17. apr, 2014

Vår og påskeferie :-)

Vi skriver 16. april 2014 og påsken er igang. Det bøtter ned ute, som seg hør og bør når danskene har inntatt hytten i Holmesund. 😀 Heldigvis for oss alle skal det bare vare et døgn til, så blir det knallpåske, og vi gleder oss til å feire den sammen med hele familien. Denne gangen skal gutta til Geir også være med i Holmesund, og jeg håper jeg de kommer til å få like gode minner fra som mine gutter og jeg selv har.

Vi tjuvstartet jo litt på påskefeiringen med sauefotfest hos "svigers" på lørdag. Jepp, du leste rett. Sauefot er tradisjonsmat der oppe i dalen, og Erling samlet alle sine søsken og barn (de som kunne) til fest. Jeg skal tilstå at jeg liker best det som har litt mer kjøtt på bena 😉, så dette er ikke noe favoritt hos meg. MEN det er kålrotstappe og raspeball til, og DET er en noe som går rett hjem hos meg. Jeg ble god og mett, og med hjemmelaget øl (Porter, Pale Ale og Hveteøl) ble det en riktig så bra og særdeles hyggelig kveld med den kjekke familien ti Geir. I og med at vi dro fredagen ut i de små lørdagsmorgentimer, ble det litt tidlig kveld på meg (ca 1-halv 2), men da hadde vi jo allerede holdt det gående leeenge! 🤪 Jeg hadde jo til og med overrasket Geir med at vi skulle til Sandane på søndagen, så jeg måtte være opplagt bak rattet og han bak hunden i sporlina.

"Prøven" gikk den veien høna sparker - for alle som var med. Det var jo en trøst ettersom Gina dro fint av gårde etter oppspark og Geir hadde en fin følelse av at "det her går veien". På forhånd hadde vi jo snakket om at det skulle et mirakel til for å bestå, ettersom det er en krevende prøve og vi ikke har trent noe på dette, men den unge damen er jo en rev på blodspor, og det kunne jo hende, med litt flaks osv at det gikk. 🤔 La oss bare si at vi landet med et brak. Gina var kanskje på sporet tilsammen mellom 50 og 150 meter, hun var på tur i skogen med et par karer slentrende bak. Av og til lurte hun på hva de gjorde der, og innimellom var hun opp på to for å se etter hjort. Interessen for "sporet" var lite, og på skuddtesten kvapp hun skikkelig, men satte igang igjen etter mindre enn et halvt minutt, så det er ikke noe jeg bekymrer meg for. Jeg vet hun er skuddfast, så det må bare litt mer intens sporing (og trening) til for at hun ikke skal bry seg. Imidlertid fant hun sporslutt, og var relativt fornøyd da hun kom tilbake med Geir på slep. 🙂
Trøsten er altså at ingen av de andre tre klarte å komme seg gjennom til bestått. Det var utfordrende med masse hjort, masse regn ila natten og masse drittvær, kort og godt.

Utfordret av søndagens dårlige resultat bestemte jeg meg derfor for å prøve å legge ut et spor til henne i ett terreng som var greit nok til at jeg klarte å fote meg. Fysioterapauten sa at det burde gå relativt greit (merk ordet relativt), men at jeg måtte passe meg for nedoverbakker. Det hadde jeg jo allerede funnet ut etter en runde rundt Sanddalen på lørdagsformiddagen. Både opp- og nedoverbakker er ikke noe særlig med et kne som ikke har vært brukt skikkelig på en stund.
Nok om det, jeg la iallefall ut et spor mandag, på nesten 600 meter i Svarthumle, merket det godt og prøvde til og med den nye gps'en jeg har fått lånt av Kim. Den med hundepeiler. Satte peileren på Gina på tirsdagen og tuslet etter henne. Vi kan si det sånn at dersom vi landet med et brak på søndag, så ble dette iallefall en opptur. Sporet kan du se hvis du klikker her (filmet med mobilkamera mens jeg gikk, så en viss rystelse er med på kjøpet). Hun brukte i ca 17-18 minutter på det. Jeg skulle gjerne lagt ut gps-kartet av hvordan hun gikk også, hvis jeg hadde hatt nok tekniske ferdigheter til å vite hva jeg skulle gjøre, uten å lese brukermanualen, før jeg startet.. Det ble noe merkelig kan man si. Skal lese meg opp i påsken.. 🙂
Jeg satte Cleo på samme sporet etterpå, etter å ha slengt skanken tilbake til sporslutt, og hun kom seg også gjennom, på 14 minutter, kun avbrutt av et par sideturer, der en var for å hente opp et beinrangel etter en sau.. Fakerten altså, den jenta tenker bare på mat! Jeg hadde tenkt å filme hennes spor også, men gikk tom for batteri på mobilen omtrent da jeg brølte "SLIIIPP!" mens hun stod med en halvråtten saueklauv stikkende ut av kjeften.
Jeg tok henne tilbake til siste sårleie, og derfra gikk hun veldig bra inn til slutten. Godt fornøyd med begge jentene mine.

På kvelden var vi på Jølsrarevyen, og det var jo artig selv for meg som bare kjent igjen et par av karakterene. Blandt annet min gamle sjef Atle Hamar, som ble parodiert på en utmerket måte. 😋
Da vi skulle dra, så vi forresten 4 hjort på bøen, så nå er trekket begynt/ferdig, og vi satser på de blir til laaaangt ut i jakten, som forresten begynner om 137 dager.

Nå er det påskefri frem til tirsdag, og de neste dagene blir gode og avslappende med "søstrene sisters" og resten av familien. Herlig!!