15. jun, 2020

I helga har vi vært på sporsamling i Hornindal med "vestlandsgjengen" i Schweisshundklubben. I ""-tegn, fordi det også kommer en del langveisfra på våre treff, sikkert fordi vi har det så grådig gøy når vi møtes. 🙃
Det skal også nevnes at det er noen personer som legger ned mye arbeid for at alle skal bli mette og fornøyde. Tusen takk!💋

Stemningen denne gangen var som vanlig - høy og full av latter. Noen er mer preget av alvoret med prøven som skal gåes enn andre, men humøret er bra likevel.
Jeg hadde meldt på begge de brune jentene, men ettersom det var fullt, og vi hadde en av våre venner østfra som gjerne ville gå, sa jeg fra meg sporet til Jatzi. Hun har vært litt av og på de siste gangene vi har gått spor, og da var det lett å slippe Bayley til, og spare de pengene. 🤪
Gina går alltid spor, selv om hun ikke har gått ett prøve/treningsspor siden august i fjor. Hun har jo hatt valper, og det har vært mye som har gjort til at trening ikke har blitt prioritert i vår.

Så vi dro til Hornindal (jeg og de brune jentene i JølstraCampen (bobilen), Geir i sin bil på jobb fra tidlig morgen) og ankom Horndøla camping på ettermiddagen i strålende sol. Været var supert hele helgen, og solkremen fikk både armer og bein (og måne😀) å gå på. 

I tillegg til de hundene som skulle gå prøve, var det andre som var med "på kjøtt og flesk" som Jatzi. Jølle var der, og Janka, så det var en del Jølstrajegere der. 🙂
På lørdagen kom Kjell og Arve innom med Kicky-Betty og Nidra, og det var utrolig kjekt å treffe igjen "mommo sin jente". Betty er blitt stor og flott og en trivelig hund. (se bilde)

Det var kort fortalt en veldig trivelig helg, og Gina gjorde en knallbra jobb i sporet. Hver gang vi har vilt for oss i sporet er jeg glad hun aldri har fått lov til å spore på friske dyr, for hun sjekker ut ferske spor, men løper (!) tilbake til det sporet hun skal gå, helt på eget initiativ. Lett å lese er hun og. :-) 206 poeng ble det, og det begynte å bli ganske varmt siste halvdelen. Her kan du lese hele tilbakemeldingen.

14. apr, 2020

Glad-nyhet: Gina ble farmor til seks valper 12. april. (foto: Instragram/Anette Sparf)
Det er Jølstrajegerens Jacko som er pappa til de små, og mor heter Harbackens Betty. Oppdretter Tony og Anette Sparf. Vi gratulerer og håper korona-virusets herjinger demper seg så vi kan komme på besøk i mai når de er leveringsklare (nei, vi skal ikke ha ny hund Geir, slapp av!).

Men jeg har begynt å tenke på at vi kanskje skal finne en passende partner for Jatzi. Hun har blitt en mye mer moden hund, hun har et herlig gemytt og viser seg også meget bra i skogen. Så kanskje til neste år... ;-)

30. mar, 2020

Dette året vil stå i historiebøkene som korona-året. Året da den nye "spanskesjuka" spredte seg over hele verden og tok livet av masse mennesker.

For alle, også oss her på Jølster, betyr dette at vi må holde oss for oss selv for å unngå å bli smittet og/eller smitte andre. Heldigvis har jeg enda ikke noen venner eller familie som er blitt syke, men vi er jo i starten av utbruddet her i Norge, og jeg må si at det er skremmende å se hvordan dette har utviklet seg i andre europeiske land.
Vi hadde jo en del planer i helgene som naturligvis er kansellert, og alle mine jobbreiser er utsatt på ubestemt tid. Hvordan det blir fremover er mildt sagt usikkert. Vi hadde en plan om å dra til Sverige i mai, som vi har gjort de to-tre siste årene. Denne gangen var det litt spesielt, for vi skal bli "oldeforeldre" til en liten gjeng med firbente. Det vil altså si at Gina skal bli farmor og Jatzi blir tante. 🙂
Tony og Anette Sparf venter valper på sin Harbackens Betty, og det er Jølstrajegerens Jacko som er pappa til disse. Vi er naturligvis veldig stolte over at de har valgt en hannhund fra vårt oppdrett, men med tanke på at Gina er et resultat av deres oppdrett (Harbackens Nita er Ginas mor og Jackos mormor), så er det jo forståelig. Ikke mindre er vi veldig spente på dette, og hadde gledet oss veldig til å treffe valpene. Nå kan vi nok glemme å få møte dem, iallefall samlet før de drar hjemmefra. Men kanskje blir det et valpetreff en gang der vi kan hive oss i "Jølstra-camp'en" og suse over grensen å bli med.

