Dagbok

"Hva ønsker du deg til jul da kjære?" Spurte jeg min mann sånn litt i forbifarten.  " Samme det, bare ikke en sånn kaffemaskin som alle skal nå om dagen" svarte han.
Jeg går ikke nærmere inn på hva som allerede lå trygt under juletreet, innapakket med gull og glitter og røde sløyfer, etter alle kunstens regler.

Og pakken ble liggende urørt til 4.nyttårsdag, først da fikk nemlig nordsjøarbeideren vår norsk landjord under føttene igjen, etter en jobbeøkt som føltes mye lengre enn de 17 dagene den varte.  For jeg er glad for å ha han hjemme igjen.
To orkaner der ute er nok - både for han og meg. Og mens far i huset nå går og kjenner litt på at han har lyst til å gå løs på veden igjen, så venter jeg spent på å få noen uker på Bolstad hestesenter med Arrojado. Vi reiser i løpet av uka hvis alt går etter planen, så blir det litt kjøring og litt ridning og litt oppladning til voksentilværelsen hennes....


Jeg er fast bestemt på at 2012 skal bli et fantastisk fint år. Mye skjedde i 2011, både på godt og vondt, men jeg setter min lit til at året som kommer blir rett og slett veldig BRA!  

Benytter forresten herved anledningen til å ønske riktig Godt Nytt Spennende År til alle venner og kjente også - dette året skal som sagt bli kjempefint!  

Den våteste September 2011 i manns inne er endelig et tilbakelagt stadium... Jeg må vel si at vi etter forholdene har det ganske bra likevel.

Hestene har rundbuehallen med tørr halm som sin lille  "hule", Godis har sovet bort hele månden og har derfor uansett ikke fått med seg at det har regnet, pus har fått nye jaktmarker inne i låven på Nordby og blåser langt i hele været, og to feite og fornøyde hamstere har flyttet inn på rommet til Katarina for vinteren  

Flyttekaoset i familien påvirker oss alle, lass på lass kjøres ut fra Hovsveien 9 og 4, og lass på lass kjøres oppover til Nordby. Noen ganger hadde det vært helt allright og bare hatt en stk LITEN leilighet i en by.... 

Det er virkelig utrolig hvor mye man samler opp gjennom årene, det er ting og tang overalt, phu..på loft, i kjeller, i rom ute i garasjen, overalt ! Fordelen med en sånn skikkelig opprydning er selvfølgelig at vi endelig får kvittet oss med masse unødvendige ting som likevel skulle vært kastet for lengst. Veldig mange av de tingene jeg kanskje noe feilaktig har beskyldt mine nærmeste for å ha rotet bort dukker også opp igjen- så da blir det dobbelt opp av ting - og så tar vi vare på noe igjen likevel.
Jepp, jepp, dermed ble alt som normalt igjen...  

Endelig! Yess, yess , yess ! Jeg har både danset og nynnet for meg selv, tenkt tilbake på det vi har gjort, og ser for meg i tankene hvor vi skal gå. I snart 4 år har jeg lengtet og ventet på denne dagen, tenk helt fra Arrojado ble unnfanget og fram til i dag !

 For 3 uker siden spente vi henne nemlig endelig for vogna for første gang. Å tømmekjøre en hest i 2 år før den blir spent for er nok litt i overkant, joda, jeg ser den.. Det jeg imidlertid kan si til mitt forsvar er at når vogna treffer steiner og lager alskens lyd så foretrekker ikke den vesle hesten en mine, ei heller når jeg kjører akebrett etter henne og da kjenner jeg at jeg får en sånn god og morsom følelse inne imeg at det var søren meg verdt å vente !

 Jeg kunne sikkert ha spent henne for i sommer på Starum, men ærlig talt så var verken jeg eller hesten helt klar. Så da valgte jeg å vente. Sikkerthet går jo foran alt,  og derfor sender jeg mange varme tanker til  stalleier Mimmi som virkelig er verdt sin vekt i gull. Hun har vært en viktig motivator og sikkerhetsgaranti oppe i alt, snille og flinke Mimmi  

Nå gleder jeg meg over at våren er på vei og at det skal bli mer kjøring på oss, slik at vi er i godt sig  før vi legger turen oppover til Starum igjen i uke 28, på kjørekurs med Ida Plavnik og Olaf Nyby som vanlig. Og går alt etter planen er det flere enn meg som blir litt imponert over den lille hesten når de ser henne i aksjon....høhøhøhø

"Ja, for du er sikker på at hestene kommer til å ville bruke den nye løsdriftstallen`?" Min mann ser granskende på meg og vil gjerne ha en bekreftelse på at alt arbeidet og pengene ikke har vært bortkastet. Jeg kjenner at jeg blir både varm og kald på en gang.
"selvfølgelig kommer de til å bruke hallen" svarer jeg med en sikkerhet jeg langt fra føler.
Kan hestene begripe hvor viktig det er for min prestisje som hestekyndig at de rusler fortrolig og fornøyde inn i den nye stallen sin når den står ferdig om en ukes tid ? Jeg river til meg jakka og tar sikte på hestene nede på jordet. " Hvor skal du i sånn fart?" spør min kjære. Han undrer nok hva som er så viktig utendørs når potetene er så og si ferdig kokt og laksen bare ligger og vrir seg i ren forlystelse i ovnen, i hvitløk og dill.
" Skal bare sjekke at hestene har vann" sier jeg og setter avgårde. Jeg tar tak i øret på Swipe og bruker min mest bønnfallende stemme  "Kjære Swipe, vær snill gutt og bruk stallen som far har satt opp, for hvis ikke du bruker den så er jeg ganske sikker på at det er jeg som sitter der julaften".

Så er høsten her igjen. Årstiden jeg koser meg mer og mer med, etterhvert som jeg blir eldre. Tenk hvor glad jeg blir i september når jeg er 80 år!
Det er noe eget med høsten. Denne årstiden er for eksempel et fantastisk alibi for å kose seg i sofakroken med en god bok -omslynget av et deilig loddent pledd, og gjerne noe godt i glasset. 
Høsten er med andre ord en litt sånn "vondt i hodet"  årstid for meg- det er fristende både å prøvesmake nye rødviner, men også og hilse på gamle bekjente  

Høsten er også tiden da høyet skal i hus, og det er like spennende år etter år. Alle spørsmålene jeg grubler sånn over sommeren igjennom får jeg svar på i disse dager: -Traff vi riktig med gjødsel, med slåtten, med pakking av høyet osv?
Å sniffe høy er jeg blitt verdensmester på, det er helt sant. Jeg har for eksempel mye bedre greie på høy enn på vin. Om det er helt normalt er jeg usikker på. Jeg har for eksempel aldri funnet lesetoff som feks  "smaken av høy", eller "Fransk chardonnay- høy".   Jeg tenker mange ganger at hvis jeg  hadde vært like god til å sniffe vin som jeg er til å sniffe høy så kanskje gjestene våre hadde sluppet unna spansk Torres-vin til absolutt alle måltider, selv til rekene innimellom.

