilateral gjelder at ISPer kommer til induviduelle arrangsjementer med en annen ISP oftest gjeldende en NAP.

Mer ryggrad finner vi knyttet til NSFNet i USA, hvor de fysiske lenkene mellom nettverkene ble kjent som dette nettets Backbone, bestående av en større samling av 56 Kbps fysiske kommunikasjonslinjer som krysset hele USA. Det var en regel om at dette bare skulle være for forskning og undervisning. NSFNet standardiserte reglene for funksjoner i nettet som e-post og FTP, samt at det var basert på TCP/IP protokollen. Den kommersielle trafikken fikk formet sin egen langdistanseoppkopling og nettverk. Helt private nettverk oppstod etter hvert også med varierende dekkningsgrad og oppkoplingsmuligheter mot internettet. Noen husker kanskje DIGITAL's eget høyhastighets nettverk som dekket flere kontinenter. Etter ca 10 år la NSF ned sin økonomiske støtte til NSFNet fordi det kom store komersielle aktører inn i bildet og at man så at det som var startet ikke kom til å stoppe av seg selv. På dette tidspunktet var AOL og CompuServe de store vinnerne som ga alle tilgang til sitt eget store nett mot en for mange akseptabel avgift, men med begrenset tilgang utenfor eget nett. Vi skal heller ikke glemme at dette var gullalderen for Bulletin Board Systems (BBSer) som også ble en slager her hjemme. Etter hvert dukket det opp ISPer som var i stand til å få seg tilkoplinger over NAPer eller samarbeide med andre som hadde tilgang som beskrevet ovenfor. Alle disse faktorene i en passelig røre var grunnlaget for det vi i dag oppfatter som internett. Et internett uten grafisk brukergrensesnitt i starten.

For den enkelte brukeren som kjøper tjeneste via en ISP, så når han sin lille del av nettets ryggrad via den tildelte båndbredde og tjenester som er tilgjengelig via ISPens sever. I dag er nettets ryggrad distribuert etter behov og nasjonale koplinger, samt komersielle satsninger.

Når NFS avsluttet sin økonomiske støtte til NSFNet gikk de i gang med å støtte en eksperimentell høyhastighetsversjon av ryggraden (Backbone). Det fikk forkortelsen vBNS for very High-Speed Backbone Network Service, og ble satt opp av det amerikanske MCI som var en telekommunikasjonsgruppe. Den gjeldende inkarnasjonen av dette har fått det spennende navnet vBNS+ som brukes til å lenke sammen superdatamaskinsentere og NAPer ved OC-12 hastigheter eller høyere. (OC står for Optical Carrier. OC-12 er en hastighet på 622 Mbps.) Her finner vi en ny målestandard som har fått navnet SONET, og det står for Synchronous Optical Network som er en bredbåndnettverksstandard basert på punkt til punkt nettverk med optiske fibre og lys som databærer. Det fremsendes data i "Frames" med en multiplikasjonsfaktor på 51,84 megabits pr sekund. OC-12 sender således data ved en hastighet på 12x51,84 eller 622,08 Mbps. Dette er sikkert ikke nok fordi neste standard er OC-48 som gir 2,4 Gbps - som det alt er et behov for å øke. Nye teknologier for å kunne sende enda høyere datamengde pr sekund gjennom en optisk fiber er alt funnet opp og vil utvikles så langt de fysiske lover tillater.

HVOR går utviklingen? De fleste av oss husker at Microsoft fikk registrert Internett som varemerke, og det hisset opp hele det anarkistiske internettet fordi det ville bety at privat kapital ville få kontroll over nettet og hva som foregår og forefinnes. Mange statlige interesser så på dette som veldig passende for dem siden de ønsker en høy kontroll av hva som foregår på nettet. Det kan jo være noe ulovlig! Mine tanker går mot gamle dagers bokbål som var helt forkastelig. Ved nærmere ettertanke er det ikke så lenge siden det siste bokbålet. Brenn de andres tanker! Det er mange hemmelige tjenester som følger internett med argusøyne og USA har med lov i hånd lagt begrensninger på kryptering for å kunne lese meldinger som de tror kan inneholde viktig informasjon. Dette er ingen nyhet i seg selv. Det blir påstått at også interkontinentale telefonlinjer ble og blir overvåket for enkelte stikkord som kan resultere i at hele samtalen blir gjennomgått. At statlig etterrettning gjør det må vi nok finne oss i, men når privat kapital vil vite mer om oss med de samme metodene protesterer de fleste av oss. Og hvorfor vil de det? Svaret er enkelt; de vil selge mer til oss på en avansert måte. De vil kunne vite bedre enn oss selv når vi vil kjøpe en vare.

Jeg har brukt uttrykket anarki om nettet fordi det ikke er noen overhøyhet som kontrollerer innhold eller hva som skjer forøvrig på nettet. Du kan finne nesten hva som helst av informasjon på nettet og det er kun en liten del av nettet som er kartlakt i søkemotorene, mindre enn 20% av det hele er kjent. Men vi ser en endring fra statlige rettsinstanser som setter begrensninger for og forfølger pedofili samt andre ekstreme sammensluttninger og interesser.

Boblene som sprakk! Har du hørt om den nye økonomien hvor det viktigste ikke er å tjene penger? Vi som trodde at vi visste bedre ble fortalt at vi bare ikke forstod den nye økonomien. Det var utrolig mange som var villig til å sprøyte penger inn i disse firmaene hvor mange nærmest var bunnløse hull pengemessig. Vi skal ikke gå så dypt i dette annet enn å peke på at mange virksomheter på dette grunnlaget ble tillagt en verdi som ikke hadde rot i virkeligheten. Det finnes enda bobler som ikke har sprukket, men de tjenestene som tilbys er ikke lenger så lettselgelige og finansieringsviljen har svunnet inn. Dette har ført til redusert omsetning på mange felter og mange gratistjenester i forbindelse med internett og data plutselig er borte. Maskinvarebehovet og omsetningen har også sunket på verdensbasis.

Manglende finansiering fører til at de som vil privatisere internett og relaterte tjenester gjør hva de kan for å sikre seg en del av kaka for økonomisk vinning. Dette vil kunne begrense friheten på internett og tjenester som var gratis vil koste penger på en eller annen mer direkte måte. Til nå er mange tjenester gratis men finansiert av reklame og datainnsamling. Microsoft en en av aktørene som mener at det ligger innen rekkevidde å prise sine nettjenester, og de er ikke alene. Så er det et spørsmål om hvor villige nettbrukerne er til å betale for tidligere gratistjenester. Jeg søkte etter et firma på nettet i går og ble tilbudt en informasjonspakke mot betaling. At fimaet alt var konkurs fremgikk ikke av søket, men ved å gå en omvei fikk jeg den informasjonen jeg søkte, omtrent gratis.
Internett og fremtiden er ikke mindre spennende nå enn før, gfor nå betaler man for trådløs dataoverføring. Mange ternker ikke på at de faktisk betaler godt for dataene som skal til for å høre lyd av enhver art som er konvertert fra en datastrøm. (Ikke alltid med særlig godt resultat!)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 10:47
DAB-SKANDALE I NORGE har mottatt 1
14.02 | 23:29
Vesentlig GAMLE foto har mottatt 1
Du liker denne siden