Du spør og jeg svarer

Litt om avl…..

Ja og det avles mye om dagen og forventningene til resultatet er store.

Håpet på et superkull er sterkt levende hos mange.

Alle de gode egenskapene man drømmer om i hundene skal helst stables inn i de nye individene som allerede er eller blir født dette året.

Men er forventningene for store i forhold til realiteten og egen viten om hva avlsdyrene faktisk kan produsere.

Slik jeg ser det blir det gjort mange gode og interessante avls kombinasjoner for tiden så det blir spennende og følge utviklingen framover.
Men det kan også se ut til at det skytes litt ut i luften noen steder!

For meg kan det se ut for at det tenkes mye individ og mindre langsiktige strategier i forhold til hva som er bak og hva som er målet der framme.

Avl er et langsiktig arbeid som krever mye kunnskap og ydmykhet til dette vanskelige faget.

Mange tråder skal knytes sammen og muligheten for kluss og vanskelige knuter er i høy grad til stede.

Liten erfaring gjør usikkerheten til hva som kommer ut blir større en om man har lang erfaring i arbeidet.

Det kan derfor være lurt for ”uerfarne” å la erfarne oppdrettere med gode resultater over flere tiår, sette sammen kombinasjonene de første årene man prøver seg.

For det er dessverre ikke så enkelt at man bare setter sammen to individer og vips så kommer det ut valper som er av bedre kvalitet enn foreldre dyrene.

Skal man ha en mulighet for å avle gode hunder over tid er det viktig med riklig informasjon i generasjonene bakenfor avlsdyrene.

Alle kan ha flaks med et kull eller to men det er bare et fåtall kenneler som klarer å opprettholde en god kvalitet over lang tid.

Men husk at på kenneler der det kommer ut gode individer i et stort antall over lang tid, dukker det opp også feilslåtte kull en gang i mellom.

Om man ønsker å være en seriøs oppdretter og ønsker å bidra med å fremme rasen og produsere hunder med høy kvalitet, er det viktig at man også er klar over at ikke alle kull blir som man har tenkt og ønsket selv om foreldre dyrene er gode individer.

Men når alt dette er sagt så synes jeg det foregår mye positivt og god tenkning i miljøet når det gjelder avl trening og annet arbeid med hundene.

Det blir derfor artig å følge med videre og se hva som kommer ut av all denne avlen som er gjort de siste årene.

Lykke til videre

Vargteam ”Gubben”

Finnes det andre gode alternativer for testing av sledehunder en ved løp kjøring. Eller er det som mange hevder kun løp kjøring som skaper gode hunder og hundkjørere…..

Jeg mener det finnes gode grunner for å se litt mer på denne litt for lite motsagte slitte frasen.

Samfunnet vi lever i skaper et stort stress i de fleste av oss. Og for å utligne noe av dette ønsker vi ha noe positivt å holde på med i hverdagen.

For noen av oss er det å reise ut med hundene uten å måtte prestere etter klokka. For andre av oss betyr det at vi ønsker å prestere på denne arenaen også.

Men hvilken er den beste måten å få fram et godt spann på. Er det den ene eller andre måten som er vegen til den salige trylleformen.

Eller kan hende svaret ligger i en kombinasjon, men jeg er nok ikke så sikker på at svaret på dette er entydig og bastant.

Oppleste sannheter kjenner jeg godt til.

Og oppleste sannheter har jeg ikke særlig stor sans for.

En av de erfaringene jeg har gjort meg etter vell 50 år på denne kloden er følgende, sannheter utviskes og utvikles og forandres med tiden.

Utvikling er et vidt begrep og inneholder ikke alltid kun positive elementer.

Om man ønsker suksess i løp krever det en noe mer konsentrert satsing på smalere kriterier en hva man ville om bruksområde var skogen og fjellet med de utfordringene det gir. 

Løp kjøring uansett distanse gir som oftest en snevrere seleksjon på egenskaper i polare sledehunder.

De urgamle egenskapene som ligger i polare hunder blir ikke lengre satt så i høysetet som tideligere. For hjelpemidlene er blitt mange og avanserte.

