SKJØTSELSPLAN FOR OPPSALGRENDA BORETTSLAG

- Vegen til et bedre bomiljø -

Sommeren 2005

HILDE J. MANGERUD og MARI FRØYSOK

 

Oppsalgrenda borettslag:

Borettslaget består av 16 husrekker, med til sammen 74 boenheter. Husrekkene er delt inn slik at det dannes tun mellom husrekkene. Boenhetene har ulike forutsetninger for boder, terrasser og uteplassmuligheter. Borettslaget grenser til Østmarka, og deler av uteområdene har karakter av naturtomt og sees på som en forlengelse av marka. På befaring i juni 2005 fremstod Oppsalgrenda som et trivelig og barnevennlig borettslag, med svært friske og frodige grøntområder. Her er det vegetasjon som gir årstidsvariasjon, høydeforskjeller, og det er plass for opphold og aktiviteter for alle generasjoner.

 

En definisjon av skjøtsel:

Prosessen omfatter skjøtsel av all vegetasjon. Skjøtselen omfatter både plantet og naturlig etablert vegetasjon. Med skjøtsel forstås i denne sammenheng alle arbeider med klipping, rydding, fjerninga av ugras, beskjæring av busker og trær, gjødsling, kalking og bortkjøring av kratt og løv. Videre inngår stell, oppretting og tilsåing av skadde arealer og vegetasjon.

Vårt arbeid har vært å lage en generell skjøtselplan for hele Oppsalgrenda borettslag. En slik helhetlig skjøtselsplan vil være et hendig verktøy for borettslaget i umiddelbar fremtid og på lengre sikt. Skjøtselplanen vil være nyttig for borettslaget når det skal gjøres endringer og vedlikehold på de felles grøntområdene. Vi har satt en øvre tidsgrense på ti år for vår plan.

Skjøtselsplanen vil ikke vise detaljerte planer for tunene, men peke på enkelte punkter hvor det er aktuelt med spesifikke tiltak på vegetasjon eller opparbeidelse av de felles grøntområder.

Vi anser arealene mellom husrekkene i borettslaget som fellesområder, men har forståelse for at folk har behov for mer privat rom nær sin boenhet. For å ivareta begge disse behovene vil vi komme med forslag til tiltak som både vil gi rom for privatliv, og en videre opprettholdelse av grøntområdene som felles goder. Vi vil også gi prinsipper som vil gi borettslaget et enhetlig uttrykk, f.eks. materialbruk. I tillegg vil vi også komme med prinsipper om hvordan private rom kan begrenses mot fellesområdene.

Skjøtsel etter økologiske prinsipper:

I vår samtid er det økt fokus på økologisk forvaltning og drift. Vi anbefaler at Oppsalgrenda kan skjøttes et­ter økologiske prinsipper. Det vil si at det for eksempel ikke skal brukes kunstig fremsatt gjødslingsmidler, men naturgjødsel, og at det ikke skal brukes kjemiske sprøytemidler dersom det ikke er store angrep av bestemte skadegjørere.

Biologisk mangfold:

Vi vet ikke at det er foretatt registreringer i forhold til biologisk mangfold i Oppsalgrenda. Grøntområdene har i midlertidig kvaliteter, eksempelvis gamle trær som kan være viktige levesteder for blant annet fugler, insekter, moser og lav. Dette er det viktig å være klar over. Hvis man på sikt velger å hugge ned trær, kan man velge å legge igjen stokkene fra de felte trærne Disse kan legges i utkantene på et par av tunene og brukes som sitteplass samtidig som de er levested for naturens rikdom.

Norsk standard:

Hvis det skal gjøres arbeid som ikke borettslaget kan gjøre selv, anbefales det at man får satt opp anbud i forhold til Norsk standard, NS 3420. Dette ivaretar EU og EØS sine bygge- og anleggsdirektiver og inne­holder krav om at beskrivelser skal gjøres med nasjonale standarder. Man kvalitetssikrer da utførelsen av arbeidet for begge parter.

Ved større anleggsarbeid anbefaler vi å ta kontakt med et anleggsgartnerfirma. Ved større inngrep på trær anbefales det å ta kontakt med skogbruker eller trepleier.

 

Intensjoner for beplantning i Oppsalgrenda borettslag. Formål og uttrykk på dagens vegetasjon og fremtidig beplantning:

Skjøtsel av grasplen:

Graset bør ha en jevn høyde, ikke være lavere enn 4 cm og ikke høyere enn 8 cm. I tørkeperioder bør min­ste innstilte klippehøyde økes til 5-6 cm for å øke slitestyrken. Grasets høyde inntil sokler, murer, gjerder, stolper og trær bør være lik tilgrensende flater. Avklipp bør ikke ligge i klumper. Ugras og mose burde ikke prege helhetsinntrykket eller svekke slitasjestyrken vesentlig.

Skjøtsel av urter og blomsterplantinger:

Plantene bør under hele vekstperioden ha en frisk og frodig vekst. Skjemmende ugress bør ikke forekom­me. Store og villige stauder kan rotdeles og flyttes dersom man vil begrense beplantingen, eller man vil flytte plantene. Bedene bør ryddes for døde planterester om høsten.

Skjøtsel av løkplantinger og roser:

Plantefelt hvor det er satt løk dekkes til med granbar etter løksetting. Granbaret fjernes når løken begynner å spire. Roser bør dekkes om vinteren etter beskjæring

Skjøtsel av buskfelt:

Plantene skal ha en frisk og frodig vekst. Eventuelle skadde eller døde planter bør ikke forekomme. Heller ikke skjemmende ugras. Plantene bør dekke jordoverflaten. Kanter bør ha en presis linjeføring, avklippet materiale bør fjernes. Se senere omtale om beskjæring av buskfelt.

Skjøtsel av trær:

Beskjæring gjøres også av sikkerhetsmessig årsaker, ved f.eks. farlige, tørre greiner. Rot og stammeskudd skal fjernes årlig. Oppstamming kan forekomme for å åpne opp skyggefulle arealer og gi vegetasjonen et luftigere preg. Se senere omtale om beskjæring av trær.

Skjøtsel av stikkveier:

Skader på belegg som kan representere fare for beboere og kjøretøy, bør sikres og rettes på. Uønsket vegetasjon fjernes med rot. Det bør tilstrebes rett linjeføring.

Vinterdrift:

Vinterstid bør stikkveier holdes tilgjengelig for alle. Manuell rydding av trapper, ramper, åpninger bør gjøres slik at det er god fremkommelighet også for rullestolbrukere og barnevogner. Trapper, fortau, stikkveier og uteplasser bør være strødd når det er nødvendig av sikkerhetsmessig hensyn.

