VELKOMMEN TIL OPPSALGRENDA
Oppsalgrenda Borettslag består av 16 rekkehus bygget i tre. Husrekkene inneholder fra 4 til 6 boenheter med tilsammen 74 boenheter. Hver boenhet er fordelt over to etasjer, noen med tillegg av kjeller, og noen endeseksjoner med tilbygg. Husene ble ferdigtilt i 1954. Adressen er Kampheimveien 21 til 51. Borettslaget grenser til Østmarka, noe uteområdet bærer preg av med stor naturtomt og mange flotte furu- og grantrær.

NYTT I OPPSALGRENDA FEBRUAR 2019
Klikk på "NYTT" i toppmenyen og les siste Nytt i Oppsalgrenda. 

OPPSALGRENDA SKIRENN BLE ARRNGERT 3. FEBRUAR 2019
Klikk på "AKTIVITETSOVERSIKT" i toppmenyen og få med deg inntrykkene fra rennet

GENERALFORSAMLING 9. MAI
Generalforsamling 2019 avholdes torsdag 9. mai i storsalen på Oppsal samfunnshus. 

FRIST FOR BYGGESAKER OG ANDRE FORSLAG ER 15. MARS
Frist for innsending av byggesaker- og andre forslag er 15. mars. Sakene kan leveres til leenborg@online.no, eller i postkassen til Truls Haugen i 41 A.

OPPSALGRENDA I PERSPEKTIV
Klikk på lenken og se Oppsalgrenda ovenfra (Link til Gulesider.no).

 

Wikipedia om Oppsal

Oppsal er en av Oslos største drabantbyer, området har en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker. Oppsal kirke ble klar til bruk fra 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole satt i drift. I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar. Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 50- og 60-tallet, på midten av 60-tallet var innbyggertallet 20 000.

Oppsal er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka. Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (egentlig Uppsalir, «gården som ligger høyt»). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn. 

Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune. Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.  

I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal IF ble stiftet i 1912, og Oppsal Vel i 1904.

I 1930 bodde det 974 personer i 146 hus på Oppsal. Den gamle bebyggelsen i strøket hadde omtrent 1800 innbyggere tidlig på 1950-tallet da den storstilte utbyggingen av området tok til.

Etter andreverdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca 900 mål for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10.000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7.100 i innskudd og 278 i månedlig leie.

Oppsal skole var klar til bruk i 1954, og er en 1-10-skole. Skolen er samlokalisert med Vetland skole, ressurssenter for hørselshemmede. Skolen ligger 500 meter nord for Oppsal T-banestasjon og har rundt 490 elever, fordelt på to paralleller fra 1. til 10. trinn. Skolens bygninger har vært usatt for brann minst to ganger, i 1984 og 1996, begge brannene førte til moderate skader på bygningene.

Fra 2000 til 2003 var skolen uten gymsal og svømmehall på grunn av renovering. I 2007 startet en større ombygging av skolen som endret bygningsmassen og skolens pedagogikk. Skolen fikk egen svømmehall og gymsal.

Oppsal Idrettsforening ble stiftet 4. august 1912, og har følgende grupper: Håndball, fotball, friidrett, orientering, langrenn, basketball, ishockey og cricket.

Oppsal skoles musikkorps ble stiftet 10. september 1956 som Oppsal skoles guttemusikkorps på initiativ fra Oppsal skoles venner. I 1957 ble korpsets navn endret til Oppsal skoles musikkorps, men jentene fikk ikke bli med før i 1974. Korpset hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet hvor de gjorde seg bemerket både i inn- og utland. På det meste var det nærmere 150 medlemmer i korpset og våren 1964 var korpset landets tredje største skolekorps. Mange av disse musikantene fortsatte sin musikalske karriere i Oppsal Janitsjar, som ble stiftet i 1963 av ”pensjonerte korpsgutter” fra Oppsal skoles musikkorps.

Oppsal skoles barne- og ungdomskor ble startet i 1957 og vant mye heder og ære på 1970-tallet. Koret er åpent for alle elever ved Oppsal skole, fra 2. klasse. Koret endret navn fra Oppsal skoles barne- og ungdomskor til Oppsal skoles kor i 2017.

Trolig fra 50-tallet før husene fikk farge.

Kampheiemveien på 60-tallet.

Utkjøring til Hellerudveien, juli 1962