Den første delen av mitt liv begynte 8. februar 2008 og varte til den 21. desember 2008.
I denne tiden bodde jeg hos oppdretterne mine, Ulrikke og Wilfred Olsen på kennel Surtsey i Danmark. Det ble kanskje litt tomt da resten av mine søsken flyttet hjemmefra. Men heldigvis var jeg jo sammen med min mor og alle de andre hundene her.
Men da neste valpekull ble født og senere dro - ante jeg jo ikke at jeg hadde møtt min neste familie

21. desember ble jeg hentet på flyplassen Kastrup flyplass ved København.

Jeg kom til Garmo tidsnok til jul, og til besøk av Sissel og Gøran og hundene deres Inga, Tufa og Gjafar. Det ble altså 5 hunder som feiret jul her

Siden jeg kom hit har jeg prøvd meg på ganske mye:
 Hundetreff med mine nye kompiser på Flaten
 Utstillinger som junior
 1. premie på Norsk Kennel Klubs utstilling i Bø
 "Lavinehundtrening" med kompisene mine
 Sledeturer sammen med hestene og Krumme
 Blosportrening

Du kan se bilder fra aktivitetene mine på andre steder her på siden

22. februar var jeg på Norsk Kennel Klubs utstilling i Bø.
Der fikk jeg glimrende kritikk og benyttet samtidig anledningen til å bli øyenlyst.

Jeg fikk diagnosen medfødt grå stær.
Heldigvis for meg mente dyrlegen at jeg hadde lært meg å utnytte det synet jeg har, og at det neppe kommer til å forværre seg. Men dette gjør at jeg ikke kan brukes i avl, som det var tenkt.

Gjennom Bettina Pahl, eieren av min far, satte oss i kontakt med en undersøkelse som skal starte i USA. Der skal det utvikles en gentest for hunder som meg. På den måten hjelper jeg andre hunder, så det føles ikke helt meningsløst likevel. Nå venter vi spent på når "DNA-kittet" dukker opp i posten.

Meningen er at jeg da skal kastreres samtidig. Når jeg er grodd sammen igjen skal jeg se etter en ny familie. For jeg ER en herlig hund! Kosete. Pen. Snill. God pels i klappe på. Hva mer kan man ønske seg?

Nå har godgutten flyttet til en ny familie.
De bor på Skreia, ikke langt fra Sissel.

Som forventet har han slått seg godt til ro, liker å være med på turer - eller kose i sofaen

Jeg håper at de gjør alvor av planene om å dra på agility-treninger og jeg skal nok forsøke å gjøre dem interessert i spor... Der så det virkelig ut til at han har et stort talent!

Lykke til videre - vi gleder oss til å følge med