26. sep, 2013

Kommet ut av startgropen.. :-)

Ref. til forrige innlegg der jeg enda var i startgropen, så kan jeg nå meddele at jeg har hoppet over første hinder i løypen, og skutt min første hjort. 🤩

Hvis jeg skal beskrive følelsen så blir det mange ord. Det var surrealistisk i lang tid. JEG hadde faktisk trykket på avtrekkeren i rett tid, på rett sted og mot rett dyr. JEG hadde drept et dyr, et levende vesen, og jeg var glad.. Det var merkelig. Hvorfor var jeg egentlig glad? Jeg har lurt litt på det der. Jeg var nemlig veldig trist samtidig.. Jeg skal prøve å forklare litt.. Spissbukken falt etter noen timer intens smygjakt på den vanvittig lange lure-bøen i Sanddalen. Med vinden som kom ned fra dalen smøg vi oss på plass nesten midt oppe på bøen i halv fem-tiden på morningen. Vi så at det var dyr der, selv om det var ganske mørkt, og vi passet på å legge oss til en plass der vi håpet dyrene ville komme. Det skjedde naturligvis ikke.. Da det begynte å nærme seg skytelys trakk dyrene enda lenger opp. Vi prøvde å smyge oss etter, men siden det er mange kuler og dumper var det vanskelig å komme innpå dem uten å bli oppdaget. (på et tidspunkt i mørket var de sikkert ikke mer enn 30 meter unna, men da var det jo uansett for mørkt) Det begynte altså å lysne, og vi prøvde å se i kikkerten hvor de var. Så noen ører som stakk opp lenger oppe, og begynte å gå i skogkanten på den andre siden av bøen. Så la vi oss til igjen bak en kant med høyt gress, og jeg smøg rifla ut forbi gresset og lå å så gjennom siktet på et dyr som krysset der fremme. Dyrene holdt seg på andre siden, noe som var naturlig i mitt hode ettersom vinden kom derfra. Da fikk de ferten av farer fra skogen, og hadde hele bøen under oppsikt mot farer som de ikke ville få inn via nesen.
Det lysnet fortere enn vi ønsket, og dyrene var på vei oppover for å gå ut av bøen og inn i skogen for dagen. De ante ikke at vi var der.
Vi speidet i kikkerten igjen, men så ikke snurten av så mye som et hår.. Jeg tenkte at her var gode råd dyre, og la på paling oppover. Visste at jeg tok en sjanse, for plutselig så kunne det stikke opp et hode bak en av kulene, og ble jeg oppdaget da, så var spillet tapt. Men jeg måtte ta sjansen hvis jeg skulle få dyr. Etter en "springmarsj" oppover (det er jæ****ig bratt) la jeg om kursen litt og inn mot midten av bøen. Fikk Geir på radioen med beskjed om å være forsiktig, noe jeg naturligvis var. Jeg bare tenkte at dyrene gartantert holdt seg på den siden der de hadde best utsikt mot den faren de ikke ville kunne lukte, og jeg fikk rett. Etter et par minutter så jeg dem litt lenger oppe for meg. Jeg la meg ned, så i kikkerten at det var 5 dyr som jeg kunne velge blandt. Det var antakelig flere, men det var skjult bak kulen. Stirret litt og flyttet øye fra siktet samtidig som jeg sa på radioen til Geir at "det er langt bort", men han svarte bare at det bare var å legge seg litt høyt. Jeg har kun 6x forstørring på siktet mitt, så "alt" er langt unna når det er mer enn 50 meter, føles det som iallefall. Jeg studerte litt til, og plukket meg ut en spissbukk som gikk bak en kolle med kalv. Spurte nok en gang på radioen Geir om jeg kunne ta den og fikk beskjed (noe utålmodig🙂) Ja, bare ta den! Så jeg stilte meg inn på bogen, synes jeg "vispet" litt mye rundt på bogen (jeg hadde påmontert to-fot og det har jeg ikke trent med mer enn tre skudd før jakta), og stoppet for å puste litt. Det verste som kan skje er jo at jeg skadeskyter, så jeg stille strenge krav og alt skal være optimalt.
Jeg var merkelig nok helt rolig, hadde ikke forhøyet puls eller var "oppgira" på noen måte. Så så jeg inn i siktet en gang til, fikk bogen i korset og tenkte at det var nå eller aldri. Og da smalt det. Jeg ble nesten litt overrasket, og lurte på om det virkelig var meg som hadde skutt, eller om det kunne ha vært Geir. 
🙂 Spissbukken gjorde et byks opp og frem og raste avgårde 10-15 meter før det stoppet opp. Alle de andre dyrene ble helt perpleks og stod der i to sekunder. Så begynte dyret "mitt" å rygge bakover før den tumlet overende og sprellet i to-tre sekunder. De andre dyrene forsvant som dugg for sola. Jeg hadde tatt nytt ladegrep og var klar til å sende ut et skudd nr to, men ventet mens jeg spurte Geir (sikkert på radioen, det husker jeg ikke) "ligger den, traff jeg skikkelig, tror du den reiser seg, tenk om jeg har skadeskutt den, tror du det var et dødelig skudd?? Osv osv. Jeg var litt skjelven der og da, men gliste masse. Jeg kunne kalle meg jeger, endelig! 🤪 Jeg hadde skutt mitt første dyr, og gledet meg nesten til middagene allerede.
Vi ruslet oppover bakken (det var forresten 130 meters hold, sa avstandsmåleren) for å ta dyret i øyensyn. Det var ikke tegn til liv. Det boblet ut luft fra inngangsåret. Det var et perfekt lungeskudd like bak bogen. Så var det "Kodak-time", og de obligatoriske skrytebildene skulle tas før Geir gikk ned for å hente sekshjulingen så vi fikkk den i "hus".