Hjelpemidlene er utviklet for å fremme løp resultatet og sikre heder og ære for hundekjøreren. Men hva mister man i denne higen etter å få klokka til å vise stadig mindre tid på de tilbakelagte kilometerne.

Som sagt så er hjelpemidlene mange. Jeg nevner potesokker, potesalve, dekken, skuldervarmere, leggvarmere, salver for blodomløp, ballevarmere, ulltepper. Jeg kan nevne mange flere.

"Alt dette er helt greit for meg om seleksjonen på de urgamle egenskapene er ivaretatt i forkant."

Da er hjelpemidlene til for å nå et mål i en begrenset gitt tid og en spesiell situasjon og ikke noe som må gjøres i det daglige arbeidet for at hundene skal fungere godt.

Det skal jo sies her at ennå er ikke dette et stort problem i de polare hundene men titter man bort på Alaskan miljøet er det mye utstyr og duppeditter på hundene for at livet til eier og hunder skal fungere maksimalt.

Jeg observerer dessverre at en del av siberian kjørerne legger seg inn i denne gata også, om ikke fullt så ekstremt ennå.

Det kan vell også sies her at ikke alle Alaskan kjørere er like fokuserte på hjelpemidlene som andre. Jeg er også klar over at mange hunder trenger mange av disse tingene for å fungere godt og synes det er helt greit når man velger å kjøre langt med denne typen hund. Noe annet ville ikke være forsvarlig.

Men dette er vell ikke noe vi ønsker adoptert inn i siberian miljøet.

Og jeg håper de fleste mener dette er en utvikling vi ikke ønsker og som ikke er til det gode for den sibirske sledehunden.

Det er nok viktig at vi som har et hjerte for disse hundene er klar over fenomenet og tenker noen tanker om framtidig avl og hvilke kriterier vi vil legge vekt på i valg av avlsdyr.

Og for å finne de beste individene med de beste egenskapene må bruksmåten være mest mulig variert og hverdagen lite pakket inn i dekken, tepper og potesokker.

Treningen bør være tøff og variert nok så vi kan skille individenes kvalitet i fra hverandre.

Jo mer variert trening vi utsetter hundene for, jo større muligheter har vi for å få det mest mulige riktige bilde av hundene. Trening er som mange vet ikke bare de fysiske aktivitetene vi utsetter hundene for men også de psykiske delene bør veie tungt.
Sledehunder er ikke bare sledehunder i døgnets 24 timer. Derfor kan det være lurt og se på hva ligger i hundene uten om sledekjøringa også.
At de er trivelig å ha med å gjøre i det daglige, er viktig om kennelen skal fungere godt. 

Er litt spent på hvilke vei vi går og hvilke krefter i siberian folket som har nok tyngde og gjennomslag kraft til å føre miljøet inn på en veg som har det målet å fortsatt skape gode sibirske sledehunder.

For meg ser det ut til at vi nærmer oss en korsveg!

"Vargteam Gubben"

I hvilke temperaturer kan vi trene og hvilke faktorer spiller inn!

Har merket meg følgende, ”noen” har satt et tall for når det er for varmt å trene hundene. Men også når det er greit og trene.

Vi mennesker er glad i det. Å sette tall ord og diagrammer på alt mulig.

Men tall er bare tall. Temperaturfaktoren er noe helt annet.

I dette er det en rekke faktorer som spiller inn. Vind, sol, regn, overskyet, luftfuktighet, vinterpels, sommerpels, hvor hardt arbeidende hundene er, terreng det vil si stigning/kuperings grad, kjølnings muligheter i form av bekker eller vann, hastighet eller tungbelastning.

Kan selvfølgelig dra inn flere momenter men tror du har sett poenget mitt nå.

Det gjelder og bruke hue her. Tenke på hundene og mindre på seg selv.

Har sett mange episoder der hundekjørere av ymse årsaker velger feil.

Lurer alltid på hvorfor når jeg ser sånne eksempler.

Skal det bli en god opplevelse for hundene og en tillit skapende tur mellom dem og deg, må det legges til rette en rekke faktorer.

Mitt råd er.

Tenk gjennom hva som er best for hundene. Er det en tur midt på dagen, tidlig på ettermiddagen eller sent på kvelden.

