19. mai, 2014

Italiatur

Jøje meg som tiden flyr når man har det kjekt. 🙂
Siden sist har Gina vært på NKK-utstilling. Det ble en liten opptur etter lokalutstillingen her. Jeg tok ikke Cleo med meg til Ålesund siden jeg skulle reise alene, og det er stress nok med en hund når man blir litt svett av slike ting. Det var i alle fall veldig hyggelig på utstillingen, og jeg traff både gamle venner, og hilste på nye bekjentskaper både ved Bayer-ringen og RR-ringen.

Vel hjemme igjen var det tid for å pakke kofferten for en svipptur til Italia sammen med Geir. De brune jentene skulle begge på «hotell» i Angedalen, Skogstad dyrehotell. Det viste seg vanskelig å få til et besøk for å hilse på dem før avleveringen på onsdag morgen, så jeg tok meg god tid da.
Litt «rotete» ute gav meg ikke noe særlig godt førsteinntrykk, men alt ser jo litt trist ut før våren har slått seg skikkelig opp. Jeg møtte innehaveren og hun var en utadvendt person som nok har god kunnskap om hund, og fikk gitt de beskjedene jeg mente var viktig.
Da jeg dro var det mye spetakkel fra både Gina og Cleo, og det var ikke fritt for at jeg også snufset litt da jeg kjørte. Dette med å sette bort barna når man selv skal på fornøyelsestur, er litt ekkelt. Tidligere har de vært hos private som jeg kjenner, og da vet man jo at de får det godt og får oppmerksomhet.

Tilbake i Førde møtte jeg Geir og parkerte Mondeoen, og så var det Off to Bergen og Roma. 😎

Kjøreturen gikk fint i overskyet vær. Vi hadde skamløst god tid, og fikk ikke sjekket inn kofferten før etter en drøy time. Den benyttet vi på kafe og bar, ferien var startet. Etter at kofferten var sjekket inn, svippet vi innom Taxfree’en og kjøpte med oss en Amarone til kvelden.

Flyturen med KLM til Amsterdam var en fornøyelse. Norske flyselskap har litt å lære av servicen der. Både mat og valgfri drikke er inkludert i prisen på KLM’s flyvninger. I Amsterdam var det ikke rom for så mye mer enn å gå til neste gate. Så vi droppet å vimse rundt så mye der, det gjorde vi nok sist vi var nedover.
Neste tur var også med KLM til Leonardo Da Vinci airport, Fuimicino. Nok en runde med brød og vin, og vi var i strålende humør da vi hoppet i taxien som tok oss til Rome Times Hotel i Roma. Et relativt luksuspreget hotell med stort rom og kaffe i kroken. Herlig!

Etter en god natts søvn, kaffe på sengen og innsmøring med solfaktor 20 var vi klar til å leke turister i Romas gater. Mye å se både av gammelt og nytt. Jeg synes det er ganske facinerende å se disse gamle, forseggjorte bygningene. Likedan å sitte på en fortausrestaurant med en kald øl og studere menneskene som går forbi. Det ble øl og smørbrød til frokost (lunsjtid) den dagen.
Etter nesten 5 timers trakking hadde vi ringet rundt en brøkdel av byen og tilbake til hotellet. Bena verket og jeg følte meg temmelig kokt i toppen. Et kaldt fotbad og så innta horisontalen med bena opp etter veggen for å få ned hevelsen. Kneet mitt liker dårlig sånn trakking på harde brostein i relativt dårlig sko (forfengeligheten har sin pris), men det gikk heldigvis over etter et par timers søvn. Så var det ut for å finne en plass å spise. Vi hadde trålet gjennom noen tilbakemeldinger på TripAdvisor for å finne en plass, og endte opp i en liten restaurant som vi omsider fant takket være moderne teknologi. Vi bestilte oss en forrett og en hovedrett, og gikk relativt skuffet ut derfra. Forretten min var god, men lammekjøttet jeg fikk til hovedrett var både seigt og tørt og med tørre poteter til ble det vinen som var kveldens høydare. Geir sin rett fra havet var brent i kantene, og det var ikke noe behagelig å tygge på kull innimellom. Skulle vi sendt inn en kommentar på TripAdvisor kanskje?
Vi trakket oss gjennom turister og gateselgere for å komme til litt roligere strøk, og endte til slutt opp i hotellbaren.
Vel oppe på rommet var det på tide å bestille leiebil til dagen etter, noe som viste seg å ikke være like lett som vi (les: jeg) så optimistisk hadde trodd. Vi hadde planlagt å ta toget til Orte og leie bil der, og kjøre til flyplassen mandag morgen å levere den der. Men for det første var det ikke noe bil tilgjengelig i Orte, og det gikk heller ikke an å levere bilen utenfor åpningstiden. Vi ble litt forvirret, men bestemte oss for å sove på alternativene.
Dagen etter var det utsjekk fra hotellet, og til forskjell for her hjemme, var det klokka 11. Vi møtte resepsjonisten som var på vei å hente oss da vi skulle sjekke ut. Grunnen til «forsinkelsen» var at vi måtte ringe til Avis i Norge for å få hjelp til dette med leiebilen. Vi endte opp med å leie fra flyplassen, og så ordnet de det så vi fikk levere kl halv fem mandag morgen. Normalt var dette noe som måtte avklares tre dager før.. Godt å kunne snakke med noen som forstår hva du prøver å forklare.
Vi lot koffertene stå igjen på hotellet mens vi gikk litt i shoppe-strøket i området rundt hotellet. Jeg har hvitt belte i shopping, og blir helt svett bare ved tanken på å handle klær, men jeg liker å gå å se litt i vinduene. Det var Geir som svidde av noen €uro i butikkene der. Før vi kom så langt hadde vi naturligvis spist frokost, som på det tidspunktet heter lunsj i Roma. Den ble inntatt på en trivelig Ristorante med en rosé-sprudle-vin til. Nydelig mat!
Etter hvert var det på tide å komme seg mot Vasanello, og da taxien var bestilt og ankommet for å kjøre oss til jernbanestasjonen, tok vi en sjefsavgjørelse og ba ham kjøre oss til flyplassen i stedet. De hvite taxiene i Roma har fast pris, så for 43€ kjører de likegodt til flyplassen.
Vi fikk plukket opp bilen, plottet inn Vasanello på TomTom’en og durte av gårde i vår bittebittebittelille Fiat. Etter noen mil på motorveien i 140 og 5000 kroniske omdreininger på motoren ble vi (for)ledet ut av motorveien og inn på det som gjorde at vi følte oss nesten hjemme. God vestnorsk standard på veien.. Vi forstod at vi hadde fått litt feil anvisning av sunnmørsdamen i gps’en, men hun ledet oss frem dit vi skulle, selv om det ble på smale sideveier.

