Børning på Otta

Børning på Otta

Tekst og foto: Bjørn Berget

Jeg vet sannelig ikke om han hadde vunnet eller tapt loddtrekninga, men det var en Ferrarirød Volvo 240 som rullet forsiktig og litt nølende inn som førstemann. Inn på den lille provisoriske arenaen på Otta.

Dekk stabler var satt opp som en sikkerhet hvis bremsene på en av bilene skulle glippe, og bakdekkene uventet ta tak. Asfalten var fuktet med en vannslange.To sopere stod klare for å få vekk dekkrestene og ambulansepersonell stod diskret klare i bakgrunnen. Ja hvis noe skulle skje.

Kjedelig korpsmusikk hørtes fra kvartalet lenger nord, hvor de politiske partiene hadde tatt oppstilling. 

Forventningsfulle publikum stod og omkranset den lille intime arenaen og ventet på det annonserte børneshowet. Helt noe annet en kjedelige partipropaganda lenger nord.

Vi var altså ikke på en bortgjemt asfaltert landevei, men vi var midt i Otta sentrum en lørdag hvor byen feiret 15 års jubileum. Klokken viste beste sendetid og vi var ikke vitne til noe ile galt.

Børning på offentlig vei er noe av det verste du kan gjøre som bilfører, og straffes også selvfølgelig deretter med saftige bøter.

Utrolig nok hadde arrangøren som er amerikanerklubben på Otta med det fengende navnet Wreck Cruisers, fått tillatelse fra politimyndigheter, til etter det jeg vet, det første lovlige bourn out showet i Gudbrandsdalen. 

Bakdekkene på den turbomatede toførtien begynte allerede å fylle skjermbaljene med røyk. Lyden var formidabel da dekkene sluttet å flørte med asfalten. Gikk mere aggressivt til verks, ettersom ungutten fikk gearet opp Volvokassa og fikk mere fart på hjulene. 

De som fortsatt var interessert i korpsmusikk litt lenger nord, måtte nesten stikke hode inn i tubaen for å få med seg de siste strofene.

Den tjukke hvite røyken seig sakte ut av skjermkantene og vinden prøvde etter beste evne å få tak og blåse røyken vekk.

Nå begynte vi å kjenne den håpløse, men litt deilige lukten av brent «bourn out» gummi. Den pirret neseborene før den nå steg til vers. Den røde Volvoen var nå helt borte i tjukk hvit røyk.

Bak meg kunne jeg høre en avslappet nordøl si til sidemannen: Nå kommer snart brannvesenet!

Så røyk varmeapperatslangen.

Unggutten ble helt sikkert overrasket da han ble dusjet med hundre grader varm frostvæske. Der inne i kupeen i det slangen sa takk for seg. Trykket ble alt for stort, og i den sterke august sola ble det varmt å være turbomotor. Samtidig bli utsett for denne uvante julingen.

Sjåføren fikk stoppet bilen momentant og seig ut av røyken for å få igjen pusten. Han smilte litt til publikum i det han måtte tømme dørmatta for frostvæske.

Kanskje var det litt flaut å måtte ha hjelp til å dytte bilen ut av arenaen igjen, men det var en skikkelig profesjonell bourn out, og publikum klappet forsiktig til den uheldige Volvo eieren.

Tubaen hadde fått blåst ut røyken, og korpsmusikken fikk igjen overtaket.

Soperne fikk samlet dekkrestene i en stor haug og arenaen ble igjen fuktet med vann.

Snart rullet det nok en bil inn på plassen og vi var klare for nok en røykbombe.

Enda en sjåfør som ville legge igjen like mye gummi på Otta på to minutter, som han kunne kjøre Norge på langs.

Men hvorfor kjøre Norge på langs når man kan ha det festlig på Otta?

Tubaen ville snart bli forstyrret igjen, men nå var det ikke lenger så farlig, for nå stod det bare korpset igjen, og publikum hadde flyttet seg til arenaen for å se hva som brant………

Etter at showet var ferdig med første runde, følte vi oss fornøyde og godt humør.

Selv om dette selvfølgelig er totalt meningsløst og kan aldri forsvares på noen som helst slags måte, var det et skikkelig og velredigert show. 

Vi hadde antagelig vært vitne til den første lovlige børninga i distriktet. 

I bilen kjente jeg en enorm lettelse over å ha opplevet noe stort på Otta, og tenkte dette er kanskje noe for Vinstra når de skal jubilere om noen år…….

Kanskje noe å tenke på for AmcarHDFRON.

 

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE