Ris og ros og et hundespann

Av Ole Dag Løvvold.

 

Ris er det du bør servere minst til et hundespann. Ros er det som stort sett bør stå på menyen. Men med ris mener jeg ikke ris bokstavlig men som en motvekt til rosen. Når dette er sakt, betyr det ikke at du ikke skal sette krav til individene. Tvert imot er det nettopp det du skal gjøre. Men kravene du stiller til spannet må stå i samsvar til hva du har lært dem. Og du har faktisk ikke lært dem noen ting før de kan det. Derfor er det viktig at du som leder har nok is i magen til å se hvor hundene er i utviklingsprosessen.

Her kommer dette med ris og ros in i bildet. Når du kommer opp i situasjoner som krever at hundene utfører en kommando raskt, er det på grunnlag av at du faktisk har lært hundene denne kommandoen. Utfører ikke hundene kommandoen slik du har tenkt deg, eller at de rett og slett ikke skjønner hva du mener, har vi kanskje med et kommunikasjon problem og gjøre. Det er nesten alltid du som hundetrener som gjør feilene. Hundene er et produkt av din viten om hunder.

Som hundetrener er det du som skal lese de signalene hundene til en vær tid gir deg. Du vil ikke kunne klare å oppfange alle signalene de sender ut, men i gitte situasjoner, som for eksempel en høyre/venstre situasjon vil hundene raskt sende ut en eller flere signaler om de er usikre på hva du mener.

Det første de gjør er antagelig at de prøver å ta en av vegene. Og det er som kjent ganske nøyaktig 50% kjangse for at det blir riktig. Denne eller de hundene har kommet til første fase i det å skjønne kommandoene høyre og venstre.

Tar hundene feil i første forsøk og du begynner å heve stemmen, oppstår det raskt en ”situasjon” mellom deg og lederhundene.

Det som skjer når du hever stemmen, er at uerfarne hunder blir utrygge på situasjonen. De vil da sende ut en rekke signaler på at de er utrygge og ved at du hever stemmen vil de prøve og dempe aggresjonen din.

Dette vil du kunne se på følgende måte, enten at de blir stående helt stille, legger seg ned, begynner å snuse i bakken, eller at de rett og slett kommer til bake til deg, med alt det byr på av problemer. Dette er noe hundene gjør for å dempe økende aggresjon fra deg. (høy stemme er aggresjon for hundene.)

Om hundene gang på gang opplever at de ikke forstår hva du vil dem i situasjonene, og du vær gang blir stresset og tenker, de er bare sta eller at du mener de er ukonsentrerte, har du et kommunikasjons problem. Ikke hundene.

For å lære høyre og venstre kreves det mange repetisjoner. Og det er ikke alltid

det er mange nok situasjoner på en treningstur til å lære hundene dette godt nok i løpet av ønsket tid. Derfor kan det være lurt å ta hundene som skal lære denne kommandoen ut av spann situasjonen, slik at de kan trene på dette under mindre stressende forhold.

 

 

 

 

Og mindre stressende forhold kan være for eksempel at du tar med deg lederhundene på tur i skogen. Da kan det være en fordel at du velger område med mange stier og små veger. På en tur som denne opplever du og hundene ganske sikkert atskillig mange flere høyre venstre situasjoner en vanlig treningstur vil inneholde.

Det å lære hundene disse kommandoene er det bare fantasien som setter en begrensing på.

 

.

 

 

 

                                                                                                                                                                                                                                

 

 

                                                                                                                                                                                                                                

 

 

 

 

Hvor går vegen videre?  

 

Tekst Ole Dag Løvvold.

 

Hvilken veg vil vi gå med våre siberian huskys.

 

Kanskje er tiden nå inne til å ta et tilbakeblikk og  se på hva som ble gjort på den tiden alle de beste hundekjørerne hadde mange gode siberians i spannene sine.

Min påstand er……… framtiden skapes av historien bakenfor.

At man kan historien, gjør en bedre i stand til å stake opp den vegen man skal gå videre.

 

Jeg har merket meg den siste tiden, at  flere kjørere er veldig interessert i ”kropp” på hundene!

