Hva bør vi vite noe om?

Om politikk. - Hvorfor har de intet virkelig ansvar?

Jeg håper at hele byrådet i Oslo blir veldig fornøyde over at jeg oppholder meg så mye som mulig i EU, mest mulig av min tid som blir tilgjengelig. Jeg slipper å høre på det potensielt farlige sludderet som de fleste av det dere som kaller dere for, politikere greier å vri ut av dere, uten å forstå at det er tildels sterkt negativt og bakstreversk. Fremtiden er kortsiktig. Og jeg har det bestemte inntrykket at jeg ikke er alene om dette.
 
Har dere forstått hvorfor en vesentlig del av oss som kan sorteres blant de som er virkelig intelligente aldri blir politikere eller vil ha makt å sette bak våre ord?  Ikke det nei...
 
Mange av vi som er i den gruppen forstår at den tillit en politiker gis er bindende, et ord er et ord, og vi forstår hvilket ansvar det medfører, samt hva det krever av intelligens, med en evne til å se både bakover og fremover, selv om det blir en vanskelig matematisk løsning. Derfor er det nesten ingen av oss i politikken, hvis vi ikke måtte ha et maktbehov.
 
Det plagsomme er at vi også ofte har ordet i vår makt, og hvis vi ikke gir oss så får vi alltid rett til slutt. Derfor er det behagelig for politikerne at de i praksis ikke har noe sags virkelig ansvar for sine gjerninger eller avgjørelser. Det ansvaret bør de reelt få nå!
For hvor er ellers den virkelige demokratien, og at loven gjelder likt for alle...

Viten i et bokskap? Er det å skape seg?

VITENSKAP (i hvilket skap skal vi plassere hva?)

Vitenskapen består av så mange divergerende grunnlag og avgreninger samt krav til bevis samt reproduksjons-muligheter, at det kan i seg selv skape problemer og logisk forståelse, selv om mye er basert på hva man mener å vite om dagens fysikk samt partikkelteori. Dette blir ikke nødvendigvis enkelt. Årsaken er ganske enkelt at det kan finnes mer enn en form for grunnlag.

Det har vert skrevet tykke bøker med vitenskaplig innhold, ja det finnes metervis om de fleste emner som folk flest aldri leser. Det kan godt være et spørsmål om forståelse og utdannelse i tillegg.

Likevel har vi et inntrykk av at vitenskapen som helhet kan forklare det aller meste inklusive det uforklarlige. Noe som egentlig er en selvmotsigelse, selv om det finnes ting vi vanskelig kan forklare utfra det aktuelle kunnskapsnivå til enhver tid. Noe som samtidig har resultert i en slags definisjon av hva som er vitenskap og hva som er noe helt annet. Et problem i seg selv.

Det vi ikke har filla peiling på vil gjerne defineres som uvitenskapelig, uinteressant eller ren overtro hvis det er tilstrekkelig fjernt fra hva som er opplest og vedtatt av de som mener å kunne slikt.


Tankekors

Det er et tankekors at viten i det meste av vår tid har vært farlig, fordi religiøse krefter og deres dogmer har følt seg truet, eller fordi det ikke passet inn med deres dogmer slik som at det ikke passet kriken at jorden ikke skulle være verdens sentrum. Jorden var jo engang flat må vite! Problemet selv er altså ikke noen nyhet av i dag, men ansikt, presentasjon og definisjoner skifter hele tiden av forskjellige årsaker. Bare den katolske inkvisisjonen har nok drept og lemlestet langt flere enn vi aner i dag. Men de er ikke alene i historien om å smi sine renker for å oppnå mer makt over de troende uansett tro. Ideen om at mennesket, helgener eller andre viktige størrelser ikke måtte avbildes på noen måte er heller ikke ny eller spesiell, og man kan bare lure på når og hvor noe slikt oppsto eller den virkelige årsaken. Men tidlige fotografer hadde det samme problemet ved fotografering av stammer i Afrika for noe av deres personlighet kunne jo forsvinne inn i apparatet. Det samme er jo aktuelt i dag hvor selv en elendig vitsetegning kan oppfattes som en dyp fornærmelse fordi det kan forestille noen den ikke ligner engang. Da er det på ny mennesker som vil drepe andre mennesker i en guds navn.


