Første gangen jeg opplevde Tarotkortene var i 1995. Var på besøk hos min venninne, som hadde fått kort og bok i gave hos sin bror. Noe som hun stolt viste fram til meg. Jeg husker jeg satt å bladde i ” Den store tarotboken” av Jane Lyle. Det fenget meg utrolig. Jeg hadde knapt nok hørt om kortene, og det lille jeg visste var noe jeg hadde sett på film.

Min venninne tok til å spå meg, og det var fascinerende. Jeg tror jeg slukte omtrent alt! På den tiden bodde jeg på en annen kant av landet. Da jeg kom hjem så tok jeg meg en tur til nærmeste bokhandel. Fant boken og kortene, men jeg kjøpte ikke. Det var prisen som var det avgjørende for meg. Den var for dyr.

I 1998 skaffet jeg meg boken og kjøpte meg kort. Det heter i tarotkretser at bok og kort skal være gitt deg i gave. Jeg tror ikke det har slik betydning. Jeg gikk i gang å lese og å prøve meg fram. Spådde meg selv, og mine venner, og familiemedlemmer. Slik gikk årene til vi kommer til år 2002.

Jeg oppdaget etter hvert en stigende motvilje mot kortene, og læreboka. Jeg gikk med tanker som at det var umulig å lære seg  kortenes betydning og hva de stod for gjennom en lærebok. Hvordan skulle man klare å huske alle 78 kortene? Symbolene? Nyansene? Sammenhenger? Jeg stagnerte og gav fullstendig opp. Jeg rørte ikke kortene mer.

Jeg gikk ned i mørket, og var meget deprimert. Jeg var utbrent. Det går an å bli utbrent av å bare være hjemmeværende. Jeg var trist, lei meg, slet med lav selvbilde, og fant ikke meningen med livet. Jeg ville bare bort i fra denne verden. Slike negative tanker slet jeg med. Noen måneder gikk på dette viset, og min nære familie så at mor ikke var seg selv lenger.

En dag, for nøyaktig 7 år siden fikk jeg en bok i posten. En bok som jeg hadde glemt å avbestille. Boken het ” Mitt vennskap med Gud” av Neale Donald Walsch. Jeg som overhodet ikke trodde på Gud. Jeg var sikker på at denne boken bare ble å samle støv i bokhyllen min. Jeg trodde det, men Gud hadde sin mening med å sende meg boken. Han fikk meg til å lese den. Det tok meg en helg. Det var en helg med åndelig oppvåkning for meg. Jeg lo, og jeg gråt. Jeg fikk min barnetro tilbake. Jeg skaffet meg triologien av samme forfatter som heter ”Himmelske samtaler”. Jeg slukte det, var helt sulten på åndelig føde.

Etter at disse bøkene var lest hadde jeg en merkelig drøm. Den artet seg slik:

Jeg var kjørende, det var snø og is på veien. Jeg skulle over en bro. Broen manglet rekkverk og det var is og for glatt til å kjøre over. Jeg skulle til kirkegården. Fant ut at siden det var så glatt så skulle jeg gå over broen. Midtveis så oppdaget jeg at det var steinur like nedenfor. Jeg ble redd for å gli. Da jeg var kommet nesten over så oppdaget jeg ” The Hermit”(Eneboeren) fra tarotkortene. Han holdt sin hånd framfor seg. Jeg skulle stoppe, ikke gå lenger. Jeg våknet av denne drømmen.

Jeg kunne ikke skjønne hva drømmen ville meg, og jeg tenkte mye på den. En ettermiddag jeg kjedet meg fant jeg ut at jeg skulle koble meg inn på nettet. Inne på nettet havnet jeg helt tilfeldig over et forum. Det var en diskusjonsforum som heter Tarot Norge. Der fant jeg ut at jeg skulle fortelle om denne merkelige drømmen. Jeg fikk svar fra en ung jente. Hun tilbød seg å tolke denne drømmen til meg, og sende tolkningen på e-post. Det var godt å finne en likesinnet person som forstod hva jeg slet med. Vi mailet og mailet, og vi møttes. Hun bodde i samme by som meg. Jeg visste ikke da at hun og jeg skulle hjelpe hverandre. Denne gangen var det nok min gode venn Gud som førte oss sammen. Vi lærte utrolig gjennom hverandre. Begge var vi på åndelig søken.

Jeg fikk nok en drøm som fortalte meg om et seminar eller et kurs om tarot. Like etter denne drømmen kom det et tilbud om brevkurs fra to av Norges beste tarotister. Jeg heiv meg på dette. Det består av 8 enheter. Siste enhet er eksamen. Når den er bestått er du utdannet tarotist. Jeg fikk vite at alt av lærebøker skulle legges vekk. Jeg pakket bort alle lærebøkene jeg hadde. Gikk til anskaffelse av mapper, for her fikk man servert lærers tolkninger med spørsmålstegn bak. Nå skulle kortstokken deles i to. ”Den store arkana” skulle tolkes. Større hemmeligheter skulle for meg avsløres. Hemmelighetene om mitt eget liv. Jeg tok et og et kort av gangen, og jeg bar det tett inntil kroppen hele tiden. Jeg fikk slike livaktige drømmer. Jeg måtte lære meg å tolke drømmene, og jeg fikk god oppfølging hele tiden. Jeg oppdaget at jeg var en ”klarsynt drømmer”. Jeg tolket kortene via drømmer.

Drømmene mine fortalte meg mye om meg selv. Alt ble nedskrevet, og jeg fikk klare beskjeder om min fremtid. Av helsemessige årsaker er jeg ikke i fysisk arbeid. Men jeg hadde jo mange andre evner som jeg ikke ante da, men det gjør jeg nå. Via drømmer har jeg og min internett venninne løst en 40 års gammel gåte.

Tarot blir jeg aldri utlært i. Fikk min eksamen i desember 2003, og fikk kursbevis på den. Siden da har jeg lagt kort for klienter som de får tilsendt i posten, eller på e-post. 400 kroner tar jeg for å gi veiledning til den som bestiller via min e-post adresse.

Det fine er at hver uke trekker jeg et to kort fra tarotstokken til de som er med i min tarotgruppe på diverse alternative diskusjonsforum. Det er utrolig hva som stemmer. Jeg skal vel slutte med å bli like forbauset hver eneste gang Du kan selv velge om du skal ha ukeskort eller dagskort. Prøv å trekke et kort for dagen og se hva kortet forsøker å fortelle deg? Det kan fortelle deg om din situasjon som du kanskje har som student, eller om arbeidet ditt, eller noe annet som preger deg for øyeblikket. Forsøk dette en periode og skriv ned i en liten notisbok om hva du følte da du trakk det kortet, hva kortet generelt står for.

Det kan være et ordspråk, en sitat, en hendelse. Det er din egen følelse for kortet som er fasiten for deg. Det finnes ikke en fasit, for uansett er det din egen vurdering og tolkning av kortet som er det rette. Slik blir det om du legger et ”legg” på noen. Det er din vurdering og tolkning der og da som er rett. Ikke sikkert at jeg hadde kommet fram til det samme som deg. Bare husk at i tarot finnes det ikke rett svar! Vi utvikler oss hele tiden, og kortene kan stå for noe en dag, og neste dag er det noe annet det igjen forsøker å fortelle deg. Man blir aldri utlært i tarot, man lærer noe hele tiden…..