I de samtalene jeg har deltatt i eller vært tilhører av, har godt bygde hunder vært et yndet tema.

Det jeg…… etter å ha hørt praten flyte en stund…..er redd for,……. Er:: ……… veit debattantene egentlig hva de skal se etter for å finne denne atleten de er ute etter????

Jeg tror det ikke ………!

Og hvorfor tror jeg ikke det???   Jo…….. for det jeg har hørt i samtalene, er ideer som også var oppe på 80 tallet, disse tankene er i ferd med å få grobunn igjen.

I hovedsak ser jeg det går på beinlengde og vinkler. Jo mer av begge deler jo bedre. Det ser ut til at dette oppfattes som synonymt med ”godt bygd”.

Ekstreme vinkler og lange bein krever ekstrem sterk kropp, og jeg sender ut en påstand igjen: Denne type kropp har sjelden styrken som skal til for å klare påkjenningene en høy hastighet over tid medfører. Og husk hastighet er relativt i forhold til   distanse. Et hardt arbeidshode er det vi må søke .….. med en balansert kropp Og det er nødvendigvis ikke en hund med ekstremt lange bein. Og det er garantert ikke en siberian med myndepreg.

Før” pratet vi om at de måtte være kjørbare……… Det vi mente med dette var at de lot seg kjøre også etter at de var blitt slitne.

Det er når hundene har løpt av seg man ser hva som bor i den.

Kjørbarhet er det som bør kjennetegne den sibirskehuskyen.

 

Ved å avle på slike hunder kommer eksteriøret etter, om det ikke allerede er der.  Husk at funksjonen skaper formen.

 

Min på stand er følgende…… Det trengs litt opplæring i hva kjørerne skal se etter når de skal vurdere ekstriør på hundene.

Styrke, uholdenhet og fart sitter i helt andre steder på hunden……. en de fleste faktisk er kjent med. (Dette gjelder selvfølgelig ikke alle kjørere.)

I enkelte miljøer tidligere, ble noen siberians avlet så ekstreme at selv garva alaskan folk i fra Alaska nesten satte kaffen i vrangstupa når de så hundene. Problemet var………. de var sjelden de beste hundene i spanna. Men de så ut som om de kunne løpe fryktelig fort……..og  kunne holde stor hastighet fryktelig lenge.

Dette fikk noen av oss til å begynne å tenke over hva vi så på kjettingen kontra det vi så i spannet.

 

Det som er viktig med sledehunder er : nr 1: best mulig hode. Nr 2: best mulig balansert kropp. Nr 3: Så kommer en rekke andre momenter som er viktige: gode poter, god nok pels, god appetitt, evnen til å kunne roe seg ned utenom aktiviteter, sunne instinkter som gjør at de fungerer i en flokk og et system.

Det er summen av dette som gjør en topp sledehund.

 

Når jeg snakker om en best mulig ballansert hund, tenker jeg at ting skal stå i forhold til hverandre. Front, bakdel, beinlengde i forhold til rygg. Styrke og utholdenhet i en sledehund sitter i lenden og i krysset. Skyvet fra hofta og kneleddet er det viktige momentet for at hunden skal være effektiv. Og når skyvet bak er godt, er det viktige at fronten er god nok. Med god nok mener jeg ikke nødvendigvis såkalt godt vinklet, men en front som tåler det som kommer bakfra.

Det jeg mener, er at det er flere momenter som gjør en front god eller ikke god nok.

Jeg begynner med den godt vinklede som likevel ikke holder ved tøff kjøring. Dette var ikke ventet…….. ja for mange særdeles uventet.

Kanskje var det ikke nok muskulatur framme, som gjorde at balansen var negativ?

Kanskje var det i skulderpartiet problemet sitter? For trang i skulderbladene?

Kanskje var håndleddet for godt vinklet?

 

 

Det er dette jeg mener med,…….. at ting skal stå i forhold til hverandre.

Det skal et trenet øye for å se dette i en sammenheng!

