Året 2006 foretok vi første utenlandsferie hele familien. Reisen gikk til Hurgada i Egypt. Flyreisen fra Gardemoen tok ca 5 timer..

Vi dro den 13 desember, og landet på Gardemoen om kvelden. Siden flyet videre skulle lette kl.07 om morgenen overnattet vi på flyplassen. Det er noe jeg ikke anbefaler om du/dere har små barn med. Det ble en lang natt, og man tråkka att og fram og på tvers. Nå tror jeg at man ble ganske så kjent med området. Ikke kunne man legge seg ned, og jeg er ikke typen som ligger på en benk å snorker meg igjennom natta.
Fikk en liten dupp i en dårlig stol og en nakke som verket som besatt, og derfor var jeg glad når vi omsider kom oss ombord i flyet. Sovnet gjorde jeg mens tvskjermen viste en eller annen komifilm som slett ikke var noe å le av. Snart våknet jeg av sparking bak i ryggen, og da jeg snudde meg var det en liten unge som nok hadde fått nok av å holde seg i ro. Unger er unger..

Da vi omsider landet i Hurghada og kom ut av flyet var det å bli fraktet med buss til terminalen. Mye folk og lettere kaos. Men det gikk rimelig greit, og reiseselskapet har egne guider som møter opp på flyplassen.

Ikke lange bussturen fra flyplassen til hotell Mariott. Det var en nytelse å komme opp i leiligheten og slenge seg på senga for å få seg noen timer med søvn før vi skulle til sentrum og informasjonsmøte med Apollo som var det reiseselskapet vi benyttet. Gjett om vi sov, og sov rimelig tungt!

Ble fraktet med buss til en kafe hvor vi fikk servert Egyptisk varm te i vanlig glass. Uten sukker blir det litt stram i smaken, men man venner seg fort til det. Etter møtet kunne vi gå tilbake til hotellet eller praie en taxi, og ikke glem å prute. Vel, på gata ble vi omtrent shanghaiet av en ung egypter som ville ha oss inn i butikken. Det var ikke som vi var vant med, men i grunnen veldig koselig. Vannpipe og parfymer ble kjøpt og ikke minst fikk jeg sans for vannpipe..
Innehaveren av butikken kjørte oss til hotellet, og seks stykker i en liten bil, av ymse kvalitet. Bilen ville ha blitt avskiltet i Norge så mye er sikkert! Men fram til hotellet kom vi, og om kvelden skulle vi på omvisning i Hurghada! Gjett om vi gledet oss!

Oppe i leiligheten med varene, og så var det å møte opp til shoppingturen hvor vi ble fraktet med buss. Inne i byen som heter ” Down Town” bugnet det av butikker, sjapper, kafeer overalt, hoteller og diskoteker, samt utallige selgere og tiggere. Det å lære seg ”pruting” tar nok lang tid tror jeg. Vi var innom en gullsmedbutikk, og her var det mye lekkert. Gull veies før prisen på varen fastsettes, men fant ut at det var dyrt. Nesten like dyrt som hjemme. Man kan finne ekte gull i salgsbodene, men man vet ikke om det er ekte eller kopi så sjansen for å bli lurt er stor.

Vi var innom mange steder, og også en handlegate i den gamle bydelen. Det var kaos av folk og selgere som ikke godtok et nei.. Hele familien endte opp med kopier av merkevarer av klokker til lav pris.. Mye pruting mellom gemalen og selgeren.. Han gjorde det godt han som solgte fem klokker på en gang.. Her i dette smuget følte jeg meg utrygg, men det kom nok av kultursjokk og fattigdom som man fikk se på nært hold..

Sent på kvelden avsluttet vi med god mat på Cafe Del Mar, som drives av to svenske jenter. Maten var god, og servicen var topp. I Egypt er det vanlig å betale ” Bakshish”. Driks.

Det er helt vanlig å gi 10 LE pr. person pr dag til sjåfører, guider, og 30 LE pr uke til rengjøringspersonale. 3 – 5 LE pr koffert til piccoloer, og 10 % av regningen til kelnere. Dagslønn for 12 timers arbeide er noen ganger så lav som 10 LE. 1 egyptisk pund. Det er ca 12 norske kroner..

Videre er det forbudt å fotografere f.eks broer, togstasjoner, militære områder og flyplasser så det våget jeg ikke.

Tilbake til leiligheten ble det tidlig kveld på oss for kl. 05 skulle vi være ombord i bussen som skulle frakte oss turister til Luxor. En 5 timers busstur..

Det å oppleve solen stå opp ute i ørkenen er en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Det bare må oppleves. Ca. kl 05 grytidlig den 15 desember trodde jeg skulle bli en tøff tur til Luxor. 5 - 6 timer med buss. Alle vet at det er kjedelig å reise med buss. Egypt ligger en time foran oss og da kl var 05 var den egentlig 04 hjemme. Rart å tenke på. Vi hadde guiden Fie i fra Apollo med, og hun kom fra Danmark. Jeg nytet bussturen og det å se solen stå opp. Mange av bildene ble tatt fra bussvinduet og under fart!

