Boken kan kjøpes hos bokhandlere i Mosjøen, Mo i Rana, Sandnessjøen, og Brønnøysund. Boken kan også bestilles hos Oladalens-Venner. Vi sender bøker til hvor det en måtte være du holder til :) Alrunen v/Brynhild har også bøker på lager.

Oladalens-Venner tok turen til Lånan for å fortelle om boken som snart skulle legges ut for salg.

Oladalsturen 2011 starter fra sanvikbakken søndag 12. Juni kl 09.00. Startavgift kr 100 pr pers. Startavgiften inkluderer kaffe og vafler når vi kommer frem og ett års medlemsskap i Oladalens-Venner. Turen tar ca 4 timer frem til hytta. ( Det går mye fortere hjem :) ) Det vil bli 2 stopp under turen, hvor det blir fortellinger fra eldre dager. Terrenget er lett å gå i. Ta med mat og drikke for turen og klær/sko etter værforholdene. Turen hjem kan man benytte  en alternativ rute, over fjellet ned til Holmen gård. For de som ønsker å overnatte i Eiterådalen fra lørdag til søndag, kan ta kontakt med Trine Holmen på Holmen gård. www.holmen-gard.no  På Holmen gård vil det være en tilstelning på lørdag. Mere info senere.

Oladalens-Venner gir ut bok. Boken innholder Kaptein Sjøbergs rapport vedrørende Majavasstragedien. Boken vil trolig være i salg i løpet av juni 2011..

Årsmøte Oladalens-Venner
Dato: Onsdag 16.02.2011
kl: 19.00 
Sted: Jacobsenbrygga, andre etasje.

Velkommen.

Lørdag 04.12 er det bokdag på biblioteket. Oladalens-venner stiller opp og pressenterer sin dokumentarfilm. Det vil bli vist noen små klipp.

Dokumentarfilm på 83 min (DVD) med tittelen: Tilbakeblikk - Motstandskamp på Helgeland 1941-1944.
DVDn kan bestilles hos Ørnulf Kibsgaard ornkib01@online.no
Pris kr 300. 

                        Andreas  Solbakken til minne

28.august døde Andreas Solbakken etter et lengre sykeleie. Han ble født 5. april 1917 i Marka, og fikk et langt og innholdsrikt liv. Solbakken var nr 9 i en søskenflokk på 11. Etter folkeskolen ble det å arbeide på heimgården. Siden ble det militærtjeneste. Like før jul 1939 ble Helgelandsbataljonen under ledelse av major Sundlo sendt til Sør-Varanger for å vokte grensa i nordøst. Her var Andreas også med. Hans avdeling var forlagt ved Boris Gleb og Svanvik. Tjenesten var krevende og boforholdene var heller dårlige. Her fikk han brysthinnebetennelse og havnet på sykehuset i Kirkenes. Heim kom han først ut på sommeren 1940 til et tyskokkupert område.

 Høsten 1940 begynte han på Vefsn Bondehandel som handelsbetjent. Dette ble hans arbeidsplass til han måtte rømme til Sverige i mars 1943.

I motstandsarbeidet mot okkupasjonen kom Andreas for fullt med sist i desember 1941 da naboen Johan Lynghaug kontaktet han om å være med å bære våpen og utstyr over fjellene fra Storsteinvika i Visten til Vefsn. Turene var på 7 mil i skikkelig ”vaføre”. Det ble mange slike turer. Lynghaug var med i Kp Linge og var nylig ankommet fra Shetland over Selvær, Træna. Bondehandelen ble et sentralt sted hvor våpen og utstyr ble pakket og videresendt i kunstgjødsel- og formelsekker. Mange viktige beskjeder ble her formidlet fra Kaptein Sjøberg til motstandsfolk i rundt i distriktet.

I mars 1943 gikk det en stor arrestasjonsbølge over Mosjøen. Mange skulle arresteres, også Andreas Solbakken. Gjennom en venn fikk han greie på at han var i fare. 7. mars spør han seg fri på Bondehandelen.  Kursen legges til Marka og veien går sammen med andre  til Sverige og Kjesæter med skogsarbeid på programmet.  Anfinn Lynghaug og Andreas får kontakt med den britiske etterretningstjenesten i Stockholm. De kommer seg snart til England og Patriotic School i London. Senere havner Andreas Solbakken i Kompani Linge, og sendes til intensiv opptrening og kursing i Scotland. Da ”Falcongruppen” settes opp er han med, og kommer til Lånan i mars 1944 sammen med andre, samt med mye våpen og utstyr.

Hovedkvarteret er nå Oladalen i Skjørlegda. Det blir mang en slitsom tur fra Storbørja til Oladalen. Annen hver dag bæres materiell over fjellet. Ved organisering av personellet havner Andreas Solbakken i nordavsnittet, Fustvassområdet , som nk med Johan Lynghaug som nærmeste sjef.