Noen forslag til generelle forbedringer i borettslaget:

Vi har registrert uteområdene i borettslaget og funnet noe punkter som det kan være en fordel å forandre litt på:

  • Ugras langs gjerdet på utsiden skaper et noe lurvete preg. Her anbefaler vi å luke for å heve førsteinntrykket av borettslaget.
  • På stikkvegene inn mot inngangen til boenhetene er grensen mellom asfalten og gresset lite presis. Vi anbefaler å stramme opp linjeføringen med kantstein. Granitt storgate-stein er dyrt, men absolutt det mest holdbare. Det er forholdsvis lite slitasje her, så man kan vurdere andre materialer. Legges de på tvers som vist i skissen, vil det gi en effektiv stopp for ugress, samt en presis kant i samme nivå som gresset.(skisse vedlagt)
  • Tujahekkene som allerede finnes kan vurderes fjernet fordi:
    • Dette er ikke et naturlig innslag i norsk natur
    • De vokser veldig fort
    • De utkonkurrerer hverandre
    • De blir lett glisne når de blir store
    • Ved milde vintre har de lett for å bli sprø og tørre i underkant
    • Vi anbefaler istedenfor å vurdere vekster som barlind (hybrid-sorter for å unngå de giftige bærene), gran eller einer.
  • Vi anbefaler å ha felles redskapslager. Borettslaget kan også vurdere innkjøp av en kantklipper. Denne kan brukes inntil verandaer, overgangen mellom asfalt og gress i stikkveiene, overgangen mellom trær og gress, gress og fjell i dagen, inntil gjerder, tørkestativer og mot husvegger.
  • Løv bør fjernes fra gresset for å unngå ujevnheter, og slik at plenen får puste.
  • Plantekasser bør settes på grå flater, belegg eller stubber og ikke direkte på plenen.
  • Vi anbefaler heller plantefelt med litt størrelse, enn felt med mindre enkeltplantinger. Dette vil lette ved­likeholdet, og også føre til et mer helhetlig preg.
  • Vi anbefaler ikke å bruke stein eller små heller rundt bed og enkeltplantinger. Dette fordi det vil gjøre det lettere å komme til med gressklipperen og dermed føre til et renere preg.
  • Nyplantede trær og busker bør ikke stå i bark, kun i jord og gress. Grus bør også vurderes. Det finnes også mye nye produkter på markedet til nyplantede trær, f.eks. kokosmatter. Her kan man forhøre seg på plante­sentrene, alt etter hvilken vekst man velger. De nyplantede trær og busker bør beskyttes med et lite gjerde eller stammebeskytter.
  • Stubbene som står igjen etter hugst bør fjernes pga hindring for lek og ferdsel. Steiner og røtter på de større tunene kan også være til hinder.
  • Et par av tørkestativene kan tas bort, slik at plassen istedenfor kan gjøres om til felles uteplass. Isteden kan det vurderes å gå til innkjøp av nye og litt mindre tørkestativ. Disse kan plasseres i utkanten av tunene. De nye vil ta opp mindre plass av fellesarealene og de er mer fleksible. Vi anbefaler at alle tun går til innkjøp av samme tørkestativ for å få et enhetlig preg.(skisse vedlagt på side 6)
  • Vi tror at folk har behov for et lite privat rom i hagen. Men for å unngå at for mye av fellesarealet blir spist opp av mer eller mindre tilfeldig plantede hekker, anbefaler vi å unngå fronthekker. Sidehekker kan fungere, men bør begrenses til 4-5 meter ut fra husveggen. Fronthekker er i tillegg ikke spesielt ”folkevennlige”. Barna bør få leke fritt på området. Det trengs både større uterom til ”fri utfoldelse”, og mindre rom til små barn eller stille leker,
  • Husmurene bør også holdes ved like. Disse bør males hvite.
  • Det går en del partier med koselige stier på området. Vi foreslår å forene disse og opparbeide en gjennomgangssti på hele borettslagslengden i sør. (Se vedlegg nest siste side) Noe av denne stien kan en vurdere å lyssette. Det kan forsøkes å legge stien i samme belegg. En bør ha et materiale som er naturlig, og som tar opp stedets ånd. Vi foreslår kubbegulv, max 1 meter bred. Dette er laget av stokker som er saget opp til kubber. De settes i sand omtrent på samme måte som brostein. Vi tror at jo mer brukt denne blir, til mer vil beboerne bry seg om å holde det ved like rundt alle husvegger. Stien blir både koseligere og mer barnevennlig enn å gå på gangfeltet utenfor gjerdet på Kampheimveien. Dette letter også tilgjengeligheten mellom tunene.
  • Pene trapper er også med på å opprettholde et fint inntrykk av bygningene. Disse bør vedlikeholdes, også med tanke på sikkerhet. Røde eller naturfargede trapper er våre fargeforslag.
  • Vi foreslår å holde møbleringen så lik som mulig i hele borettslaget. Plastikk er enkelt og billig, men der­som folk er villige til å ta i et tak med vedlikeholdet bør en tenke på at tre er mer holdbart og dessuten mye koseligere å bruke, og å se på.
  • Ved kan samles og stables opp langs gjerdet ut mot sør.
  • Små private gjerder anbefales ikke. Da bør heller en forsiktig hekkplanting benyttes.
  • Ettersom det til nå ikke har vært noe særlig bruk av kompostbingen, er det kanskje bedre å gå til innkjøp av en henger som man kan frakte hageavfall i. Men dersom dette ikke skjer, er det lurt å plassere en søppelkasse i nærheten av kompostbingen, slik at det ikke blir så fristende å kaste søppel i komposten.
  • Søppelkassene på fellesarealer synes vi bør tas bort, fordi det er lite pent å se på og vi anser ikke behovet for så stort, når det likevel ikke er langt til boenhetene eller søppelhusene ved veien.
  • Belysning er ønskelig for bedre framkommelighet i høst- og vintermørket. Det beste vil være å plassere lysarmaturene på ytterveggen ved inngangsdørene. Armaturen bør være enten hvit eller svart, pærene og glasset blanke eller matte, slik at man unngår forskjellige farget lys.
  • Store grantrær på tunene bør holdes ”luftige”, dvs man kan fjerne noen av de nederste grenene. Dette for å unngå at greiner uten lys blir brune og tørre. Gjør det gjerne slik at det blir et lite rom under de store greinene, som kan brukes til opphold eller lek.
  • En del av trærne på andre siden av gjerdet, mot sør, kommer om noen år til å gi mye skygge og løvproblematikk. Det kan være lurt å inngå et samarbeid med naboene allerede nå, da store, sjenerende trær ofte er grunnen til nabokrangel.
  • Strøsandkassene kan plassere mellom post- og søppelkasser, å unngå rotete møblering på uteområdene.
  • Dersom sykkelparkering er ønskelig, kan stativene plasseres ved inngangen, på innsiden av gjerdet.
  • Det bør dekkes til med planker eller busker under verandaene. Dette fordi det brukes som skjemmende lagringsplass, og man vil kunne definere tydeligere at arealet benyttes og regnes med som en del av boenheten.
  • Når det gjelder beplantning kan det være en ide å bestemme at borettslaget holder seg til et visst antall arter som både gir variasjon, men også en helhetlig preg. På den måten får de forskjellige beboerne til en viss grad bestemme selv, men man unngår at borettslaget til slutt ender opp som en rotete anlegg med ymse vegetas­jon. Vi kommer senere med en liste over beplantningsforslag med sikre, gode hageplanter.