 

Så har vi en front som holder. Mindre vinkler hele vegen, kanskje litt steil også, men ved å kjenne etter atskillig mer muskulatur

hele vegen. Denne hunden oppleves som perfekt i spannet, mens den forannevnte ser perfekt ut i en ring.   

……… 

 

Jeg derfor mener at man bør avle etter følgende motto   

	Funksjonen skaper formen

 

.
 

Husk hvordan denne hunden ble til…………Funksjonen skapte den.

Min påstand er også at gjennom seleksjon på det funksjonelle får vi også mangfoldet.

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Teamwork

Tekst Ole Dag Løvvold.

 

 

Skal et hundspann fungere maksimalt, kreves det utrolig mye arbeid i og rundt hundene. TEAMWORK er et nøkkelord. Leder rollen et annet. Men hvordan får man alle til å jobbe mot det samme målet?

Det er viktig med en klar, tydelig, oppmerksom, konsekvent og forutsigbar leder.

Og denne lederen er deg. Det er du som er organisatoren. Fordeler ansvar og passer på at hvert individ er på rett plass i teamet. Med dette mener jeg det er viktig at alle føler seg komfortable i den rollen de har blitt fordelt og at individene føler at de kan fylle den. Rett hund på rett plass er et stikkord. Og det er her du må se hvor kvaliteten ligger i vær enkelt av hundene. Du må også se når hundene er klare for mer ansvar og større oppgaver. Med dette mener jeg at du må kunne se når en hund er klar for å bli satt fram i spannet. Skal en hund utvikle seg, må du gi den mulighet til å vokse med oppgavene uten å ta motet fra den. Det er også viktig  at du bruker tid på å motivere individet til å yte mer og få hundene til å stole på at det du setter dem til, er mulig å gjennomføre. Som leder er det viktig at du er bevist på din rolle som motivator  og bruker tid på dette for å forebygge negative situasjoner. Ved at du er tydelig som leder og plukker opp negative situasjonene før de blir for store, skaper du tillitt. Tillitt er ikke noe du automatisk fortjener, men noe du må gjøre deg fortjent til. 

Ved at de føler seg viktige i forhold til den jobben de gjør, økes også individets yteevne. Humør er viktig for at alle skal trives. Og med trivsel er mulighetene for å nå målene mange ganger høyere.

Hvordan skape trivsel og humør i teamet. Og hvordan opprettholde/bevare dette gjennom tøffe treningsperioder, der du ser at teamet er i ferd med å resignere.

Godt humør i teamet får du gjennom å jobbe med hundene fra dag en du starter å håndtere dem. Valper skal koses og klappes mye. Ved at du er positiv i din omgang med hundene skapes det tillitt til deg.                                                  Når hundene begynner med den serøse treningen en gang på sensommeren, bør treningen skje i en mest mulig hyggelig atmosfære.

Hundene skal løpe og arbeide på lyst. Irettesettelser bør skje i en bestemt tone og ros skal komme raskt når hundene viser tegn på at de forstår hva du mener.

På denne måten får du hunder som søker dette hyggelige som klapp og ros er. De lærer også hva du vil med dem, for de forskjellen på væremåten din er så markant. Med væremåte mener jeg at du bruker kroppspråket ditt tydelig.

Hunder er veldig observante på kroppsholdning og leser deg raskt ut i fra det. Derfor bør du være bevist på dette og være tydelig i din omgang  med hundene.

 

 

Tanker rundt et hundespann.

 

 

 

 

   Tekst og foto Ole Dag Løvvold

    

Så fort kvelds temperaturen tillater det starter vi med høst treningen  I midten av august begynner det som regel å bli kjøligere. Temperaturen er en av faktorene som bestemmer lengden på turene  men også andre momenter er med på å prege valg av distanse :  hastighet, intensitet, vind, luftfuktighet.  Erfaring og alder på hundene er også med på å bestemme distansene

Jeg starter med å kjøre ca 3 – 5 km på de første turene. Derfra øker jeg sakte oppover.  I denne fasen av treningen er det høy intensitet. Dette skyldes at jeg ønsker at det på vær trening skal være kvalitet pr km.  Når jeg kjører 3 km er det høy fart, intensitet og ikke ikke trav. Når jeg kjører 5 km legger jeg inn små perioder med trav og en eller to stopper eventuelt med vanning.