Og mens vi venter på analyseresultatene av årets 1.slått så er vedsalget i full gang. Per Harald har stått ved vedmaskinen hele vinteren igjennom, til det kjedsommelige må jeg innrømme. Nå er imidlertid resultatet klart; Fin tørr ved som jeg også går og lukter litt på - og koser meg med tanken på deilige tre-kubber som snart skal ligge i ovnen og dermed skape den perfekte rammen rundt meg i en sofa,innsvøpt i et deilig pledd, med et glass spansk rødvin på bordet (veldig overraskende...) og med en spennende bok av Liza Marklund i fanget. Mmmm!

Arrojado, vår 2,5 år gamle unghest lever foreløpig et slaraffenliv som arbeidsledig ungdom,  i påvente av at jeg skal få tid og overskudd til å begynne med innkjøringen for alvor. Om en måned eller to er nok mye gjort. Inntil da koser hun seg med selskap av Swipe og fjordingen Coda.

Eneste skår i gleden om dagen er at den gule pusen vår som har vært Godis sin trofaste følgesvenn i 2 år ikke finner veien hjem igjen til Nordby. 
Det er nitrist og vi leter overalt. Håpet er at noen finner han og at han kommer til rette igjen. Vi krysser fingre og håper på det beste, ikke minst for Godis sin skyld, å miste noen man er glad i er alltid vondt. 

Sommeren er på hell og det går sakte og sikkert mot høst. Det føles både vemodig og godt på en gang. En ny deilig vinter venter, og en ny vår blir det helt sikkert også

Nå om dagen er vi i full gang med å planlegge vinteren og vil sette opp en løsdriftstall for hestene. Årets første slått med høy er  kommet i hus og den ser bra ut, Alltid spennende å få svaret på høyanalysen.
I år har vi droppet små firkantballer og har istedete pakket høyet i store rundballer.

Beitesesongen med 6 hester har gått over all forventning. Vi har aldri hatt en mer harmonisk flokk her noensinne og har kost oss stort med den sjarmerende gjengen. Ikke minst har den positive flokken gjort at Arrojado er blitt mye tryggere og at hun har fått en god oppelvelse. 

Starum ble en super opplevlese, Arrojado oppførte seg rett og slett eksemplarisk. Vi valgte å vente litt med å sette henne i vogn, men i løpet av vinteren er vi nok i kjøremodus

Ingenting kan måle seg med en god gammeldags søndagsfrokost for meg. Når duften av nytrukket kaffe blander seg med lukten av egg og gaffelbiter, ja da er det som om jeg og Godis har samme siklesyndrom,hehe 

Ellers har våteksemen hans blitt bedre og vi begynner å håpe at sommeren ikke skal bli så verst likevel, så fremt vi klarer å holde han unna vannsprederen og alle badeplasser!
Denne formiddagen har han og Katarina kost seg med å surfe litt på nettet, Godisen er som alltid med på alt som er gøy

Ikke noe stress i dag, bare en rolig fin dag som venter på oss jentene. Vi skal ut og rusle tur med Arrojado, mens Swipe stakkar må ta det med ro noen uker. Dagen etter dressurstevnet forrige helg må go`gutten ha ramlet og slått seg på en eller annen mystifistisk måte,  fordi nå er han vitterligen halt på venstre foran Vi masserer hevelsen, bruker Arnika og kaldt vann vekselvis og håper virkelig at hevelsen går tilbake i løpet av uken som kommer, hvis ikke må vi avgårde en tur til hesteklinikken på Jarlsberg er jeg redd.

Endelig er Per Harald kommet hjem fra nordsjøen etter å ha vært "askefast" noen dager også. Nå er det full fart med våronn framover, nok å henge fingrene i for oss alle sammen

Gleder oss til å ta med hestene til seters igjen i juni i år også - tradisjonen tro, Åhhh kjenner at jeg gleder meg veldig ! 

Vesle røveren Arrojado er blitt 2 år gammel og en meget sjarmerende ung dame. Katarina og jeg har jobbet godt med henne etter påskeferien og nå er hun blitt satt i trekk med dekk bak All tømmekjøringen siden hun var 6 månder gammel har gitt gode resultater. Hun er trygg på det som er bak henne og det er avgjørende for en som skal bli god kjørehest når hun blir stor jente
 Hun går relativt godt fremover, fortsatt litt usikker selvsagt, men ikke noe tull og tøys.

Hun har stått på Bolstad nå i 2-3 månder mens vi har forbredt flytting av henne til Skoger til Camilla/Karla, Hege/Bravida/ Christina/Bredar og nå nærmer det seg med stormskritt. 1 mai er vår nye D-dag

Oj som tiden flyr! Det har så langt vært en svært travel høst på oss alle sammen. Per Harald har kjempet mot værgudene og fått alle avlinger i hus, inkludert høyet vårt,  Katarina har startet på videregående og stortrives og selv har jeg startet opp studier på Høyskolen i Akershus i karriereveiledning ved siden av jobben. Som nevnt Litt hetisk,  men det skal vel gå på et vis

i heimen er alt normalt, hektisk og spennende. Kjørekurs i helgen med Olaf Nyby på Gunnerud Gård i Skoger og begge hestene fungerer rett og slett optimalt.
Arrojado har vist seg frem som et spennende og godt emne, og Swipe har bekreftet at han er i ferd med å blir en fantastisk kjørehest.
Han er rolig, sindig og er så balansert og rett i kroppen at det er en fryd. Når han setter i trav er så mykt at vogna bare duver etter, som en sjark i rolige dønninger  Fantstisk morsomt, mmmm....

Vår lille mastiff-gutt koser seg om dagen, han er med på kjørekurs men kan styre sin interesse for de store elgene som løper foran vogna. Han er imidlertid særdeles opptatt av det motsatte kjønn og er ganske urolig og rastløs til tider når han får ferten av søte små "kvins"  og på Gunnerud bor en vakker liten rottweilertispe som har sendt han hodestups i bakken i ren skjær forelskelse. Hun ble imildertid en smule forundret da hun etter at lekestunden var over kikket seg bak over skulderen -og så at kjæresten hadde lagt igjen en sikleklyse på størrelse med en cockerspaniel over ryggen hennes. Det ble forsåvidt eieren hennes også. I dag har de IKKE lekt sammen. 

Hva gjør man når man skal ut i trafikken med en hest under innkjøring ??
Si ikke at vi ikke er oppfinnsomme !

Herved er tipset overbrakt til alle som ønsker at ;
1) bilistene heller kjører i grøfa enn å kjøre forbi deg,
2) at bilister du møter bråstopper og snur 
3) -eller rett og slett bare ønsker litt oppmerksomhet og synes det er gøy med barn som henger storøyd i bilvinduet når mor omsider tør å lirke seg forbi ekvipasjen.....