Her hjemme går ting sin vante gang. Vinteren holder fremdeles et grep om oss, og snøen ligger i bakkene her. Skal vi trene spor så blir det å kjøre et stykke, så det gidder jeg rett og slett ikke. Gina trenger ikke trenes så ofte, hun er sikker som banken og går når hun skal. Jatzi er for tiden sykemeldt med en knekt klo/klobein, så hun går kun rolige turer (i den grad man kan kalle Jatzi "rolig"), og skal ikke ut å kravle i terrenget. Så da blir det stort sett rolige turer i bånd her, med begge to. Vi er akkurat ferdig med en vaktuke, og har hatt en utrykning i løpet av uken, og da var det Gina som fikk jobbe.

Kloen til Jatzi leges, og det er på vei ut ny klokapsel. Regner med at i løpet av en uke eller to så er hun helt fin igjen til å gå i skogen, så da passer det jo fint at det er to uker til ny vaktuke. 👍

Vi bruker "karantenetiden" til å utføre forefallende arbeid på hus og gård, tar vare på hverandre og prøver å få kvalitetstid med den nærmeste familien (altså dem man får lov til å være med..) Håper på at alle skal gå klar smitten, og om ikke, iallefall ikke bli alvorlig syk eller smitte noen som blir det. 
Hold ut sammen, og hold avstand! ❤

4. jan, 2020

Da var vi kommet inn i 2020, for min del uten den helt store feiringen. Årets siste tur med jentene var i slow motion, da både Geir og jeg var begynt å bli syke. Klokka 22 måtte jeg kreke meg hjem fra svigers, og inntok sofaen i pysjamas, sammen med Gina og Jatzi. Der satt vi og så på fyrverkeriet sammen. Dvs, Jatzi sov, mens Gina og jeg så og hørte uten at noen av oss kavet seg opp. Jatzi leet ikke på ørene engang før jeg reiste meg opp og spurte om de ville ha et nyttårsgodbit. 🙂
Siden da har både Geir og jeg vært syke, og det er først i dag jeg har klart å komme meg ut av pysjamasen, og orket å ta en dusj. Det er i grunnen det jeg orker, men jeg håper at når helgen er over så er jeg bra. Jeg skulle jo jobbe i romjula, men var jo helt i feberørska, så det var ikke så veldig aktuelt. Jaja, sånn kan en altså starte året.

Ut over det så har Geir fått plottet inn alle dyrene i Sett & skutt-appen (han er jaktleder her), og vi har en god fellingsprosent i Sanddalen. Det ble skutt 24 av 27 dyr, og av disse har Geir skutt ti og jeg en.. (Det var jo jeg som var valpevakt). Resten er det de andre grunneierne og jegerne deres som har tatt seg av. Geir har skutt for noen av grunneiere som ikke jakter. Vi hadde bare seks løyver selv.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men vi har en litt spesiell løsning for de tildelte hjorteløyvene i Sanddalen. Alle grunneierne gir hjorteløyvene til Grendalaget, og så kjøper vi fra Grendalaget de løyvene en vil ha. Jeg vet ikke om dette er en løsning som er praktisert noen andre steder. Det gjør jo naturligvis kjøttfordelingen 100% enklere, ved at man kjøper et dyr, og du får alt kjøttet selv, i stedet for sånn som det er hos mange, at de står og veier opp en "lott" til hver grunneier, og en "lott" til skytter, og så er det alltid noen som ikke blir fornøyd for de får dårlige stykker osv.. Men samtidig er det jo litt mye penger å betale for det en egentlig skal ha "gratis". På den andre siden så går pengene til grenda, og vi får jo mye igjen der. Det er nok mye av "hjortepengene" som gjør til at vi bl.a. har intenett via fiber, og det er jo bra. 🙂 Vi klager ikke altså..

Nå begynner vi å gå mot lysere tider, og vi begynner å se mot vår og om vi skal rømme landet til 17.mai i år også. Vi har jo litt lyst å jakte, og Sverige er jo greit å reise til med bobil. Nå har vi jo også fått enda flere venner der med at vi solgte tre valper til over grensen, og så skjer det kanskje også noe mer spennende som vi må få med oss der borte. Vi får se.. 😉

Med host og hark ønsker jeg meg en frisk tid fremover, og alle dere andre må også ha et riktig godt nytt år, og håper på at alle ettersøk bli vellykket!! 👍 🙂

17. des, 2019

Jølstrajegerne i Sanddalen ønsker alle våre venner og bekjente en riktig god jul og et godt nytt ettersøks-år! Takk for alle kjekke stunder i året som har gått, vi ser frem til hyggelige møter også i 2020 med nye og gamle venner! :-)

(Foto av: Pål Jensen, Siri Kvammen Orkelbog og Nina Sand Mellem)