Lørdag morgen møtte vi tidlig opp ved Sørmarka igjen og gikk i samlet tropp ut i skogen til ”basecamp”. Vi ble delt inn i tre grupper med 4-5 hunder i hver gruppe. Vi var på gruppe med Max (Springer spaniel), Nemi (blandingshund), og Frida (kongepuddel).

Etter litt innledende teori, lot vi hundene være igjen ved basecamp, og gikk ut i terrenget for å legge de første sporene. De første sporene var enkle spor som ble lagt rett ut i terrenget. Det ble gjort ved at èn person (hvem som helst av de på gruppen) gikk i en rett linje ca 20-30 meter ut fra en sti, la fra seg godis eller en leke, og gikk så i en stor bue tilbake til stien. Eller at eier på samme måte gikk 20-30 meter i en rett linje ut i skogen, satte seg ned og gjemte seg. Starten på sporene ble godt merket ved at vi sparket opp jorda. Deretter hentet vi hundene én og én for å la dem gå sporene.

Ved sporstart satte vi på sele og sporline, og lot deretter hunden få krysse frem og tilbake over sporet til den ”tok” sporet. Dette gikk overraskende fort for alle hundene.

Wilma krysset sporet 4-5 ganger første gangen før hun tok sporet, men dette gik bedre og bedre for hvert søk, og til slutt tok hun sporet ved første krysning. Det var overranskende å se hvor fort hundene fant sporet selv om de var lagt ut av ukjente mennesker. Hunden finner bare det ferskeste sporet og følger dette. Helt utrolig hva en hundenese kan! J Når de så fant premien sin var det stor ståhei, masse ros, lek og glede! J For Wilma var premien den lille pipehunden hennes! Den er fantastisk morsom, og den gjør hun alt for å få leke med (og den blir kun brukt som belønning J ). På denne måten ville vi inspirere til å finne premien igjen.

Ved lunsjtider ble det pølsegrilling, til stor glede for både mennesker og hunder! J

Videre utover lørdagen og på søndagen fortsatte vi å legge ut flere spor for hundene, men gjorde det etterhvert litt vanskeligere ved å øke lengden på sporet, legge inn vinkler, eller øke alderen på sporet. Vi fortsatte på det samme underlaget, men dette er noe man kan øve på etterhvert, å endre underlaget.

Ifølge instruktøren var Wilma veldig nøye. Det var lett å bruke overværet på grunn av høyere vegetasjon bla., men hun gikk sporet veldig nøyaktig med nesa i bakken. Hun var så flink så! J

Vi har etter kurset lagt et par enkle spor på gress og det har gått veldig bra. Vi skal fortsette å prøve å legge noen flere spor i skogen når vi går tur for det er en veldig enkel og morsom måte å aktivisere hunden på.