Swipe er foran vogn igjen, ahhh, deilig. I dag har vi kjørt på rettbanen som ligger bare 800 meter fra Nordby, min kjære mann har snakket om den i  mange år men jeg har nok vært litt treg og ikke helt forstått hvilken perle den er,men nå er den oppdaget til fulle !
Swipe var rett og slett kjempeflink. Sliter litt med at han skyter venstre skulder, men ikke mer enn at vi skal klare å rette det  opp med litt trening, gode gutten til mor det

Ellers er det stille i huset, Katarina har reist til Telemark sammen med noen venner av oss og Per Harald og jeg er hjemme helt - helt alene. Nesten litt skummelt faktisk

Her er feltritthesten Swipe i full aksjon, en frieser som på en uke gjennomgikk en relativt stor forandring under den danske berideren Storm sin kyndige ledelse  
Artig uke på Linnesvollen i Drammen for både hest, rytter og engstelig mor. Jada, jeg holder pusten og glemmer å slippe den ut igjen når jeg ser den majestetiske frieseren på 172 cm hopper meterhøye hinder og gjøre halvparader som en sort gud, mmmmmm Ære være Storm, Katarina og Swipe !



.

Verdens vakreste syn må være hester i full galopp bortover et jorde så søla spruter - og akkurat det får både Swipe og Arrojado oppleve nå som de er satt på beite,mmmm!!

 De to har nemlig fått lov til å overta et kjempestort nedbeitet område hos Mimmi, og vi får derved en perfekt oppladning til beitesesongen oppafor, suuuupert

Arrojado er imidlertid den fødte rabbagast og det tok bare noen timer fra hun gjorde sin entrè på beite, til hun sto fornøyd utenfor luftegården sin nede på gården igjen og ventet på servering.

Det er sannelig ikke bare bare å avvenne den damen fra sitt daglige koldtbord med høy og kraft-fôr til selvplukk !

I går satte vi gamle, kloke og snille Juni inn til de to uerfarne tenåringene - og dermed ser det hele ut til å ha roet seg med en rutinert lederhoppe i spissen, vi håper og ber ihvertfall

Først gikk Katarina ned for full telling med feber og oppkast, deretter har det vært min tur  men nå  - etter 2 uker - NÅ er vi endelig på beina igjen!

I strålende sol og 25 varmegrader tok vi en skrittetur innover skogen i ettermiddag med Arrojado og Swipe, vesla og jeg foran og Katarina barbak på Swipen bak.  Var på gåtur med Arrojado i går også og nå har jeg endelig følelsen av at hun begynner å forstå hva jeg mener og at vi faktisk IKKE skal gå oppå hverandre HELE tiden 
Jeg trodde nesten jeg skulle få hjerteinfarkt i varmen i dag , mange kilometer å gå og svetten silte - tillot meg vel å tenke tanken at " jøje meg, kanskje jeg til og med går ned noen gram etter en sånn tur ". Håpet var selvsagt ubegrunnet.

Det nærmer seg tømmekjøring for fullt for Arrojado, nå er hun vandt med longeringsgjorden og står rimelig greit på stallgangen- fortrolig med bittet og viker for press. Gleder meg veldig til vi kommer i gang -  før beitesesongen!!!

Vidunderlige dager, sol og herlig sommerfølelse og en sjarmerende svart frieser som rett og slett er et funn   

Han er den snilleste fyren man kan tenke seg og nå har han tatt med mor ut på tur i skogen to dager på rad i finværet

I går kveld koste vi oss et par timer på tur alene, i dag har vi hatt selskap av Christina og hennes sjarmerende fjording Bredar gjennom søle, snø og deilige grusveier innover skogen. Idyll med hvitveis, blåveis og hestehov, tenk om denne tiden av året kunne vart evig !!? 

Vårballet på Ungdomsskolen i Svelvik er årets høydepunkt for de unge håpefulle "debutatene" og den smule subjektive påstanden må være at aldri har de unge balldronningene vært vakrere enn i år! 
Mang en ung testosteronjypling fikk nok nakkesleng da de unge dronningene entret dansegulvet, hehehe, Katarina storkoste seg og var nok en smule stolt etter å ha danset konkurrentene av dansegulvet i Swing , med klassevenninnen Marit ved sin side- Det er jentene sine det !!

Åååååå, så gøy!  
Arrojado er blitt leiehest og hun går som en DRØM, fantastisk. Tror nesten ikke det vi ser, hun er trafikksikker i en alder av 13 mnd, hun småtraver lydig bak vogna med traverene til Mimmi foran, hun labber igjennom smeltevann og små isbreer uten å mukke - kjempegøy rett og slett  
I dag prøvde jeg henne den siste kilometeren hjem som leiehest fra ryggen av Swipe, go`gutten gikk så fint som bare det, ÅÅåååå, så gøy  

- Og i morgen er det Swipe og jeg som skal på tur sammen med Mimmi - uten at han trenger å være barnevakt, han gleder seg stort!

Ja, hva er vel mer normalt enn at en Engelsk Mastiff på 75 kg tar middagsluren på salongbordet? 
Godis har fått en noe underlig uvane som vi sliter litt med, tro det eller ei. Ikke det at han ikke er fin og søt og alt det der, men det er noe i mitt hode som sier at det er "MOT NORMALT"  å finne bikkja si på salongbordet,  for å si det mildt Det gjør ikke situasjonen bedre at han rusler rundt med stor skjerm rundt hodet for at ulvekloen skal få en sjangse til å gro..
Per Harald knipset bildet av synderen FØR  han ga han en dose med kjeft. Dvs, Per Harald  sier  at han kjeftet på Godis.
Med den kjennskapen jeg har til min mann og til hans forhold til Godis kan jeg ikke si annet enn at jeg er sterkt i tvil om den hunden faktisk fikk noe kjeft i det hele tatt, MEGET sterkt i tvil...

p.s stolen i sofaen er lagt der slik at Godis ikke skulle gå oppi den. Phø, akkurat som den gutten hadde tenkt å nøye seg med en liten sofa...

Åh, nå har endelig Swipe kommet hjem igjen - både innkjørt og med et utrolig flott og spesielt hodelag, signert Olaf Nyby
Det passer helt perfekt og det var bare så kjempeartig å se hvor flott det ble. Jeg har kjørt Swipe et par runder hos Olaf i dag alene også, det går helt fint så nå gjenstår det bare et par år med trening...  

I morgen skal vi avgårde på den første rideturen, åhhh så deilig det skal bli

- Pus, du har så rar farge i ansiktet ? Skal vi ikke leke mer?
Godis kjeder seg litt om dagen og det må selvsagt gå utover noen. Lille pus (Terror) er mektig lei bikkja og alle påfunnene

Jeg er lei snø. ok, jeg er inneforstått med at det er snø i Norge i februar og at man selvsagt må godta kuldegrader i dette landet, men det får da være visse grenser, i anstendighetens navn. I morgen reiser vi til Hamar for å hente Swipe og det er meldt et forrykende snøvær. Vi skal ned på E6 søndag igjen, samtidig med alle som avslutter sin vinterferie...

