22. apr, 2014

Tidenes påske!

Da var årets påskeferie overstått, og FOR en påske det har vært!! 🤪 Knallsol og varmt og rene sommerstemningen. Ungene har til og med badet i sjøen, og Cleo har "svettet" i varmen, noe som skal litt til. Hun liker ellers å slange seg i sola. Litt solbrent tror jeg faktisk hun er blitt også, så jeg må følge litt med.

Vi pakket i bilen på skjærtorsdag og satt nesen utover til Holmesund. På oppakningen skulle man tro vi hadde tømt begge husene og nærbutikken for det de hadde av matvarer, men vi "måtte" liksom ha det med. Noe ble også med tilbake, og det er godt gjort ettersom det eneste jeg hadde med meg fra Eikefjord på lørdagen var en tannbørste og noen krydderposer.

Da vi kom ut var det iskaldt i huset, og sekken med ved som vi hadde med for å spare på "kapteinens" gikk unna første kvelden. Etter det var det faktisk ikke nødvendig å fyre mer med ved - inne.. (vi har sittet en del ute om kvelden)😙


Fredagen opprant med strålende blå himmel, og vi dro til sjøs. Fisken bet villig vekk, og etter noen timer måtte vi gi oss ettersom vi ikke hadde mer å bære den hjem i. Stor "småpal" på rundt kiloen var det, samt en torsk som Snorre stolt drog opp. Det var nemlig det vi egentlig ville ha.

Det ble seikaker på lørdagen, og de var veldig gode. Det er første gang vi lager fiskekaker fra bunnen av, og vi måtte google oppskriften, som vi utbroderte litt selv.

Utenfor gjerdet, i noen store furuer, bor det et ekornpar. Det har naturligvis ikke gått Cleo hus forbi, hun ELSKER ekorn. Og det er neppe fordi hun har lyst å kose med den buskete halen.

For veldig lenge siden, engang da vi var på tur på vei inn til Endestad, ble hun veldig interessert i buskene langs veien. Hun snuste og sniffet og jobbet seg lenger og lenger bort og inn i krattet, og jeg fulgte interessert med for å se hva hun hadde fore. Plutselig stopper hun brått, stikker nesa en halv cm lenger frem, og dytter den rett inn i en ekornhale. Dusken fikk bokstavlig talt bein og gå på, og det ble et helv***s leven for å holde Cleo igjen, mens ekornet kom seg i sikkerhet. "Hvis-jeg-sitter-helt-stille-og-ikke-puster-så-blir-jeg-ikke-oppdaget"-metoden prøver den seg neppe på flere ganger. 😮

Etter det har altså Cleo vært helt sinnsyk etter ekorn, og det er blitt et FY-ord her i huset. Ungene synes naturligvis det er rasende festlig å nevne det, og det var det også etter at Cleo oppdaget det "hekkende" ekornparet i furuene, som altså var på utsiden av gjerdet.

Det er første gang hun har brutt seg under gjerdet der, og det ble VELDIG mange forsøk på å tette ned mot bakken i løpet av påsken. Takk og pris for at hun er en hund som ikke hopper over gjerder annet enn på kommando, for "noen" er veldig redd for trusler utenfra, og har satt opp piggtråd på toppen hele veien rundt tomten. Det hadde nok blitt en ekkel tur til veterinæren.

Påskeaften er påskeeggtid, og tradisjonen tro skulle det lages rebus. Denne gangen ble den ikke så veldig vanskelig, og ungene kom seg i mål etter en liten joggetur rundt på nesten alle hyttene i Holmesund. 🙂

Først måtte de imidlertid gå et blodspor med Gina, ettersom første rebustips lå på sporslutten der. Det er første gang Gina går på et blodspor som er lagt ut bare et par timer før hun skal gå, men hun gikk fint de 100-150 meterne, med en ivrig unge i lina, og sporlegger på plass bakerst. Alle ungene fant det de lette etter. Lurt å kombinere dette, så neste år skal jeg legge ut et laaaangt spor, som de store må gå med Cleo og de mindre ungene med Gina. 🙂🙂 (Cleo trenger man litt muskelkraft for å holde igjen)

Vi må bare huske å legge det litt lengre fra eiendommen. Gina vred seg under gjerdet minst en gang for å gå sporet på nytt..

 

Påsken har altså vært herlig. Nydelig vær, alle søstrene samlet med nesten hele sine familier, og god mat og drikke.

Trym-André har vært på The Gathering i år, og jeg håper han til neste år kan være med oss i stedet for. Fredag var alle sammen samlet hos oss og vi satt ute og grillet og koste oss til litt ut på natten. Geir og jeg satt igjen og nøt stillheten når de siste var gått.

Holmesund er det mest fredelige stedet jeg vet om, og jeg elsker å være der. Blir bare noen dager til jeg skal ut der igjen. 🙃 Hadde det vært internett så tror jeg at jeg hadde bodd der store deler av tiden. 🙂

 

Vi har altså fisket og solt oss og har fått litt farge og fregner alle sammen.

Sommeren er her snart, det kjenner jeg på meg. Og med den iveren etter å komme meg på fjellet. Nå har jeg bevist at jeg kan gå i terreng såleng det ikke er så mye bakker. Neste blir nå å gå på fjellet, uten at det er en topptur. Eikefjordstøylen står på kalenderen 1. juni, og det skal mye til for at jeg ikke går opp da. Om nødvendig må jeg hentes for returen. hehe.

Påsken har ellers vært en slapp tid for trening og sunt kosthold, så nå skal det strammes inn, bokstavlig talt. I morgen er det på'an igjen hos fysioterapauten, og det blir ikke kjøpt inn noe mer snop og snacks her på en stund. Og det skal gås spor ofte. Gleder meg.

Neste mål for Gina (utenom utstilling til helgen og neste) er sporprøve på Voss i juni. Satser på å trene godt fram til da, og så må vi se om vi skal gå en bevegelig prøve til. Hun har en 1. premie og en 2. premie på bevegelig prøve og kan ha to 1.premier der hvis jeg har forstått reglene rett. Så må vi begynne å trene til brukssporet.. Den prøven må bestås, og helst få god poengsum også.

Det blir jaffal mye hund fremover, så jeg ser frem til det. Når snøen går i Sanddalsdalen skal vi på overnattingstur i Gapahuken. Før det tror jeg ikke jeg skal utfordre kneet mitt, men jeg gleder meg stort, og da gleder jeg meg ikke forgjeves! 🙂