 |
|
|
 |
|
Navn: Najanin's Aiko-Chan (Kjærlighetsbarn/venn)
Kallenavn: Aiko/Trollbolla
Født: 18.08.09
Farge: Rød
Høyde: 39,5 cm
Hofter: A
Albuer: A
Patella: u/a
Har bronsemerket i lydighet
Beste utstillingsresultat: 3 x 1.JK
Aiko blei født hos Najanin Kennel, etter Østbylia's Raske Nemo og Najanin's Kimi Musome. Hun var en av to tisper, og fikk tre brødre. Oppdretter Tonje Helene Bøe beholdt søsteren til sitt eget oppdrett, mens en hann dro til Finland, en til Bergen, mens Mio flytta til Ekeberg i Oslo. Det er vi veldig glade for, for da kan han og Aiko fortsette å være søsken!
Fineste!
Aiko har helt fra starten også vært kjent som "Trollbolla". Det var selvsagt fordi hun var en tjukk og god valpebolle, men også fullstendig schitzofren. På et øyeblikks varsel kom pirayatennene fram, men minst like ofte fikk man en suss i stedet. Selvsagt lyder hun kallenavnet sitt, i tillegg til en hel masse avarter.
Aiko er ekstremt kreativ, og finner stadig på nye ting å drive med dersom menneskene hennes er for kjedelige. Eksempler på dette kan være å hente seg en dorull og smyge seg inn på soverommet for å rive den opp i fred, å spre palmeblader utover hele stuegulvet, lage seg kjekke hull i teppet og deretter forsøke å legge potene oppi for å skjule udåden, hoppe opp på kleshaugen og hente seg den fineste sokken (i Aikos øyne) og deretter løpe lykkelig rundt og hive den opp i lufta, stille seg på to bein og gjøre seg til laang jente for å få tak i frukten til mamsen (som jeg trudde lå trygt i høyden), å "hjelpe til" med klesvask, rydding eller sortering av ting på gulvet, eller hoppe på bakfra og bite meg i rompa fordi bøffelen hennes henger i baklomma. I det hele tatt er hun veldig sjølgående når det gjelder å hente seg ting. Ser det kult ut, så tar hun det.
Før Imouto kom i hus hadde Aiko for det meste 3 uttrykk: Molefunken, klovnete og full av faen. Etter at lillesøster dukka opp, har spekteret blitt så uendelig mye større! Ikke sjelden sitter Aiko på senga og ser på den lille krakilske som spurter rundt og biter i lufta, med et uttrykk som helt tydelig vitner om voldsom bekymring for hvordan det skal gå å ha den der knerten her som er så idiot. Jeg opplever til dels også at hun har blitt en snillere hund av å bli storesøster. Jeg har jobba masse med å redusere ressursforsvaret hennes, og det utnytter Imouto ved å plukke ting vekk rett under nesa på Aiko...
Men det kuleste er kanskje hvor utrolig gøy det er å trene med henne! Jeg opplevde at valpekurset var nærmest bortkasta hva gjaldt innlærling av nye ting, for Aiko kunne alt allerede. Hvis jeg shaper inn et nytt moment, er det veldig tydelig når hun ikke skjønner hva jeg mener, for da er det fortvila tråkking rundt og kasting på hodet, i tillegg til lyder som helt åpenbart betyr "Si det da! Vis meg da! Jeg skjønner ikke, jo!". Og det fantastiske er at dersom jeg er flink og har is i magen, så finner hun alltid ut hva som er poenget. Smartingen min! Litt verre var det da vi begynte å trene spor. Frøken "lukte på blommorna" så ikke helt poenget med å sette nesa i bakken og jobbe se innover i terrenget. Ånei, mye viktigtere var det å sette seg på tuer og susse på myrull, titte på fuglene og jakte på fluer. Etter nitidig jobbing har hun endelig skjønt poenget, og er nå uhyre fokusert og ivrig når hun skjønner hva vi skal. Mye hår har blitt revet av hodet mitt under forsøkene på å bli spennende for trollbolla, så det å lykkes med å bli verdens kuleste menneske for henne, er en seier verdt all frustrasjon!
Alle må synes at deres hunder er søte, men Aiko er eksepsjonelt vakker. Seriøst. Helt objektivt.
|
|
 |