RØD parret med RØD gir normalt bare røde valper, men kan også gi fawn og krem om genene for disse farger er tilstede hos begge  foreldredyr.

RØD parret med SORT vil normalt gi sorte og røde valper, men også fawn, blå og krem hvalper HVIS genene for disse farger er tilstede hos begge foreldredyr. MEN hvis det svarte foreldredyret er homozygot vil normalt alle valper i kullet bli sorte og/eller blå om genene for blå er til stede hos begge foreldredyr.

RØD parret med fawn vil normalt gi røde og/eller fawn valper, MEN også krem om genene er tilstede hos begge foreldredyr. RØD parret med BLÅ vil normalt gi røde, sorte, blå, fawn, men også krem om genene er tilstede hos begge foreldredyr. MEN om det blå foreldredyret er homozygot vil normalt alle valpene bli blå og/eller sorte.

SORT parret med KREM vil normalt kunne gi alle farger, men om det sorte foreldredyret er homozygot vil valpene kun bli sorte og/eller blå om genene for blått er tilstede hos begge foreldredyr.

                                                                        Mona K Selbach

Har du fler spørsmål om fargeavl, så kontakt meg på http://home.online.no/~tsingfu/tsingfu@online.no

HOTSPOTS

Et hudproblem som kan oppstå hos Chow Chow, røde, irriterte flekker som får hunden til å gnage de større og større om ikke noe gjøres.

Oppstår gjerne under tett pels når fuktighet kommer til.

Behandling: Klipp pelsen bort rundt flekken, vask godt med antiseptisk middel.  Spør på hvitvask som du kjøper på Apoteket. Dette er et tisp fra Anne-Lise Johansen som bor på Sør-Vestlandet hvor det ofte kan være meget fuktighet i lufta.

Barn i Valpekasse!

Av og til kan en undres på hvilke inntrykk og impulser vårt "hunderi" kan gi våre barn.

Tanken streifet meg første gang da min sønn fra mitt første og eneste kull,i en alder av 3 år raste rundt i stua med utslåtte armer i god Jan Åge Fjørtoft-flygerstil, og plutselig ropte: "Mudern se på meg, jeg har løpetid!". Det hører med til historien at han ble presentert som mitt S-kull i rasespalten i Our Dogs den gang han ble født. Noe annet S-kull finnes ei heller i min første rundering med alfabetkull.

Barnet var selvsagt i svært ung alder blitt medeier i sin første hund og hadde allerede vist stor interesse for NKK`s skjemaer. Tanken dukket således opp igjen noen uker etter skolestart i første klasse. Ved mitt første møte med klasseforstanderen til samme barn, oppdaget jeg at hun så mistroisk på meg. Hun undret på hva den håpefulle mente når han sa at han fortest mulig måtte lære å skrive navnet sitt fordi han skulle underskrive noe hun tvilende kalte parringsbevis.....

Samme lærerinne kunne fortelle meg at enhver diskusjon om hunder i min sønns tidlige skolekarriere, alltid raskt avgjort av han med flg. replikk: "Dette kan jeg fordi jeg er nesten født i en valpekasse".

Gode venner har to døtre som ikke alltid er enige. Kranglen kan bli ganske irriterende og høylydt og pågå i timevis om jentene er i humør til det. For å løse problemet kom den eldste jenta med følgende råd til sine foreldre om den yngste: "Sett henne på kennel!".

Våre oppdrettsaktiviteter kan tydeligvis også gi unger noe å tenke på. Da foreldrene til en trivelig liten jente i Nord-Norge spurte om hun ønsket seg småsøsken, svarte hun tvert nei. Hvorfor ikke det, undret foreldrene: Nei, sa hun, for da må "ho mamma" reise sørover på parring, og det vil jeg ikke.

Hva vår "ikke hundegale" omverden tenker om vår barneoppdragelse, har jeg aldri turt å spørre noen om. En mor med en meget brukt avlshann hørte telefonen ringe mens en tispe var på besøk. Hun gikk så fort hun kunne for å besvare den, men hørte kun den hjemmeværende 4-årings kommentar før barnet la på røret: "Nei, mamma er ikke inne for hun er på verandaen og parrer, hun".

