Mine tanker om kjøtt og etikk

Din overskrift

Jeg råforer hundene mine - rett og slett fordi jeg etter hvert er blitt overbevist om at det er den beste måten å gjøre det på. Hunder er rovdyr, deres tenner, mage og tarmsystem er laget for å spise kjøtt og bein. De kan til en viss grad utnytte plantemateriale, men stort sett bare etter at det er blitt kraftig omdannet av oss mennesker. Dagens hunder lider av en lang rekke problemer fordi uegnet mat sliter på systemet deres. Allergier, tannproblemer, fulle og betente analkjertler er bare de mest åpenbare...

Samtidig så lever vi i en verden hvor det spises og produseres altfor mye kjøtt...og produksjonen skjer delvis under forferdelige forhold, hvor dyras livskvalitet er helt tilsidesatt for å holde produksjonen oppe. Hvordan kan jeg så forsvare det å også gi hundene mine kjøtt? Hvorfor er deres livskvalitet viktigere enn kjøttprodusentenes livskvalitet?

Svaret mitt er at det er den ikke. Alle dyr fortjener et godt liv den tida de har - selv når den tida er kort og bare til for matproduksjon.

Samtidig så har vi den situasjonen at når man sender et dyr til slakt, så er det bare halvparten av dyret som faktisk blir brukt til mat som selges videre til butikkene. Store deler av slaktet er uselgelig og blir destruert. Ikke uspiselig - uselgelig.  Av kjøttet som blir sendt til butikkene er det igjen masse som aldri blir solgt til kundene, som går ut på dato og som blir destruert til tross for at det kunne vært lagt på frys og merket med må tilberedes med en gang det tiner. Av kjøttet som blir solgt til kunder er det igjen uhyggelige mengder med svinn av ting som ikke blir spist før det går ut på dato, og mat som blir lagt i fryser og kastet når det har ligget for lenge. Man kan jo lure på hvor mange % av hvert slaktedyr som blir drept som faktisk blir spist av mennesker. Det ville virkelig ikke forundre meg om vi ligger under 30%.

For å være veldig optimistiske, la oss si 50% går til menneskemat og 50% blir destruert:

Hva består disse 50% av, og hvorfor blir det destruert? Det blir destruert fordi det ikke finnes et marked for det...utenom dyrefor. Hver eneste ku og okse har en vom på ca 10 kilo. Når så du sist vom i kjøledisken i butikken. Lukter litt rart gjør den, men den inneholder fett og proteiner av høy ernæringsmessig verdi. I noen land renses den, blekes og selges som delikatesse. Hva er kiloprisen for oksehjerte på Rema? Svinenyrer? Brissel?  Vet du i det hele tatt hva brissel er, og om du vet, har du smakt det?  Hvor mye lungemos og morrpølse spiser du i året? Hvor mye bein gnager du i deg, og hva tror skjer med resten av skrotten når du kjøper kyllingfilet eller kyllinglår? 

Alt dette er fantastisk hundemat, satt sammen og ballansert på riktig måte er det av høyere næringsmessig kvalitet (lettere tilgjengelig næring med høyere utnyttelsesgrad) for en hund enn det som finnes i en tørrforsekk...og kunnskapen som skal til for å fore riktig er tilgjengelig...og mye enklere enn det "noen" skal ha det til.  Vi er fullt i stand til å fore en hund optimalt uten hjelp av laboratorier.  Tro det eller ei!

Personlig har jeg ikke samvittighet til å kjøpe noe særlig såkalt menneskemat i butikkenes kjøle- og frysedisker til hundene. Jeg spiser stadig mindre av det selv også.  Det er bare med på å øke etterspørselen og å øke svinnet.

Det er noe av grunnen til at jeg, med mindre jeg får til en god og holdbar avtale med et slakteri og jegere, bruker Vom og hundemat (for laget på kyllingskrog, vom og slakteavfall) som basis og nok kommer til å fortsette med det.  Jeg sper på med kjølevarer på vei ut på dato og det jeg får tak i, men tilfeldigheter skal ikke avgjøre hvorvidt hundene får det de trenger.  Det som ikke er ferdigmat er beregnet ut fra en "prey model" med 80% kjøtt, 10% bein og 10% innmat (vom er ikke en del av innmaten, den er kjøtt).  Jeg kjøper ikke kylling-bryst og lår, jeg kjøper hele kyllinger, tar bryst og lår til meg selv og hundene spiser resten.  Jeg kjøper ikke laksefilet, jeg kjøper hele ørreter, skjærer fileten ut til med og gir resten til hundene.  Det er ikke et bein eller en skinnbit igjen når de er ferdige - alt går ned. 

Med hensyn til slakteavfall...så synes jeg hele ordet er idiotisk. Dette er ikke søppel, det er overflod i et samfunn som vil ha fileter, biff, steiker, kjøttdeig...og ikke så mye mer.

For meg er en del av respekten for liv det å sørge for at mest mulig kommer til nytte når man først går til det skritt å slakte dyret. En hund har nytte og glede av hele dyret bortsett fra de kraftigste knoklene på store dyr og pelsen.