10. aug, 2019

Jølstrajegernes J-gjeng gjør det veldig bra på prøver og utstillinger. Vi er veldig glade for at valpekjøperne er aktive med sine hunder, og nå står jakten for døra og da blir det en aktiv tid. For dem som bor i rådyr-områder begynte jakta i dag, mens vi andre må vente til 1. septemper.

Janka er nå godkjent som ettersøkshund, og med det er alle 11 godkjente. (Jessie må gå prøvene eg gang til med sin nye eier.)

Jaro Baron var på utstilling nylig og fikk Excellent og CK med flott kritikk, og endte opp som BIM (Best i motsatt kjønn - tispa ble BIR Best i rasen)
Juster var på jakthundutstillingen til NJFF og ble BIR der med Cert og flott kritikk! 

Mens vi var på "parringsferd" til Tyskland herjet det uvær ove Jølster. Mange har spurt oss om vi ble rammet av ras og ødeleggelser, og det ble vi altså ikke. Men vi er som alle andre  jølstringer, preget av det som har skjedd. En mann er savnet i raset som gikk et par km fra oss, og det er forferdelig.
I dag har vi jobbet med å rydde i vatnet, det er store trær og mindre ved som ligger og flyter, og vi har vært ute med robåt og traktor for å få det opp av vannet. Det har vært en samlet dugnag i alle grendene rundt vatnet..

11. jul, 2019

Årets spesialutstilling var på Oppdal og vi stilte med Gina og Ja-tzi. Totalt 6 av Gina sine valper var med på utstillingen og resultater kan du lese her: på NKK sin resultatside
Vi er veldig stolte av at alle valpene til Gina er blitt flotte, mentalt stødige ettersøkshunder. Takk til alle dere som er i aktivitet med dem! ❤

I tillegg til utstilling var det også årsmøte, og der ble det offesielt kunngjort hvem som var tatt ut til årets landskamplag mot svenskene. Gina og jeg var blandt de fire, for fjerde gang (vi har kun deltatt to ganger tidligere, for vi måtte prioritere ett bryllup en av gangene vi var tatt ut). Veldig kjekt å skulle få representere klubben på dette. Jeg gleder meg!

Edit: Gina har fått løpetid, og vi er mest sansynlig i Tyskland på det tidspunktket landskampen skal være, så vi får ikke bli med denne gangen. Veldig lei meg for det, for jeg hadde virkelig gledet meg, men parringen kommer naturligvis først av alt. 👍

13. apr, 2019

Så snart snøen var borte i de rette områdene, tok jeg kontakt med dommer Håkon Gran for å gå blodsporprøven jeg og Jatzi trengte for å få godkjenning som ettersøksekvipasje. Vi kjørte til Stryn, og prinsessa gjennomførte et fantastisk spor, som på skinner! Hun markerte sportstart, "stemplet" i bloddråpene underveis, og gikk i et supert tempo hele veien. En plass hadde det nylig gått ett dyr, antakelig en rev som det er mye av i området der, og hun løftet nesen og prøvde å dra i den retningen. Jeg stod og holdt henne igjen, hun ble bittelitt frustrert over at hun ble holdt igjen, og kom med noen svake pip, før hun tok en liten runde på 6-7 meter rundt oss og fortsatte på sporet. Litt trekk i lufta, så noen steder var hun en meter eller to på siden av sporet, bl.a. der sårleiet var. Da stoppet hun opp, været i luften, og gikk de to meterne til siden og markerte sårleiet, før hun gikk videre på sporet. Det var så utrolig moro å gå bak henne og se. Og smilet mitt ble bredere og bredere etterhvert. Jeg har slitt litt med å få henne til å markere sporslutt, noe som er viktig ettersom jeg ellers kan gå rett forbi uten å se den, og har definitivt gjort noe rett der, for hun stoppet og logret på sporslutten. Selv om hun ikke var like gira som sin mor, var hun med på leken og vi fikk en god stund i skogen der. En solid førstepremie, og synd at dommer ikke har lov å gå HP på bevegelige prøver. 🙂

Forrige helg var jeg og Ingeborg (med sin Dachsbracke) på jentetur til Bergen og NKK sin utstlling på Bønes. Der ble full uttelling for Jatzi sin del, og hun reiste hjem med ny tittel: Norsk Utstillings Champion. En tittel som ikke er superviktig for meg, men naturligvis veldig kjekt og moro, med tanke på at det er eget oppdrett. Det viser jo at eksteriørmessig har vi avlet gode hunder. Vi vet fra før at når det gjelder gemytt, har vi også veldig bra hunder, og sporegenskapene er også bra, selv om det er tidlig enda. De bruker noen år på å bli erfaren, og vinteren er lang her i Norge, så treningen tar seg opp nå når våren endelig er kommet. Men de som er godt i gang, har gått masse gode treningsspor, og konkurranser. Og flere er i aktivt bruk på ettersøk og har vist svært gode takter. 
For Jatzi sin del blir høsten ilddåpen hennes, ettersom Gina etter all sansynlighet da er parret og ikke kommer til å bli brukt noe særlig. Da er det godt å ha en hund til. 🙂