Denne treningsnøkkelen følger jeg utover høsten  men distansene blir selvfølgelig strukket hele tiden.

Skal jeg på en kort rask tur vet hundene dette ut ifra hastigheten jeg starter ut med. Samtidig vet de at når det er lavere hastighet fra start blir turen lenger.

Gjennom hele høsten lærer hundene seg forsjellen på ”typen” trening ved at jeg er veldig konsekvent på dette med hastighet i forhold til distanse. Litt ute på høsten lærer de en tredje variant med prosentvis mest trav. ”Alt dette skapertrygghet om du er konsekvent på systemet”.

At hundene behersker flere gangarter føler jeg er et must” og det blir brukt mye tid på å gjøre hundene trygge i forhold til dette. Det er 5 hastigheter jeg prøver å gjøre dem trygge på. Har ikke lyst til å nomerere dem, men kan starte med den tyngste først. Tong trav eventuelt dra doningen opp tunge bakker eller legge press på hundene i lettere tereng. Så er det et lett trav som ikke har så høy hastighet men som har til hensikt å la hundene vile” eller bli brukt i situasjoner dær du som kjører har bruk for mindre intensitet og kraft. For eksempel under vanskelige løypestrekker og lignende. Så har du bruk for at hundene lærer å strekke traven uten å bruke unødig energi. Dette ganglaget kan brukes når du vil variere ganglag ved høy hastighet over tid eller for å ungå surhet i musklatur. Neste er flytende galopp som brukes under for eksempel mellomdistanseløp. Dette ganglaget skal også være energisparende og oppleves som flyt. Tilslutt har du den høye hastigheten som hundene også må bli trygge på og som kan med hell brukes ved for eksempel ønske om få luke til annet spann eller for å ta inn annet spann.

Jeg bestreber å ha best mulig kontroll over situasjonene som oppstår i spannet. Jeg jobber hardt for at hundene skal ha best mulig tillitt til meg.

Derfor ser jeg det som viktig at hundene ikke blir satt i situasjoner som de ikke har forutsetninger til å kunne klare. Det er viktig at deres tillit til deg, ikke blir øderlagt for de du ikke klarer å vurdere hvor spannet er i sin utvikling.

Eksempler på dette er at du tar hundene ut på distanser som er langt over hva de har forutsetninger til å klare med ønsket intensitet fra  start til stopp.

Eller at du ønsker høyere fart fra A – Å en hva de har inne på gjeldende tidspunkt i treningen.  Eller at du krever de skal kunne høyre og venstre uten at de kan det skikkelig.  Det kunne selvfølgelig fortsatt med eksempler, men jeg tror du har skjønt hva jeg mener.

Dette er momenter som kan føre til tap av tillitt til deg som leder i flokken og etter min mening bør bestrebes unngått.

TILLITT er et nøkkel ord mellom deg å hundespannet.

HARMONI skaper TILLITT…….TILLITT skaper HARMONI.

Sommeren er tiden for kos og hygge mellom deg og hundene.

Selv bruker jeg forholdsvis mye tid på hundene i denne perioden. Ikke bare for at det er viktig for hva som kommer videre utover høsten, men rett og slett for at  dette er en tid på året da jeg uten stress og begrensa tid kan gjøre noe positivt sammen med ”gjengen”. 

Om sommeren tar jeg gjerne hundene med ut til båtplassen og lar dem stå på

langkjettingen slik at de kan vende seg til andre ting en det de opplever i de

daglige rutinene

Gjennom hele høsten er jeg veldig observang på temeratur og luftfuktighet. Turene blir altid lakt opp etter værforholdene. Er det varmt men blåser friskt, hjelper vinden mye til at hundene blir mindre varme. Selv om temperaturen er nogenlunde lav men luftfuktigheten er høy, kan du få deg en overraskelse i form at hundene blir varme.

Du kan ikke forvente det samme av hundene når det er fuktig og varmt i været.

Når temperaturen er for høy i forhold til distansen jeg hadde tenkt å kjøre, går jeg ned på lengden og stopper en eller flere ganger under veis slik at hundene ikke blir for varme. Ved stopp er det viktig å tilby hundene vann. Selv velger jeg stoppene” på steder der jeg lett kan få tak i friskt vann.

Om du ikke har mulighet til å få tak i drikke underveis må du ha det med deg.

 

Har du mulighet for å la dem kjøle

seg skikkelig ved at de går ut i

vannet og blir våte helt oppunder

buken er selvfølgelig dette det

beste for hundene

Det handler om er at du legger opp

til at hundene får de rammene som

skal til for at de skal kunne yte det

du ber dem om.

På den måten bygges det opp tillitt

mellom deg og hundene.

Noen vil kanskje hevde at ved å la spannet få lov til å jumpe ut i en bekk for å drikke og kjøle seg ned, skaper uvaner hos hundene. Dette har jeg testet ut gjennom flere år og har ikke merket negative virkninger når snøen kommer.

Når det er sakt bør jeg vell nevne at disse stoppene er det selvfølgelig du som bestemmer når skal finne sted.

Ved at hundene gjentatte ganger opplever at det du ”setter” dem til, er noe de mestrer, vil ”mestringen”. skape selvtillitt og tillitt til deg på samme tid.

Jeg ønsker at alle hundene skal føle seg som ”alpfa” indivivider.

Selvtillitt er noe som gir resultater i form av større ytelser i spannet. Det jeg tenker på er :  at når ”sinnet” er i balanse er også individet mer motagelig for mertrening. Og med mer trening kommer jo også seleksjonen av hunder.

Hvem klarer seg videre når du øker treningsmengdene.

Mye og riktig trening er nøkkelen til fremgang.   Og over tid vil du og hundene bli et bedere team uansett om treningen er maksimal eller ikke. Skal du få til et godt hundespann må du bruke mye tid sammen med hundene. Ved å være mye sammen, lærer du noe om hvert individ og hundene lærer mye om deg.

Jeg husker godt hva en tidligere hundekjører sa til meg for mange år siden. Han var en ”svoren” sprintkjører og hadde tenkt å kjøre mellom/langdist dette året.

Ved starten på sesongen var han ganske så kjepphøy og han la ikke skjul på at han hadde tenkt å feie oss etablerte kjørere av banen.

Han gjorde en brukbar figur”, men var ikke på langt nær så ”høy” etter endt sesong.  Feiinga” av banen ble ganske raskt heller feid” under teppet.

Men tilbake til hva han sa etter endt sesong :   ” etter denne sesongen vet jeg hvordan jeg skal vinne sprintløp ”.

Her kommer vi til bake til dette ”med tid til å være sammen med hundene”.

Denne karen hadde brukt mye mye mer tid på hundene og hadde i følge han selv lært mer på dette året en de forgående fem.

Det kan vel også her tilføyes at mannen aldri senere kjørte sprint igjen.

Så det jeg vil fram til er at :  Tren så mye som du kan og bruk så mye tid som mulig i lag med hundene.  Dette vil gi deg mye ny lærdom og på sikt fortelle deg hva som er viktig å bruke tid på.

Etter vært som du blir dyktigere i å selektere hva som er viktig å bruke tiden på i forhold til hundene, vil du merke resultatene i form av konsentrerte og mer

lydhøre hunder.
Jeg er ganske selektiv på hva jeg gjør med hundene den tiden vi er sammen.

Dette er noe jeg har sett er viktig for å oppnå resultater på sikt. Det finnes ikke mange snarveger i jakten på å lære hundepsykologi.

Men noen er det da og skal man komme noen veg i dette ”gemet” må man vise en stor del av ydmykhet. 

Første snarvegen som er viktig å ta i bruk, er å spørre erfarne hundefolk om råd og vink. Men husk at når du har spurt om noe, er det viktig at du lytter og lagrer det du får høre. Ikke alt av det som blir deg fortalt kommer du til å forstå akkurat der å da. Det som er viktig i denne sammenhengen er at du lagrer alt duikke serhelt sammenhengen i bak i ”hode” og tar det fram den dagen du har nok erfaring til å nyttegjøre deg informasjonen som du fikk.