Det er ikke nødvendigvis det eneste som kan defineres som et eller flere tankekors fordi en akseptabel forklaring eller løsning rett og slett mangler noe på en akseptabel måte.

Uønskede kunnskaper eller handlingsmønstre

Hvor mange ganger er hjulet gjenoppfunnet og hvor mye av vesentlige kunnskaper er det som har gått tapt ved tilfeldigheter, glemsel eller ødeleggelser fordi det ikke har passet inn i en eller annen tro eller politikk? Viten har mer enn en gang endt på et bål. Dette er nok ofte et spørsmål som er ganske umulig å finne noen helt adekvat og enkel forklaring på.

Spørsmålet er ofte om hva som har egenverdi.

Derimot er nok kunnskapene om våpen og krigsmaskiner i stor grad tatt vare på. Når det gjelder elektronets virkninger samt strøm er det indikasjoner på at Volta kanskje ikke var den første til å påvise elektriske fenomener og at de kunne brukes til noe. Det finnes indikasjoner på at man i det gamle Egypt kunne skape elektrisk strøm med noe som lignet galvaniske elementer basert på metall og kjemi. Men hvordan det ble brukt er fortsatt ukjent. Størrelser som Sir Chandra Bose kan ha brukt elektrisitet på flere måter enn hva vi er klar over, men at han visste mye om elektrisitet antyder nettopp det at han fant opp det første speilgalvanometeret vi kjenner til, sier mye om det. Ubekreftede fortellinger sannsynliggjør at han både kunne bruke elektrisk lys og radiobølger lenge før de som regnes som oppfinnere av dette. Men disse tingene lar seg neppe bekrefte.

 

Tesla vil vi kalle for forsker, og flere av hans oppfinnelser benyttes i dag og noen av dem tyder det på at vi enda ikke har forstått i det hele tatt. Men fikk han lønn som fortjent? Det kan vi svare et definitivt nei til!

Det finnes jo en hel del ting vi har problemer med å forklare. Og tidenes tenkere har ofte hatt problemer med teorier som ofte blir et grunnlag for senere forskning. Vi kan nevne noe i fleng, som at jorden ikke er flat, solen er ikke en stjerne og et verdensbilde med syv himler, månen er definitivt ikke en magisk ost, det som er hellig er ikke nødvendigvis det, telefonen er ikke et ubrukelig leketøy og elektroner eksisterer faktisk (navnet kommer etter rav), akkurat som atomer og molekyler. Navnene forteller om den tidlige opprinnelsen og deres forståelse av at det var noe mer. Årelating gjør ikke nødvendigvis et sykt menneske friskere, og det er ikke onde damper som gjør oss syke rent generelt.

Men de onde dampene kan stå for noe helt annet som vi vet mye om i dag, nemlig arvelighet og påvirkning av DNA.

 Gravitasjon og dens evne til å påvirke tid vet vi ikke spesielt mye om selv om vi ser dens virkning riundt oss til daglig. Dette er noe som passer rimelig dårlig inn i vår fysikktenkning, men det kan være poartikkelstråling som vi ikke vet noe som helst om. Her finner vi muligens noe av forklaringen på homeopati også, siden vi ikke kan gi noen god forklaring.

Det kan være fristende å vende tilbake til Einstein og hans oppfatning av tid i hans egen tid. Han ble ikke nødvendigvis trodd, og mange forskere har lagt ned mye arbeid på å motbevise hans teorier helt opp til våre dager, og man kan neppe si at de har lykkes i sine forsøk på det. De har kort og godt ikke greid å motbevise hans teorier. Men samtidig kan vi ha i bakhodet at han selv mente at han manglet noen variabler som han unnskyldte med at han ikke var noen spesielt god matematiker. (Men jeg lurer nå på det.)

For å si det meget enkelt så mente han at tid var knyttet til gravitasjon, noe som nå er grundig bevist med GPS systemet og de nødvendige satellittene, uten at vi skal ta med teorien her, bortsett fra å nevne at hele systemet er basert på tidsmålinger fra et minimums antall satellitter plassert på forskjellige steder i forhold til jorden.

