Qi-sin Asali

Qi-sin Asali (03.10.2006 - 12.01.2018)

Sali heter Qi-sin Asali på "fint", men blir bare kalt Sali til vanlig. Han ble født 03.10.2006 hos kennel Beyo-bel i Andebu i Vestfold.

Asali betyr honning på Swahili, og det var fargen han hadde da han var valp. Som alle andre kjære barn har han mange andre navn også. Han kalles både "Lillegutt", "Lille skvik", "Gutten", "Trollet", "Uno" og en sjelden gang i blant bare "Dust" (lurer på hvorfor...).

Inne er Sali en kosegutt av de store. Han kan være litt rastløs, og passer på hva som skjer utenfor vinduene.  Yndlingsplassen hans er på fanget.  Tidligere særlig mens vi så på TV (da vi hadde det - tror han satte mest pris på den). Dyreprogram og tegneserier var favoritter, men han kan til tider kunne være oppslukt av mennesker og tekst-tv også. Reinsdyr fikk virkelig fram jegeren i ham, og hundespann fikk ham til å ule.

Jeger, ja. Som ung hund var Sali er en jeger. Han jagde alt, jo større jo bedre, men selv sommerfugler og løv kunne han kaste seg etter. Sali var i det hele tatt intens i alt han gjør, og noen ganger føltes det som om at jeg drev med hundetemming mer enn oppdragelse. Impulskontroll og konsentrasjon, var ikke hans store styrke.

Som godt voksen har han roet seg betraktelig ned, og blitt litt sånn Ferdinand, som tar seg tid til å lukte på blomstene.

Helse

 

Høyde:   70 cm

Vekt:   46 kilo

Ledd:  Sali er røntget, med A på hofter og A på albuer

Thyroksin : Normalt (testet 28.05.2010)

DM : Fri

Bitt : Fulltannet saksebitt

Testikler: Sali er kryptochid, med bare en stein nede i pungen. Den andre steinen var litt jojo de første månedene, men kom aldri helt ned. Han ble kastrert da han var 4,5 år gammel, på grunn av testikkelvridning i buken.

Mentalitet

Sali er en intens og veldig impulsiv fyr, med masse energi. Han har mye jaktinstinkt, og alt på hjul er fantastisk moro. Som valp og unghund kunne han tidvis fly høyt på stresset sitt, og er litt adrenalinjunkie. Han elsker mennesker, er grei rundt de aller fleste hunder, forholder seg rolig rundt hester, vil gjerne jage sau og elsker å erte kalver. Han er dessverre ikke vant til barn som vet å oppføre seg rundt hunder, de har vært fæle til å erte, stirre og hyle, så barn er han litt skeptisk til. Etter hvert som han er blitt voksen så har han lært seg å stresse ned bra, og har etter hvert også opparbeidet seg en nesten like rask avreaksjon som reaksjon. Heldigvis for både ham og meg. Sali har greit med vaktinstinkt, og er en utpreget varsler, fremfor vokter. Han er uforbederlig nysgjerrig på alt rundt seg, og er veldig glad i fysisk kontakt.

Funksjonsanalyse: Sali ble ble funksjonsanalysert den 12. september 2009, og selv om den ikke ble godkjent på grunn av at han var for skuddberørt, så var resten av analysen både interessant og tankevekkende for min del.

Eksteriør

Sali er hvetefarget, med svart nese og svartbrune øyne. Han er en stor hund, men ikke tungt bygd, og han har lette og elegante bevegelser.

Siden Sali mangler en testikkel, så den eneste utstillingen han har fått vært på var valpeklasse 6-9 mnd under RR-dagen 2007: "Very promising overall, corr head but rather too "oriental" in expr. very g reach of neck, covers ground well when moving, unfort only one testicle is present" Han ble nr. 2 av fire hannvalper i sin klasse.

Bruksegenskaper

Vi har ingen gode resultater å vise til, men han debuterte i offisiell rally-lydighetskonkurranse 26.04.14, 7,5 år gammel, og eneste grunn til at det ikke ble 1.premiering på ham var en fører som ikke klarte å lese skilt riktig!  Siden har det blitt tre førstepremieringer på 2 måneder.

Vi trener på litt av hvert fordi jeg mener at det er viktig at hunder får bruke både hodet og kroppen hver eneste dag.


Sali og jeg har trent lydighet, litt agility, litt blodspor og ett og annet bruksspor.  Den siste tiden (fra høsten 2013) har vi begynt å trene rally-lydighet, og det er vel det han ser ut til å like aller best.  Får han bare litt mer kontroll på bakparten sin så kan det bli ganske bra.

Sali har som unghund og frem til han ble kastrert vært en hund som har flydd høyt på stresset sitt.  Han har vært opptatt av alt rundt seg hele tiden og har vært ukonsentrert og tidvis bråkete når mye har foregått rundt oss. 

De siste to årene har han fått en ro over seg som gjør at han slapper mer av, og gradvis har vi begynt å trene stadig tettere innpå og sammen med andre hunder i Arendal og Omegn hundeklubb.  Folk er flinke til å la oss få litt luft rundt oss når vi trener, og vi holder oss litt i utkanten av banen.  Det er så utrolig deilig å se på hvordan Sali vokser på det fra gang til gang, og hvor ivrig han er når vi skal av gårde.  Det er også veldig deilig å ta med to hunder på lydighetstrening og bytte på.
 

Ett av mine stolteste øyeblikk i trening av hund

...var derfor da han faktisk klarte å gjennomføre en AG-hopprunde i klubbens rekruttcup i høst (2013).  Løs, utendørs, med andre hunder i nærheten, uten annet tull enn å hoppe frem og tilbake over tunnellen i pur glede før han løp gjennom som han skulle.  Selvfølgelig ble vi diska, men det er ikke poengene og resultatene som teller - det er det at vi fikk det til.  Jeg svevde på skyer i dagesvis 😀 

Siden har han gjort meg utrolig stolt på rally-banen 😀

Avl

Sali vil selvfølgelig ikke bli brukt i avl.  Nå er det uansett for sent