Ikke gå i fella og tro det du IKKE forstår der og da, IKKE er viktig for deg.  NESTEN ALLTID er det du IKKE forstår, det viktigste av den informasjonen som ble gitt deg. 

Et annet godt råd er å ta med en erfaren kjører på trningsturene en gang imellom. På den måten kan du på en mer direkte måte få råd og vink om hva du trenger å legge vekt på i treningsarbeidet.   

Men det du lærer mest av er å være sammen med hundene dine så mye du kan. De kan lære deg mer en hva vi ”to beiningær” kan lære verandre om dem.

Sitt gjerne stille og observer på utsiden av hunde gården. Eller sett deg inn sammen med hundene og vær der lenge nok til at hundene etter all hilsingen faller til ro.

Bare sitt stille og se og lær om hundenes verden. Jeg er ganske sikker på at du etter noen ganger i observer rollen har mange nye svar og mange nye spørsmål.

Derfra kan du begynne å finne bekreftelser på at det du så er riktig eller galt.

Bekreftelsene kan du finne ved du lufter tankene dine med andre hundetrenere eller søker svar i egnet litratur.

Med egnet litratur mener jeg bøker som tar for seg hundeadferd eller god litratur om deres stamfar ulven. For meg har altid ulven vært et forbilde og noe jeg har strukket meg etter for å kunne lære mer om.

I ulveflokken er det viktig at alle har

sin plass i gruppen og bidrar til  flokkens livseksistens og  kraft.                                                                

                                                                   

Lederskapet er suvernt og reglene tydelige.                                                                 

Dette gir trygghet hos individene. De dyra som ikke følger flokkens regler må ta konsekvensene for hva de har gjort. På denne måten styrkes vert individ og flokken fungerer sterkere som en samlet enhet.                                                   

Målet med mitt med hundespannet er at               

alle jobber mot en vellykket jakt, og at alle       

bidrar for at den lykkes.

Jeg ser på treningsturen som en organisert

jakt hvor jeg som leder organiserer denne

på best mulig måte, slik at alle hundene

føler at de ”mestrer” og bidrar for at

jakten skal være vellykket. Dette er

momenter som jeg spiller på i treningen.

En ulvejakt er sjelden overlatt til tilfeldighetene. Den blir ofte ledet av en eller flere erfarne individer. Det er da helt avgjørende for gruppen, at alle følger signalene som blir gitt ifra jakt lederne for at jakten skal ende i suks`es         

Her kommer vi inn på dette med kontakten mellom deg og hundene, evnen du har til å styre dem og tillitten du har skapt mellom hundene og deg.

Treningen skal være basert på lyst. Jeg ønsker ikke at hunder som ikke er motivert for oppgaven skal være i spannet. Men når dette er nevnt kan det være nødvendig i visse perioder å ”hjelpe” noen hunder over små ”kneiker”.

Slik jeg ser det kan det være greit å jobbe etter følgende nøkkel :  95% ros og 5% ris.  Selv bruker jeg mye av kontakt og dresur trening utenom spanntreninga enten i hundegården eller når hundene er løse en eller flere sammen.       På denne måten mener jeg at samspillet mellom meg og hundene blir bedere også i spannet.

En gammel storhet i amrikansk hundekjøring sa til meg for snart 20 år siden, at kontrolerer du hundene, løse er muligheten for å kontrolere dem i spannet atskillig mer til stede.

 

For meg har det med å ha hundene løse under så sikre forhold som mulig, hatt noe med trivsel å gjøre. Trivsel for meg selv og ikke minst hundene.

Men skal du ha hundene løse må det være under mest mulig sikkerhet i forhold til bufe`eller andre hunder eller dyr.

Egnet sted for slik trening kan være store nok øyer langs kysten eller i innlandet.

