Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden….. På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen. Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid. Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere… Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt. Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen…

Kjære elskede Fluffy.
For en utrolig katt og venn du var! Du ble borte så alt for tidlig, bare 14 mndr gammel ble du påkjørt tidlig en morgen i august 2007. Jeg hadde flyttet og det var snakk om at du skulle komme flyttende til Alexander og meg etterhvert som høsten gikk mot vinter. Slik ble det altså ikke. Du var ei solstråle for oss alle og ikke minst for Alexander, din 4-bente bestevenn. Du var jo faktisk en blanding av hund og katt, det var en fryd å observere deg. Leit at Fia, en av våre andre katter ikke var noe glad i deg, men Alexander passet på: løp Fia etter deg, kom Alexander løpende etter henne, så det ble mye liv i kåken.
Takk for all glede du gav og for at du fortsatt er hos meg og passer på!

Kjære Pia
Du har nå vandret til Regnbubroen, der hvor gresset alltid er grønt og ingen smerter er!
Du hadde et slitsomt halvt år med flere dyrlegebesøk uten at du ble tatt på alvor. Når det kom til stykket, var det ikke mer å gjøre.
Du var ei kjempeflott og stolt jente, en super mor og en rolig og avballansert sjef på gården hjemme hos Helga. Du passet på både stort og smått! Du var så lett å bli glad i!
Alexander er heldig som hadde deg som mor og både han og jeg vil savne deg dypt!
Du vil alltid være i våre hjerter!
Hvil i fred kjære Pia!