Gleder meg stort til søndagskvelden, da er hesten i hus og moroa kan endelig begynne. Katarina går rundt seg selv av glede og forventning. Akkurat nå krangler vi vilt og uhemmet om hvem som skal få gleden av å ri gutten på den første turen. Jeg regner med at jeg endelig får anledning til å bruke mandatet og dobbeltstemmen jeg har som familiens overhode til noe fornuftig !

Jammen er det kjekt å være to når man skal gjøre rampestreker , tenkte de to hestene , mens de kikket skøyeraktig på strømgjerdet som skulle hindre dem i å farte land og strand rundt som de selv ønsket
Den ene kikket på den andre, den andre på den ene og så bestemte de seg lynraskt. Den første som dundret igjennom gjerdet var lille uskyldige Arrojado -som med ett ikke var så uskyldig lenger. Hun gledet seg stort over å se at den nye store ,vakre friesergutten valgte å følge henne på ferden. Turen  ble lang og slitsom.  30 meter over gårdsplassen og deretter rett inn i stallen hvor det heldigvis ventet dem høy i trillebåra til mimmi,  for uten mat og drikke duger helten ikke ...  

Vi teller dager og vi teller timer. Rundt den 20.januar skal den nye frieser-gutten vår stå på stallen og humre fornøyd og litt sliten etter reiser fra Danmark og opp til kalde Norge. Han er heldig og har flotte eiere som gjør at vi klarer å få til det kunst-stykke som det er å importere hest fra utlandet til Norge, prøv det den som vil !
Stallplassen din er klar lillegutt, du kan tro vi gleder oss til du kommer

Det er rart hvor fort tiden mot jul går, det er så jeg liksom aldri kommer ajour, er jeg den eneste som har det slik mon tro ??

Ute er det kaldt , brrrr... -7 blå og vind. En liten mastiff ligger helst i sofaen sin om kveldene - med pusekattene tett inntil seg. Alt er idyll helt til han plutselig finner ut at han kjeder seg - og får kveldens raptus - da er det bare å søke dekning under et skap eller lignende om du er en liten pusekatt og ikke vil ende opp som en våt , hårete , flatpakket lekeball til lunsj

På stallen går Arrojado og Prince vinteren i møte med god vinterpels og hvert sitt gode vinterdekken. Stallen er super for hestene, og det synes på dem alle sammen at de trives

Vi tar en liten tur til Danmark fredag for å se på et par vakre frieservallaker, håper jo at det endelig skal bli klaff , hvis ikke får vi bare vente til den "rette" dukker opp - den som venter på noe godt ...osv osv (venter som regel forgjeves )

Det er snø i lufta og det går mot Jul, sukk.. Gleder oss til sommer og sol igjen og det neste høydepunktet blir når sola snur i desember
Rolige dager på stall, lille Arrojado får nesten mer trening enn godt er i å være selvstendig etter at Saigon er borte. Det har vært en sorgfull tid for både oss og henne tror jeg. Prince er i gang igjen, sprek som et uvær med masse energi i kroppen Det er Katarina som holder alt i gang på stallen nå fordi jeg har jobbet mye den siste tiden, gudskjelov for henne...

Godis er i form som aldri før han også , han er blitt en utrolig snill og lojal hund av ypperste klasse. Aldri noe tull med han, bare godt humør og et ønske om å være sammen med og passe på familien sin.

Alt i alt har vi vel "landet" litt etter noen svært hektiske uker så nå puster vi dypt og godt med magen og lar det stå til mot førjulstiden, - London here we come!!  

Det har skjedd masse i det siste, blant annet ny utstilling for Godis, og det gikk kjempefint. Han fikk 1.premie i eksteriør og 1.premie i kvalitet og jammen fikk godgutten en HP (hederspris) også. Og litt artig er det jo at det var samme dommer som bedømte han på Kongsberg som skal bedømme alle mastiffene på det store mastiff-treffet til sommeren, det skal bli VELDIG spennende, hehehe...

Prince har vært syk men har kommet til hektene igjen etter at han fikk kolikk sent en kveld. Vår kjære veterinær Erik var hos oss på under 40 minutter og vi holdt på hele natten igjennom. Gutten fikk 10 l intravenøst gjennom natten og er nå tilbake i forsiktig aktivitet igjen.

På hestefronten er det altså full aktivitet. Vi fikk for en uke siden tips fra en bekjent i Friesermiljøet om en helt spesiell rolig og snill vallak på 9-10 år som skulle selges. Og selv om vi egentlig ikke er helt i modus for en ny frieser så måtte vi likevel avgårde for å prøveri og se - , og jammen ble det full klaff - Adri sittet på en så nydelig hest noensinne, og for et utseende! Alt var helt supert -til veterinæren kom og sjekket bena hans og dermed var det eventyret snipp snapp snute og ute for vår del...

Savner Arami og Saigon. Lille Arrojado som er blitt stor og vakker jente skal i føll-barnehage i vinter. Hun skal først stå hos noen snille mennesker i Skoger i et par månder, deretter skal hun til Stokke hvor hun blir helt til høsten hvis alt går etter planen. Jammen har det vært vanskelig å bestemme at hun skal reise,  men vi er innerst inne ikke i tvil om at den lille rabbagasten trenger å få herje litt mer med jevnaldrende kompiser nå framover.

Travle dager, hver torsdag på dressurkurs med Godis
(det går fortsatt så  spruten av småhunder står rundt oss, uææææ )
- Vi diskuterer hundeoppdragelse, strupebånd og hundegårder så det gviner, og kanskje Godis en dag blir dressurhund, men det er nok kanskje et lite stykke fram i tid -  enda...

Når det gjelder Prince hadde jeg i mitt stille sinn avskrevet den hesten på dressurbanen for evig og alltid -  men så fikk vi et fristende tilbud om å ri for den danske berideren JH Storm. (trener bla for det irske juniorlandslaget i feltritt)
Nå har Katarina hatt 2 privat-timer og det skjer virkelig saker og ting, ja nesten fra minutt til minutt !  Storm jobber mest balanse og sits - og allerede etter 2 små timer har hesten og Katarina lært seg nødstopp ved hjelp av sete, og galoppfatning uten å ødelegge hestens balanse - og hesten går til tøylen og bærer seg svært bra...SÅÅÅå godt å se på og  ganske imponerende!  

Storm er med andre ord en meget engasjert og god samarbeidspartner .
Han jobber kun med en og en ting av gangen slik at rytteren får med seg budskapet - og derved skapes det en trygghet rundt han som gir veldig god energi til både hest og rytter. Han skryter dessuten av kjemien mellom Prince og Katarina, og roser hesten i skyene for at den er svært intelligent, høhøhø, og sånt smelter jo selvsagt ethvert  morshjerte momentant....artig!

- Det eneste lille problemet er at den eksentriske berideren med haukeblikk har pekt seg ut den sorgløse småfete, utrente mamma`en som sitt neste offer - 
Hun er  slett ikke så sorgløs lenger .... eller med andre ord;
"Så lenge var altså Adam i paradis."...

Jippi , 1 års dagen til Godis !!

