Roger`s historie

Roger

ET LITE BLIKK INN I MIN FORTID

 


Guttedrømmen var å bli en ekte cowboy, tenk å kunne ri som dem. Barndomsdrømmen skulle vise seg og hjelpe meg videre.  I 1996 var jeg for første gang med på et kurs/clinic i Horsemanship, med en amerikansk instruktør ved navn John More.
Jeg hadde på denne tiden kontakt med Margit Buen, en dyktig trener her i Norge. Hun hjalp meg og komme i gang med denne formen for ridning.

Allerede året etter denne clinicen stilte jeg på mitt første westernstevne sammen med nordlandshesten Fritjov. Her presterte vi å vinne trail klassen, så min karriere som western rytter startet temmelig bra
(Eller på cowboyspråk: PANGSTART!). Utover året stilte jeg i flere trail klasser, jeg vant alle!

I 1998 kjøpte jeg min første riktige westernhest. Margit ble med til Sverige for å finne en bra Paint. Langt inne i skogen nord for Stockholm fant vi en langhåret palominofarget Paint. Etter lange forhandlinger ble hesten min, dette var Tyzon Turns King.

Jeg har hatt gleden av å trene Tyzon selv, dette på både godt og vondt (også jeg har startet et sted). Tyzon har gått fra å være en ikke fullt så tiltalende åring til å bli en flott hingst, med topp plasseringer i flere klasser, også internasjonalt. Dette har ikke vært en smertefri prosess, både jeg og Tyzon har opplevd frustrasjon til tider, dette er allikevel viktige erfaringer som har gitt meg som trener mulighet til å forstå de situasjoner som andre mennesker opplever å komme oppi sammen med hesten sin.

Samme året kjøpte jeg også Fiftys Cutting Cat  (Katie), en quarter hoppe som hadde mye lærdom inne fra før. Hun lærte meg å ri, noe som førte til at jeg selv kunne påta meg oppgaven med og ri inn Tyzon når han var to år gammel.

Katie som hun ble kalt, har gitt meg enormt mye. Dette var en unik hest på mange områder. 

I 1998  reiste jeg over til USA.

Der  bodde og jobbet hos Joe Armstrong i New Mexico. Dette var spesielt interessant siden sønnen Josh Armstrong  er en meget dyktig konkurranserytter. Her jobbet jeg med å trene hester. Bør nevne at Josh er ennå bedre instruktør enn rytter. Var hos dem i 3 måneder, dette ga meg mye kunnskap og inspirasjon.

Har etter dette ridd for flere trenere, kan nevne noen: Bob Mack (Oklahoma), Debbi (Florida), Kith Tidmore (Florida), Rick Lemay (Sverige), Peter Ljungberg (Sverige), Anna Løf (Sverige), Staffan Nilsen (Sverige), Helle Kristensen (Danmark), James Gjerde Hansen (Danmark).

Har også hvert hos flere som tilskuer: Jack Kyle (Oklahoma), Per Larson (Sverige), og mange flere.

Dette, sammen med mine egne erfaringer, har fått meg frem til den jeg er i dag. Men, jeg arbeider stadig etter å utvikle meg til å bli en enda bedre trener og hestehvisker, og rykker stadig oppover i det internasjonale selskapet.

I 2003 tok jeg over gården etter min far, et lite småbruk med flott beliggenhet. Her hadde jeg en  ridebane på 30X50m, med 1,5m høyt flettverkgjerde, dette med tanke på sikkerhet når man jobber med funksjonshemmede, barn og andre nybegynnere. Hadde også en roundpen Ø18m, dette er et unikt arbeidsområde. 

Arrangerte stevner, kurser og andre arrangement på gården.  Brukte mye av tiden til å reise rundt for å holde oppvisninger og lignende. 


I løpet av min 3årige karriere som  aktiv konkurranserytter, red jeg inn 3 worldshow kvalifiseringer, 2 rom (en Amerikansk utmerkelse for prestasjoner), 4 high point diplomer for beste hest i Norge

Har også hester som er NRHA money earner og SRHA money earner.

Jeg har rukket og bli 37 år og har fortsatt mer og gi. Målet mitt (for jeg gir ikke opp), er og komme meg til EM i 2005 og deretter til Olympiske leker i 2008. Å klare dette er ikke lett, det krever både økonomi, tid og gode medhjelpere. Den økonomiske biten er ikke lett, jeg leter derfor etter sponsorer som er villig til å hjelpe meg fremover. Økonomi og tid henger sammen, skal jeg ha tid til å trene samt instruere andre så krever det at jeg har folk til å avlaste meg på gården. Gode medhjelpere er alle avhengige av, pr. i dag har jeg et par koselige folk som er mye på gården og som har stor tro på meg som rytter. Vi samarbeider meget bra og jeg tror at vi er et team som vil kunne komme langt om vi får midler til og jobbe.

Mine mål og mine drømmer er med på å holde meg oppe i hverdagen, og det er målene og drømmene som gjør at jeg fortsatt klarer å leve tilnærmet normalt. Jeg gir ikke opp!

Så kjemp for de drømmende dere har, man vet aldri, en dag kan de gå i oppfyllelse. Det er ingenting som er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Roger Sundet
2005

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

03.04 | 23:50

kurset i Engerdal er ikke i år nei. :)

...
03.04 | 19:11

Er denne side oppdatert til 2017, dvs er det nå i høst det skal være kurs i Engerdal?

Hilsen Mari

...
30.05 | 22:30

Ønsker også ditt spesielle leietau. Finner ingen pris på det.

...
08.12 | 13:11

Reiser rundt og hoder kurs og timer der folk avtaler og bestiller jeg.

...
Du liker denne siden