Men husk:……. at i hekke sesongen er det ikke særlig lurt å la hundene rase rundt og forstyrre fugle og dyrelivet. Skal hundene være løse må det være under sikkre forhold både for seg selv og andre. Slipp ikke flere samtidig som du ikke har god kontroll på. Et godt råd med de som ikke er flinke nok til å komme inn på innkallinger er å ha ei lang line på ca 15m hengende etter dem.

Med ei sånn line kan du lett trene på innkalling og i enkelte situasjoner forhindre eller korigere uønskede situasjoner.

På denne måten ungår du å skape konflikt mellom deg og hunden, for du har full kontroll på situasjonen. 

Husk det er tilliten og harmonien som skal råde i samværet mellom deg og hunden. 

 

 

 

Vennlig hilsen 


Ole Dag Løvvold 
VARGTEAM kennel.                                                                        

                                                                  

                                                                  

                                                                  

                                                                                                                                                                 

                                                                                                        

 

 

 

                                                       

 

 

                                                                                                                      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   

                                                                                                                     

                                                                    
 

                                                                                                                            

        

                                     

 

 

                                                                   

                                                                   

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                   

                                                                

  

 

 

 

 

                                                                                    

   

 

 

        

                                                                          

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                        

                                                                                        

 

Å skape en visjon sammen

 

Tekst Ole Dag Løvvold.

 

Den sibirske huskyen, den fødte sledehund?????

Det som er sikkert er at……en gang var den det!  Og ikke bare at den helt klart var den fødte sledehund, den var også kongen i sporet.

Men hvor står den i dag?……Det som er sikkert….er at den ikke lenger er kongen i sporet!!

Det som også er ganske sikkert…. er at det finnes individer i rasen som er gode.

Antagelig er noen av de virkelig gode.

Det som også er helt sikkert…. er at det er flere seriøse hundetrenere en på mange år som satser på denne type trekkhund.

Det som er sikkert…. er at ved riktigere avl og hardere selektering kan spannene bli atskillig mye bedre.

Det som også er sikkert…. er at flere trener mer…. og med høyere kvalitet på turene.

Det som også er sikkert…. er at flere kjører lengre løp.

Det som er sikkert da …. er ved å trene mer og kjøre lengre løp, blir det bedre hunder på sikt.

Derfor folkens….. tror jeg at de nærmeste årene vil vi se enda flere siberian spann i åpne løp og vi vil se enda flere spann som klatrer oppover på resultatlistene.

Jeg tror…… at i de kommende årene, vil noen kjørere i enkelte løp være helt  oppe blant de beste.

 

Historien viser…… at grensesprengende resultater ofte kommer ut i fra visjoner.

Denne sesongen har vist at vi er på gang med å få hundene våre på rett veg. Folk møter opp på samlinger og løp.

Stemningen er i forandring fra få år tilbake. Forandringen går i retning av å kjøre mer med hundene. Kjøre lengre på trening. Stille opp i løp man bare snakket om tidligere.

Dra lenger en til sin egen hundegård for at tispa skal få paret seg med den best tenkelige hannhunden.

Det ser ut til at de fleste har sett viktigheten ved å bruke best mulig testede dyr i avl. Flere har sett at det kan være lurt å tenke på at valpene vi avler denne sommeren, skal holde mål også i årene som kommer.

 

 

 

 

 

 

Men hvordan skaper man visjoner?   

Jeg ser for meg at mange drar i samme retning. Jeg ser for meg at flest mulig tar del i jobben med å trene og drive frem gode hunder. Samarbeid bør her være et nøkkelord.

Jeg ser for meg at huskyklubben blir sterkt delaktig. At huskyklubben fungerer som et samlingspunkt, bør være en viktig del av visjonen.

Avls rådet bør komme sterkere på banen, og legge retnings linjer for videre arbeid med og videreutvikle bredden i rasen.

Retningslinjene skal ikke være eller oppfattes som direktiver, men som ren veiledning.

Jeg ser for meg at veiledning og informasjon vil samle folket til å dra i samme retning.

Jeg ser for meg, at det som finnes av viten og ekspertise blir gjort tilgjenglig for alle som ønsker å ta del.

Jeg ser for meg at gamle tvister om hva som er mer rase rent en annet begraves i denne visjonen.