Bursdagsfeiring for liten gutt er vel overstått, og bursdagsgaven ble en hundegård på nesten 1 mål, et kjøttbein på 3.1 kg OG et dressukurs !  
Småen måtte dessuten på vekta som nå viser 66 stramme gode kilo, 4 kilo mindre enn sin vakre pappa Bumbi.

Dressurkurset gikk jo bra, sett fra vårt ståsted, litt usikker på om eieren av en liten jack-russell terrier samt en bitte-litten-nuttelig Phalene var like begeistret



Godisgutten sovnet ihvertfall utslitt på kvelden etter feiringen i armkroken til mor og orket såvidt å lette på to tunge øyelokk slik at jeg fikk tatt et bilde, ikke så rart , vi vet jo alle hvor tungt det kan være å åpne øynene

I dag satte vi vekkeklokka på 09.30,hehe..  og før noen av oss  hadde våknet skikkelig var vi ute på tur med hestene. Det ble en varm, men veldig trivelig tur og i dag var det Karla som fikk æren av å dra vogna, mens Prinsen koste seg med Katarina på ryggen.

Vi fikk besøk av Mimmi og Eline på ettermiddag og da bar det avgårde til Bergsvannet for en avkjølende dukkert. Største pysa i vannkanten ble meg, jeg nøyde meg med å skvette litt is-vann oppover leggene og holdt på å fryse ihjel. Det var bare +20 c i vannet....uæææ...

Katarinas sjarmerende venninne Aleksandra har holdt oss med selskap de siste 3 dagene og reiste hjem i dag samme med Mimmi - så nå er det litt stille i huset. I morgen er det opp igjen ved soloppgang akkurat som i dag og avgårde på ny tur, gleder meg allerede !

Forresten har jeg endelig fått lagt inn noen nye bilder i fotoalbumet vårt, phu, har vel ca 300 bilder som skal inn nå de neste ukene!

Godis er en hund etter kultur , i dag har vi nemlig tatt både Monolitten og Sinnataggen nærmere i øyesyn og lille Godisen vår storkoste seg i Vigelandsparken  En hel forsamling søte små japanesere sperret riktignok opp øynene i pur forskrekkelse da de plutselig sto ansikt til ansikt med det pesende og siklende sjarmtrollet vårt , men utover akkurat det var det  bare go`ord og få, en riktig så kulturell opplevelse i tigerstaden for både hund og folk

På hjemmebane er den brune og den svarte gampen i ferd med å finne hverandre og i dag sto begge hestene og viftet fluer for hverandre, koselig å se. Vi har utvidet beitene og nå er det til og med litt kløver å finne

Nydelig vær og vi la avsted med to flotte hester på tur. Prinsen rolig og balansert,  Karla mer ...wow...  

Vi skrittet rolig ned til Hvittingfoss på den deilige gjengrodde grusveien men snudde da vi nærmet oss bebyggelsen og hadde et par veldig fine strekninger med trav og rolig galopp oppover igjen med begge hestene. Prinsen er lærevillig og tar galoppen faktisk kjappere enn Karla nå.  Den svarte skjønnheten oppførte seg veldig bra, ikke noe tull men kikket litt og var ganske "våken"... Hun gikk veldig mye bedre fram hjemover - enn hjemmefra

Vi fortsatte oppover skogen forbi Nordby på vei hjem og over mot Hof og Vassås på flotte skogsbilveier, snudde først etter 4-5 km da vi kom ned i et gårdstun. Deilige galopper og skritteøkter i bratte oppoverbakker, nydelig natur og en svart hest som falt litt  sammen og senket skuldrene etterhvert på lange tøyler. Rett og slett en veldig fin tur. Dusj og massasje på begge to da vi kom hjem. Ny tur i morgen

Endelig ferie! Vi er på Nordby oppe hos Per Harald fram til slutten av August og på torsdag hentet jeg opp Karla. Da vi kom fram på Nordby tok hun et overblikk, skjønte muligens hvilket beite hun skulle inn på , kikket fornærmet på meg - bort på Prinsen og tilbake på meg. Hevet deretter øyebrynene  metsigende, snøftet høylydt og gikk inn i luftegården, satte rompa til stakkars Prinsen og strenet avsted på egenhånd nedover beitet.

Hun falt til ro straks,  men kan styre seg for selskapet sitt. De står gjerne 50 meter unna hverandre, men selv om de ikke på noen måte er "bestiser" er de heller ikke direkte uvenner. Ingen slåing og ingen hyling. Ignorerer hverandre er vel beskrivelsen.

Har ikke fått tatt noen nye bilder av skjønnheten enda så vi får nyte bildene til Roos,  som tok dette bildet av Karla i ridehuset i Nederland på vårparten i fjor.I morgen skal vi på tur, jeg har en liten anelse om at det kan bli mye hest i starten, hehehehe... 

I 3 lange timer midt i solsteiken jobbet Katarina som en helt med å skru sammen den nye hage-pavljongen vår, den jenta er bare rå når hun får en tegning i hånda

Vi fikk den akkurat opp tidsnok før regnet styrtet ned og min mamma feiret dermed sin 67 års dag ute i hagen vår, under tak Da regnet pøste som verst sendte jeg kjære mor en sms " vi skal være ute så kle godt på dere", ikke rart både hun og Erling rundet hushjørnet senere på kvelden ikledd regntøy fra topp til tå, med et noe bekymret uttrykk i ansiktet hehehe

Kvelden ble aldeles super, tørr, koselig og svært humørfylt -
i den nye hage-pavljongen

"En fantastisk uke" sa Katarina storfornøyd da jeg hentet henne på Grorud Gård. Sammen med de andre deltok hun og Prinsen på sprangoppvisning og det var imponerende og veldig artig å se resultatet av uka

Prinsen hadde oppført seg eksemplarisk så sammen med venninnen Mia ble det altså en pang-start på sommeren

I går ettermiddag la Katarina og "Prins" avgårde i full galopp til Grorud Gård og rideleir i en uke. Glede og masse forventing har preget de siste dagene og de to har daglig vært på lange turer sammen for å forberede seg til kurset
Prinsen fant seg til rette øyeblikkelig, både i ny stall og på ridebane med 13 (!) andre hester. De to prøvered litt for instruktøren for å finne ut hvilken gruppe de skal være på. Katarina`s venninne Mia hadde med seg "Tornado" som på ridebanen i stor grad gjorde seg fortjent til navnet sitt

Jentene skal ligge på seks-manns rom og det kan jo bli en artig utfordring for instruktørene. Har de noensinne sett konsekvensene av 6 tenåringsjenter på samme rom - i 1 -EN- uke?

Godis har det også bare bra om dagen, han er så utrolig fornøyd med at vi tilbringer så mye tid på gården. Han rusler løs hele dagen og bedriver tiden med å planlegge hvor han skal tisse nesten gang. Han har nemlig begynt å løfte på bakbeinet når han tisser og det er en ganske fascinerende prosess, spesielt hvis det er bratt nedoverbakke eller oppoverbakke...