Da tyskerne setter i gang sin aksjon mot Oladalen i juni 1944 er Solbakken og Lynghaug innkalt til møte med Kaptein Sjøberg. Hendingene her 9. juli 1944 og senere er beskrevet i flere bøker. Enden på det hele er at de som overlever kommer seg til Sverige etter store anstrengelser. Høsten 1944 er Solbakken tilbake i Vefsn sammen med Lorents Langaas.  Oppdraget er å betale for utestående fordringer og høre nytt om hva som har skjedd siden de dro. Totalt går de 60 mil før de kommer tilbake til Vilhelmina i Sverige. Helt ute på Forvik er de på besøk hos Petra Arntsen.

Senere i krigen opererer Andreas Solbakken i området rundt Treriksrøysa.  I januar 1945 befinner han seg i Kåtaviken ved Umbukta sammen med blant annet Ole Baarnes med oppgave å utføre sabotasje mot Nordlandsbanen i Ranadistriktet.

Da freden kommer 8. mai 1945 krysses grensen til Norge med Mo i Rana som bestemmelsessted. Siden ble det Mosjøen, og et par års tid fungerer han som nk i fangeleiren på Nyrud i Mosjøen.

Flere av de som var med i krigsårene og kom fra militær utdannelse i Storbritannia berømmer den hjelp de fikk fra bygdefolk. ”Uten dem kunne vi ikke ha operert som vi gjorde. Vi kunne stikke av. De ble tilbake og mange fikk betale dyrt for det”.

Sivilt arbeid ble det ved oppstart av samvirkelag på Austbø, så på mellager i Mosjøen. Sammen med en annen krigsveteran Anton Langseth starter de opp ei herrekonfeksjonsforretning i Mosjøen. Siden blir det etablering av ”Sparkjøp” i Mosjøen i 1976 sammen med datteren Turid. Her var han medeier til 1984 da han pensjonerte seg.

Andreas stiftet familie ved ekteskap med Eli Eliassen som var fra Gimsøy i Lofoten. Sammen fikk de døtrene Kari, Astrid, Turid og Marit. Hus fikk de bygd seg i 1950 i Lucas Skogsaas’s gate. Dette var hans heim til sykdommen kom for fullt. Interessen for hagen var stor, og mye bær og grønnsaker ble dyrket fram av arbeidsomme hender.

Friluftslivet hadde en stor plass i Andreas sitt liv. Det ble mange turer i skog og fjell og mye jakting. Dessuten var han en svært god skiløper i unge år.

Da ideen kom om å gjenreise en av hyttene i Oladalen var Andreas med fra første stund. Han ble en inspirasjon og pådriver i prosjektet, og hadde mange opplysninger å gi om hendinger og hytta. Det var en stor dag 19. juni 2004 da hytteåpningen fant sted. Ca 250 møtte fram i Oladalen i det fine været hvor HV-musikken medvirket. Her var KP- Lingeveteranene Andreas Solbakken, Johan Lien og Anton Telnes (telegrafist) naturlig nok midtpunktet. Intervju ble foretatt og var grunnlaget for DVD’en som kom i vår. Den smilende, fortellende Andreas er nå bevart som et fint minne for ettertida. Det gode humør, kjappe vennlige replikk har vi med oss også her.

Vi er svært glad for å ha møtt et menneske som Andreas Solbakken.

Fred med hans minne.

Oladalens Venner

Ørnulf Kibsgaard og Oskar Fagervik

Oladalens Venner har igjen vært ute på rekognosering. Denne gangen gikk turen til Visten, Austerfjorden, Fallforsen, Svartvassogen og Stillelvkroken og Sæterskardet.
Været var helt fabelaktig, men egentlig for varmt for å gå. Mange bilder ble tatt, mange mygg, klegg og blinding slått og mye myggmiddel gikk med.
Vi fikk det vi kom dit for, nemlig å finne spor etter våpentransporten fra 1942.
Se flere bilder i fotoalbumet

I år var det 50 deltagere på turen til Lånan. Værgudene var med oss, lett skyet og fin temperatur. Det ble en uforglemmelig tur. Hildegunn og hennes kolegaer var veldig dyktige. Vi ble vist rundt på hele øyen. Turen bla avsluttet med serveringe av en fantastisk god fiskesuppe. Vi gleder oss allerede til neste års tur.

Oladalens-Venner holdt et lite foredrag (3 timer) om hendelsene på Helgeland under krigsårene 1940 - 1944 med tynge på Stavasgården.
Noe våpen og utstyr var utstilt. Oladalens-Venner stilte i uniform.

Nå har endelig veden kommet på plass i Oladalen.
Under krigen var det våpentransport man sleit med, nå er det ved-transport.
Vinteren har vært preget av mye løs snø som har gjort det vanskelig å komme frem både med bruk av skiene og ved bruk av scooter.
Nå, når det nesten har blitt vår, har føret endret seg. Med minusgrader på nettene gir det god hold i snøen for bruk av scooter.  

