For man vet aldri når du kan ta de frem. Plutselig er dagen der, den dagen du vil ta frem de øyeblikkene og minnene du tok vare på. De dagene du føler et savn, en lengsel. Da er det godt å ta frem de minnene!
Noen av mine minner er om min morfar som gikk bort for 4 år siden. De gangene vi snakket og ikke minst diskuterte hunder! Og det var ofte! Alt fra mat til mosjon! Jeg som aldri skulle bli som han, men her sitter jeg her og har blitt
som han! Og er stolt av det! Det var en mann med stort hjerte for sine nærmeste og for sine hunder! De gangene han lagde, som vi barnebarna kalte det, Morfar suppa! Mmm... Kan enda kjenne smaken! Den kommer aldri igjen, men jeg har øyeblikkene og jeg har minnene...
Den gangen jeg hjalp til med å gjerde inn mer plass til valpene som skulle komme på høsten i -06. De gangene jeg så han gå over gårdsplassen med armene bak ryggen og tre hunder etter seg. Savnet er enda stort, men jeg har minnene og øyeblikkene.