Nydelig vær om dagen og vi koser oss alle sammen! Godisen elsker vann og bor mer under enn over vannflaten. Han er helt vill og elsker kveldsturene ned på badestranda sammen med Katarina. De morsomste øyeblikkene er når han rister seg så vannspruten står over en hylende Katarina, høhøhø!  

Popcorn oppfører seg stort sett bra, han skal få seg en liten tur med vogna igjen i dag, rolige skritteturer blir det eneste nå i varmen.

3 uker igjen til vi flytter oppover til Per Harald med
5 hester, katt, hund, marsvin, kanin...gud hva har jeg glemt å nevne nå , det må da være mer enn dette ????

Ja så er vi i gang med kjøring av den nye flinke, jada, jeg vet han heter Popcorn ! 

Jeg har jobbet med han de siste dagene for å sjekke ut litt hvor han er i forhold til kjøring. Begynte selvsagt pent med kryssing av liner bak rumpa - uten reaksjon. Gikk videre til å henge tom bøtte i tau i bakselen hans- og den SKRANGLET ! Heller ingen nevnverdig reaksjon og forrige dagen selet vi på oppe hos mimmi og tok en skrittetur med leiere ned til veien og opp igjen. Det gikk veldig bra.

I går tok jeg han inn på skogsbilveier i skauen med min maraton-gigg, det gikk også veldig bra. Det eneste stedet han fikk problemer var oppover en grusbakke. Selv om den ikke var nevnverdig bratt klarte han ikke/orket ikke trav oppover. Jeg håper det bare er fordi han ikke er sterk nok. 
Red  han på banen senere på kvelden etter at han hadde fått en times avslapning med litt vann og skygge og da var det litt ujevnt trav, men ikke tegn på halthet egentlig.

I dag er det deilig og varmt og det blir en liten skogstur når kveldstemperaturen kommer sigende. Popcorn står ute nattestid sammen med Saigon og jeg tror gutta trives veldig godt. Masse høy, vann og kvinnfolkprat, kan det bli bedre ? Tja, det måtte hvis de ikke var kasterert begge to kanskje ???

Elin Marie lurte meg ( ) med på kjørestevne i presisjon i Sandefjord i dag - og takket være vakre Juni Blesa på 20 år ble det utrolig nok en  3.plass i nybegynnerklassen , mens Elin Marie og Juni stjal showet og duperte meg glatt med en 2.plass i klassen for viderekommende.
Det faktum at jeg mistet hodet i omkjøringen,dro ned to kjegler samt kjørte feil port (!??!) gjør meg aldeles ikke motløs, ikke det minste. Neste gang satser vi for fullt igjen, og jeg skal ha meg GPS.

Måtte sende en sms til min flinke kjøreinstruktør Arne Henriksen :

"Hei Arne, jeg har kjørt min første konkurranse men mistet hodet og tok feil port i omkjøring! 3.pl ! "

"Kjempebra Anita, jeg gjorde det samme på landstevne for 14 dager siden , kjørte feil port !"

Hehe,den mannen er bare så genialt flink og pedagogisk anlagt, et funn! Nå gjenstår det bare å finne en dato vi kan møtes slik at jeg får litt mer instruksjon før mitt neste kjørestevne, gleder meg allerede!

Nyeste gutt i klassen , Popcorn, er snill og kjekk. Vi skulle ha startet tømmekjøringen i dag men så gikk dagen rett og slett fra meg og Katarina tok han istedet med på en deilig 2 timers skogs-tur sammen med 3-4 venninner. Hun er svært begeistret over han og det virker å være gjensidig.

Testosteron - jyplingen vår Godis har litt kvalitetstid alene sammen med far om dagen, og jeg puster litt lettet ut , høhø, de to gjør unna våronn og skremmer alle gamle tanter i nabolaget. Høres ut som de har det like morsomt begge to, det bekymrer meg en smule !

Oj, nå er det mange ÅR siden siste ridetime og jeg er støøøøl  Popcorn hadde sin debut på ridebanen, først en halv time med Katarina og deretter en halv time med meg -og midt imellom en bitteliten økt med rideinstruktør Trine. Han synes nok det var litt tungt og fant på litt ablegøyer, plutselig lot han som han var livredd det ene hjørnet på ridebanen , deretter ble det to skikkelige bukkesprang, men vi satt da på!

Forsøkte galopp-fatning og fikk en slags trav-galopp men det virker som han gjør sitt beste. Fikk masse skryt og toppet ørene. Vi avsluttet med enkle øvelser og enda mer skryt. Sliten gutt inntok boksen sin til kvelden og gumlet fornøyd i seg gulrøtter og friskt godt høy. I morgen begynner jeg tømmekjøringen av han, blir spennende å se hvordan han reagerer.

Godis er virkelig i slag om dagen, huttetu, han er i verste pubertets-rampe-alderen og det går bestemødre hit og småjenter dit Han startet morgenen med å strekke seg inn på kjøkkenbordet og på et bittelite ubevoktet øyeblikk hadde han satt til livs hele den nysmurte skolematen til Katarina.
Jeg tror ikke det er nødvendig å utdype ytterligere sinnstemningen til min kjære datter i morgenrushet 

Jaja, det er liv i leieren og godt er det, der det er liv er det som kjent håp - og det kan jo være godt å tenke på for noen og enhver av oss  (les Godis!)

Vel, vel vel....så er det erfart en gang for alle, man skal visst ikke skue hunden på hårene !! Verdens deiligste hund heter Godis, for gjett hvem som gjorde rent  -ihvertfall et lite bord - i Stangehallen /Hamar på hundeutstillingen for mastiffvalpene, OH, YESS SIR!

Rød sløyfe og B I R valp, "Best i rasen" og vi er jo litt stolte av gutten vår som fikk denne kritikken av dommeren ;

" Typefull,
   Maskulint hode,
   Bitt ok,
   Vakker hals og overlinje 
   Sterk kropp, tilstrekkelig benstamme
   Velvinklet, 
   Velgående,
   God pels og farge
   Herlig gemytt "
        
Det var en fantastisk opplevelse i dag med alle hundene og alle menneskene, nesten så en stakkar får litt panikk over alle proffene, men mastiff-folket var herlige mennesker og det hele ble til alt overmål en veldig hyggelig seanse.
Jeg er imponert over evnen til å glede seg på andres vegne. Den er  nemlig viktig - og neste gang er det vår tur til å heie fram andre.

Phu, nå blir det endelig en STOR god middagsporsjon på Godisen og deretter venter det en armkrok i sofaen på go`gutten vår.