Ca kl 07 ble det en kort rast. Frokost skulle man ha. Vi hadde ordnet dette på forhånd og fikk frokostpakke fra Mariott (hotellet). For å dra til Luxor reiser man i en buss- konvoier. Mange mennesker med andre ord, og stor sikkerhet for turister. Frokosten ble nærmest slukt, det var kaldt. Ingen kaffe, men det overlevde jeg. Tiden man har til rådighet er ca 20 min, man skal rekke mye på de minuttene. Køen til toalettene var lange som et vondt år. Heldigvis at jeg hadde fått litt penger for man måtte betale utenfor. Ikke som i Norge med å putte mynter på for toalettbesøk. Hendene fikk jeg vasket. Ikke alle plasser man får det, og heller ikke alle toaletter hvor det er toalettpapir. Skal du reise dit, ha med våtservietter og toalettpapir.

  Ute på markene jobbet bønder, kvinner og barn. Kjerrer ble trukket av esel. Dyrene var magre, og små barn som var sultne og viste tegn på at de ville ha mat. En form for tigging mange steder. Men jeg så kontraster mellom fattig og rik.. Denne bussturen til ” The Valley of the Kings” ( Kongens dal) fikk meg til å tørke mange tårer over all fattigdom og nød.

De mektige Memnon-kolossene prydet en gang det storslåtte tempelet til Amenopis 3. Enkelte mente også at de fungerte som orakler, her stoppet vi og fikk ta mange bilder.. Pågående selgere som solgte steinstatuer, og her handlet vi litt og så kjørte bussen videre opp til Kongens Dal.

Vi hadde med en lokal guide fra Luxor, og han snakket lett forståelig engelsk. En fryd å høre på. For det var med innlevelse. Jeg hadde kamera med, men fikk kun lov å ta bilder utenfor. Så pågående japanere som forsøkte på det inne, men ble raskt stoppet av vaktene. Jeg gadd ikke forsøke fordi det var tett med folk og trangt. Varmt var det også. Gravene var vakkert dekorerte, men alt innhold var borte. Det var med en andektig følelse man gikk inn.

Vi var innom tre graver, og de holder på med utgraving av den fjerde graven. På vei ned til disse vognene ble vi omringet av en jente- skoleklasse fra Luxor. Min datter måtte svare på mange spørsmål. Om hvor kom vi fra, hvor gammel hun var, spurte om hun var gift. Noe hun ikke er. Det var en del skoleklasser her, og gjett om turister blir studert. Varmt var det i dalen, og vann hadde jeg med på flaske, og sukket henført da jeg oppdaget et toalett som jeg satte kursen mot. Betaling her også, men jeg fikk dessverre ikke vasket hendene. Det var ikke vann i kranene, og våtservietter hadde jeg ikke med.

  Vi kom oss avsted fra Kongens Dal, gemalen hadde ryggsekken full av suvenirer. Bussen måtte til og med vente på han. Men det var ikke det eneste nei. På vei til Luxor, opplevde vi en merkelig kjørekultur. Tuting, blinking med lys og kjefting. Jalla,jalla.. Vår sjåfør er dyktig, morsom, og full av futt.. Mange som lo underveis for seg selv. Trygg følte jeg meg likevel.

  En forfriskende tur over Nilen med lokal elvebåt, en tur på ca 10 min. Da vi gikk i land var vi i Luxor. Vi spaserte opp til hotellet, og sikkerhetspoliti sørget for at vi gikk trygt. Så mange vakre hestedrosjer det var. Men hestene synes jeg var noe magre. På hotellet skulle vi til lunsj, og gjett om man var sulten. Spiste godt, maten var god. Men jeg var likevel forsiktig med hva jeg spiste. Etter lunsjen ble vi fraktet til Karnak templet.

Stoppet ved inngangspartiet, og for et sted. Det var nydelig. Tok en del bilder og her var det mye historie. Guiden vår fortalte mye, men vi fikk likevel ikke se alt, til det var tiden for knapp.

  Karnak templet er en komplett tempelby som ble bygget av over 70 ulike herskere over en periode som varte i nesten 2000 år. Denne tempelbyen må man bare oppleve altså, for jeg klarer ikke å beskrive hvor vakkert jeg synes den var.

 Etter besøket var det bare å komme seg i sikkerhet i bussen, som stod rett utenfor tempelområdet. Vi hørte og så hvinende politibiler da bussen begynte å rulle avsted. Et stykke utenfor, stoppet bussen og det var hektisk aktivitet. Grunnen var at noen passasjerer manglet i vår buss, blant annet vår guide. Det ordnet seg, og vår lokale guide hoppet av etter at han hadde fått sin lønn. Vanlig at man betaler 10 pund hver.

  Det ble satt på film, og vi fikk potetgull. Den var for salt etter min smak, men mi yngste datter spiste. Jeg var trøtt etter en lang dag med masse opplevelser at jeg sovnet midt i filmen. Underveis tilbake til Hurghada ble yngste jenta kvalm og kastet opp. Det var om å finne en pose i denne bussen, noe som slett ikke var enkelt. Fikk flyttet noen statuer over i en annen pose, så hun fikk den stukket i hånden. Tror det var mange som er av samme oppfatning som meg at en buss bør ha spyposer lett tilgjengelig.

  Dagen etter ble tilbrakt på stranda, og man trengte litt hvile før Kairo turen som varte i 2 dager..