Hele "familien" på tyttebærtur

På vei gjennom Tønsbergs gater bort til bilen etter jobb. Brix oppdager en agurkskive som han må bære på en liten stund, deretter kaste og fange og deretter rulle seg på.

Det første forsøket med frisbee på jordet.  Brix løper etter og henter frisbeen når den har landet. Han kommer nesten helt inn til meg igjen med den. Jeg kan bare kaste et par ganger, for han går som vanlig veldig fort lei... Og plutselig er det mer interessant å tygge gress for eksempel.

3 år gamle Balto og lille Brix møtes for første gang. De to ble fort venner. Brix var veeeldig høflig og forsiktig det første minuttet eller så, helt til Balto gikk ned i lekestilling. Da var all forsiktighet blåst bort, og de var plutselig som gamle kjente.
Se mer i eget album.

Noen ganger parkerer jeg nær en skate-bane når jeg skal på jobb og om ettermiddagen er det ofte fullt av unger der og trener og leker seg. Det er interessant skue for en liten vovv. Mye bevegelse, bråk og støy, og veldig spennende.

Et forsøk på disiplinering. Det blir som regel med forsøket. Brix er ikke overbevist om at Pelle er noen han bør ta alvorlig.

Litt klenging må til for å bli ordentlig kjent, og å få føle hverandre på tennene for å si det sånn...

og noen skjønner ikke hvorfor det er noe problem å tråkke akkurat her....

Noen forsøker å ta en blund i skyggen på verandaen. Det er veldig varmt ute og slitsomt med valp...

Hver dag går vi en liten tur før Brix skal med inn på jobben. I Borre Nasjonalpark (Borrehaugene) er det mange steder å gå på oppdagelsesferd. I steinhaugene er det spennende hull, og det er god øvelse å bevege seg rundt på steinene som ikke ligger støtt.

Bare noen uker før Brix flyttet hjem ble det sluppet hester ut på jordet som er nabo til hagen vår. I begynnelsen var det skummelt med lydene fra hestene, og når de var nær gjerdet styrtet Brix bort og bjeffet voldsomt på dem. Men hestene ble bare stående stille og glo. Dessuten gikk jeg bort og "presenterte" alle for hverandre, og siden da er det bare når hestene leker sisten ute på jordet at det må bjeffes på.

Alt må undersøkes. Et hopphinder kan man vel like gjerne krype under?

Et rolig øyeblikk.

Brix ville naturlig komme med leken tilbake til meg, ihvertfall ganske ofte. Det var det viktig å ta vare på! Men mange ganger var det like moro å gå bort og legge seg for å tygge. Og han blir fort trøtt av leken. et par kast og så er han ferdig.

Det er gøy å leke inne. Og alle lekene er Brix sine. Nåde den som prøver å leke med en av hans leker! Da hiver han seg fram og ska ha!

Rita med Brix foran campinghytta.  Det var en drøy kjøretur, så det var fint med selskap på veien.

Brix har lagt seg for natten i den lille campinghytta vi overnatta i på vei hjem fra oppdretter Elisabeth.