 

TUNBESKRIVELSER:

For å få en oversikt over borettslaget har vi valgt å gå inn med en nøyere beskrivelse av hvert enkelt tun. Se kart på vedlegg som viser hva som er hvilket tun. Vi kommer her med registrering av dagens vegetasjon, og spesifikke tiltak som kan gjøres med denne. Vi kommer også med spesifikke tiltak om hva rommene og grøntområdene kan brukes til av aktiviteter.

 

Tun A  [Nr. 21-23]

Beskrivelse: Dette er det minste og mest kompakte tunet. Her er ingen høydeforskjeller men en felles rektangulær gras­flate som danner rommet mellom boenhetene. Rommet har i dag mye beplantning. Frukttrær, hekker og buskfelt. Vi anbefaler at det ikke kommer mer beplantning her. Frukttrærne etter hvert vokse til og danne en flott og frodig trerekke på tvers av tunet, noe begge boligrekkene ha glede av.

Felles tiltak: Som et felles tiltak på dette tunet mener vi at man kan få til en koselig møteplass der hvor dagens tørkestativ står. Det burde kanskje diskuteres med tilgrensende nabo, men man kan bruke dagens platting og lage et halvt dekkende tak. Her kan det plantes klatreplanter, slik at det dannes en pergola. (skisse var vedlagt på side 6)

Plassen er ideell fordi den har kveldsol, og man bør få til aktivitet på et området på tunet som i dag frem­står som litt forsømt. Et nytt og mindre tørkestativ kan settes opp et annet sted på tunet. Uteplassen vil danne et sluttpunkt på en eventuell felles sti gjennom borettslaget. Dagens betongheller foreslås derfor fjernet.

Inntil husveggen kan stikkveien strammes opp, slik som vi også har foreslått ved flere av de andre tunene.

Dagens registrerte vegetasjon: bjørk, furu, lindehekk, syrin, tuja, buskfuru, einer, buksbom, svartsurbær hekk, spirea, hagtorn hekk, buskroser, plomme og kirsebær, staudebed og sommerblomster inn mot hus­veggen, pyntebed og krukker med sommerblomster.

Tiltak på vegetasjonen: Det toppkuttede grantreet kommer ikke til å bli noe pent. Det vil antakelig ikke få friskere vekst etter denne behandlingen. Det bør vurderes fjernet. En skral og lite frodig furu inntil husfasaden kan også vurderes fjernet om 5-10 år. Bjørketrærne er fra ca 1950-tallet, og er nå midt i livet. Bjørk blir sjelden mer enn 100 år så man kan beg­ynne å planlegge hvilke trær som kan plantes inn for å erstatte disse. For å få et åpnere inntrykk, kan man vurdere å bruke kantklipperen inntil buskfeltene. Noen av hekkene begynner å bli gamle, så nyplanting bør vurderes.

 

Tun B  [Nr. 25-27]

Tun B grenser ut mot Vilbergveien, og har en garasje som sin ene vegg i rommet. Fra denne går det en sti. Tunet er lite og har bare to boenheter. Dette gjør at tunet skiller seg fra de andre. Fellesarealer dannes også på siden mellom boenhetene, ellers er tunet flatt, med gress som en horisontal flate og noen større trær som vertikale elementer. Tunet har varierte hekker, frodige pyntebed og noen belagte gangstier av ulikt mate­riale.

Felles tiltak: For å heve inntrykket av stien ved garasjen kan det være en idè å sette inn en port. På den måten vil den kanskje benyttes av flere og ikke være bortgjemt slik den er i dag. En port vil også oppgra­dere inntrykket av at det ikke er en tilfeldig sti, men en ferdselsvei til et boligområde. Det er ellers en bord-benk variant på tunet som vi ikke har sett på andre tun. Felles møblering er en fordel. Fordi tunet er lett tilgjengelig kan det være lurt å sette en eventuelt kommende redskapsbod med tilhenger, snøfreser etc. for hele Oppsalgrenda i dette tunet.

Dagens vegetasjon: tuja, kornell, spirea, gran, prydepletre, granhekk, frukttrær, gyvel, bjørk, kjeglegran, furu, en del stauder som pioner, marikåpe og storkenebb. Ellers krukker med sommerblomster.

Tiltak på vegetasjonen: Inn mot Vilbergveien og gjerdet kan man plante en ny hekk. Dette vil dempe for innsyn og heve inntrykket man får fra veien. Ellers er det som tidligere er nevnt om tuja og kjeglegran som hekkplanter også gjeldene her. Kjeglegranene vil gi mye skygge på sikt, og i tillegg stjele mye areal. Tuja kan ha en tendens til å bli glissen og brun. Tunet vil få mer glede av andre hekkplanter, enten det er lave blomstrende busker, eller andre vintergrønne vekster. Gressplenen her bør forsøkes kalket og gjødslet for å få til frodigere vekst.

 

Tun C  [Nr. 27-31]

Tunet er forholdsvis stort og tilgjengelig, da den ene boenheten er forskjøvet lengre ut i kanten. Tunet pre­ges av noe ulendt terreng med mange oppstammede trær, blant annet furu. Her er det også en større sand­kasse og et huskestativ. Det er ingen hekker som trekker seg ut i den frodige gressflaten. Det vokser noen trær ut i kanten mot gjerdet, men ellers er det større gamle stubber og ugressfelter som dominerer.

Felles tiltak: Det er ønskelig med en større felles plass i borettslaget. En plass der folk kan ta med grillen og samles. Denne kan med hell lages i dette rommet. Vi synes fortsatt ikke at det skal sprenges eller fylles opp. Til det er rommet for lite, og man vil miste verdifull vegetasjon. En mulig løsning kan være å tilpasse en treplatting rundt trærne. Trevirke er medgjørlig, og kan lett bearbeides inn til trestammene. En treplatting vil gi et mykt inntrykk, det er godt å gå på og det har en behagelig temperatur, i forhold til. f.eks. stein belegg. Ulempen vil er at det kan bli glatt ved regn og sein opptørking, men denne plattingen vil ikke bli liggende i skyggen. En løsning for å få et solid og varig utegulv kan være å bruke royalimpregnert virke. Det er ellers en ide at plattingen blir organisk i formen, og ikke holder noen streng geometrisk form, som et kvadrat osv. Organisk form er mulig pga trevirket som lett kan tilpasses. (skisse vedlagt)

Dagens vegetasjon: brennesle, annet ugress, furu, bjørk, brokbladet kornell, tuja, gran, lønn, bærbusker, noen pyntebed med stauder, og en del viltvoksende blomster og urter, tusenfryd og andre lave vekster i plenen.