Vi har rett og slett problemer med å forklare gravitasjon og hvordan den egentlig virker samt hvilken form for fysisk kraft det er tale om, bortsett fra at virkningen er ganske så tydelig. Masser vil trekkes til hverandre selv om massene er små og kraften knapt kan måles, annet når det er tale om store masser og ser ut til å passere gjennom hva som helst. Det er bevist at gravitasjonen til og med bøyer det rommet den befinner seg i og at tiden er avhengig av gravitasjonen. Så der det er stor gravitasjon vil tiden gå langsommere. Så det naturlige spørsmålet vil være om der det ikke er gravitasjon vil det da mangle tid? Står tiden bare omtrent stille i et sort hull med kjempemessig gravitasjon?

Er det fremdeles energiformer vi ikke har kunnet innlemme i vår fysikk fordi vi ikke har funnet noen måte å måle den på, eller sannsynliggjøre den?

Er det astronomene kaller mørk masse i rommet (som ikke er mørk) egentlig en ukjent energiform?

Er det fortsatt riktig at ingenting kan bevege seg hurtigere enn lyset, ikke engang relativt som når to lysstråler møter hverandre? Man kan fortsatt lure på om Einstein fortsett har rett også her.


Mer energi?

Vi har fått demonstrert kommunikasjon mellom planter og kunnet måle det elektronisk, men finner ingen fornuftig måte å bevise at det er mulig på. Heller ikke at til eksempel et tre kan huske et menneske og reagere med elektroniske impulser på det menneskets nærvær. Dette har vært relativt simple elektroniske eksperimenter som har vært gjentatt, uten at det synes å ha noen stor bevisvekt. Men man kan jo stille et spørsmål ved det om det er en form for ukjent energiutveksling eller om det er noe helt logisk som vi burde ha forstått. Vi kan fortsatt ha ukjente fysiske forhold i vår hverdag som ikke mange forsøker å forklare. Tesla mente å ha funnet energier vi enda ikke har sett.
I akupunkturen finner vi tegn på energier og ting som kan måles med enkle instrumenter, uten at vi vet i hvilken grad det er energiformer til stede som vi bare ikke kan måle i dag. Tradisjonelle akupunkturnåler har ingen helt tilfeldig lengde, men noen god forklaring mangler vi fortsatt.

 

Det tok likevel lang tid før akupunktur ble en stueren behandlingsmetode i vesten, og den kinesiske forklaringsmodellen er ingen selvfølge for de fleste av oss. Men akupunktur-punktene kan så absolutt måles elektronisk og samtidig gi en indikasjon på tilstand. Det er langt flere punkter enn hva som brukes i dagligdags behandling, men vi skal ikke komme inn på årsakene her. Det ser ut til å finnes to punktsystemer som kan måles hver for seg, men hvorfor vet vi ikke. Vi har teorier om hvorfor man får effekter og de stemmer godt overrens med andre tester, men heller ikke det passer her. Det er imidlertid klart at det er tale om en form for energi-manipulasjon, og at man kan bruke det for å dempe smerter, men når man bare demper en smerte fjerner man energi som egentlig skal tilbakeføres etterpå. De punktene som blir eller er mest ømme er de som vil ha mer stimuli.
Mens medisinen forsøker å legge forklaringene til kroppens egen kjemi, som selvfølgelig er en del av hva som faktisk skjer ved akupunktur.

 

Overføring

Hvem som egentlig var den første til å overføre radiobølger over større eller mindre avstander kommer nok til å forbli ubesvart med stor sikkerhet, men det var Tesla som fikk den amerikanske patenten på radioen etter sin død. Edison var nok ikke så langt fremme her, men Marconi fikk dermed sin patentansøkning erklært ugyldig.

At kohererdetektoren for morsesignaler faktisk virket er egentlig en teknologisk uløst gåte.
Om det finnes andre former for partikkelbevegelse og bølgebevegelse fra lyd og oppover som ligger på kanten av det kjente er fortsatt noe som blir forsket på i større eller mindre grad.

