Asperger magasinet

3. jan, 2020
3. jan, 2020
1. nov, 2017

Sosiale relasjoner med diagnosen Asperger syndrom.

 

 

Et av grunnkriteriene for Asperger syndrom (AS ) er følgende : Manglende ,eller begrenset evne til sosial gjensidig samspill . Det må også være det viktigste, siden det er dette kriteriet som er mest berører det som har med sosiale relasjoner å gjøre.

Men før vi går videre, så la meg først gjøre det klart, at dette skrivet handler først og fremst om voksne som har diagnosen Asperger syndrom ( AS)

 

Når noen med AS får et sosialt problem, så tenker mange at dette er på grunn av at jeg har AS. Når noen sier at de ikke har venner, knytter de dette også til sin AS diagnose.

Når noen isolerer seg, er dette også pga. av AS. Ja jeg kunne remse opp mange slike påstander som AS personer nevner som problemer i relasjoner til andre mennesker. Indirekte kan nok mye av dette stemme, men disse sosiale problemer de får trenger ikke ha en direkte årsak til AS. Hvorfor ikke ? Nei for det å ha problemer, og det å ha en diagnose er to forskjellige ting.

La meg utdype dette litt mer. Du får ikke en AS hjerne med ferdige påmonterte problemer, for å si det slik, men med en AS hjerne kan du få problemer når du ikke klarer å takle sosiale utfordringer på et eller flere plan.

 

Hva er det som egentlig kan skape problemer i sosiale liv for en med AS ?

 

La oss se på noen meninger om det. Misforståelser er det flere som mener er en viktig årsak som skaper problemer dem. Da er det mange som nevner disse sosiale kodene, det som ligger mellom linjene, det som ikke kommer frem i tydelige ord, som det å tolke mimikk og kroppspråk. Er dette med å ikke forstå mimikk og kroppspråk et grunnleggende trekk med de som har AS?

Med andre ord er dette noe som berører alle med AS ? Nei det ser ikke slik ut. Men det at noen tolker andre noe dårligere en andre, er jo en helt annen sak. Noen med AS leser veldig gått mimikk og kroppspråk. Hvorfor det ? Sannsynligvis fordi de har mer interesse for andre, med hvordan de ter seg, hvordan de snakker, hvordan de ser ut. Slik er det bare , noen er flinke med tall og huske navn, andre er flinkere med den visuelle hukommelse, som for eksempel å huske ansikter.

Flere med AS jobber også med skuespill på forskjellige plan, om det ikke er så mange her i Norge, så finnes de også . Da må de ha talent for å uttrykke synlige følelser, både i tonefall og bevegelser, men også for å fange opp dette. En lege sa til en med AS for noen år tilbake, «vis ikke en med AS var sosial, så kunne han heller ikke late som han er det» sa hun. Da kan man lure på hvor mange med AS hun kjente ? En slik uttalelese stemmer jo ikke. Hvis en voksen med diagnosen AS som føler at de får problemer i en sosiale setting, og tar slike ord som denne legen sa som et grunnleggende kriterier , kan dette bare hemme en slik person enda mer til å utvikle seg sosialt.

Noe som kan være mer problematisk, for en med AS, er å sette seg inn i den andres sted, ta den den andres intensjoner, forstå å føle den smerte de bærer på, altså evnen til empati. Her berører vi et av de grunnleggende kriteriene for AS diagnosen som vi var inne på i begynnelsen av dette skrivet, altså «Manglende ,eller begrenset evne til sosial gjensidig samspill»

 

Det betyr ikke at en AS person ikke skjønner at den andre bærer på en smerte, og dermed heller ikke kan vise respekt for hvordan den andre føler og har det. Men det kan bli problematisk å ta del i den smerten som den andre gir utrykk for. Men en trenger ikke å lage et problem av dette heller, så lenge en innser sine begrensinger, på samme måte som en må ta hensyn til et svekket bein, som også skaper en begrensing.

Gustav

23. feb, 2017

http://psykologisktidsskrift.no/om-asperger-syndrom-intervju-med-gustav-koi/

14. okt, 2016


Dette temaet liker jeg fordi mye diskuteres om hva en person kan lide av ut fra hva han heller henne oppfører seg, men folk med diagnoser takler ting forskjellig, så dermed kunne hjerneskanningen være et godt bevis på jva en person sliter med,  selv om det ikke er nok i seg selv.
Da er det ikke adferden en henger se oppi, ved å si at "han kan ikke ha psykopati for han oppfører seg bra", men hjernen avslører det.
Hvis en kunne med sikkerhet vite ved skanning av en persons hjerne hadde psykopati, ( noe en mener i dag kan registreres ) og at en annen hjerne hadde Asperger Syndrom for eksempel, kunne en se hvordan hver enkelt person takler sin situasjon, og dermed også forstå bedre at en person har anstrengt seg for å kontrollere negative tendenser og følelser blant annet, hvis personen oppfører seg bra , vel og merke.  

Noen psykologer mener at psykopater er uforandlige, at en må bare komme seg bort fra dem hvis en oppdager trekk og tendenser som en psykopat har . Dette er tanker som ikke er lett å fordøye.  For hva er det en skal rømme i fra ? er det hjerne , eller handlingene. Ja selvfølgelig handlingene. Ingen bør godta en voldelig oppførsel i et forhold.

Forhåndsdømming har vi sett mye til på mennesker som har diagnoser, uten at de har gjørt noe galt. Hvis en har mistillitt til mennesker en tror kan ha voldelig tendenser, så gjør en ikke saken bedre for et slikt menneske. Selvreespekten er svært viktig for mennesker  som kjemper med  sine svakheter  og tendenser.  
Han heller hun  fortjener ros fordi han eller henne kunne styre seg,takle utfordringer, ja på linje med mennesker som trenger fysisk støtte, når de begynner å vakle.   En dømmer jo ikke folk ut fra en funksjon i hjernen, eller en diagnose, men på oppførselen og handlinger de gjør.

Ser at folk er mer opptatt av hva en psykopat gjør, en hvordan hjernen er. De sier," hvis ikke personen oppfører seg galt eller dårlig, kan han eller henne ikke være psykopat" Jeg har andre meninger om det. Det er bevist ut fra skanning at noen med psykopathjerne ikke er voldelig, selv om de kan være noe manupulerende. Men dette kan også bevisstgjøres og unngås til en viss grad.   
Poenget mitt er at vår innstilling, vår egenvilje, vår bevissthet, og ikke minst  vår moralske gangesyn om hva som er galt og rett, vår forståelse for hva som er best for andre og en selv, kan heve seg over mange diagnoser eller forstyrrelser.

Gustav Koi