Tiltak på vegetasjonen: De store feltene med ugress kan holdes nede med kantklipperen eller annen ugressbekjempelse. Graset bør vurderes gjødslet og kalket, for å se friskere ut Men antageligvis er det ikke ideelle forhold for en jevn grønn gressplen på dette tunet, pga terrengforholdene og surt nedfall fra furunålene, og kanskje litt næringsfattig grunn. Dersom platting legges, vil graset ikke synes. Man kan på sikt vurdere å fjerne en bjørk eller to av de middels store bjørkene i klynge, om man skal åpne tunet. Dette vil sikre at de bjørkene som får stå blir flotte og oppstammede, istedenfor at det blir mange små og glisne. I motsatt fall kan det være en kvalitet å ha en liten bjørkelund, men at man da klipper og holder bunnveg­etasjonen nede for å gi det hele et skjøttet preg.

 

Tun D  [Nr. 31-33]

Dette tunet et mindre og et mer langstrakt tun. Det har et mørkere hjørne med furutrær. Dette hjørnet er svært spennende fordi det inneholder mange vakre og skyggetålende stauder, men er vokst igjen med ugras. Med litt skjøtsel kan dette stauderommet forbedres. Tunet har ellers en svært variert vegetasjon med stauder og sommerblomster. Det er ellers lite plass til felles opphold, da det er sidehekker og pyntebed som trekker seg ut og spiser opp det felles rommet. Noe fellesareal eksisterer utover mot Kampheimveien. Naboen i sør har ellers en trerekke med lønn som på sikt vil gi høye, skyggefulle trær som kommer til å felle mye løv. Til gjengjeld er lønn et flott tre, med fantastiske høstfarger og morsomme vingefrukter som barn kan ha mye moro med. Dette bør fremtidige beboere være klar over. Tunet har i dag en liten gjengrodd sandkasse og en tørkestativplatting som ikke ser ut til å være mye i bruk.

Felles tiltak: Tunet trenger en større sandkasse dersom sandkasse er ønskelig. I tilknytning til denne burde det være benker og bord for de voksne. Tunet har også en stor kvalitet med stauderommet i sør. Hvis man lager en felles passasje/sti mellom tunene, vil dette være et hemmelig og mystisk rom, som viser fordums hageglede.

Dagens vegetasjon: til dels mye stauder som gravmyrt, bregner, liljer, rabarbra, kaprifol, bergblomst, prydsvinerot, pioner, sypress, alperips, astilber og vortemelk. Av trær og  busker finnes lønn, mispel, gran, frukttrær, samt kjeglegran i varierende høyder.

Tiltak på vegetasjonen: Passasjen ved stauderommet med skyggevekstene bør lukes jevnlig. Dette kan brukes som eksempel på hva som kan plantes i de andre skyggefulle områdene i borettslaget. Treet/bus­ken i midten av tunet bør fjernes for å frigi mer til felles areal. På sikt bør kjeglegranhekkene, i alle fall de største, bøte med livet. Mange av  kjeglegranene har nådd toppen av sin maksimale vekst og kan derfor byttes ut. Ved å stamme opp furutrærne vil man automatisk få et luftigere og lysere inntrykk av disse, og arealene rundt vil bli mer tilgjengelige.

 

Tun E  [Nr. 33-37]

Beskrivelse: Dette tunet er et middels stort, lyst tun med oppstammede trær og et noe ujevnt terreng. Der er fjell i dagen og vedstabler i kantene og under trærne. Gresset er frodig og vokser villig. Her er en liten sandkasse, noen felles benker, samt partier med skiferbelegg.

Felles tiltak: Vi hører det er ønskelig å jevne ut terrenget. Dette finner vi ikke hensiktsmessig. Vi mener området er for lite, og man vil ikke vinne mye på å få en jevn flate. Tunet er også både lyst og trivelig. Flatt terreng blir fort kjedelig, og det vil ikke gli inn med det naturlige uttrykket som Oppsalgrenda har, med å være ”et steinkast” unna marka. Med et større terrenginngrep vil det i tillegg bli vanskelig å beholde de store og flotte trærne som er her. På tunet har man i dag en uformell, felles sitteplass. Man kan vurdere å bygge en mer fast uteplass, for eks­empel med en overbygget pergola. Eksempler finnes i diverse hagebøker eller interiør/hageblader. Materi­aler finnes i alt fra tre, plexi-glass og duk m.m. Trærne som er her i dag kan også brukes til å feste en hengekøye, hammok eller en huske. 

Det kan være en idè å anlegge en felles urte- og grønnsakshage, eller en mindre parsell med frukt- og bær­busker. Dette krever tilrettelegging, men med slike nyttevekster kan dette tunet benyttes til lek, kunnskap og opplæring på tvers av tun, alder og generasjon.

Dagens vegetasjon: grantrær, lavere furu, rododendron, tuja, buskmure, syrin, stauder og bærbusker.

Tiltak på vegetasjonen: Grantrærne kan stammes opp dersom det er ønskelig å få mer lys i overgangen inn mot gjerdet. I hjørnet ved kompostbingen er det en del ugress. Dette kan skjøttes med kantklipper. Om det anlegges grønnsakshage her, kan man forsøke å lage egen kompost og bruke dette i grønnskakshagen. Det er felt trær her det siste året, og vi tror det vil være bra å takke ja til tilbud om fjerning av stubber og røtter. Da kan plassen plantes til på nytt, eller man kan velge å bare la det bli gressplen. Selv om det er blitt fjernet et visst antall trær på tunet, er det ikke nødvendig å erstatte det med samme antall. Oppsalgrenda har generelt godt med store og skyggedannende trær, men man bør selvsagt sørge for å få inn noen nye trær på sikt, som erstatning for noen av de felte.

 

Tun F  [Nr. 37-41]

Beskrivelse: Tunet er i dag middels stort, flatt og skyggefullt, og boenhetene står delvis i en skråning. Fjell i dagen forekommer. Tunet framstår som en nesten kvadratisk flate, hvor boenhetene er trukket tilbake og danner vegger i rommet. De fleste boenhetene har oppholdsarealer på begge sider av huset. I dag er det en liten lekeplass med huskestativ, samt en gressplen som brukes til ballspill. Tunet er også preget av både front- og sidehekker. I tillegg er det en del partier med ugress og kratt i kantene og under de store furutrærne som danner en vegg i sør. Tunet framstår som noe kontrastfylt med sine mange variasjoner av hekker mot de krattvokste fellesområdene som ikke skjøttes.

Dagens vegetasjon: bjørk, sypress, barlind, gran, furu, hortenisa, spirea, klipte og frie alperips, mispel og noe sommerblomster.