 

Men dette er jo likevel bare en brøkdel av de ting det går an å gruble på eller forske på, og når man ser på enkelte forskningsprosjekter fra før og nå kan man jo lure på grunnlaget og verdien for noen av dem. Man kan finne en rekke patenter på nettet om man søker etter slikt. Verdien av patenter kan diskuteres fordi de ofte etterlignes helt eller delvis eller rett og slett stjeles, noe forskeren Tesla opplevde. Til og med DAB radio, som egentlig ikke er en ekte radio presenteres som en nyhet selv om patentet er så gammelt at det har gått ut.

Selv vårt eget bølgeutbredelsesprosjekt ser ut til å ikke ha noen ende, enda det startet så smått i 1963 eller før, med ganske enkle prosjekter hvor noen ble lagt til side. Dataoverføringsprosjektet fra 1964 ble det derimot noe av, og var lenge det raskeste og mest langtrekkende systemet som eksisterte noen gang, bortsett fra troposcatterne som ikke kunne flyttes på en enkel måte. Litt morsomt er det å se at energioverføring over korte avstander har kommet tilbake for mobiltelefoner og ladning. Det er heller ingen nyhet. Men derimot trådløs kraft-overføring over store avstander som var et Teslapatent har vi ikke hørt mye om hverken før eller siden. Vi kan likevel takke han for at vi har effektive vekselstrømsnett med en eller flere faser. Edison forfektet derimot likestrømnett med store effekttap og andre problemer som uønskede lysbuer, som han mente var mindre farlig enn vekselstrøm.

Derfor bør man være klar over at strømeksporten til Europa går over et likestrømsystem med voldsomme tap i form av resitiv motstand og omforming til vekselstrøm i begge ender. Den ene lederen er oftest havet. Hvem betaler, om ikke de som skal bruke strømmen? Altså en kunstig prisforhøyelse som resultat av dårlig virkningsgrad, samt feilinformasjon av politikerne.

 

Mye å bære på?

Viten er heldigvis ikke tung å bære på, og det kan være kjekt å ha mye kunnskaper både praktisk og teoretisk så lenge man er klar over at mye av den i dag er ferskvare som bør fornyes. Vi har sett eksempler på at mange nyutdannede personer kan være plagsomt ensrettede selv med mange års skolegang og erfaring bak seg. Et tilfelle var en sivilingeniør som ikke ante hva virkningsgrad var.

Her har vi ikke tenkt at denne teksten skal være komplett på noen måte, eller noen vurdering av noen form for vitenskap, men mer en påminnelse om hvor altomfattende et ord som vitenskapen kan være, også uten å kalle seg for nettopp vitenskap.

 Politiske avgjørelser

Vi forbauses stadig over hva som er mulig å forteta av politiske avgjørelser som ofte blir tatt på svært sviktende grunnlag og uten å ta særlig hensyn til folkets generelle mening.

Vi vet jo alt at politiske løfter stort sett er løgn, eller blir det under veis. Men behøver det å være slik til alle tider, for det var jo ikke slik demokratiet ble grunnlagt. Selv et menneskes stemme behøver ikke å ha samme vekt, avhengig av hvor vedkommende bor. Men det er liksom riktig det også.

I et så lite land som vårt skal vi ha to skriftspråk uten at noen har regnet på hva det koster. Og innvandringen er vel like dårlig gjennomtenkt og gjennomført. Å lagre utlenninger for senere bruk kan neppe være spesielt lurt!

Vi har altså over 60 tusen byråkrater bare i Oslo, og hva produserer de egentlig? Dumt spørsmål, men hva koster ikke dette samfunnet forøvrig. Klart det er vanskelig å sette opp syke, pensjonister og innvandrere mot den pensjon som mange politikere får, men hvem av disse gruppene trenger mest hjelp til husrom og annen hjelp og hvem får noen hjelp i det hele tatt? Vi kan spørre oss helt fordervet, og slik er det...

Vi mottar gjerne kommentarer.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 10:47
DAB-SKANDALE I NORGE har mottatt 1
14.02 | 23:29
Vesentlig GAMLE foto har mottatt 1
Du liker denne siden