Kjempefin dag som vi avsluttet med at Katarina i kveld red for instruktør på Gunnerud med Karla. Instruktør Trine er en rolig og sindig dame og det ble en morsom og lærerik time for oss alle. Karla/Katarina fikk til galoppen på begge hender, riktignok med litt "løpafart" , FOR noen bevegelser den frieseren har   -men det gikk overraskende bra. Karla var skikkelig gira på begynnelsen men ble mye roligere og mer konsentrert på slutten, og det var først da hun begynte å finne takten sin og det ble en nydelig schwung over steget, Artig

Lille Arrojado fikk forresten på seg dekken i dag - for aller første gang i sitt snart 6 uker lange liv, gjett om hun var stor i øynene da jeg kom med et stort ekstra lag med hud og la over henne , hun skjønte faktisk ingen verdens ting, høhø, stakkar liten

Da mammaen også ble dekket av et ekstra lag hud var det som om hele hennes lille verden nesten gikk av skaftet, men hun tok seg heldigvis inn igjen - og fant til og med mammas pupp til slutt 

Godisen var også med til Gunnerud og har fått verdens største okseben av snille søster Gunda, og som de to lekte og  koste seg, en fryd å se de sammen og den flotte kjemien de har. Jada, alle hunder har jo en slags kjemi , men disse to er så kjent med hverandre og tja, jeg blir bare litt imponert over måten de kommuniserer på , rett og slett

4 1/2 uke , nå står den lille skøyeren oppbundet på stallgangen, så kjekk lita jente altså  
Såret på bak-koden gror litt senere enn det jeg hadde håpet, det er litt verk/puss men det er vel kanskje ikke til å unngå....

Ellers er alt fint om dagen med mor og barn, nå går den lille frøkna sammen med Saigon i luftegården, et morsomt syn nå som hun er blitt ganske trygg på han. Hun løper bort til Saigon, kikker skøyeraktig på sin snille onkel, smyger seg innpå han bakfra, tar tak i dekkenet hans med tennene og gjør et kjempebyks bak mamma når han snur seg litt forfjamset og irritert...Da er det akkurat som hun hyler "MAMMA MAMMA HAN SEEEER PÅ MEG,  UÆÆÆÆÆ!! "  så går det akkurat 10 sekunder og gjett tre ganger hvem som igjen henger i rumpa på stakkars Saigon. Han har nok fått seg en skikkelig drømme-niese, ja  

Arrojado og Saigon = venner  

I dag ble altså et nytt vennskap forseglet i luftegården da lille Arrojado traff onkel Saigon for første gang. Det gikk bare så aldeles strålende, han er jo bare verdens snilleste hest og det gikk ikke lille Arrojado hus forbi. Jeg tror hun har utnevnt han til yndlings-onkel. Riktigok fulgte mamma Arami de to med argusøyne, men hun gjorde heldigvis ikke noen utfall mot Saigon så etterhvert fikk han og småen luktet litt forsiktig på hverandre, riktig så rørende

Såret på bak-koden til Arrojado gror sakte men sikkert, vi er jo hysterisk redde for stivkrampe og gjør det rent og bandasjerer etter alle kunstens regler hver dag.  I dag måtte hun stå rolig på  midtgangen mens jeg satte bena hennes forsiktig oppi vannbøtta med lunkent vann,  ett etter ett ben og hun tok det kjempefint. Litt urolig med bakbeina mens forbeina gikk fullstendig uproblematisk, flinke lille jenta.

Det er så artig å oppleve hvordan vi dag for dag får bare bedre og bedre kontakt og hvordan hun blir mer og mer veloppdragen i leietau. Det er vel bare rett og slett sånn at alt det arbeidet man klarer å legge ned i en slik liten tass får man tilbake i bøttevis.....

Det ble en riktig fin dag,  den staret med at vi ble vekket av Godis klokken 10, han kom seg inn på soverommet og hivde seg opp i senga. Absolutt ikke diskrèt,  men uhyre virkningsfullt. Jeg våknet skikkelig.

På stallen fikk vi besøk av smeden og fikk skodd både Arami og Saigon, deretter ble det tid til litt frokost - og litt sosial omgang da Nina kom innom for å ta seg av sine hester
 
Lille Arrojado sto så fint i boksen sin alene da mamma Arami ble skodd, litt småvrinsking men siden Katarina sto der inne sammen med henne og roet henne ned gikk det kjempebra  

Etter at vi var ferdig med sko-seansen skiftet vi på såret til Arrojado, det gror som det skal , takk og lov! Hun er blitt utrolig håndterbar den lille folan på disse ukene og vi har i dag for andre gang hatt sal på ryggen hennes og mine fingre inni munnen hennes flere ganger - og hun er bare så kjempetrygg og morsom å ha med å gjøre, gjett om vi er forelsket alle sammen!

Det slår meg at føll vokser egentlig ganske fort ?!! Nå har Arrojado blitt 3 uker gammel og har i følge boka lagt på seg ca 1 kg pr dag! Hun er blitt sååååå flink til å gå inn og ut av luftegården i grime og leietau. Det går som en drøm.

Vi skal trene litt mer framover på å løfte beina på stallgangen og ikke minst, på å stå oppbundet etterhvert. Mamma Arami er veldig flink om dagen. Hun finner seg i mye ,men absolutt ikke alt.

Til helgen deler vi av luftegården og slipper Saigon inn i den ene delen. Blir jo litt spennende å se hvordan den snille onkelen blir tatt imot. Arrojado og Saigon har snust på hverandre flere ganger i boksdøra -med mamma Arami som litt overvåkende tilskuer, ikke mye som går den mammaen hus forbi når det gjelder datterens herrebekjentskaper, nei !

Ellers har mildværet kommet over oss , ihvertfall for en stakket stund, håper intenst at det vil vare fremover men har en stygg mistanke om at det enda er noen overraskelser i vente for modige tulipaner og krokus.....

Så er vi tilbake i hverdagen, jaja, i den grad det kan bli hverdag igjen etter at lille Arrojado så dagens lys
Vi er i stallen hver dag etter jobb og skole og det er utrolig hvor fort dagene går og hvor stor jente Arrojado er i ferd med å bli. Etter noen forferdelige dager med snø og helt ned mot 15 kuldegrader utendørs er vi i ferd med å vende tilbake til livet igjen og Arami og Arrojado koser seg noen timer ute hver dag i nysnøen. Mens kulda sto på som verst frøs vannet inne i stallen til hestene og det var bare såååååå vanvittig utrivelig, men nå begynner det å lysne igjen

Uten å påberope meg noen ekspert-status skal jeg faktisk vedde en blond bleket hårlokk på at den lille svarte rabbagasten med den hvite stjerna faktisk blir omtrent like stor som sin mor, dvs en liten shetlandsponni på 750-850 kg...

Det er forøvrig litt tomt etter at tante Karla reiste bort på Gunnerud, men jeg vet at hun er i de aller beste hender hos Camilla -og jeg er lykkelig over at jeg kan få bruke mer tid fremover til å jobbe mest mulig med føllet. Den lille krever mye tid og energi og nå skal vi snart begynne leietrening for alvor, ojojoj!

Det er ikke første gang Camilla og jeg samarbeider om hest, og så langt har det vært en sann glede.

Nå om dagen jobber de to med med forpartsvendinger og versader, samt at Camilla tømmekjører Karla  i løssnøen, og jobber med å få damen til å strekke skikkelig på ryggen sin, tror prinsessen min har det som plommen i egget  

Camilla har dessuten i flere år jobbet som rideinstruktør på Gunnerud, hun deltar i NM med fjordhest, har altså bred erfaring med både dressurridning  og kjøring etterhvert.

