Farger

De opprinnelige hundene hadde mange farger, blant annet synes brindle og med til dels mye hvitt å ha vært vanlig. Mange av de tidligste hundene var i tillegg strihåret. Frem til 40-tallet var korrekte farger "brindles, fawns, sables, whole colours or mixed with white". Dagens standard sier at hundene skal være fra lys til rød hvete. Litt hvitt på bryst og tær er tillatt, samt svart maske og ører.

I tillegg finnes fargevariantene svart og lever - som referer til fargen på hundens nesebrusk, hovedsaklig.  En leverfarget hund har ikke sort pigment, og får derfor brun nese, lyse klør, lysere øyne og har ikke sorte hår i pelsen.  I tillegg er de ofte også blekere rundt øynene, noe som gir dem et litt annet uttrykk en svartnesede.

Mitt inntrykk er at det i hvertfall internasjonalt blir stadig mørkere hunder. Tendensen ses også her hjemme, hvor hunder med lys hvetefarge, som Zeta hadde, blir mindre og mindre vanlig. Noe av årsaken kan være at det er blitt mote, men det er ikke til å stikke under en stol at mørkere hunder har en annen glans i pelsen. Blankere pels fremhever muskelspillet noe som er en fordel når en skal vise frem en hund som skal være elegant og muskuløs. Personlig synes jeg at det er litt trist at bredden i fargespekteret forsvinner.

Ridgebackens fargerike bakgrunn trenger seg i blant gjennom, og skaper hodebry for oppdretterne.

Hvetefargen finnes i alle nyanser fra svært lys til nesten mahognyrød.  Særlig den siste fargen synes å ha blitt veldig populær mange steder, og lysere hunder har lenge vært i tilbakegang.  Skrekken for for mye hvitt preger også deler av avlen.  Dette er, slik jeg ser det, en trist utvikling.  En sunn rase skal være åpen for mangfold, for at ikke enkeltelementer som er irrelevante for anatomi, helse og gemytt skal styre avlen i en slik grad at man velger avlshunder etter farge og ikke etter andre egenskaper. 

Vanlige, godkjente fargevariasjoner

...og andre farger som kan dukke opp


Black&Tan

Sali og Zivas farger

Sali og Ziva er svært like i fargen, og det som nok må kalles en ganske middels hvetefarge.  Ser en nærmere på pelsen deres er den store forskjellen at Sali ikke har ett eneste sort hår i pelsen sin, bare enkelte mørke brune, mens Ziva har litt svarte stikkhår.  Zivas pels er også kortere enn Sali sin.

Sali er ikke testet for farger.

Jeg har foretatt DNA-test av Ziva sine farger, siden hennes far kommer fra linjer med mye variasjon.  Ziva er testet for K-, Ay-, B-, D- og E locuset, og hennes fargekode er:  KyKy, Ayat, Bb, DD og EE. 

Hva betyr så dette?

K-locuset:  Styrer svart eller mørk farge, og finnes i tre varianter, en som gir svarte hunder, en som gir brindle og en som ikke gir verken svart eller brindle.  Ky er ressesivt, og betyr rett og slett bare at hun ikke har anlegg for verken helsvart eller tigret.

A-lokuset:  Styrer forekomsten av mørke og lyse hår både på de enkelte hårstrå og i pelsen som helhet.  Ay gir hvetefargen, inkludert de lysere partiene på undersiden, bak skuldrene og bakpå lårene.  Ay styrer i tillegg sammen med e-locuset hvorvidt hunden får "sotete" pels med sorte stikkhår.  Ay er den dominante formen av A-lokuset, og Ziva har bare ett eksemplar av Ay.  Det andre allelet hennes er at, som gir  black&tan, noe som er svært sjeldent på rasen, og det skal svært godt gjøres å klare å doble det med mindre man linjeavler tett.  Denne fargen er også tidligere dukket opp på hennes fars linjer, så den er hva jeg forventet da første testen jeg tok bare kunne fortelle at hun bare hadde en Ay.  Det var likevel moro å få bekreftet at jeg hadde gjettet riktig.

B-lokuset:  B bestemmer grunnfargen til hunden - veldig enkelt sagt om den er levernese eller svartneset.  Svartneset er dominant B, i forhold til levernese b.  At Ziva er Bb betyr at hun utseendemessig er svartneset, men at hun genetisk sett er både og.  Skal hun ha valper vil hun gi levergenet sitt til halvparten av dem, og svartgenet til den andre halvparten.  Hvordan valpene blir seende ut er derfor helt avhengig av fars gener: 

* Er han levernese vil halve kullet bli leverneser og resten svartnesede bærere. 
* Er han en svartneset bærer, som Ziva vil en fjerdedel bli leverneser, halvparten bærere og en fjerdedel rene svartneser.
* Er han ren svartnese vil alle valpene få svarte neser, men halvparten vil bære levergenet.

...i snitt.  I virkeligheten kan fordelingen være litt annerledes.

D-lokuset:  D-lokuset finnes i to varanter, normalen som gir vanlig svart eller lever, og d som gir en utvasket variant av dette (kalt henholdsvis blått og sølv).  Hos noen raser er d knyttet til store hudproblemer, mens det hos andre er uproblematisk.  Hos RR ser man en økt frekvens av hudproblemer, men de fleste blir friske til tross for dd.  Hunder som er bærere har ikke økt frekvens av hudproblemer. 

Ziva er DD, noe som betyr at hun ikke kan produsere blå valper uansett hva hannhundens status er.

E-lokuset:  Styrer hvor mye mørkt pigment som får lov til å komme til uttrykk.  Ziva har EE, som er dominant og som gir maksimalt uttrykk for svart.  Hadde hun vært AyAy så hadde ikke E hatt noe svart å arbeide med, så hennes at gir kanskje de mørke stikkhårene hun har, og EE gjør at de vises. 




Siden Sali og Zivas mor, Qi er KyKy, AyAy, BB og DD, så har Ziva fått Ky, at, b og D fra sin far, Gatsby.  I tillegg vet vi at han har en Ay, siden bror Caos er AyAy og en B siden han ikke er levernese.  

Hun har i tillegg fått en E fra hver av dem, men siden ingen av dem er testet for det, sier det ingenting om hva det andre genet i E-locuset deres er. 

Hennes fars gener er derfor Ky?, AyAt, Bb, D? og E?

Mer informasjon

En liten filmbit fra 1935 med en hel flokk RR'er med forskjellig pels og farger:Lion Dogs


Fargegenetikk med bilder: Whippet som eksempler
En annen fargegenetikk side: Canine Colour Genetics

Artikkel om helse og  D-dilute locuset hos Ridgebacken



Firmaer som tester farger (og en del helsetester):

Vetgen     (USA)

Laboklin    (Tyskland)