Vel fremme ved Via Roma 67 lurte vi på hvor nøkkelen var. Jeg hadde forsøkt å sende sms til Marthe på veien, men med 00 i stedet for + foran landkoden, gikk ikke meldingen ut, og vi fikk naturligvis ikke noe svar heller. Så der stod vi, uten mobildekning, og lurte på hva vi gjør nå. Jeg blir litt full i flir egentlig, for jeg er litt sånn «det årner’sæ» i alle slike sammenhenger, og da særlig når det er min egen feil som ikke har lagt planene skikkelig. 🙂
Denne gangen ordnet det seg naturligvis også. De søte italienske nabodamene løp nesten skoene av seg for å finne Alberto (han har nærmest en slags vaktmesterfunksjon for dem), som hadde nøkkelen.
Alberto dukket opp og nøkkelen også. Og kort fortalt hadde vi en fantastisk helg i Vasanello.
God mat, litt mindre god mat (en skuffelse på en restaurant vi ikke rakk å prøve sist) og god drikke. Mye sol, bittelitt bading (vi var utfordret på Facebook "hopp i havet»), og enda mer sol. En tur til Orte hadde vi også, en enda mindre by enn Vasanello, om jeg ikke tar feil.
Siste kvelden (min bursdag) var vi på en restaurant i Vasanello hvor vi var også sist vi var ned, og var og spiste på lørdagen, og der kom det en kar bort og spurte oss om vi var Norsk. Det var en relativt kjent kar som heter Knut Knudsen. Google ham hvis du ikke vet hvem det er. 🙂
Mandag morgen satte vi nesa på den lille Fiaten mot Roma og flyplassen igjen. Flyet var forsinket og det ble lang ventetid på flyplass og på fly. Tåke i Amsterdam var årsaken, men vi kom oss nå av gårde til slutt, og frokosten var fantastisk.
Vel fremme på flyplassen i Amsterdam tok vi bena fatt for å rekke neste fly, selv om vi alt hadde fått beskjed om at vi var booket om. Men vi VILLE hjem. Det ble en sånn «skal, skal ikke»-avgjørelse da vi stod foran gaten. Flyet stod der, og de kunne booke oss inn igjen på det, men da fikk vi ikke med koffertene. Vi tok sjansen og ble med. Turen til Bergen gikk fint og vi meldte baggasjen savnet. Den dukket opp dagen etter, levert på døren. Greit slik.

Det var utrolig godt å hente jentene på kennelen. De var over-happy-hoppende glade for å se meg, men jeg tror nok ikke de har hatt det veldig vondt der likevel. Selv om de begge hadde både halsbånd og tur-seler på da jeg hentet dem, og Cleo var supertørst og Gina var blitt litt tynn. Tre turer for dagen har de fått, og det får de jo ikke hjemme. 🙂

Kanskje jeg får lagt ut noen bilder fra turen her, hvis ikke blir det kanskje en lenke til nettalbum. Gir en lyd okke som.