Felles tiltak: Vi synes at dette tunet gir muligheter for en ballbane og eventuelt et basketballstativ. Dette vil gi et nytt tilbud til de eldre barna i borettslaget, og på denne måten vil rommet være i aktiv bruk. Med en felles sti mellom de ulike tunene, slik vi har foreslått tidligere, vil denne lekeplassen være lett tilgjengelig for barn og voksne.

Tiltak på vegetasjonen: Om man ikke velger å anlegge noe basketballstativ, men lar plenen være som en ball­flate, bør man vurdere å anlegge en mer slitesterk plen. Antakeligvis er det bare benyttet en vanlig grasblanding for villabruk, men man kan vurdere å pløye opp, og så på nytt med en mer slitesterk sportsplenblanding. Da er det lettere å unngå grasløse partier. En bør også rense opp i ugraset, særlig inn mot kantene ved gjerdet og i skråningene. Dette området kan lett skjøttes med en kantklipper. Ønsker man å tilføre tunet mer vegetasjon i ytterkantene, kan man velge beplantning med fortrinnsvis hvit blomsterfarge. Hvit vil gi en mer åpen og lys følelse. Når det gjelder ny beplantning av hekker bør man innad i tunet bli enige om det skal være klipte eller frie hekker. Tunet vil da fremstå som ryddigere. Dersom man velger klipte hekker kan dette gjøres på dugnad.

 

Tun G  [Nr. 43-51 - Rundingen]

Beskrivelse: Dette er et større lukket tun, som er rammet inn med hus på alle sidene. Boenhetene her har ulike forutsetninger både for bod, terrasse og innsyns-problematikk. Her er det noe høydeforskjeller ut mot vei­ene, samt støyproblematikk mot Hellerudveien. Dette tunet er tilrettelagt for lek og en del felles aktiviteter og oppholdsarealer rundt flaggstangen. Her er også noe fjell i dagen, høye løvfellende og vintergrønne trær på fellestunet, samt en samlevei som går over tunet.

Felles tiltak: Her trengs ordentlig skjerming mot Kampheimveien som en psykologisk stengsel fra veien. Vi foreslår skjermleddved, (Lonicera involucrata) eller nordlandskjærmin, (Philadelphus lewisi ’Waterton’) inni­mellom bjørketrærne, 0.5 m fra asfalten. (skisse vedlagt på neste side)

I den middels bratte skråningen ned mot Hellerudveien er det ønske om støyskjerming, samt utviding av ar­ealet fra husveggen mot veien. I dag er dette en skråning hvor det vokser blant annet bjørk, furu og buskmure. En kombinasjon med mur og gjerde kan være en heldig løsning. Da vil man få et større areal på innsiden, sam­tidig som man vil komme høyere enn støykilden. (skisse vedlagt på neste side)

Dersom denne løsningen velges vil mye av dagens vegetasjon forsvinne. Som ny beplantning kan muren og gjerdet gjøres mer estetisk ved å kle den med klatreplanter. Klatrevillvin (Parthenocisuss quinqefolia) eller klatrehortensia (Hydrangea petiolaris) er vekster som klatrer selv. På innsiden kan man ha barlind, (Taxus  x media ’Hilli’, som er uten giftige bær) eller einer, (Latin: Juniperus communis) dersom man vil ha vintergrønn vegetasjon. Et annet alternativ, om man vil ha blomstrende busker, er spirea, f.eks bjørke­bladspirea. (Spirea betulifolia) eller rosespirea (Spirea japonica). I tilknytning til støyskjermen kan det for eksempel plantes sølvpil, (Salix alba `Serecia`). Dette er et tre som kan tåle å stå inntil sterkt trafikkerte veger. Fordelene ved å plante langs en støyskjerm er blant annet den psykologiske effekten av grønn veg­etasjon som en ekstra hindring for støy og forurensing. I tillegg kan vegetasjon være med på å rense luften for partikler og gasser fra trafikken.

Dagens registrerte vegetasjon: bjørk, gran, einer, syrin, tuja, roser, furu, brokbladet kornell, vanlig kornell, sypress, klatreplanter, mispel, pioner og spirea.

Tiltak på vegetasjonen: Vi foreslår at de store tujaene fjernes innen en 5 års periode. Disse tar opp noen kvm hver, og arealet kan heller bli gressplen for felles glede. Toppkuttet bjørk blir med stor sannsynlighet ikke frodig og fin igjen. Dette er et tre som kan fjernes også av sikkerhetsmessige årsaker, siden det står ved en lekeplass. Noen skrale bartrær og syrinstammer kan vurderes å fjernes og heller erstattes med nye vekster. Det er særlig viktig fordi de står i et inngangsparti.

 

Forslag til beplantning:

Her kommer noen lister over planter, delt inn i de forskjellige krav de har til sol og skygge, og hvilke som egner seg til hekk, både frie og klipte. Vi har valgt å angi kun plantenavn uten videre beskrivelse av hver plante. Ønskes en videre innføring med tekst og bilde, henviser vi til plantebøker, bibliotek og internett. Et tips for å finne plantebilder, er www.google.no og deres bildesøkemotor.

 

Eksempler på trær og busker som tåler skygge:

  • Arctostaphyllos uva-ursi, mjølbær
  • Buxus sempervirens, buksbom
  • Fagus sylvatica, bøk
  • Hedera helix, bergflette
  • Lonicera, leddved
  • Pachysandra terminalis, vinterglans
  • Physocarpus opulifolius, blærespirea
  • Ribes alpinum, alperips
  • Taxus, barlind

 

Eksempler på planter som tåler skygge og liker sol:

  • Clematis, klematis
  • Hydrangea, hortensia
  • Mahonia aquifolium, mahonia
  • Sambucus, hyll
  • Sorbaria, rognspirea
  • Spiraea chamaedryfolia, bjarkøyspirea
  • Symphoricarpos, snøbær
  • Viburnum, krossved
  • Vinca minor

 

Eksempler på planter som kan ha nytte av skygge:

  • Berberis, berberis (de vintergrønne artene)
  • Clematis, klematis
  • Kalmia, kalmia
  • Pieris, pieris
  • Rhododendron, rhododendron (vintergrønne)

 

Eksempler på stauder som liker skygge:

  • Ajuga reptans, krypjonsokkkoll
  • Alchemilla mollis, Stormarikåpe
  • Anemone, symre
  • Aquilegia, akeleiie
  • Aruncus, skjogskjegg
  • Bergenia, bergblomst
  • Brunnera macrophylla, Froglemmeisøster
  • Camanula, klokke
  • Cimicifuga racemosa, klaseormedrue
  • Dicentra spectabilis, løytnanshjerte
  • Dryopteris filix-mas, ormetelg
  • Geranium, storkenebb
  • Hosta, bladlilje
  • Pachysandra terminalis, vinterglans
  • Winca, gravmyrt
  • Wiola, fiol

 

Eksempler på planter som kan brukes som frie hekker, under 1.meter høye:

  • Hypericum `Hidcote`, perikum
  • Potentilla fruticosa, buskmure
  • Rhododendron, rhododendron
  • Rosa, roser
  • Spiraea betulifolia, bjørkebladspirea
  • Spiraea japonica, rosespirea

 

Eksempler på planter som kan brukes som frie hekker, 1-2 meter høye:

  • Aronia, surbær
  • Berberis, berberis
  • Cornus, kornell
  • Deutzia, stjernetopp
  • Forsythia, gullbusk
  • Lonicera caerulea, blåleddved
  • Malus toringo var. Sargentii, sargenteple
  • Philadelphus, skjærsmin
  • Ribes sanguineum, blodrips
  • Sorbaria, rognspirea
  • Spiraea x cinerea `Grefsheim`
  • Symphoricarpos, snøbær

 

Eksempler på planter som kan brukes til klipte hekker, under 1.meter:

  • Buxus, buksbom
  • Cotoneaster lucidus, glansmispel
  • Ligustrum, liguster

 

Eksempler på planter som kan brukes til klipte hekker, 1-2 meter (noen kan nå opp til 20 meter):

  • Abies, edelgran
  • Amelancier, søtmispel
  • Buxus, buksbom
  • Caragana arborescens, sibirertebusk
  • Carpinus betulus, agnbøk
  • Cotoneaster lucidus, glansmispel
  • Crataegus, hagtorn
  • Fagus sylvatica, bøk
  • Larix, lerk
  • Picea, gran
  • Populus, poppel
  • Sorbus, rogn og asal
  • Taxus, barlind
  • Tilia, lind

 

Eksempler på trær som kan brukes dersom det er ønske om å plante nye tuntrær. Trær som kan bli betydelig eldre enn 100 år:

  • Acer pseudoplatanus, platanlønn
  • Fagus sylvatica, bøk
  • Larix, lerk
  • Fraxinus exelcior, ask
  • Pinus sylvestris, furu
  • Quercus petrea, vintereik
  • Quercus robur, sommereik
  • Quercus rubra, rødeik
  • Tilia, lind

 

Beskjæring

Grunnprinsippene for beskjæring er alltid de samme. For at plantene skal holde seg friske og sune, trenger de regelmessig hjelp ved at vi fjerner skadede, sjuke eller døde greiner. Respekter også plantens naturlige form.

Ved ethvert skjæringssted må det være en naturlig fortsettelse, helst en ny greindel eller en knopp med ønsket retning. Bare der hvor disse forutsetningene er tilstede, kan man korte inn greiner

Tidspunktet for beskjæring er helt avhengig av  hvordan planten blomstrer og setter frukt, på de nye årsskuddene eller på fjorårets skudd. Busker som blomstrer på årsskudd, bør er skjære tidlig på våren. Planter som blomstrer på skudd fra året før, må beskjæres like etter at blomstringen er over. (Generelt er den beste tiden for beskjæring høysommer og tidlig høst. Men seinvinteren kan også brukes.) Vi kommer tilbake til eksempler på noen planter og deres beste beskjæringstidspunkt. Men det er viktig å huske på at bjørk, lønn, valnøtt, morbær agnbøk og vinranke er blødere. Det vil si at de må beskjæres om høsten. Vårbeskjæring på disse artene vil at all næringen vil renne ut gjennom snittflatene.

Redskaper: Hagesaks, sag og stige

 

Det finnes bare 3 måter å klippe eller sage på:

  1. Greinen blir fjernet helt (bildet til venstre)
  2. Greinen blir fjernet i en grein vinkel, hvor en ny frisk grein, passelig stor og med riktig retning, kan overta ansvaret og topp jobben for sin del av planten (bildet i midten)
  3. Greinen blir kortet inn til frisk ved, over en knopp med riktig retning som kan vokse ut til en ny grein. (bildet til høyre)

Grunnloven for beskjæring:

Alle snitt må legges på et sted hvor det er forutsetning for ny tilvekst, det vil si over en ung sidegren eller en knopp med riktig retning.

Beskjæring ved planting:

Se nøye på planten og kutt inn både røtter og overjordiske partier, slik at alle levende partier består av  levende og friskt vev. Etter planting kan hovedgreinene på busker og hekplanter skjæres tilbake med 2/3 over en knopp som vender utover. Dette vil stimulere tilveksten av nye, lave greiner. Busker og særlig hekker, blir penest når det grønne er jevnt fordelt fra baken og oppover.

Oppbyggingsbeskjæring:

Først de vanlige grunntiltakene. Deretter må en prøve å få en åpen frisk busk. Kunnskap om plantens naturlige voksemåte og egenskaper er viktig.

Vedlikeholdsskjæring:

Først de vanlige grunntiltakene. Deretter er regelmessig oversyn nødvendig. Lys og luft er stikkord, og noen av de eldste greinene må fjernes hvert år. Men husk å vise respekt for plantenes naturlige karekter og voksemåte.

 

Foryngelsesskjæring:

Først de vanlige grunntiltakene, og deretter skal hele eller deler av planten fjernes ved å klippe eller sage så langt ned som mulig, helst helt nede ved bakken. Rydd opp i og rundt planten, rak vekk lauv og andre døde planterester. Grav dette ned sammen med frisk og god kompost rundt busken.

Gamle planter som ikke er beskåret, blir ofte så tette at de med tiden lager sin egen komposthaug i midten. Mangel på lys og frisk luft gir et fuktig og usunt miljø, som på sikt kan føre til at planten råtner og dør. Det er en stor synd og ofte helt mislykket å prøve å forme et fullt utvokst tre ved å sage bort hele kronen. Med en slik behandling vil treet kunne få store råteskader, nye greiner som vokser ut vil være dårlig forankret i stammen, og etter noen år vil det være farlig å ferdes under det i sterk vind. Dessuten vil treet bli direkte stygt. Noen generelle regler:

  • Skjær ned til frisk ved
  • Fjern konkurrerende toppskudd der trekrona kun skal ha en topp
  • Greinvinklene, dvs vinkelen mellom grein og stamme skal være så butt som mulig. Jo spissere vinkelen er mellom greinen og stammen, desto større er risikoen for at greinen skal revne i festepunktet, løsne og falle ned.

Hekker:

Frie hekker skal beskjæres på samme måten som andre prydbusker På arter med gjennomgående stamme som bøk, agnbøk, naverlønn og gran må en aldri kutte toppen før hekken har nådd sin endelige høyde. På slike hekker må en kun korte inn på sideskuddene.

Grunnformen under oppbyggingsfasen skal være konisk. Da vi alle deler av hekken få en jevn tilgang til lys og oppnå maksimal stabilitet og styrke mot både vind og snøbrekk.

Den klipte hekken må klippes minst to ganger per år, forsommer og ettersommer, for å beholde formen og se skikkelig ut.

Gamle ruskete hekker kan få en foryngelseskur ved at en skjærer dem helt ned eller beskjærer dem kraftig.