Søndag 11. april markerte Oladalens Venner, sammen med Kulturverkstedet, at det er 70 år siden Norge ble invadert av tyskerne.
Interessen for 2. verdenskrig er stor og da kanskje spesiellt den lokale krigshistorien. Ca 90  historieinteresserte hadde møtt frem for å høre på foredragene.
Leder for Oladalens Venner, Ørnulf Kibsgaard, og tidligere regimentsjef for IR 14  Leif Arne Ljøkjell tok for seg emnet om samfunnsforhold, kommunikasjon, samferdsel og mobiliseringen i Vefsn våren 1940.

Høy moral og evnen til å improvisere kjennetegnet soldatene fra Helgeland.  Det må også nevnes at det er vel ikke noen annen norsk militær avdeling som holdt ut så lenge som soldatene fra IR 14. De kjempet fra Snåsa i sør til Bjørnefjell i nord. 

70- ÅRS MARKERING AV 9. APRIL
 

FOREDRAG VED LEIF A. LJØKJELL OG ØRNULF KIBSGAARD OM IR14, MOBLISERING OG SAMFUNNSFORHOLD I VEFSN OG OMEGN VÅREN 1940

MOSJØEN KRIGSMINNESAMLING STILLER UT GJENSTANDER

FOREVISNING OG SALG AV AKTUELL LITTERATUR

PAUSE MED KAFFESALG

SØNDAG 11.APRIL KL 18.30 PÅ KULTURVERKSTEDET

INNGANG KR. 50,-

MEDARR: OLADALENS VENNER

I år også hadde noen av de sprekeste  gutta i bygda tatt turen til Oladals hytta for å sjekke om alt var iorden der. 3 mus hadde klart å komme seg inn, men pga matmangel, som det også var under krigen, døde musene etter kort tids besøk.

Fredag 26/3 kjørte Oddgeir opp veden til hytta. (scooterløyve fra fylkesmannen)
Svein-Arne, Oskar og Andreas gikk på ski til hytta på fredag, Bjørn kom opp på lørdag morgen.

Årsmøte i Oladalens Venner 2010  

Oladalens-Venner har på nytt tatt seg en studietur til Norges Hjemmefrontmusem. Torsdag 19.11.2009 møtte vi opp på arkivet. Vi ble vi godt mottatt. Fikk mer en rikelig med dokumenter å lese på. Fredag var vi så heldige å få være gjester hos Lingeklubben. Der ble det servert kaffe og kaker. Mange gode historer ble fortalt.

21.11.2009. Oladalens-Venner tok turen innom Anton Telnes.

  

                               Tur til Lånan

 

I samarbeid med Helgeland historielag ble tur til Lånan arrangert lørdag 27. juni..

Turen ble annonsert både i Helgeland Arbeiderblad og Helgeland Blad.

Interessen var svært stor så mange fikk ikke plass på båten.Turen gikk fra Sandnessjøen

kl 0945, og etter ca en time var vi på Lånan. Været var det beste med slett hav.

På Lånan var det laget ny flytebrygge og landgang ved det gamle kaiet.

Her ble vi møtt av flere. Erna Øvergård ønsket oss velkommen, og så startet en

5-600 m tur ved mange innslag. Det ble orientert om kverna som det ble malt korn på

av Torbjørn Johansen. Her brukte man vannkrafta ved flo og fjære som kraftkilde.

Vi fikk også god innføring om ærfuglene og deres syklus, hus og dunsankingen.

Ca 500 ”ehus” var i bruk . Det ble fortalt at før ”ea” gikk på land så gikk man over

øyene med huder på jakt etter mink. Erik Nordrum tok for seg krigstida. Lånan var sentral under krigen da mye våpen og utstyr kom på land her i 1944. Kaptein Sjøberg og mang en ”Lingesoldat” var innom  Lånan før turen fortsatte til Velfjord og Storbørja, og videre

med tunge bører over fjellene til Vefsn og Grane.

Tyskerne fatte mistanke til at noe skjedde her ute, og i september 1944 evakuerte 28 stk

til Shetland. Det var både unge og gamle, og noen måtte være igjen for å ta seg av husdyrene.

Det ble fortalt mye om Kristine og Meyer Nilsen som var sentrale personer på Lånan. både i krig og fred. Det er laget egen bok om ”Mor Kristine” som er verdt å lese.

Rensing av dun ble demonstrert og vi fikk opplyst at ei skikkelig dyne kostet  47,00 kroner.

I et større telt ble fin lunch servert av egenproduserte velsmakende ”fiskeburgere” med tilbehør. Etterpå var det kaffe og lefse.

I fjøset var det museum som viste dagliglivets utstyr og annet som de fleste kunne kjenne igjen. På låven var interessante gjenstander, salgsartikler med tilknytning til Lånan å se.

Hildegunn Nordum  er den sentrale i ”Utværet Lånan”, og har sammen med andre

virkelig fått sving på sakene. Det er svært bra at vi har slike steder som Lånan i dag.

Her kan vi forstå bedre hvilket strev og oppfinnsomhet som måtte til for å overleve i en hard hverdag.

Svært fornøyde turdeltakere dro tilbake til Sandnessjøen med ”Bærøycruse” etter en uvanlig

fin og interessant dag som vi alle minnes med glede.

 

29.06.09. Ørnulf KIbsgaard