Jeg ser for meg at avls rådet står disponibel per telefon og at den samlede viten som rådet  inne har er tilgjenglig for dem som ønsker det,  nær sakt til en hver tid. Det skal ikke være flaut eller dumt å spørre om man lurer på noe, snarere tvert i mot.

 

Blir du med på dette?

 

Hilsen Ole Dag Løvvold.

Husky sommer !

Av Ole Dag Løvvold.

 

Sommeren er her og med den kommer varmen. Med andre ord, det er ofte for varmt med spanntrening. Derimot en fin tid for kontakt trening med hundene i andre settinger en hva spannet er vant til.

Dette er en tid da det innbys til friluftsliv og bruker du døgnet riktig så er det mulig å aktivisere hundene både tidlig på dagen og ettermiddag/kveld.

 

                 

 

Man kan trene på forskjellige aktiviteter.

Som, bading og lek i vannet. Trening på kommandoer i andre settinger en i spannet. Lederhund trening. Løstrening med vekt på kontakt og innkalling. Langkjetting trening med vekt på at hundene skal være rolig og ikke stresse unødig. Trening på forskjellige rutiner som har med håndtering av hundene å gjøre. Men det viktigste av alt er å være sammen med hundene på en positiv måte.

 

               

 

På varme dager er det fullt mulig å trene hundene på egnede steder og med egnede steder mener jeg plasser der det ikke er bufe og annet som kan forstyrre for deg og hundene.

 

 

 

 

 

Lek og trening i vann.

 

At hundene blir fortrolige med vann, kan være med å hjelpe deg i situasjoner du kommer opp i når du kjører spannet. Høst tidlig vinter og vår kan du ofte komme opp i situasjoner hvor denne treningen har vært viktig. De fleste av hundene nøyer seg med å løpe og leke i vannet, men noen av dem er også glade i å ta en svømmetur.

 

         

 

Selv velger jeg et lite skogsvann med en del myr rundt. Stedet er ganske så ideelt for å ha hundene løse. Vannet ligger litt unna allfarvei og er ikke så mye brukt av turfolk. Fra vannet er det god oversikt, så det er lett å se om de kommer   andre besøkende.

 

        

                         

Myra på bildene er flytemyr og deler av den forandrer seg ettersom vinden skifter. Hundene elsker å løpe ute på den og det kjøler bra ved at det er fuktig der ute. Samtidig som de lett kan jumpe uti vannet om de ønsker det.

Hundene løper også mye opp og ned i lia på venstre side av vannet og får med det brukt muskulaturen på flere måter. 

 

 

 

 

 

 

Løs trening er et fint tiltak, men det er her viktig at du er nøye på at du tar hensyn til dyr og fugleliv.

Derfor bør det skje i hovedsak utenom hekketiden.

Denne formen for trening øker kontakten mellom deg og hundene. Samspillet mellom mennesket og hunder som utvikles her er innterresant. Og for mange vil en helt ny verden åpne seg. Dette er en måte å aktivisere hundene på som krever mye av deg som hundetrener. Med det mener jeg at, her bør sikkerheten være i forsetet og det anbefales ikke å slippe mange hunder sammen om dette er noe du   har liten erfaring med i fra før.

 

    

 

Når hundene får løpe fritt på denne måten blir de flinke til å løse opp problemer uten at de må ty til slåssing. Balansen blir bedre og koordineringen i vanskelig underlag utvikles.

 

     

 

Jeg velger å variere underlaget så mye som mulig. Løper de i myra er det litt av de samme de vil møte i litt dårlige spor.

 

 

 

 

 

 

 

Løper de i høyt blåbær ris og lyng må de løfte på bena og løpesettet ligner nok det som skjer når de løper i høy snø. Hundene blir flinke til å følge med hvor du er og blir lydhøre på signalene du gir. Dette er også noe du kan overføre til spanntreningen.

 

     

Men igjen må jeg be om at hensynet de som lever i naturen blir satt i høysetet, for husk det er vi som er på besøk her.

 

 

 

 

     

 

 

 

 

 

 

 

 

God sommer fra Vargteam kennel.