Nå begynner også prøvesesongen, og jeg har meldt på noen blodsporprøver, og skal også reise litt rundt til de få bruksspordommerne vi har, så jeg får gått en del bruksspor med begge to. Jaktchampionatet henger høyt, og det blir stas å få dradd i land. Viltsporchampionatet regner jeg med vi skal klare relativt greit, men vet enda ikke om jeg gidder å søke om tittelen, ettersom vi da blir ekskludert fra prøver kun har AK-spor.
NKK har jo lagt om reglene sine for å tjene mer penger på de som har blodspor som hobby, og det går ut over både klubber og deltakere, på forskjellige vis. Jeg synes det er synd at en interesseorganisasjon ikke klarer å se ting i perspektiv. De snakker om at de gjør ting for å få bedre ettersøkshunder, men lytter ikke til de som har kompetansen på dette.
Men det  får bli en annen sak og et annet innlegg - kanskje.. 🙂

27. feb, 2019

Snøen er borte i Sanddalen, og vi er i gang med sportrening igjen etter vinteren. Denne gangen var vinteren kort, og det setter jeg pris på. Bikkjene synes imidlertid det er veldig ok med snø, og når det er mye snø så får de gå mer løs enn når det er bart. Da holder de seg nemlig i "råka" vi går i, og spinnerr ikke rundt og leter etter vilt hele tiden.😉
Gina har hatt en måned på "husmorferie" hos søster Gira, dette primært for at Ja-tzi skulle få litt tid alene og bli litt mer selvstendig. Det virker som om planen lykkes, men hun er fremdeles under Gina i rang, selv om hun tydelig ikke er like avhengig av mor som hun var.

I helgen som var tok jeg med begge på utstilling, i håp om at Ja-tzi skulle få det siste Certet hun trengte for championat. Dessverre fikk hun ikke CK, men hun fikk bedre kritikk enn sin mor som stakk av med seieren og i tillegg ble nr tre i gruppefinalen. Jaja.. Det kommer vel flere muligheter, selv om jeg har inntrykk av at noen av dommerne er mer opptatt av estetikk enn av eksteriør, for det er nok det manglende øyet til Ja-tzi de trekker ned på.

Når det gjelder sportreningen så har jeg lagt en plan for yngstemann for å få henne litt mer gira på sporslutt. Slik det har vært før så har hun overhode ikke brydd seg om skanken, og sist vi forsøkte å gå prøve, gikk hun forbi slutten uten å engang markere den, til og med når jeg omtrent ledet henne rett inn. Så planen er klar. 
Jeg startet med tørket hjortehjerte, som jeg tenkte å legge oppå skanken i enden og så jobbe gradvis ut fra det. Imidlertid fikk jeg en ide når jeg tok opp blod: Jeg hadde jo 4 deler av et kalveskinn liggende i frysen, og det måtte vel passe fint for en frøken som ikke synes gamle klauver er så himla mye å rope hurra for. Så i sporslutten ble det plassert hjorteskinn toppet med tørket hjortehjerte. Jeg krysset fingrene for at reven ikke stakk av med herlighetene i løpet av natta, skinnet var dog knytt godt fast..

Den unge damen var VELDIG ivrig når hun skjønte hva som var i gjære, og startet sporet med stor vilje. Hun jobbeet utmerket på avhopp, og i vinkler. Markerte sårleie, og forsøkte seg et par turer ut på ferskspor (jeg støkte ut dyr da jeg la sporet i halvmøret kvelden før). Dette med fersksporinteressen fikk hun etter at vi har hatt henne på et par ettersøk i høst, og ikke minst kanskje hadde den ulovlige turen på egenhånd noe å si på gleden over å jage levende dyr.. Jeg vet ikke sikkert.
Uansett - frøkna gikk som en drøm, og kom  mot sporslutt - og gikk rett forbi...! Jeg holdt på å stønne høyt, men plutselig kastet hun seg rundt og begynte å lete etter sporet igjen. Og FOR en glede hun viste over hjorteskinnet! Hun var helt tullete, og vi hadde drakamp og mye moro. Helt til hun begynte å tygge i seg ene kanten som var lang og smal, og skled lett ned i halsen. Jeg prøvde meg med et "Takk!", som ellers ALLTID funker når hun skal slippe det hun har i munnen, men denne gangen var det ikke snakk om: Jeg er blitt selvstendig, denne er MIN. Enden på visen var at jeg måtte bryte opp munnen på henne for å få den ut av halsen (fikk en tann gjennom fingen i forkavelsen, så det ble en blodig affære). Men hun fikk den tilbake, og etterpå øvde vi litt på "takk og slipp", og bytte med godbit, til hun skjønte at det var greit.