En historie til om samme tema: Gamle venner i Rogaland brukte å komme med sine tisper til parring hos mine hanner i Drammen. Minstebarnet i familien var stort sett meget fornærmet over at hun ikke fikk bli med på disse turene, men isteden ble plassert hos mormor og morfar.

Jenta fikk ny venninne, og mamma inviterte venninnens mor på kaffe en formiddag. Damen som viste seg å være prestefrue og veldig hyggelig, fortalte over kaffen mens jentene lekte med dukker like ved, at familien skulle på tur til Drammen. Da våknet mine venners datter:

Hun så forståelsesfullt på prestefruen, hva de hadde i Drammen å gjøre var hun ikke i tvil om. " Når jeg blir stor, skal jeg også til Drammen og parre" konstaterte barnet. Så var det bare å forklare situasjonen for en heller måpende gjest.

At ens mor alltid mente at en brukte mye mer tid på hundene enn på barnet, og at hun også hadde mistanke om at junior ble luftet i bånd og at han og hans far fikk tørrfor til middag, var noe en tidlig lærte å leve med. Kanskje inntrykket ble forsterket av hva barnet sa når hundeelskeren hadde etterlatt han hos mormor og selv dratt på hundeutstilling.

Barnet hadde forøvrig forlengst forstått bruken av vår hage. En del var menneskehage, resten var hundehage. Hvorfor jordbær i hundehagen var plassert i hans gamle sandkasse med høye kanter og hvorfor rabarbraen samme sted aldri ble spist, var ingen overraskelse for han, ikke for andre heller for den saks skyld..

Å ta barnet i ung alder med på utstilling hadde sine fordeler, men akk også sine bakside. Det fikk vi se i praksis da han rullet ned en gresskledd skråning på en Lundehundklubb utstilling i Bærum, og fikk et visittkort fra en hund over store deler av ryggen. "Barn og hund konkurranser" selvom han deltok ivrig nok, viste seg ikke å gi de store inspirasjoner til den håpefulle for å følge i muder`ns fotspor. Han likte imidlertd godt å følge med på utenlandske dommeroppdrag. I småskolen gjorde det seg godt å være klassens eneste som hadde vært i Finland.

Å se sitt første valpekull bli født, var spennende, og at valper som alt annet kom i plast, var ingen overraskelse for den oppvoksende slekt. Men når neste kull skulle fødes og muder`n trodde at hun igjen skulle få en koselig nattprat med junior, var det niks interesse. Men lærdommen satt. Han underholdt i sin mormors selskap for gamle venninner med en fødselsbeskrivelse: "Så tok muder`n handa under halen på Titti og vips fikk hun en valp i plast i handa og pakka`n opp".

Blir så disse håpefulle hundeentusiaster ? Disse som tidlig i livet i et "langhåret" hjem med "vegg til vegg" hunder, lærer seg forskjellen på "hybelkaniner" og hårete "brølende mammuter"som legger seg til ro på lite trafikkerte steder i huset. Barn som i tenårene lærer å trøste seg med at det er bedre med hundehår i krokene enn et rent helvete, og å ikke bli for oppgitt over at når de kommer fra skolen, blir de møtt av husets firbente som kaster seg entusiastisk og gledestrålende over dem, trekker tråder i yndlingsgenseren og sikler ned de rene buksene.

Nei, egentlig så tror jeg at når de når en viss alder, er de "fed up" med våre hunder, vårt mas om å huske og lukke den døra eller den porten etter seg, og ikke minst våre evige spørsmål om tenåringen skal være hjemme til helgen for vi skal på hundeutstilling og trenger hundevakt.

Vi får kanskje takke for at de holdt ut med oss og vårt hunderi og trøste oss med at "forståsegpåere" mener at mennesker med kjeledyr har et rikere og bedre liv enn de uten.