Meget spennende er det også at hun de siste 2 årene har studert ved SSHH, Skandinavisk Skole for Holistisk Hesteterapi , en privatskole i regi av veterinærene Are og Annica Thoresen og er nå etter bestått eksamen i ferd med å opparbeide seg sin egen kundekrets.

Endelig påske, men ingen kvikklunsj i  snøhula , ingen appelsin i hytteveggen og ingen bakglatte ski. Det er med andre ord en drømmepåske som vi for det meste har tilbrakt  i stallen 

Alt vel med mor og barn, begge er nok litt utålmodige etter å komme seg ut i sola , men pga masse snø og glatt føre  må de nok  finne seg i å stå inne på boksen et par dager til. Vi tør ikke for alt i verden å slippe lille Arrojado ut på glatta, med DE lange tynne beina!? Hun er morsom, hopper og danser rundt i boksen sin, masse energi som skulle vært ute.

I morgen skal Godis besøke sin søster  på Gunnerud, hun har invitert han til en flott aktivitesdag med bla basing i snøen og kattejakt i stallen, han gleder seg og ligger bare og logrer ved tanken

Det ble en travel dag, det sto klart for meg da jeg våknet ved 07-tiden på morgenkvisten - pling!

Det første Katarina og hennes middelaldrende mamma gjorde var selvfølgelig å reise på stallen, lille kalven venter nysgjerrig hver dag på å komme seg ut. Og selvsagt glemte jeg matpakka på kjøkkenbordet. Selvsagt det også. I dag var det heldigvis strålende sol og lille nurket Arrojado gikk så pent og pyntelig i selen sin ved siden av mamma. Jeg følte at jeg kom med en Grand Danois. Også innfangingen gikk greit da mor og føll skulle inn igjen,  men i mellomtiden ble det  noen runder under og rundt mamma så søla virkelig skvatt

Etter at kalven var trygt i hus igjen (les stall) ble det vårmønstring oppe hos Mimmi. Kjempekoselig og veldig sosialt, et 20-talls folk samlet for midt oppe i  vår- grill-seansen  kom Stine og gjengen ridende fra Nordre Ebbestad for å være med på kosen, ååååååååååå som jeg elsker vår og sommer !!

Vi har vært på Gunnerud i dag med Karla, skjønnheten skal stå oppstallet der en periode framover.  Flott ridebane og gode fasiliteter. Jeg kjente på meg idet vi kjørte ned på gården at dette var det riktige for henne. Camilla tok imot henne med nysgjerrighet og glede, og Karla kvitterte foran hele bunten med å løfte litt ekstra på de lange elegante frambeina. 

Det morsomme er at det ikke bare er Karla som skal stå på denne flotte gården 3 km syd for Drammen, Henning og Ann Kristin som er Gundas nye mamma og pappa har nemlig flyttet inn i hovedhuset! Dette flotte og utrolig idylliske stedet er blitt sentralt i både livet mitt og livet til Henning og Ann Kristin, og i livet til Karla, og i livet til Godis, KUUUULT!! 
 
Godis elsket Gunnerud også etter bare noen minutter - ikke minst takket være snille søs Gunda som gjerne innviet broren i noen av  de hemmelige stedene hun har oppdaget hvor man faktisk kan tisse inne uten at noen oppdager det
(tror desverre du er avslørt av mamsen din nå Gunda )

På den store steintrappa foran hovedhuset utgjorde Gunda og Godis et flott radarpar i dag synes jeg - og jammen er det ikke den nybakte  "godsleieren"  som har lurt seg med ytterst ute på høyre fløy 

Tilbake på stallen i Svelvik møkket vi luftegården for mor og barn, la inn litt flis i luftegården, før vi satte snuten hjemmover. Nå er kl snart midnatt - og Godis har brettet seg sammen på dyna si på det varme kjøkkengulvet og venter utålmodig på å få sin skjønnhetssøvn, jada jada Godis, masekråka ,  jeg skal gå og legge meg nå!!

I dag er lille Arrojado 4 dager gammel, men hvem kan tro at denne lille rabbagasten er helt fersk? Hun galopperer rundt i boksen, vifter vilt og iherdig med den lille halestumpen, ønsker alle fremmede hjertelig velkommen, ja nærmest trykker seg opp til folk og snuser nysgjerrig på alt hun kommer over. Hun har allerede fått dreisen på drikke-karet, hun ligger og sover mens jeg spar flis over beina hennes, hun glipper såvidt dovent med øynene når jeg masserer beina hennes og klør henne i manen og sjekker at navlestrengen hennes gror som den skal, hvem er egentlig denne
vakre hesten ??!

I dag bar det ut i luftegården for aller første gang, og denne gangen var vi forberedt , høhø, 1-0 til oss lille vennen :-) mimmi, Katarina og jeg bar/ledet henne forsiktig mellom oss og ut sammen med mamma Arami et godt stykke opp i den romslige luftegården .Det ble det mange runder i full galopp, med hopp og sprett og spring, men - under over alle under ,  hun søkte faktisk mot Arami og var veldig fornuftig, kjempeflinke jenter

Og som bildet beviser ..1-0 til meg i dag, ingen armer og ingen ben, bare Arami og lille vakre Arrojado  

Mandag morra-blues, ny uke nye muligheter. En rolig dag og det mest positive i dag er at Godis er i form igjen, han har til og med "jogget" en liten tur med meg nå på ettermiddagen og attpåtil lekt og herjet med huskestativet. Han elsker huskene. Gjyver løs på dem gang på gang, en voldsom seanse hvor han til slutt får dengt huska skikkelig  og da blir selvsagt en stakkars liten mastiff så sliten at det er beina rett i været i sofaen. kult...

Arami har fortsatt ikke føllet, i ettermiddag har vi igjen vasket juret med lunkent vann og smørt det, hun har melkespreng og er nok forferdelig lei. Beinet hennes virker bedre i dag- mirakel over mirakler!

Karla på sin side er redd for barbermaskinen og skal få dop i morgen, har snakket med vår kjære huslege og han legger dop-pastaen klar til jeg kommer haha- lurer deg der din lille frieser-røver!! 

Saigon har begynt å røyte. Tro det eller ei, vi har ventet i 3 år på at den islandshesten skal røyte- men altså ikke før nå i en alder av 28 skjer det. Du store....sender en vennlig tanke til St.Hippolyt, og siden den fôrprodusenten har som overordnet målsetting  å plyndre lommeboka mi er det jo greit å få NOE igjen for pengene

Det alller beste i dag er altså at Godisen vår er bra igjen - men har han lært noe av denne fantastiske runden med magesjau? Ikke helt sikker på det, nå titter jeg nemlig ut av vinduet og det er ikke jordfreseren men Godis som er i farta på plenen. Jippi, nå blir husbonden glad igjen.

Dagens ordspråk:
** når mannen er borte danser hunden på bordet**