Jeg håper jeg har klart å knekke koden og få henne gira på sporslutten. Selve sporet har hun aldri hatt noe problemer med, der går hun vanligvis fint, men som nevnt blitt litt mer interessert i levende dyr...

Til Gina har jeg lagt et langt klauvspor i ettermiddag som hun skal få gå i morgen. Hun har ikke trent siden før jakta, så det blir jo spennende. 🙂👍

19. des, 2018

Drøyt fire dager til jul.. Og to dyr igjen på kvota av årets hjortejakt.
For min del har det vært mye stang ut, og etter at jeg fikk rift på netthinnen med påfølgende synsforstyrrelse, har jeg nesten ikke vært ute på jakt. Men nå har jeg tatt juleferie, så fredag skal jeg iallefall ut på jakt, hvis ikke Geir har fått ned de to siste til da. Det er fullmåne på søndag, så dersom skyene holder seg borte skal det ligge tilrette for hjortefall.

Litt ettersøk har det vært i høst, to på eget felt, hvorav en der vi måtte gi oss, og funn på den andre. Og så har vi vært ute med Gina både jeg og Geir.
Neste høst regner jeg med vi må sette vår lit til Ja-tzi, for vi har søkt om ny parring på Gina, og da går høsten med i valpekassa. Det blir veldig spennende. 🙂

Grunnen til at vi har planlagt nytt kull på Gina er at hennes søte søster ikke villle slippe til hannhunden som skulle bli far til hennes små. Etter to turer til Tyskland blir det altså ikke noen valper fra Gira og Söllmann, så da får søster Gina stille opp for å spre disse gode genene videre. Söllmann var en av de to vi hadde å velge mellom forrige gang vi skulle parre, og valgte Baron. Nå har vi allerede klarert dette med det tyske avlsrådet, som er mer enn positive til å sette ham i avl i Norge. Söllmann har tre kull fra før, men hans gener ut over det er ikke så mye brukt, så lederen i ISHV (Internationale Schweiss Hund Verbund eller noe sånt) har allerede godkjent parringen, men vi har enda ikke mottatt noe svar fra det norske avlsrådet. Det er uansett bare pro-forma, ettersom dette er en kombinasjon som har vært omsnakket tidligere, og godkjent med kullsøster Gira. 
Så vi ser frem til en ny tysklandstur i august/september 2019. 👍

Men det er to andre spennende ting på gang: Gina sin sønn Jølstrajegerens Jaro har parret en tispe i Rogaland, og hvis hun tar seg blir det valper der i midten av februar hvis jeg har regnet rett. Det ligger informasjon om dette ute på www.nshk.org
Jaro er ung, egentlig bør ikke hannhunder settes i avl før de er tre år etter min mening, men han oppfyller kriteriene til alvsrådet (såvidt, ettersom han ikke var fylt to år på parringstidspunktet), og tispen han har parret er av god avstamming. Det er iallefall ikke noe som tilsier at dette ikke skal bli  bra. ❤
På klubben sin side kan du også lese at Gina sin halvbror, Lampi fra Nita sitt første kull også skal bli pappa! Det er veldig gledelige nyheter at han endelig skal bli brukt i avl. Det er i grunnen rart at avlsrådet aldri har foreslått ham til noen, for det har vært sagt at de har for få godkjente avlshanner i omløp, og Lampi har hatt den "tittelen" i mange år allerede. Frank Lampard av Fjellstølen som han heter, er en supertrivelig hund og han er meget skarp på ettersøk. Han går mange flere ettersøk i året enn vi kan drømme om her på Jølster, og han er en skikkelig tøffing. Fin, godt gemytt og super på jobb - kan man ønske seg mer?🙂 

Så 2019 kommer til å bli et spennende år, med masse Nita-gener spredt ut over. En kan selvfølgelig ønske seg en mer spredning av genene, men i Norge er det jo ikke så mange Bayere så det er i perioder slik, og vi ser det også fra tidligere at det lett blir en "opphoping" av avlsdyr fra de samme linjene. 

Nok om det - det er som nevnt bare få dager igjen til jul, og jeg tror ikke jeg kommer til å skrive noe mer her før til neste år, så da vil jeg bare takke for året som har gått og ønske alle en gledelig og fredelig julefeiring! ❤