Mens han var vekke satte jeg meg ned med hjorten, strøk den over hodet og sa unnskyld til den for at jeg hadde tatt livet av den. Jada, kall meg gjerne bløt, jeg tåler det. 😲 Jeg synes det var trist å se den ligge der død for en av mine kuler. Jeg følte meg litt som i Avatar-filmen der jeg satt, og tenkte med meg selv at jo, jeg viser respekt for dyret nå vel?  Det var en rar opplevelse, og jeg har ikke noe problem med å å innrømme at jeg felte en tåre eller fem der jeg satt i en fantastisk soloppgang med mitt første fall.
Når dette er sagt, så skal jeg også si at jeg ikke kommer til å nøle om sjansen byr seg igjen. SÅ trist var det ikke.. 🙂 Jeg spiser kjøtt, jeg liker godt hjortekjøtt, jeg synes det er spennende å jakte, og jeg vil heller spise kjøtt av et dyr som har levd et godt og fritt liv enn et dyr som har levd i bås eller bur og blitt tvangsforet hele sitt korte liv. Så får dyrevernerne si hva de vil.. Jeg er også veldig glad i dyr, men jeg er ikke fanatiker.

Jeg la ut bildet på Facebook på Hjort-hjortejakt siden, og fikk mange gratulasjoner der.
Det som er pussig med disse sidene er at det er en haug med idioter der også, som bare sitter og venter på innlegg de kan komme med oppgulp til. Men de kommer ikke med oppgulp eller kritiske spørsmål når det er jenter som legger ut noe. Rare greier. 🙂 Hadde en mann lagt ut dette bildet, så hadde det sikkert nok kommet kommentarer som at "bøjakt er ikke jakt, men slakt", "jeg synes innslaget er litt langt bak/fremme/høyt/lavt", "du burde heller tatt et mindre dyr" osv.. det er ganske sprøtt.
Jeg la ut et bilde med spørsmål på Hjemmeladning-siden, og fikk kommentarer/svar som tydet på at karene trodde jeg var stokk dum, og ikke visste bak og frem på en kule. "få noen til å måle kulamed et skyvelær..". Hvorfor kan jeg ikke måle den selv?? 🙂
Ja ja.. De om det, jeg smiler og gidder ikke svare på slikt. Men det er nok av dem som begynner, og de har tapt før de har trykket Enter!

Nå er iallefall startskuddet gått, og jeg satser på at jeg får flere muligheter. Geir har igjen 3-4 dyr, og jeg satser på at jeg får lov å prøve meg på ett av dem. 😉 Jeg er også med på jaktlaget på Tonheim, og der er det bare små-dyr igjen (små blinker mao), så vi får se om sjansen blir god nok til at jeg trekker av da. 😎