Bildet av denne vakre modne kvinnen er min farmor Lavina. Noen drar sikkert kjensel på navnet og det var naturlig for meg å velge dette navnet på min blogg.

Hun ble født i 1891, og de var syv søsken. Hennes far døde da var hun 55 år gammel, og 76 år da hennes mor døde. Faren hennes døde mange år før jeg kom til verden. Men jeg var 11 år gammel da min oldemor døde, og det verste av alt jeg husker henne ikke. Men i den tiden jeg vokste opp bodde vi i 2 etasje hos min farmor og farfar. Var 3 år gammel da vi flyttet til byen. For å komme på besøk til dem måtte vi over med ferge, og min far jobbet som kaptein i utenriksfart, og min mor kjørte ikke bil selv. Sikkert det som var årsaken til at jeg ikke husker min oldemor Olufine. Jeg har ikke et eneste bilde av henne, og det synes jeg er veldig trist.

Min farmor var en meget snill kvinne, og vi barnebarn forgudet henne. Det hendte at jeg var hos dem av og til om sommeren. Alene, og det var stas den gangen. Hun lærte meg å sette pris på god fisk som farfar hadde fisket, og om sommeren var det mye seimølje til middag. De hadde en svart og hvit hund, en Border Collie. Den hunden advarte min farmor om, siden den ikke var videre glad i unger og hun var redd den skulle bite. Til tross for farmors advarsler måtte jeg krype under bordet hvor hunden lå for jeg ville bli venner med den. Da var jeg syv år gammel. Resultatet ble at hunden knurret og glefset etter meg, men jeg gav ikke opp. Den tok da å beit meg i kinnet, og jeg satt midt på kjøkkengulvet å gråt mine modige tårer. Farmor sa at det var til ”pass åt meg”.. Et ordtrykk på nordnorsk dialekt.

Mens jeg satt på gulvet å gråt mine modige tårer kom hunden å slikket vekk de salte tårene på kinnene mine. Etter det var vi verdens beste venner! Stor var min sorg da den døde da jeg var ti år gammel  etter å ha spist rottegift som min farfar hadde lagt ut for å ta knekken på kråkene. Knekken på kråkene klarte han aldri, men på hunden i stedet. Han var naturlig nok veldig lei seg for dette da han ringte til min far for å fortelle om hendelsen som min far videreformidlet til meg. Jeg savnet den i mange år.

Min farmor pleide å bake mye. Kaker, brød, og det jeg husker best var kanelboller med mye sukker på. Varme og med iskald melk til. Husker også at hun kardet garn, og spinnet. Strikket votter og sokker til hele familien. Hun pleide å hekle de vakreste duker, og sengetepper til hver og en av sine barn og barnebarn. Det ble mange sengetepper. Dette er noe som jeg har den dag i dag.

Kommer til å fortsette historien men det er noen ting som man må undersøke litt først..