14. okt, 2016

Forsking på AS og kriminalitet .

 

Jeg registrerer at det er blitt forsket en del på autisme og kriminelle handlinger og adferd. Resultatet av en slik forsking er ikke så intressant for min del, egenlig, for det kan uansett ikke gi en rett konklusjon ut fra en slik undersøkelse, slik jeg ser det.

Personlig syns jeg at dette må være et svært vanskelig område å forske på, for ikke å si umulig, spesiellt på dem med diagnosen Asperger syndrom, som kommer under Autismespekterforstyrrelser. Nettopp fordi en har med bevisste oppatgående mennesker å gjøre, men med noe funksjonsbegrensinger selvfølgelig, slik det er ellers i landet på forskjellige områder på det som har med funksjon og helse å gjøre. Men det å skille ut mennesker med en slik diagnose som Asperger syndrom, blir som å sette dem i en slags bås der en har en mistanke om de kan ha mer tendenser til kriminelle handlingeren en andre vanlige mennesker, de såkalte NT menesker ( det nevrotypiske menneske , det såkalte vanlige menneskset ) til å begå krimenelle handlinger. Resultatene har jo også vist at det ikke er noe forskjell på dem en ellers av befolkniingen. Selv om det hadde vært en liten forskjell, så har ikke dette med diagnosen å gjøre, men personen som utfører handlingen, altså personligheten.

Her kan en ikke skylde på barndom og oppvekst fordi noen klarer seg bedre en andre hvis de har hatt en dårlig oppvekst , slik det er med mennesker ellers i landet. Nei det har mer med personens moralske holdninger å gjøre. Mye dreier seg også om kunskap, men da snakker jeg ikke om høyere utdannelse, men om god oppførsel og innsikt og synet på sine medmennesker å gjøre.

En annen ting er dette, at ut fra mine undersøkelser og erfaringer, så kan personer med asperger komme mye bedre ut av av en sviktende omsorg en et vanlig følsomt barn, for å si det på den måten. Dette kan delvis forklares med at mennesker med Asperger syndrom blir fortere mer selvstendige, i så måte at de ikke har de samme behovene som NT menneske, selv om det virker som mange ikke har beov for å flytte hjemmenfra så tidlig i livet. Her kan en heller ikke ta alle under samme kam selvfølgelig, for det med AS svært forskjellige, forskjellige personligheter.

Det at mennesker med AS er mer utsatt for stress, ensomhet, og har mindre sosialt behov , er ikke noe grunn for at de skulle være mer kriminelle, tvert i mot vil jeg heller si. Det begrunner jeg med at mange med AS trekker seg heller mer bort fra andre mennesker og vil ha mer ro og fred. Men flere med AS må nødvendigvis ha en del kontakt med andre mennesker , og noen har også sitt interessefelt som har mye med andre mennesker å gjøre, og må derfor være sosial på sin måte, men disse trenger også mye ro for seg selv.

Et annet tema som mange kan nok legge vekt på med de med AS diagnose er Empatibegrepet. Siden de har en form for empatiforstyrrelse, så er det lett å knytte dette til dårlig oppførsel. Men min kunnskap om empatiforstyrrelse er det samme som en funksjonsforstyrrelse, og da en begrensing for de med AS som har spesielt med nære relasjoner å gjøre. Dette er et komplisert tema og vil ikke gå inn på i dette skrivet. Så ut fra den kunnskap og innsikt jeg sitter med, så skjønner jeg ikke helt vitsen med en slik forskning som går på en slik diagnose, men samtidig skjønner jeg at forskning må til for å lære av det.

Gustav Koi