De to første alternativene er nok de beste alternativene for deg, men ganske sikkert ikke for hundene. Hva velger du?

Det er dette som er essensen i det og trene hunder. Ta riktige beslutninger.

Om du gjør det over tid, skaper du et samspill og tillits forhold mellom deg og hundene.

Om du ikke gjør det, skaper du et misforhold mellom deg og hundene.

Altså ganske viktig dette her.

Så mitt råd til deg er å tenke igjennom hva du gjør når du er sammen med hundene.

Noen har satt en magisk grense på 15 varme.

Som jeg har nemt tidligere så er dette bare et tall.

Altfor mange faktorer spiller inn i forholdet rundt dette tallet.

Er det 15 og klart vær pluss god vind er det ganske bra. Er det 15 og fuktig vær i form av tåke eller yr pluss vindstille, er det ikke noe bra.

15, vind og pøs regn er bra kjøling for hundene.

Selv temperaturer godt under 10 grader kan være veldig varmt om forholda ligger på feil side angående været.

Det tar lang tid og ditto erfaring å finne ut av dette.

Noen ganger kan det være greit å vente med treningen om det er lovet annet vær og temperatur neste dag.

Høy hastighet på fuktige varme dager er ikke en god ide.

Tung trening lav, fart med stor belastning er også en dårlig kombinasjon her.

På varme fuktige dager kan det være lurt å belaste hundene noe lettere og vanne oftere en hva man pleier å gjøre.

En grei måte å belaste dem mindre på, er å kjøre med mindre trøkk i selen.

Dette kan gjøres ved å velge en hastighet der du ser de jobber lett og uanstrengt.

Finnes det bekker langs trenings ruta er stort sett problemet løst.

Men husk at hundene bør ikke inn i kassene før pusten er ned i mot det normale.

Om to hunder som fortsatt puster mye kommer sammen i en kasse så ekspanderer varmen ganske fort og varmen kan stige til overoppheting.

Tilslutt ønsker jeg dere en fin høst med mange fine opplevelser med hundene. 

Lederhunder hva er det? Hvordan er de som individer?

Og hva er kriteriene for at de skal kunne kalles for gode ledere?

Ledere er et vidt begrep.

Hva som er de viktigste egenskapene til lederhundene varierer fra kjører til kjører. Men også bruksområde legger en del føringer her. Likeså størrelsen på spannet.

Jeg kan selvfølgelig ikke si så mye om hva andre legger til grunn for hva de legger i ordet lederhund, men kan si ganske konkret og mye om hva jeg legger i det.

Jeg kan begynne med å si at om de kan høyre og venstre er nok det et kriterium som kommer et stykke ned på lista mi. Spesielt i utvelgelse fasen.

Når det er sagt, så er høyre og venstre viktige bestand deler gode ledere bør inneha.

Men det er ikke noe jeg stresser med å lære dem. Kommando ord lærer de unge hundene ved å gå sammen med erfarne sikre ledere.

Når jeg ser potensielle lederspirer er det i første omgang framdriften de viser som interesserer meg.

For å se hva de er lagd av kjører jeg dem langt framme i spannet, gjerne i point. Føler de lærer bra i den posisjonen med ryggen til meg å blikket på lederne som tar kommandoene jeg gir dem.

I utgangspunktet ser jeg etter hunder med stor framdrift.

Stor framdrift kombinert med godt eksteriør kan også gi god fart over tid.

Ledere hos meg er hunder som har stor kapasitet både på utholdenhet og fart og derfor har litt ekstra å gi når du ber om det.

Dette er nesten utelukkende hunder som er kontaktsøkende og med evne til å samarbeide godt med meg.

I spannet jeg kjørte denne sesongen har jeg noen hunder som har i seg det som skal til uansett underlag og forhold jeg setter dem til.

Dette er en type hund jeg liker å avle på.

Jeg er alltid på utkikk etter de ”typene” som har i seg hele pakka med de egen skapene jeg har nevnt.

Når du har en hund med talent for å gå framme i spannet, er det opp til deg hvor god den skal bli.

Det er lett og øderlegge gode talenter om du ikke går varsomt fram i læringsprosessen.

Tillit mellom deg og hunden er nøkkel ord.