Levirkningen bak en hekk strekker seg til 10 – 15 ganger høyden på hekken. Dvs at en hek på to meter vil gi le20 – 30 meter innover i hagen. Et godt råd er å samarbeide med naboen når det gjelder hekker! I tillegg må en respektere kommunale regler for tillatt høyde, og hold fri sikt ved utkjørsler.

Illustrasjon til venstre: Å bare kutte toppene av greinene hvert år gir dårlig lys og ventilasjon inne i busken. Nye greier kan ikke vokse fram i halvskyggen nederst.

Bartrær:

Bartrær trenger vanligvis ikke beskjæres. Dersom en likevel blir nødt til det må en alltid legge snittet slik at det blir igjen noe grønt på greinen. En snau, brun grein blir aldri grønn igjen, siden det for det meste ikke finnes noen sovende knopper som kan våkne til nytt liv. Trimming av sidene må en begynne med tidlig for å få en hekk som er så tett som mulig. Enten tidlig om våren, eller i september når tilveksten er avsluttet for sesongen. Enkelte høye bartrær lager dobbelttopper. Disse må skjæres av i en forgreining. Slik kan en forhindre at plantene blir skadet av vind eller snø.

Bærbusker:

Dersom en fjerner de eldste greinene hvert år, stimulerer man busken til en jevn tilvekst. På denne måten vil en få større avling. Hvis bærene skal utvikles godt, må ikke busken være for tett. Nok lys og sol er nødvendig for at bærene skal få den riktige aromaen. Bladene på en luftig busk vil tørke fortere etter regn, og dermed er det mindre fare for soppsjukdommer. De generelle beskjæringsreglene gjelder her også Nyplantede frukttrær skal helst klippes like før de begynner å vokse om våren. Unge frukttrær må beskjæres slik at de får en sterk krone som orker å bære mye frukt. Dette vil si greiner som er jevnt fordelte på treet. Når den vegetative veksten avtar, øker den generative. Dette vil gi bedre blomstring og forhåpentligvis mer frukt. Dette gjelder de eldre frukttrærne. Trær som gir altfor mye frukt kan komme til å vokse for lite, og dette vil etterhvert gå utover kvaliteten på frukten. Slike trær må skjæres kraftigere for å stimulere til ny vekst. Solbær gir den største avlingen på unge skudd, mens det hos rips kommer bær på eldre greiner.

Litt om planting:

Trær som er dyrket i kar, og som har røtter som er begynt å snurre seg rundt og langsmed potta, skal en aldri kjøpe. Gropa planten skal ned i må være romslig. Jorda i bunne må være løs og smuldret. Det er lett å se hvor dypt planten har stått tidligere. Dypere må det ikke stå nå heller. Oksygen er viktig for røttene! Vær forsiktig med kompostjord og naturgjødsel den første tida. Det kan bli for mye av det gode for unge planter. Vanlig hagejord er best. Når tida for kompost og gjødsel er inne, legg denne i et tynt lag oppå jorda. Næringen vil sige sakte ned til røttene i små porsjoner og komme planten til gode. Dersom vi planter om høsten, skal vi ikke gi noe ekstra næring slik at den blir lurt til å vokse videre i kulda

 

Stell av grasplen:

En av hemmelighetene bak en vakker grasplen er nettopp klipping. Siden graset har sitt vekstpunkt nær bakken vil ikke grasklipperen skade det, og graset vil svare på klipping med å sende opp nye skudd og bre seg til siden. En ideell høyde på gras vil være 4-5 cm. Dette vil gi en saftig grønn og myk plen hvor graset kan konkurrere med mose og ugras. Hvis gresset er for kort, klarer ikke gressplantene å bygge opp et stort nok rotsystem til å hente ut alle næringsstoffene de trenger. Graset bør ikke bli høyere enn 10 cm, da det vil gi problemer ved klippingen.

For de fleste grasplener vil det passe å klippe en gang i uken. Har man en slik regelmessig rutine, og sørger for at graset ikke blir for langt, vil det ikke være nødvendig å rake vekk det avklipte graset. Det er bra å la det ligge igjen fordi det vil ha en gjødslende virkning. Bare ved de første klippingene om våren da luften og jorden fremdeles er kald, bør avklippet rakes vekk. Hvis avklippet blir blir liggende, vil det virke som et tett dekke som hindrer for veksten av graset.

Toppdressing:

Toppdressing betyr at man legger nytt materiale på jordoverflaten for å fylle ut fordypninger og forbedrer jordstrukturen. Toppdressingen skal gjøres med sand, eventuelt blandes med sortert veksttorv som legges ut i et tynt lag og rakes ned. Toppdressingen gjennomføres enten senhøstes eller tidlig om våren.

Gjødsling:

Det viktigste næringstoffet for en grasplen er nitrogen. Hvis plenen vokser dårlig og det ikke skyldes tørke, kan det tilsettes hønsegjødsel eller et av de sammensatte organiske produktene som er utviklet for grasple­ner. Her vil mye informasjon som dosering, metode, tidspunkt, og næringsverdier følge med på sekken på det produktet man kjøper. I de fleste tilfeller holder det med to omganger gjødsel på grasplen i vekstsesongen. En omgang tidlig i sesongen, i midten av mai, vil få i gang veksten før sommeren setter inn for fullt. En ny omgang i juni vil opprettholde frisk vekst. Det viktigste er at man ikke påfører noe gjødsel etter 1. august, for dette vil gjøre at gresset fortsetter å vokse og ikke forbereder seg på vinterdvale.

Vanning:

Grasplen tåler tørke bedre enn man skulle tro. I langvarige tørkeperioder går graset i hvile. Plenen mister farge og slutter å vokse. Den kan altså se død ut men så fort det begynner å regne eller vi vanner, tar den seg hurtig opp igjen. Det er altså ikke nødvendig i vanne grasplenen. Om man allikevel vil ha plenen sin grønn når det er forsommer tørke, skal det vannes rikelig når det først vannes, men med lange mellomrom. Det er best å vanne om natten og med 20-30 m.m om gangen. Dette tilsvarer 20-30 liter vann pr. kvm og gir plantene ”rotbløyte”.

Høststell:

Dersom løvdekket er tett på plenen, bør det rakes bort før snøen kommer. Løvet kan brukes som dekkmateriale for stauder eller under busker. Det er ingen fordel å rake for tidlig. Man kan heller la meitemark og andre organismer gjøre sin del av jobben, og omdanne deler av løvet til mold.

Kalking:

Kalk er en basisk magnesium/kalsium forbindelse som man tilfører jorden for å gjøre den mindre sur og forbedre jordstrukturen. Man kan få foretatt jordprøveanalyser ved Jordforsk, dvs man kan sende inn prøver av jorda og få skjemaer tilbake med næringsverdier og pH for jorda man har. Men det kan holde å bruke indikatorpapir, pH-papir. Dette dyppes da i jord/vann blanding i forhold 1:2, men dette kan gi unøyaktige tall.

