HØNSE FAKTA

Opphav.

For rundt 4 -8000 år siden ( sørøst Asia ) var det noen som fant ut at det var lettere å holde hønsefugler som husdyr istedenfor å leite etter egg og fugler i jungelen og slik begynte temmingen å domestiseringen av hønsefuglene.
For ca 2000 år siden så spredte fuglene seg til Norden og Norge .Av våre husdyr så er det hønsa som er temmet sist og derfor ikke så veldig gamle i vårt husdyrhold.

Idag er det fire kjente raser som våre høns stammer fra .( Bankiviahøns ,Ceylonhøns , Javahøns og Grå Jungelhøns og ifølge Darwin stammer våre høns altså fra disse ville slektingene.
Det finnes noen få Røde Bankiviahøns også i Norge men disse er svært sjeldne...

Bankiviahøns.

Fakta

( Gallaus Gallus Domesticus ) Kalt tamhøns er domestiserte hønsefugler.
Disse er delt inn i raser og det finnes idag 7 milliarder levende høns i verden

. det finnes i Norge ca 3,3 millioner høns .
Det er rundt 500 raser av høns i verden...I Norge er det kun godkjent 52 raser. Igjen blir disse delt inn i Eggleggere , Kjøttrase og Rasehøns så deles de igjen i Tunge typer , lette raser og urdverger.

Rasehøns.

Adferd.

Hønene vil lete etter lune beskyttende plasser ganske likt sine ville fugleslektinger . Den undersøker hver plass nøye og forkaster gjerne flere steder før den bestemmer seg og reirplass.
Hønene legger ca et egg hver dag og samler 7-12 egg før hun legger seg til for å ruge . Høna står for rugingen aleine og forlater reiret kun i korte perioder for å ta til seg mat og vann.
Etter 21 dager klekkes kyllingene og de fleste rasehøner er gode kyllingmødre. Hanens jobb er å beskytte sin høne og kyllinger mot farer og har også gjerne sitt eget harem med høner under seg. Du kan legge egg av svømmefugler ,fasaner og andre typer fugler hos ei høne og la hun ruge dem frem ,da vil hun automatisk se på disse kyllingene som sine egne.
Hønas oppgave er å lære kyllingene å finne mat , holde dem varme og beskytte dem mot fare frem til de er store nok til å klare seg på egen hånd

.
Høna vil da begynne å verpe igjen og starte det hele på nytt.

Hønemor med kyllinger.

Hønenes evner.

Høns komunserer blant annet ved lydspråk og det er identifisert ca 20 lyder med en bestemt meningsinnhold

..
Videre lærer høns av erfaring og kan også lære ved å observere andre høns oppførsel .
Det påstås også at høner kan avise en belønning og vente på større belønning de " vet " vil komme seinere...så det sies da at høns har ganske stor evne til selvkontroll.

Høns husker informasjon slik at de unngår farlige situasjoner og kan gjøre gode valg videre.
Høns har også en streng rangorden mellom seg og hanen er den ubestridte leder i en flokk , så følger den mest dominante høna videre så kommer unge høner , kyllinger og unge haner nederst på denne rangstigen..
Hakking er også et kjent fenomen i hønseflokken men blir det gitt nok plass til flokken så er hakking ganske sjelden. Hakking styres av dominans mellom de ulike individene i flokken og den minst dominate vil alltid prøve å trekke seg bort fra den mer dominante hønas område .
Hvis den hindres fra dette så vil det oppstå skader på den underdanige høna og i verste fall kan den dø av langvarig hakking og "mobbing" , så god plass og gjemmesteder er viktig for flokken hvis du vil ha harmoni blant dem.

Produksjonshøns

Vi holder idag det vi kaller for hybrider i komersiell husdyrhold , de er hovedsaklig inndelt i egg og kjøttproduksjon .
Den fremste innen eggproduksjon er Lohman , Shaver og Hyline , disse er avlet frem av rasen Leghorn.
Verpehøns produserer ca 330 egg pr år og de blir slaktet etter ca 1 år eller første hovedmyting .etter myting går hønas verpeevne ned med ca 15-20 % pr år.
I Norge finnes det også endel økologiske hønserier og dette gir hønsa et mer meningfyllt liv da de også har mulighet for å komme ut i friluft i store inngjerede luftegårder. Når det gjelder slakteraser innen økologisk driftsform er det rasen Ross Rowan som skal brukes . Dette er fordi denne hybriden vokser seinere og derfor lever lenger . Da mener man at det unngås skader på fuglene som svakt skjelett og indre skader.

Hybrid av verpehøne.

Hønseraser

Det finnes ingen helt korrekt liste over antall hønseraser i verden , dette kommer blant annet av at det blir utviklet nye raser hele tia og andre raser blir utryddet . Så det antas at det er ca 500 raser idag.
De deles gjerne inn i tunge raser ( kjøttraser) dette er rolige raser med moderat/ dårlig verpeevne og har en bra rugelyst , er lette å temme og er føylige av natur . Lette raser( verperaser) verper bra men ruger svært sjelden , har et livlig temprament og oppfattes som mer urolige fugler.
Urdverger ( finnes ikke i større variant ) finnes det ikke noe klart motstykke til og det finnes raser med lignende navn men det er også det eneste de har til felles .
Urdverg som navnet sier så er dette gjerne svært små fugler . De blir fort kjønnsmodne er som regel rolige og er svært gode rugefugler . Verpeevnen er ikke stor i forholdet til av dems større slektinger .
Det er også slik at vi idag har gjerne en stor og en dvergvariant av flere raser. Dvergvarianten er da helt lik sin større "bror" men er som regel bare halvparten så stor .
Oppdrettere i Nederland , Tyskland og England er svært dyktige til å få frem dvergvarianter og mange raser er utviklet nettopp i disse land.