Tid er et annet.

Disse to faktorene henger sammen. For tillit er noe som skapes over tid.

Så uten tid nok, er det vanskelig å få ut av en hund det potensialet som bor i den.

Ha en god dag med mye kvalitetstid sammen med hundene

Kan man ha sibirske huskyer løse som andre familie hunder.

I utgangspunktet er svaret… ”nei det kan man ikke.”

Men som mange har oppdaget er det stor forskjell på individer og ikke minst linjer når det gjelder denne egenskapen.

Noen få kenneler rundt om kring i verden har tatt med denne egenskapen videre i avlen. Mitt syn på dette er at denne egenskapen har ligget i dem i Sibir og har vert mulig og hente fram ved streng seleksjon på individer med denne egenskapen.

Men når det er sagt så er det altfor mange oppdrettere som har latt være å ta med denne egenskapen i sin seleksjon på avls dyr for å kunne si den sibirske trekkhunden kan håndteres som hvilken som helst annen hund.

Har du kjøpt en sibirsk for første gang og kanskje har hatt andre hundetyper som du greit kunne ha tuslene rundt i hagen, er nok din videre erfaring med sibirske en ny epoke i ditt liv som hundeeier.

Svært få sibirske er som dette. De kan heller sammenlignes med andre jakthunder av forsjellige typer. De må også ”gjetes” mer en andre ”ikke jakthunder.”

Etter over 30 år med erfaring vet jeg det finnes typer og linjer som er mye enklere å håndtere løse en andre. Har hvert gjennom de fleste kjente linjer og sett store forskjeller ved de forskjellige linjene.

Gjennom like mange år med løse hunder i alle tenkelige situasjoner kan jeg si med ganske stor sikkerhet om…

Hva som er domt å gjøre.  

Hva som er lurt.

Hva som er mulig.

Det domme er å tro at den sibirske kan håndteres som alle andre type hunder.

Får du tak i en sån hund er det bare veldig flax. Det er dessverre altfor langt mellom disse individene.

Men di finnes, og da må du oppsøke kenneler som selekterer på egenskapen.

Det lure er å trene aktivt på å ha hunden løs i fra den er valp. Men bruke hue når og hvor du slepper den.

(skal komme til bake til dette temaet i en senere artikkel)

Hva som er mulig har jeg ikke lyst til å legge en begrensning på. Har gjort veldig mye med mine hunder løse, som i følge andre kan virke som en umulighet.

(skal komme tilbake til dette også i en senere artikkel)

Ha en forsatt god dag med hundene!

Har fått noen spørsmål angående hastigheter og ganglag man bør/kan velge når man skal trene for mellom og langdistanse. Liker i utgangspunktet ikke å snakke om hastigheter. Fart er ikke noe som er, men som blir ut ifra en rekke faktorer.

Og noen av momenta finner du videre i artikkelen.

Her er det ingen eksakte svar i forhold til det ene eller det andre men noen gode holdepunkter kan det være greit og vite om.

Det første du må klarere er hvilke løp du ønsker å kjøre.

Så må du tenke på alder i spannet.

Her er ikke bare unge hunder et poeng men også de som begynner å bli eldre.

Så må du sette deg realistiske mål for deg og hundene.

To spann er alltid forskjellige og må trenes ut i fra forutsetningen til individene i spannet.

Om man er usikker på hastigheten kan det være lurt og trene i roligere fart en hva spannet er kapabelt til å bevege seg i, framfor å kjøre fortere i forhold til hva som er spannets kapasitet.

Det er også viktig og variere distanse hastighet og belastning.

Varier steder og terreng du trener i. Oppsøk utfordringer, løs dem sammen med hundene.

Brøyting i forskjellige nivåer kan være en god ide innimellom.

Tren på å la hundene gå i vind på fjellet er også viktig.

For lett og fort med liten belastning bryter som oftest spannet ned over tid

På høyt nivå er det marginene man leter etter og man søker å finne ”magien” i nettopp dette spannet.

På dager da spannet ikke går så raskt som man ønsker, er det lurt å ta ned farten og belaste dem i en fart de trives med denne dagen.

