11. feb, 2014

Sjokk og sorg

Jeg våknet til den forferdelige nyheten om ulykken mellom ekspressbussen Oslo-Førde og en trailer, faktisk to trailere. Tre mennesker hadde omkommet og dette var blant annet en jentepå 17 fra min hjemkommune. Jeg kjente at det knøt seg i meg. 17 år, det er bare så alt for tidlig å forlate verden. Livet ligger foran en, og en har så mye ugjort, og så mange som er glad i en.
Det er naturligvis tragisk også med mannen på 51 og mannen på 69, men det treffer en unektelig litt hardere når det er en ungdom som omkommer.
I løpet av formiddagen begynte ryktene å gå, og etter en liten stund tikket det inn tekstmelding fra skolen om at de hadde hatt samling for å snakke om ulykken, der en tidligere elev omkom. Sjokket traff meg midt i magen da jeg fikk bekreftet ryktet jeg hadde hørt. Hun ble bare 16 år. Jeg gråt for jenta, for familien og venner. For det unge, vakre livet som gikk bort så alt for tidlig. Hun var en vakker jente, med et rent sinn uten vonde tanker om noen. Jeg har alltid sett på henne som en glad og sprudlende jente. Og nå er hun borte. Eikefjord er i sorg. Vi sørger med foreldrene som har mistet sin solstråle, som de har levd for i 16 år. Vi sørger med øvrig familie og venner. Ord blir så fattige, og det er vanskelig å vite hva man skal si og gjøre.
Egne og andres problemer blir bagateller, for hva er vel verre enn å miste sitt barn, det kjæreste man eier?
En ny stjerne er tent på himmelen. Hvil i fred vakre Maria!