De fleste grasarter trives best i jord med pH-verdi mellom 6,0 og 6,5. Er pH-verdien lavere enn 6,0 er det en bra grunnregel å grunnkalke. En tommelfingerregel er at det omtrent går 25 liter hagekalk pr. 100 kvm for å høyne pH-verdien med en enhet. For å øke pH verdien fra 5 til 6,5 trenger man altså 30-40 liter kalk pr. 100 kvm.

Kalking er langtidsvirkende, derfor trenger man bare kalke i april hvert 4 eller 5 år. Best effekt får man hvis kalken blandes i jorda, men dette er vanskelig i buskfelt og på grasplen. En viss effekt får man ved å strø ut kalken på overflaten, og så vente på at regn kan bringe kalken ned i jorda. Det enkleste er oftest å bruke granulert kalkesteinsmell, dolomitt eller skjellsand. For mye kalking vil ha negativ virkning ved at det vil hindre plantene og plenen å ta opp næringsstoffer. Det er ikke lurt å kalke sammen med nitrogengjødsling, ettersom nitrogenet da kan forsvinne som ammoniakkgassforbindelser.

Mosefjerning:

Mose trives på skyggefulle, fuktige steder i ganske næringsfattig grunn. Plen vil helst ha næringsrik, luftig jord. Det er altså nesten umulig å unngå mose på skyggefulle steder i hagen der overflaten holder seg fuktig i lang tid etter regn. Har man en tett jordart eller jordoverflate, vil også denne holde på vannet i regnfulle perioder, og altså hjelpe mose å etablere seg. Har mosen først etablert seg kan den være nesten umulig å bli kvit. Men det er slik at det blir lite mose i en plen som vokser og trives godt. God plen får man altså ved å :

  1. Ikke klippe gresset for kort.
  2. Unngå skygge.
  3. Gjødsle hver vår med fullgjødsel eller naturgjødsel, og annet hvert år med kugjødselkompost eller hønsegjødsel.
  4. Lufte av plenen..
  5. Eventuelt bruke mosefjerner: Bruk 4 kg pr. 100 m2. Blandes ut i vann og fordeles utover plenen. Etter 4-6 dager ligger mosen svart og død igjen, og kan rakes bort.

Mose som vokser i grasplen trives med milde vintre, og tar opp nitrogen fra lufta. Så i motsetning til ple­nen vil mose kunne vokse om vinteren dersom temperaturen overstiger 0 grader. I milde vintre vil mosen få overtak. Det er heller ikke noe universalmiddel å kalke mot mose, fordi visse mosearter foretrekker høy pH og andre lav pH. Raking en gang i måneden med stivtannet metallrive kan begrense moseveksten. Det som er viktig å huske da er at mose sprer seg med løsrevne deler. Man må derfor ikke rake fra områder med mose til mosefrie områder.

Valg av frøblanding:

Mye av forutsetningene for grasplenen legges allerede i valg av frøblanding når man sår og etablerer plenen. I dag finnes mange forskjellige frøblandinger for grasplen og stadig nye kommer til. Blandingene består av sammensetninger av de ulike grasartene, som alle har varierende egenskaper. Når man velger blanding, velger man altså graden av stell og hvor krevende plen man vil ha. De aller fleste velger en mel­lomblanding som er egnet til villaplen. Denne bør inneholde finbladet rødsvingel og slitesterk engrapp. Engrapp er en slitesterk og hardfør grassort, som trives i solen og må ikke klippes for kort, men den er en sort som leger raskt sår i grasplen. Rødsvingel tåler ikke så hard slitasje, men vokser godt i skygge, tåler kortklipping, tørke og kulde.

Ved reparasjon av skadde flekker i grasplenen, begynner man med å rake hardt og dypt igjennom de skadde flekkene. Slik river man opp den gamle grassålen. Deretter fordeler man jevnt et lag med sandblandet jord, og sår så nytt gras. Dette må stampes i jorda, ved at man f.eks kan stå på en plankebit og trå med vanlig skritt over hele det nysådde området. Vann og sørg for at jorden holdes fuktig helt til graset har kommet opp.

Skjøtselsplan for gras:

 

 Årlig vedlikehold av grasplen

 Spesielle tiltak på grasplen

 Klippe

 Minst en gang I uka I vekstsesongen

 Kalking

 Gjødsle

 En til to ganger pr sesong avhengig av type gjødsel

 Mosebehandling

 Lufte/rake

 Minimum en gang pr sommer

 Så til ødelagte arealer

 Vanne

 Ikke nødvending

 Toppdressing

 Fjerne løv

 Før snøen kommer

 

 

 

Prioriteringsliste:

Her kommer en liten oppsummering av hva vi foreslår på prioriteringslista. Hvilken rekkefølge de skal stå i må bli opp til borettslaget å diskutere.

  • Inngangssonene:
    • asfalt
    • gatestein
    • belysning
    • søppel
    • sand
    • sykkelparkering
  • Ta hånd om hva som skal være privat og offentlig rom. Skal man ha noen felles retningslinjer for hele Opp­salgrenda?
  • Lekeplasser og felles oppholdsrom
  • Skjule lagringsplassene under verandaene
  • Skråning med støyskjerm og vegetasjon
  • Ta stilling til tørkestativene
  • Ta stilling til pyntebed og størrelsene på disse
  • Skifte gjerde
  • Fornye trebestanden
  • Møblering av felles sitte plasser
  • Opparbeidelse av felles sti/passasje gjennom borettslaget

GENERELL SKJØTSELSPLAN

Vi har ikke angitt hvilket år de forskjellige tiltakene bør gjøres. Det mener vi dere selv kan fylle inn når dere velger prioritering av tiltak.

 

Tiltak

År

 Sykkelstativer

 

 

 Lekestativer

 

 

 Utemøblement

 

 

 Gjerde

 

 

 Stikkveger

 

 

 Postkassestativ

 

 

 Søppel og strøkasser

 

 

 Belysning

 

 

 Tørkestativer

 

 

 Flaggstang

 

 

 Fellessti

 

 

 Vedstabler

 

 

 

Avslutning:

For å opprettholde det preget grøntområdene har i dag er det viktig at alle beboerne i Oppsalgrenda tar i et tak og tenker helhetlig for felleskapets interesse. Tiltakene bør gjennomføres helt og ikke halvt, noe vi tror allerede er godt innarbeidet blant beboerne. Det er derfor viktig med felles infor­masjon til alle, slik at man ved diskusjon og allmøter lettere kan komme fram til hvilke tiltak og prioriteringer som skal gjøres i Oppsagrenda i fremtiden. Med god kommunikasjon, felles planer og dugnadsånd vil man fortsatt ha gleden av friske og grønne uteområder i Oppsalgrenda i årene fremover.

Nettsider med nyttig informasjon:

www.hushjemhage.no   

www.hageselskapet.no

www.bogront.no

 

Ås, 22.07.05

Landskapsarkitektstudentene