Se alltid på spannet og les dem ut i fra hva de er kapable til på den spesifikke treningsturen. Noen dager er de mer på hogget og da kan det være fint å la de strekke ut og kjenne på hastigheten.

Kjør spannet etter det svakeste leddet om du ønsker å ha den hunden med videre.

Men ikke la den hunden gå opp mot grensen sin hele tiden. For da brenner den seg sakte men sikkert ut over tid og du har ingen glede av den når løp sesongen starter.

Nøkkelen til et godt hundespann ligger i å lese hundene og se hva spannet i sin helhet har forutsetninger til å prestere.

For meg er det ikke viktig om hunden beveger seg i trav eller galopp.

Det som er viktig for meg er at hundene trives i ganglaget de selv velger.

I utgangspunktet liker jeg at hundene veksler mellom ganglagene og at de velger dette selv ut ifra egne vurderinger.
 
God tur Ole Dag.

                         vargteam@hotmail.com

Jeg får dagelig mange spørsmål angående trening avl og stell av sledehunder.  På denne siden vil jeg prøve å gi gode lett forstårlige svar på det som jeg får spørsmål om.

For dere som er nye er det alltid mye og lure på og dere vil få mange forskjellige svar i fra forskjellige hold.

Ikke lett og finne gode løsninger i vrimmelen av velmente gode råd.

Jeg kan begynne med noen av de spørsmåla som kommer oftest.

Hvor tidlig bør/kan jeg begynne å trene valpene i selen?

Her er det mange bastante udokumenterte påstander som bør avlives så raskt som mulig.

Påstandene går nok mest på synsing og ”jeg tror mener har hørt”.

Det finnes nok ikke noe svar som er helt enestående rett i dette spørsmålet.

Men det finnes noen gode retnings linjer som kan følges og som gir deg en bedre start som sledehund kjører.

Hvor tidlig eller sent man velger å begynne spiller ikke noen rolle overhode om du spør meg

Men hva du ”gjør” sammen med dem fram til de skal i selen, nok har en betydning for hvordan de responderer på den nye situasjonen de settes i.

Jeg har kjørt inn et stort antall unge hunder gjennom tidene og har i disse årene gravd ned mange myter og bastante påstander om når de unge håpefulle skal kjøres inn for å nå sine maksimale potensialer.

Et godt eksempel er de to kulla jeg har etter Zordo/Tufsa. 

Jeg kjørte det første kullet inn da de var 7 – 8 måneder. Og det neste kullet to år senere da de var 16 – 17 måneder gamle.

Jeg har hørt påstander om at om man venter for lenge vil de ha lagt til seg for mange ”unoter” og har mistet verdifull tid som sledehunder.

Det artige med eksemplet jeg viser til er at de har samme foreldre men ble kjørt inn på helt forskjellige stadier i utviklingen.

Påstandene om unoter holdt ikke stikk overhode da de eldste var mye lengre framme i modningsfasen og var mer klar for dette en de som var yngre.

Dette var to kull som det var lett og kjøre inn men de eldste utmerket seg med at styrken og balansen var bedre i fra tur en.

Når dette er sagt så mener jeg ikke at man skal vente så lenge med å kjøre dem inn.

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg ventet så lenge. Men tror nok det ideelle ligger et sted der imellom.

Jeg kan også fortelle dere at besteforeldrene til disse valpene ble kjørt inn i spannet da de var 4 og 6 år gamle. Begge disse ble gode sledehunder.

Dette forteller meg at om de har det som skal til så forsvinner det ikke av seg selv.

Men om man skal vente så lenge med å kjøre dem inn som jeg gjorde med kull 2 med Zordo/Tufsa, må man ha et annet aktivitetsprogram for dem i perioden fram til innkjøring. Dette gjelder selvfølgelig også for hunder som kjøres inn tidligere også.

Aktiviteter i kennelen og på andre sikre steder er nok det som skal til. Mye løse i kontrollerte områder/plasser er en fin aktivitet for valpene og unghundene.

I Vargteam systemet er det et program for de unge hundene fra de er noen uker gamle.

Utdannelsen av sledehundene starter nesten i fra de er født og legger grunnlaget for deres suksess som sledehunder.

Dette er noe jeg skal komme tilbake til senere.

Ole Dag.